Gjest gjest2 Skrevet 29. mai 2003 #1 Skrevet 29. mai 2003 begynte å blø i går. jeg skulle hatt mens søndag 25.. Lørdag klarte jeg ikke dy meg lenger å kjøpte en dobbelpack CB. Jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne da det kom opp et blått kryss! Svak men helt tydelig likevel. Følelsen av at jeg etter 10 år skulle være gravid på nytt var bare sååå stor.Natt til mandag våkna jeg og tenkt e..pyttsann..jeg bruker den siste CB en å se om streken er sterkere.. Til min store fortvilelse og overaskelse var denne testen mye svakere enn den første, selv om det kom opp en av de såkalte skyggestrekene. Etter den testen har jeg gått på do i hytt og pine. Har hatt mensmurringer og følt på meg at jeg skal begynne å blø :cry: Ømheten i brystene som gjorde at jeg var overbevist at jeg var gravid var også borte. I går på jobb gikk jeg på do og etter å ha tissa fikk jeg blod på papiret. Det gjentok seg utover dagen , og jeg tok en ny test ( fact-plus) senere på dagen, som var klart negativ :cry: Ikke så mye som en antydning til skyggestrek engang! Ironisk nok bare 1 time etter testen begynte jeg å blø ordentlig, og slik har det fortsatt i dag . Faen jeg er så jævla skuffa! Har bare lyst til å legge meg ned å dø!
Gjest Anonymous Skrevet 29. mai 2003 #2 Skrevet 29. mai 2003 Føler virkelig med deg, og gir deg en trøsteklem. Det er alltid en grunn til at det anbefales å vente i 10 døgn før en tar en graviditetstest. Prosenten for å miste den første tiden er så utrolig stor og de fleste vet ikke at de er gravide, bare at de får en "forsinka" mens. Jeg har også opplevd å teste positiv tidlig men så ha mistet rett etterpå, men jeg vil nesten ikke kalle det en spontanabort, da det er så tidlig. Har derimot hatt en SA i uke 13 og det var værre. Ta det med ro, og tenk på at det er en grunn til at det skjedde, og at det er bedre at det skjedde så tidlig istede for senere. Håper du blir gravid igjen snart. Klem fra
Gjest gjest2 Skrevet 29. mai 2003 #3 Skrevet 29. mai 2003 Takker for klemmen Merete Jeg er selvfølgelig glad at det skjedde nå, og ikke senere. Og selv om jeg siden test 2 natt til mandag har forberedt meg på at det mest sannsynlig kom til å skje, så var jeg visst ikke så forberedt likevel :oops: Så lenge blodet holder seg borte er det jo liksom et håp. Er snart 34 år og føler vel at tiden går litt vel fort. Egentlig passet det veldig dårlig å bli gravid nå fordi jeg og kjæresten min bor langt fra hverandre og ingen av oss har lett for å flytte på oss sånn helt uten videre.. men men... selv om jeg ikke har vært aktiv "prøver" så har jeg lengtet etter en ny baby helt siden min sønn ble født for snart 10 år siden. Jaja.. livet går videre.. Klem tilbake metere :-) og lykke til med den lille i magen :-)
*Lillian* Skrevet 29. mai 2003 #4 Skrevet 29. mai 2003 *sender deg en lang og varm klem* Det er vanskelig å vite hva man skal si for å oppmuntre når sånne ting skjer, det er ufattelig vondt. Vil egentlig bare si at jeg tenker på deg, og vet hvor vondt det er å miste. Dessverre er det ingenting man kan gjøre med det. Et par ord, kanskje bare fattig trøst, men likevel. Kroppen ordner opp selv når det er et foster som ikke er levedyktig. Dette var nok det som skjedde meg deg også. Det er veeeldig sjelden at man kan forårsake SA selv. Det er ikke sikkert mine ord hjalp deg i det hele tatt, men jeg ville bare skrive til deg likevel. Ta godt vare på deg selv i tiden framover! Koz, Lillian
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå