Plonk Skrevet 28. mai 2003 #1 Skrevet 28. mai 2003 hei jenter, jeg synes det er så utrolig mange lykkelige gravide her inne? eller er det bare mine øyne det er noe galt med?? Jeg spontanaborterte for et par uker siden, men jeg føler meg litt alene her. Er det bare meg? I følge personalet på klinikken skjer dette med 80% av alle kvinner en eller annen gang i livet, og med 10-15% av alle svangerskap, så prosenten i forumet her skulle jo være ganske høy også, da? Jeg var bare tre dager fra å være 12 uker på vei, så det var ganske traumatisk egentlig, det er utrolig mange ting du har rukket å innstille deg på i løpet av de første månedene, og det ikke før etterpå at du oppdager hvor mange små ting det faktisk er du har tenkt gjennom og ubevisst begynt å planlegge. Vi hadde virkelig begynt å glede oss. Selve aborten var ikke så morsom heller, for jeg blødde litt i et par dager før det løsnet, og det var helt forferdelig å sitte hjemme og ikke vite om dette var en uskyldig blødning eller om det var gått helt galt. Da det endelig begynte å blø skikkelig, var det jo rene flommen. Jeg slapp utskrapning og de var kjempesnille på klinikken, blant annet fikk mannen min overnatte på samme rom som meg, men jeg var sykmeldt i mange dager etterpå og gråt masse og var kjempelei meg. Nå er jeg kommet til hektene igjen og tenker at det er fascinerende at kroppen klarer å ordne opp når noe er galt med fosteret, men jeg skulle ønske det hadde skjedd etter syv uker og ikke tolv? Vi skal snart prøve igjen og jeg vet i hvert fall at jeg kan bli gravid nå (for det var det mye tvil om før), så det går sikkert bra til slutt? men bare et lite hjertesukk? :cry:
Gjest Mayamor Skrevet 28. mai 2003 #2 Skrevet 28. mai 2003 Ville bare gi deg en verbal trøsteklem. :kysse: Det er veldig mange som mister dessverre. Men mange mister uten å være klar over at de er gravide også. Jeg hadde 2 fostre inni livmoren, men mistet det ene i uke 7. Som du skrev selv: det er nok verre å miste i uke 12 enn 7... Men jeg er ikke lei meg fordi jeg har tross alt et foster som lever i beste velgående. Jeg har aldri mistet slik som deg. Men skjønner at det ikke er enkelt. :cry: Jeg tenker litt som om at dersom jeg mister - er det naturen sin måte å ordne opp på. Høres fælt ut, men dersom jeg kunne velge mellom å bære fram et sterkt skadet barn eller at kroppen støtte det ut: da vet jeg hva jeg ville "valgt"... Min søster har et skadet barn og jeg ser hvor mye dette sliter på dem hver dag. :-? Men klart at vi alle er glade i barnet. Som du selv skrev: nå vet du at du kan bli gravid. Ønsker deg lykke til. Trøsteklem fra Mayamor
Padmee Skrevet 28. mai 2003 #3 Skrevet 28. mai 2003 Selv om det er mange lykkelige gravide her, så betyr ikke det at ingen har opplevd SA. Jeg vet at det er brukere som har opplevd det, men jeg husker ikke hvilke. Kanskje du skal prøve og søke på det, så ser du at du ikke er alene. Jeg synes veldig synd på dere, og får håpe at det klaffer igjen snart. Som du selv sa, det er fasinerende at kroppen klarer og ordne opp selv når noe er alvorlig galt med fosteret. Kanskje det er bra at SA finnes slik at en slipper og føde barn som kanskje ikke overlever alikevel. Jeg prøver ikke å være slem, det er kanskje heller snakk om å se fakta i øynene. Jeg skjønner godt at du tar det tungt, og husk at selv om du "bare" var 12 uker på vei har du lov til å sørge over dette barnet som ikke fikk leve. *trøsteklem* Det går sikkert mye bedre neste gang, skal krysse fingrer for dere.
Gjest Maria, ikke innlogget Skrevet 28. mai 2003 #4 Skrevet 28. mai 2003 Kjære deg! Klart du ikke er alene om dette... jeg mista i desember. Selv om jeg "bare" var 6 uker på vei, var det en fryktelig opplevelse og jeg var helt knust i et par uker. Men så gikk det bedre og bedre, og vi begynte så smått å snakke om prøve igjen. Prøve rakk vi aldri å å gjøre, for 4 uker etter aborten var jeg gravid igjen... Jeg hadde ikke tenkt på at jeg kunne ha eggløsning etter noe sånt-noe jeg åpenbart hadde hatt- og plutselig var alt det triste nesten borte... Trøst deg med at man som regel blir fort gravid igjen, og neste gang er det sikkert din tur. Jeg ønsker deg lykke til! Maria
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 28. mai 2003 #5 Skrevet 28. mai 2003 Det finnes mange innlegg som SA her på Kg som sikkert vil hjelpe deg til å føle deg bedre. Bare ikke begynn med masse "var det min feil", "skjedde det ta jeg bøyde meg for å ta opp klesvasken" etc. Det hjelper ingen og kan på sikt gjøre deg alvorlig deprimert. Lykke til videre! Minnie
Gjest gjest1 Skrevet 28. mai 2003 #6 Skrevet 28. mai 2003 Hei Plonk! Først og fremst vil jeg si at det var leit at du mistet. En SA oppleves helt forferdelig for den som opplever det, selv om det høres trivielt ut for andre. Vi er mange her inne som har mistet. Selv hadde jeg en MA da jeg var 11 uker på vei. Disse historiene kan du lese om i graviditetsdagbøkene som ligger her på KG, selv har jeg skrevet masse om hendelsen og tiden etterpå i min dagbok. Når man har mistet føles det helt utenkelig at det er mulig å faktisk gå hele graviditeten ut og faktisk klare å føde et levende barn. Selv gruer jeg meg litt til å skulle bli gravid igjen, for jeg tror det kommer til å bli helvete på jord med vonde tanker og panikkfølelse. Men mange kvinner har opplevd det samme, og de blir jo mødre til slutt. Lykke til!
Plonk Skrevet 28. mai 2003 Forfatter #7 Skrevet 28. mai 2003 Først - takk til mange av dere for oppmuntrende ord! Jeg vet jo at jeg ikke er alene, det bare virket som om spontanabort ikke har vært et tema her på lenge. Disse historiene kan du lese om i graviditetsdagbøkene som ligger her på KG, selv har jeg skrevet masse om hendelsen og tiden etterpå i min dagbok. Føler meg skikkelig grønnskolling her (men jeg er jo nybegynner, så...) - for jeg finner ikke ut hvor de dagbøkene ligger hen. Kan du hjelpe meg?
Gjest gjest1 Skrevet 28. mai 2003 #8 Skrevet 28. mai 2003 Skal vi se om jeg klarer å lage en veibeskrivelse her... Når du står på KG's forum hovedside kan du jo velge mellom f. eks. Graviditet, Personlige Meldinger, Snikk Snakk etc. Hvis du går lengst ned på listen kommer du til Bryllupsdagbok, så Generell Dagbok, og til slutt Graviditetsdagbok eller noe sånt. Her kan du velge mellom forskjellige "alfabetgrupper". Eksempelvis ligger min under H til N.
Plonk Skrevet 28. mai 2003 Forfatter #9 Skrevet 28. mai 2003 Takk Matahari! Nå fant jeg dem. Og jeg har lest gjennom hele din dagbok, stakkars deg, du har virkelig gått gjennom mye! :o Håper alt går bra med deg framover, du trenger sikkert mange ganger mer trøst og lykke-til enn jeg gjør! *krysser fingre!!!*
Gjest Bare en Gjest Skrevet 28. mai 2003 #10 Skrevet 28. mai 2003 Rett ovenfor overskriften på hovedinnlegget ditt finner du ett felt hvor det står Hjelp/regler/FAQ ved siden av står det Søk- klikk der og skriv feks. *sa eller* spontanabort og klikk OK, da får du opp massevis av innlegg med info og erfaringer fra andre brukere. Husk dette, for søkefunskjonen vil du garantert ha nytte av senere når du skal finne igjen gamle innlegg.
Gjest Anonymous Skrevet 29. mai 2003 #11 Skrevet 29. mai 2003 Det høres kanskje ut som om det bare er "lykkelige" gravide her inne, og det er jo det som blir skrevet mest om. Men jeg tror nok at flere har opplevd både blødniger og SA også. Jeg er gravid med mitt tredje barn og har i mellom nr 1 og 2 hatt en SA i uke 13. Det var helt forferdelig for meg da det skjedde, men jeg har roet meg med tanken på at det var en grunn for at det skjedde. Jeg har forsonet meg med tanken. Dette fosteret har en liten plass i hjertet og ca 1 år etter fikk jeg barn nr 2. Nå jeg jeg igjen gravid med mitt tredje og er i en svært lykkelig fase i livet. Så det jeg annbefaler deg å gjøre er å tenke positivt, og at det var en grunn for at det skjedde. Prøv videre og tenk på at neste gang du er gravid og svangerskapet vare helt ut, vil du mest sannsynlig få et frisk og velskapt lite barn. Lykke til videre. Klem fra
