Høyskole/universitet voksen alder

[Gjest Gjest_Emily_*]

Jeg er nå blitt 26 år gammel, jobber i helsevesenet som helsesekretær. Har ett barn og med planer om ett til. Etterhvert.

Jeg har en drøm nå om å studere mer. Yrket mitt er på vei ut og jeg ønsker høyere utdanning. Drømmen er medisinstudiet men jeg er redd jeg sikter for høyt der. Jeg var skolelei som ungdom og tok ikke generell studiekompentanse etter læretid. Har angret mang en gang på dette.

Har tenkt masse den siste tiden på hva jeg skal gjøre. Enormt.

Har lurt på å gå voksenopplæring med påbygging av fag og ekstrafag for å kunne studere på høyskole eller universitetet.

Er det noen her som har gjort slik som jeg har lyst å gjøre?

Hadde vært FANTASTISK om jeg fikk realisert drømmen om legeutdanning. Sykepleier er uaktuelt, da er i så fall bioingeniør mer sannsynlig. Der kan jeg komme inn med realkompetanse men må ta fagene kjemi og fysikk, samt noe matte.

Å studere med barn tror jeg skal gå bra. Jeg har ett godt puggehode og en mann som støtter meg fullstendig.

Har sendt mail til Universitetet og Videregående skole for å høre, men de er sene på svar nå på sommerstid

[Cata]

Følg drømmen.

Jeg har selv tatt universitetsutdannelse i voksen alder og angrer ikke. (Jeg hadde dog allmenfag og noe mer som basis). Det er slitsomt, spesielt det første året der man må "lære å lære", men når man først har studieteknikken inne så er alder ingen hindring. Tvertimot. Når man tidligere har vært ute i arbeidslivet så har man vunnet ganske mye erfaring som gjør det lettere å finne knagger å henge teorien på.

[Gjest Gjest]

Hei hei,

Jeg har nettopp fullført ett år med voksenopplæring og kan STERKT anbefale dette.

Det er da 6 fag som er obligatoriske for å få generell studiekompetanse: matte, norsk, engelsk, nyere historie, naturfag og samfunnsfag.

Noen av disse kan du muligens få fritak fra-dersom du har tilstrekkelig med timer fra før.

Gjør du det godt i disse 6 fagene oppnår du ett flott karakterkort som slipper deg inn i studier som medisin Det er kun dette vitnemålet som gjelder..så ditt snitt etter voksenopplæringsåret er ditt snitt..

Du kan sjekke samordnaopptak.no for å titte på snittene til diverse utdanninger de siste årene.

Dersom du ønsker kan du velge¨å dele opp utdannelsen over flere år..ta ett år med 2 fag, ett annet med 4 eller annerledes... da får du masse tid til å få toppkarakterer..selv tok jeg det på ett år og er fornøyd..men med oppdeling vet jeg at jeg kunne ha gjort det ennå bedre.

Det er godt tilrettelagt og du kan velge selv om du vil gå dag eller kveldskurs..

Lykke til..dette kommer du absolutt ikke til å angre på! Du åpner så vanvittig mange muligheter for fremtiden!

[Gjest gjest hanne]

jeg var 37 da jeg sa opp min faste jobb og begynte på årsenhet i psykologi og nå har jeg kommet inn på profesjonstudiet.

Det er ALDRI for sent, men du må ville det.

Det var heller ikke så innmari mye jobb å komme i mål. Det er overkommelig, så ikke la deg skremme hvis noen rundt deg mener noe annet enn deg.

Følg drømmen. Du klarer det !

[Gjest antigartner]

Sats på det du har mest lyst til!!

Jeg kjenner til flere leger som startet med legestudiet etter at de hadde fylt 30, så hvis det du har aller mest lyst til er å studere medisin, er det bare å starte å samle på 6-ere gjennom voksenopplæringen

Det er ellers ikke helt uvanlig at det er "voksne" studenter på en del studier. Det finnes mange som etter noen år i et yrke finner ut at de ikke har havnet på rett hylle, eller de omskolerer seg av andre grunner, som behov i arbeidsmarkedet, skader som medfører at de ikke kan fortsette i opprinnelig yrke e.l.

Lykke til!

[Gjest Kvinne62]

Jeg var 51 da jeg begynte. I dag jobber jeg som lege på Stortinget.

[Gjest Gjest_Emily_*]

Takker så mye for oppløftende og støttende svar!

Jeg føler nemlig at jeg har havnet på så rett hylle at jeg vil fortsette oppover! Og det er inspirerende å lese deres svar.

Jeg tror at jeg over de neste årene nå skal gå voksenopplæringen og samle gode karakterer. Jeg er jo fremdels ung, har masse tid fremover til å nå målene mine, samtidig som jeg skal ha ett godt liv i nuet.