Gjest Anonymous Skrevet 28. mai 2003 #1 Skrevet 28. mai 2003 Håper jeg er gravid, men det er for tidlig å ta en test. Men det er uansett endel spørsmål som triller rundt i hodet mitt. Hva gjør jeg nå. Hva må jeg ta hensyn til. Må jeg slutte med kaffe? Andre ting jeg ikke skal spise eller drikke? (alkohol og røyk vet jeg selvsagt) Noe annet? Skal trene forsiktig (innbiller meg at ting kan trille ut, selv om jeg vet ikke kan skje), men andre ting jeg må tenke på? Løfting? Takk for svar fra liten forvirret :o
Gjest Mayamor Skrevet 28. mai 2003 #2 Skrevet 28. mai 2003 Det er ikke bare bare å svare deg på et slikt spørsmål... Mange ulike og sterke meninger her inne... Min mening: Jeg var prøver i 16 måneder før vi endelig lyktes. Jeg levde som vanlig i denne perioden. Sist tok det 5 år før jeg ble gravid - levde som vanlig da også. Gutten min er frisk og helt normal... Det som har "livets rett" - klorer seg fast endten en vil eller ikke... Tenk på alle som aldri burde fått barn som lever en totalt uansvarlig livsførsel... :-? Uten at jeg oppfordrer til det selvsagt. :o Lykke til. Klem fra Mayamor
jordbær Skrevet 28. mai 2003 #3 Skrevet 28. mai 2003 Her er en link til en side med råd om kosthold under graviditet Lykke til!
Miew Skrevet 28. mai 2003 #4 Skrevet 28. mai 2003 Du kan jo melde deg inn i www.snartmamma.com , der får du hjelp og svar på spørsmål du måtta ha angående svangerskapet Hvis du er veldig higen på å bli gravid, men ikke helt får det til, uten å vite hvorfor, kan www.snartgravid.com være til hjelp, der får du også hjelp angående graviditet Lykke til!
Gjest Anonymous Skrevet 28. mai 2003 #5 Skrevet 28. mai 2003 Takk for svar Det var en fin link. Mye å ta til seg. Snartgravid.com og snartmamma.com føler jeg meg ikke så vel i - selv om jeg er "higen" etter å bli gravid (litt av et uttrykk). Som sagt, vi håper, men det er for tidlig å ta en test.
Gjest Zalomine Skrevet 28. mai 2003 #6 Skrevet 28. mai 2003 folat? Det bør du jo ta allerede når du prøver, så det kan ikek være dumt å begynne med det allerede. Ellers sies det at du skal "leve som om du er gravid", men jeg er enig med Maya30, du kan helt sikkert ta det helt med ro og leve helt som vanlig (men dropp kick-boksing og andre slag mot magen kanskje...) Dessuten så sies det jo at det du gjør så tidelig at du enda ikek vet om du er gravid ikke påvirker babyen uansett, så, slapp av, det går nok bra
Gjest Snusmumrikken Skrevet 28. mai 2003 #7 Skrevet 28. mai 2003 I min familie har det blitt sagt at det som holder det holder. Man må selvfølgelig ta folat og holde seg unna rusmidler samt muggost. Samt følge råd om tilbereding av mat som man forøvrig alltid bør gjøre. Det er lett å si dette, men når du har fortalt en hel verden at du er gravid så er det ikke lett hvis man mister. Før i tiden tror jeg folk hadde et mer naturlig forhold til dette. Det ble ikke sett på som et nederlag, men naturens egen måte å ordne opp når fosteret av en eller annen grunn ikke var sterk nok eller lignende. I dag skal alle reddes av medisinen- foster, ungs som gammel. Det er en holdning som alle ser ut til å ta inn over seg. Vi skal iverksette alt av tiltak helt til det ikke mer håp. Jeg vet ikke hvilken holdning du og dine venner/ familie har til disse spørsmål, men jeg tror det er avgjørende å ta et prinsipielt standpunkt til dette for å kunne svare på ditt spørsmål. Jeg tror vi alle påvirkes av medisinen og at vi heller mot å gjøre alt som står i vår makt for at fosteret skal bli velskapt. Å være gravid er likevel ingen sykdom, og det er det viktigste fokuset. Gjør det du ellers gjør, og hvis du føler deg sliten så er det kroppen som sier i fra- lytt til den. Men vi tåler alle å være litt sliten selv om vi er gravid. Masse klemma og lykkeønskninga. Kanskje var alle linker til mer hjelp enn det jeg har skrevet, men tanken var god og det hjalp meg å få orden i mine tanker om tema da jeg selv kanskje er gravid.
Gjest Anonymous Skrevet 28. mai 2003 #8 Skrevet 28. mai 2003 Takk for alle svar. Dere er jo bare så søte :D Folat har jeg tatt i snart et år allerede. Vi har også vært gjennom en masse etiske diskusjoner og vet alle farene. Vi kan vanskelig bli gravide, og vi er utredet gjennom lang tid og holder på med prøverørsforsøk. Jeg ruger nå på to befruktede egg. Og det er et sjokk å tenke på meg selv som gravid, for det er først om to uker at jeg skal teste og se "om graviditet har intruffet". Samtidig må jeg selvsagt det. De fleste tenker ikke tanken før de er flere uker på vei. Jeg vet nøyaktig hvor mange døgn jeg er på vei. Vanligvis føler jeg meg veldig opplyst og kan gi råd om både det ene og det andre. Men nå gjelder det meg selv. Det er selvsagt noe helt annet
Gjest Zalomine Skrevet 28. mai 2003 #9 Skrevet 28. mai 2003 Trur det er helt vanlig jeg. Føler meg opplyst og kan gi råd og svare på det meste. Når det blir min tur så står jeg der sikkert og har lyst til å spørre "jeg kan ikke teste før om tidligst 5 dager, men kan det være....?" For jeg trur vi alle mister litt av forstanden vår når det blir vår tur....
Gjest Mayamor Skrevet 29. mai 2003 #10 Skrevet 29. mai 2003 Jo det stemmer det Fredagsbarn. Tror det er slik for de fleste... Jeg er gravid for 2. gang - men lurer og lurer fordet... :oops: Men andre - ja de kan jeg godt svare... Mayamor
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå