Han lån - hun mat??

[Gjest beritperit]

Jeg har sittet og lest noen tråder som omhandler økonomi. Synes det er uforholdsmessig mange kvinnelige samboere som betaler strøm, mat osv, mens mannen betaler husleie/lån. Jeg vet ikke hvilke betingelser disse lever under, (ei heller om dette er diskutert opp og ned før), men vær obs på hvem som har navnet sitt hvor.

Den dagen samboerskapet ryker er det kjipt om mannen kan sitte igjen med en leilighet han har betalt på, mens hun sitter igjen med masse kvitteringer fra Rema

[Barbie]

Jeg synes det er en helt grei måte og gjøre det på jeg...

Hvis det ikke passer for alle par,så får de jo sørge for å finne en løsning som redder skinnet på dem begge dersom forholdet ryker.

Hvem som betaler hva spiller vel ingen rolle så lenge man er nødt til å ha både mat og tak over hodet?

Jeg bodde sammen med en fyr som hadde sin egen leilighet,han betalte lån,jeg mat.

Da forholdet skar seg var det helt naturlig bare å pakke bagen og dra.

Hvorfor skulle vel jeg kreve noe fra ham,det var HANS leilighet!

Nå er jeg gift,og vi kjøpte leilighet for snart 1 år siden.

Lånet står på min mann.

Jeg betaler alle låneutgifter fra MIN konto,og han betaler ALT annet.

Dersom ekteskapet vårt ikke holder,vil jeg faktisk ikke ha en krone fra ham.

Jeg har sikkert rettigheter siden vi er gift,men jeg velger i så fall og reise tomhendt.

Ikke vil jeg ha leiligheten,og ikke vil jeg ha lånet.

Jeg vil heller ikke at han skal kjøpe meg ut på noe vis...

Hvis det skjærer seg vil jeg starte HELT på nytt..

Jeg beholder det jeg hadde når jeg traff ham,han får det vi har skaffet i fellesskap, alle bryllupsgavene og leiligheten.

Orker ikke sånn delingsgreie jeg...

Barbie

[Gjest Tekka]

Med fare for å høres banal ut;

Barbie: Er du dum, eller? Fullstendig manglende økonomisk sans? Stort behov for å bevise hvor uavhengig du er?

Eller har du bare så innmari god råd at du har mulighet til å kaste penger ut av vinduet på den måten du beskriver her...?

[Arwen]

Hos oss står leilighet og lån på begge to. Vi har totalt felles økonomi og har absolutt ingen problemer med det. Krangler ALDRI om penger, takk og pris. (vi har også kontoforsikring slik at hvis det skjer noe med en av oss blir en del av lånet dekket.)

[Leo]

Hvis begge står som eier av leiligheten er det jo ikke noe problem. Problemet oppstår først hvis den ene betaler alle løpende utgifter mens den andre nedbetaler gjeld på sin leilighet, d.v.s. legger seg opp formue.

Og Barbie, du vil ikke ha penger som er dine ved et evt. samlivsbrudd???

[Arwen]

Hvis begge står som eier av leiligheten er det jo ikke noe problem.

Nemlig :D

[Gjest Poirot]

Barbie: kjenner damer over 50 år som ufrivellig har havnet i en slik situasjon du beskriver, der han fikk det meste. Det anbefales IKKE!

Ikke gøy å å fra villa i godt strøk til mini blokkleilighet i mindre godt strøk fodri du ikke kan få så mye lån som person som tjener under 300.000 og ikke har verdier til egenkapital etter 25 års samliv. Og hva hvis man har barn i tillegg???

For guds skyld jenter: Vær med å betal på lånet, eller skriv en avtale der det iallefall står i klartekst at deres bidrag til husholdningen er et alternativ til å betale lånet (av prakrtiske grunner).

[Barbie]

Herregud da jenter...

Kan ikke jeg få mene hva jeg vil?

Det er sånn jeg vil ha det dersom det sprekker mellom oss!

Jeg orker ikke krangle om hvem som skal ha de rosa håndklærne,og hvem som skal ha bestikket,kjelene osv...

HAN får leiligheten,og dermed også all gjelden.

Jeg går langt fra tomhendt ut av forholdet.

Jeg hadde alt jeg trengte da jeg traff ham,og trenger ikke krangle meg til noe mer!

Det jeg hadde med meg inn,tar jeg med meg ut...

Mer er det ikke å si om den saken.

Kall meg gjerne dum,men dette må da bli opp til meg? :o

Hadde vi hatt unger hadde ting vært annerledes,men det har vi altså ikke,og kommer heller aldri til å få.

Barbie

[Leo]

Hvem snakker om de rosa håndklærne? Det er leiligheter som er temaet. Hvis verdien på leiligheten er større enn lånet vil jeg si at du er om ikke er dum, så i hvert fall rimelig korttenkt. Men, du gjør selvfølgelig som du vil!

[Barbie]

Dette er en typisk jente-greie..

Vi skal alltid gribbe til oss alt vi har krav på,og mer til!

Vi skal ha ungene,hus,innventar,bilen,hytta,båten.........

Jeg synes ikke det er en selvfølge jeg...

Mannfolka sitter ofte ribbet tilbake,og hvor er rettferdiheten i det??? :o

Barbie

[Gjest Poirot]

Dette er en typisk jente-greie..

Vi skal alltid gribbe til oss alt vi har krav på,og mer til!

Vi skal ha ungene,hus,innventar,bilen,hytta,båten.........

Jeg synes ikke det er en selvfølge jeg...

Mannfolka sitter ofte ribbet tilbake,og hvor er rettferdiheten i det??? :o

Barbie

Nei nei, gribbing er ikke tema!

Faktum er at når to betaler like mye, og han lån og hun mat: han får leilighet, hun får 0 pga maten er spist opp. Dette har rettspraksis ment er urettferdig, derfor er det ikke slik for gifte folk, de må dele. Samboere derimot må passe seg.

For når begge har betalt like mye, eks 200.000 hver gjennom mange år, har kvinnen stillt seg dårlig til hvis hun ikke passer på å få sin andel av leiligheten. det er ikke gribbing, det er deling a en verdi begge har bidratt til å skape.

Du kan jo gjøre som du vil, men håper andre lærer av denne tråden. På juridisk fakultet er dette noe vi lærer det 1. året fordi det er så utrolig enkelt, viktig og ikke urettferdig. Bare smart.

[Leo]

Føler meg ikke akkurat som noen gribb fordi om jeg har tenkt å beholde det som er mitt, d.v.s. 70%, ved et evt. samlivsbrudd. Jeg skal vel leve etterpå jeg også, eller?

[Barbie]

Hvorfor 70%?

Skal gubben bare få 30% han da???

Et typisk eksempel på hvordan det ender!

Barbie

[Gjest Lea]

Prosenten kommer jo an på hvor mye partene har lagt inn i boligen av sine egen penger (egenkapital) og hvor stor del av lånet de har betalt.

Vi har delt huset i to og gjelden er fordelt etter hvor mye egenkapital hver av oss hadde.

Hvis vi går fra hverandre må huset selges og hver av oss får da 50% av dette, så må vi selv betale ned på vår del av gjelden.

[Leo]

Fordi det er mine penger som jeg har hatt siden lenge før jeg traff ham og som jeg selv har tjent. Kommer kanskje til å endre det når vi f.eks. har vært gift i 15- 20 år og har felles barn, men enn så lenge er det dette som gjelder.

[Gjest Anonymous]

Jeg kjøper bolig i disse dager. I mitt navn. Tar opp lån i mitt navn. Samboer er konkurs, personlig, etter at firmaet gikk fløyten. Ergo får han ikke lån. Vet ikke om han skal søke gjeldsanering, vet ikke om han vil få det heller. Men vet han holder på å starte nytt firma. Hvordan firmaet vil gå, vet jeg heller ikke.

Jeg tenker å likevel lage en slags avtale med ham, at han ikke bare betaler maten, men også får fortjeneste ved evt. salg av huset eller brudd mellom oss. Men så er jo saken at kreditorene ikke må få tak i evt. hans gevinst av boligsalg, da kan jeg jo like godt beholde alt, derfor må jeg da gi ham penger under bordet eller sette beløpet inn på hans barns navn. Men jeg tror det er mulig å tinglyse en gave (beløp) som gjør at kreditorer ikke under noen omstendighet får tak i pengene, selv om de gis offentlig. Eller kanskje den loven er fjernet, men loven var oppegående for cirka syv åtte år siden.

Uansett hans gjeld, gjør det hele kjempevanskelig. Vi tenker ordne en avtale via advokat. Jeg gjør dette for hans del. Selv kunne jeg sittet med hele kaka og koset meg med hans bidrag økonomisk hver måned som gjorde at jeg får nedbetalt gjelda fortere, men den smaken i munnen har jeg ikke lyst på.

Dersom alt må skje under bordet, får vi (ved evt. brudd) ordne opp på en annen måte, via barn el.lign.

Og. Jeg skjønner ikke, Barbie, hvorfor mannen din lar deg sitte i den situasjonen at du ikke skal ha krav på noe? Han satser på verdier, du satser på møbler, duker og ting som ikke stiger i verdi. Tenk deg om en gang til. Det gjelder din framtid også, og dine framtidige barns. Lar du dette skure og gå og får barn om ti år, så har du skulset bort en del penger underveis. Ikke vær så sta at du "driter i det materielle". I et kaldt land som Norge, må vi faktisk alle ha et sted å bo, og når vi deler på utgifter, bør vi også dele på gevinst. Rettferdig.

[Leo]

Ut fra det du skriver, tror jeg kanskje jeg ville ha sett det hele an litt til du ser hva hans bidrag til husholdningen faktisk blir. Det er vanskelig å overføre verdier via barn (Under 18 år), siden Overformynderiet overtar forvaltningen av barnets formue når denne overstiger 75.000. Så vidt jeg husker gjelder regelen om at giver kan bestemme at kreditorer ikke har krav i gaven bare dersom gaven er gitt testamentorisk, altså ved død, men her kan jeg ta feil.