*Lillian* Skrevet 29. mai 2003 #12 Skrevet 29. mai 2003 Du er ikke alene. Jeg hadde en SA i november, da var jeg også bare noen få dager unna å være 12 uker på vei. Det er veldig sant som du sier, det er utrolig hvor mye man egentlig forbereder seg og innstiller seg på ting på så få uker som det trossalt er. Jeg ville også heller mistet tidligere, men det som har skjedd har skjedd og det nytter ikke å snirkle rundt det. Som Minnie sier, man må også være forsiktig å ikke klandre seg selv (vet det er vanskelig!!) for jeg har etter å ha lest veldig mange sider opp og ned om SA forstått det sånn at det skal UTROOOLIG mye til for at man selv skal forårsake en SA. En trøst er det iallfall. Jeg har også skrevet om det i dagboken min. Jeg hadde en graviditetsdagbok, jeg har stengt den, siden jeg mistet. Men den ligger fortsatt her, tror jeg. Jada HER er den. Du kan jo titte på den hvis du vil! Sender deg en god og lang klem, jeg! Så håper jeg at det lykkes for dere snart igjen!! Koz, Lillian
Cathrine-77 Skrevet 29. mai 2003 #13 Skrevet 29. mai 2003 Hei Plonk!! Det var veldig leit at du spontanaboterte Det er nok mange som har vært i samme situasjon som deg....meg selv inkludert. Selv var jeg gravid i 11 uke (jeg skulle ihvertfall vært det). Jeg meldte meg til et ultralydprosjekt. Der konstanterte de at fosteret mitt var dødt, og det hadde det vært i 4 uker. Kroppen min hadde ikke støtt det bort, og en utskrapning måtte utføres. Etter mye støtte fra familie og venner gikk livet videre. Min mann og jeg prøvde raskt å bli gravid igjen...med stort hell....vi er nå gravid i 17 uke, og jeg gleder meg til å bli mamma for første gang. Ta den tiden du trenger...og lykke til videre Mange positive tanker sendes til deg!!!
VesleBråka Skrevet 29. mai 2003 #14 Skrevet 29. mai 2003 Jeg vil bare forsiktig uten å støte noen som har det vondt, påpeke at ofte er årsaken til at en SA skjer at embryoet/fosteret ikke engang klarer å overleve inne i livmoren, mer enn et par uker eller tolv. Alt blir ikke bra i hvert forsøk i biologien, selv om det såklart er litt tungt for den som har begynt å glede seg.
Miew Skrevet 30. mai 2003 #15 Skrevet 30. mai 2003 VesleBråka: ja, du har helt rett, den største grunnen til SA er "feil" på fosteret, små kromosonfeil er nok. ca 80% av alle graviditeter ender iløpet av de to første ukene, gjerne før moren har merket hun har vært gravid. Så tidlig er det ikke nødvendig med utskrapning, det er så lite at kroppen kvitter seg med det selv, slik at livet fortsetter normalt etterpå.
Miew Skrevet 30. mai 2003 #16 Skrevet 30. mai 2003 Der konstanterte de at fosteret mitt var dødt, og det hadde det vært i 4 uker. Kroppen min hadde ikke støtt det bort, og en utskrapning måtte utføres. Uff, høres skrekkelig ut! Jeg trodde ikke det var mulig å gå i hele 4 uker uten at kroppen reagerer på noe slikt!
14062003 Skrevet 30. mai 2003 #17 Skrevet 30. mai 2003 så prosenten i forumet her skulle jo være ganske høy også, da? Joda, jeg joiner meg med her. Jeg har ikke sagt her at jeg har spontanabortert fordi jeg ikke har vært så aktiv her og fordi jeg mest er på KG for bryllupssidene. Det står om flere spontanaborter på www.snartmamma > møteplassen > terminklubber > desemberklubben, bla min ("blødningene"). Dette var min andre SA - eller - legen kallte det MA i journalen. Ingen nevnte MA med et ord til meg, men fosteret var ca. 6 uker gammelt og jeg var 12,5 uker på vei.
juni Skrevet 2. juni 2003 #18 Skrevet 2. juni 2003 Yes, jeg er dessverre også med i klubben her! Jeg var bare 5 uker på vei, så jeg tok det ikke så tungt. Ble mest skuffa, ikke deppa. Jeg tenker at dersom jeg hadde levd for hundre år siden så hadde jeg ikke engang visst at jeg var gravid. Dessuten ble jeg gravid på første forsøk, og det hjelper også å tenke på. Så vi gir oss ikke og prøver igjen! Håper det går bedre neste gang for alle oss, og ønsker særlig lykke til til dere som hadde kommet dobbelt så langt som meg, for jeg skjønner at det må være mye verre.
Gjest Anonymous Skrevet 2. juni 2003 #19 Skrevet 2. juni 2003 Du får en klem fra meg også! Jeg hadde en SA før dette svangerskapet og så si alle mine venninner har opplevd å miste veldig tidlig i svangerskapet. Det er som Minnie sier. Man kan ikke tenke "var dette min feil" selv om det er veldig lett å gjøre akkurat det. Som oftest er det kromosom feil som gjør at foster ikke er levedyktig. Håper at du blir gravid igjen snart. Det tok ikke lange tiden for meg etter min SA og nå har jeg 6 dager igjen til termin. Klem
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå