Flere som ikke har lappen i Oslo?

[Gjest Chrissy82]

jeg synes det bare er flere og flere av mine venner eller folk jeg møter på som ikke har lappen i Oslo. Stemmer det? Jeg har heller ikke lappen og jeg er 26år. Noen flere???

[Pemille]

Jepp!

Jeg er 26, bor i Oslo, og har ikke lappen.

Har aldri hatt lyst til å ta den, men nå den siste tida har jeg begynt å lure på om jeg bare må få fingeren ut. Så var det dette med penga, da...

Og at jeg generelt er litt redd for alt som er nytt

[tineline]

I Oslo er det veldig vanlig å ikke ha lappen! Jeg applauderer dette, men tok lappen selv rett før jeg fylte 25. Nå angrer jeg i grunnen, bortsett fra at jeg lettere blir vurdert til jobb med sertifikat.

I Oslo har man strengt ikke behov for bil, og jeg kjører da heller nesten aldri. Veldig mange av mine venner på 29-30 har ikke lappen, og tenker ikke nødvendigvis på å ta den heller.

[Gjest StoreSky]

Jeg er 32 og skal ta førerprøven i august.

Tar den mer bare for å ha den, fikk lønnsøkning og bestemte meg for å bruke pengene "til noe fornuftig"..

Men har ikke bruk for den egentlig, klart meg aldeles utmerket i alle år. Har barn også.

De gangene jeg savner det er når jeg er på IKEA og lignende! Men en drosje i ny og ne er jo uansett billigere enn å ha egen bil.

[Marikke]

Jeg hadde heller ikke lappen mens jeg bodde i Oslo. Var 25 år da jeg tok den.

[Blairwitch]

Jeg hadde heller aldri lappen, og heller aldri bruk for den da jeg bodde i Oslo.

Jeg var nesten fylt 25 år da jeg tok lappen.

[Gjest Gjest]

Godt å høre at det er flere som ikke har lappen. Jeg er 28 år og flyttet til Oslo når jeg var ferdig med videregående, og jeg synes det virker som nesten alle jeg vet om har lappen, er liksom en selvfølge? Angrer egentlig litt på at jeg ikke kjørte opp med en gang jeg ble 18 som de fleste jeg kjenner gjorde. Føler meg til tider litt dum når det blir snakk om dette. For min del var jeg nok litt redd for å kjøre i trafikken rett og slett, har aldri hatt en kjøretime men prøvde meg et par ganger på øvelseskjøring med faren min og ble nok litt skremt...

Jeg opplever egentlig ikke at jeg trenger lappen så lenge jeg bor i Oslo, men så kan det jo hende jeg etterhvert flytter på meg og plutselig får bruk for det, tenker også i forhold til om jeg skulle få barn osv. Heller ikke samboeren min har lappen, så vi er jo et litt uvanlig par sånn sett...

Spørsmålet er om jeg bare skulle tvinge meg ut i det rett og slett? Jeg er bare så bekymret for at jeg ikke skal mestre det i det hele tatt og kanskje ende opp med å bruke 50 000 uten en gang å få lappen?! Krisemaksimering ja...men selvtilliten er ikke så stor i forhold til dette.

Kjenner til noen tilfeller hvor noen har kjørt opp i godt voksen alder og brukt fryktelig mye tid og penger på å ta lappen, for så å ikke kjøre bil i det hele tatt etterpå. Er litt redd for å havne i den situasjonen jeg også.

Vil veldig gjerne høre andres tanker rundt dette?

[Gjest Linn A]

Er en dame på 37 år som har bodd i Oslo-området siden jeg var 20. Jeg har aldri savnet lappen før og visste knapt bak-frem på en bil. Nå holder jeg på med å ta lappen her i Oslo, fordi jeg skal begynne i en ny jobb, som krever sertifikat. Angrer ikke på at jeg ikke har tatt den før. Får ikke øvelseskjørt så mye, så dette blir en dyr fornøyelse, men absolutt verdt det. Kommer til å kjøre en god del i landlige strøk.

Jeg har mange venner her i Oslo i min aldersgruppe, som heller ikke har lappen.

[Kick]

Det er som sagt nokså vanlig å ikke ha lappen i Oslo.

Drev og planla å ta lappen i fjor men det har lett for å havne nede på prioriteringslisten i denne byen.

Endret 3. august 2008 av Kick

[FangeLiv]

Jeg bor i oslo og har både lappen og bil. Bilen står parkert sånn ca 29 dager i måneden. Bruker den kjempesjeldent og den er bare tull å ha. Bruker den kun i forbindelse med jobb (og det hadde jeg egentlig ikke trengt), og for lange turer ut av oslo der tog/buss-forbindelsen er dårlig. Men som sagt er det veldig sjeldent.

[Gjest Chrissy82]

Godt å høre at det ikke bare gjelder meg!! Jeg begynte med lappen når jeg var 18 som mange andre men ble aldri ferdig pga jobb, skole og penger. Savner å ha lappen inni mellom.. spesielt når det er enklere å komme seg fra A til B med bil enn andre transportmiddel.. jeg kommer nok til å ta lappen en gang men vet ikke når..

[momo]

Jeg bodde i Oslo til jeg var 20 år og hadde ingen planer om og ta lappen.

Men flyttet til en liten by hvor siste buss går 17.00 og den går bare en gang i timen. Da tok det ikke alt for lang tid før jeg tok lappen. Og her jeg bor trenger jeg det.

Men har planer om og flytte til Oslo igjen og da blir nok bilen stort sett stående i garasjen.

[Sjefs-snipa]

jeg synes det bare er flere og flere av mine venner eller folk jeg møter på som ikke har lappen i Oslo. Stemmer det? Jeg har heller ikke lappen og jeg er 26år. Noen flere???

Jeg fatter ikke hvordan dere klarer det... Jeg har ikke bodd i Oslo- men i både London, New York og Fankfurt. Hadde bil i alle byene. Hvordan gjør dere det når dere skal handle inn flere bæreposer mat? Nye møbler? Skal ut av byen på besøk? På skogs/fjell-tur? Hytta? Tar dere hund med på bussen? Oslo er jo bare en småby i forhold til verdensmetropolene- og jeg hadde ikke klart meg uten der en gang.

[Gjest Gjest]

Jeg har passert 30 og tar lappen i Oslo nå. Bil er ikke strengt tatt nødvendig, men det blir fint å kunne dra til Ikea uten å være avhengig av andre, å kunne ta helgeturer sommer og vinter, mye kortere tid til skiløyper osv. Jeg har planer om å kjøpe bil rett etter lappen for å kunne bli en god sjåfør - ellers tror jeg man kommer litt ut av det, og etter hvert sikkert blir "feig" med tanke på å kjøre i Oslo (kjenner noen i den kategorien).

I tillegg er det bra å ha lappen for å kunne leie bil på ferie, da får man sett så mye mer og kommer unna turistbussene.

[Gjest Gjest]

Hei du som er passert tredve og tar lappen i Oslo nå!

Kan jeg spørre hvor mange kjøretimer du regner med å ha og sånn ca hvor mye du regner med det vil koste totalt? Hadde du øvelseskjørt mye før du begynte? Hvor lang tidsperiode bruker du på å ta lappen?

Vurderer å kaste meg ut i det...

[Gjest Gjest]

Det er bare å kaste deg ut i det! :-)

Begynn med Trafikalt grunnkurs (teori) på en skole nær deg. Du har nå ikke lov til å øvelseskjøre før du har tatt dette.

Etter det, kjør noen ganger med lærer for å få gode vaner i starten. Etter det er det kjempebra om du har venner eller slekt du kan øvelseskjøre med (de må ha hatt lappen i minst 5 år). Hvis ikke kan det fort bli dyrt ...

Tror jeg tar en ca 20 kjøretimer. Vil tro at alt fra 10 til 50 er ganske normalt, avhengig av hvor mye man får øvd ved siden av (jeg hadde dessverre lite mulighet til det i starten). I tillegg kommer de påkrevde timene - landevei, glattkjøring. Og teori + oppkjøringen (noen tusen der og), pengene renner fort ut ... De 20 timene blir vel ca 10.000. Du kan enkelt regne ut hva det andre koster (har ikke prisene i hodet). Stikk innom nærmeste skole og ta med en prisliste.

Egentlig har det gått veldig bra! Ingen grunn til å være bekymret. Det er bra å lære kjøring i Oslo, framfor på et lite sted med enkel trafikk.

[Gjest Gjest]

Jeg fatter ikke hvordan dere klarer det... Jeg har ikke bodd i Oslo- men i både London, New York og Fankfurt. Hadde bil i alle byene. Hvordan gjør dere det når dere skal handle inn flere bæreposer mat? Nye møbler? Skal ut av byen på besøk? På skogs/fjell-tur? Hytta? Tar dere hund med på bussen? Oslo er jo bare en småby i forhold til verdensmetropolene- og jeg hadde ikke klart meg uten der en gang.

No offense, men det er slik tankegang som får veien til å tilstoppes og lufta til å gråne.

Jeg sykler til og fra jobb, på veien henter jeg sønnen min i barnehage og tar han i barnesete. På veien stopper jeg gjerne og handler og tar med 2 poser på styret.

Om jeg skal i skogen eller på hytta låner jeg bil - og hadde jeg ikke kunnet låne bil så hadde jeg meldt meg inn i ett bilkollektiv.

I flere av de meteropolene du nevner så er kollektivtilbudet relativt godt utbygget. Og har du tenkt på det at desto færre som kjørte bil, desto bedre hadde kollektivtilbudet vært?

[Gjest Gjest]

Jeg fatter ikke hvordan dere klarer det... Jeg har ikke bodd i Oslo- men i både London, New York og Fankfurt. Hadde bil i alle byene. Hvordan gjør dere det når dere skal handle inn flere bæreposer mat? Nye møbler? Skal ut av byen på besøk? På skogs/fjell-tur? Hytta? Tar dere hund med på bussen? Oslo er jo bare en småby i forhold til verdensmetropolene- og jeg hadde ikke klart meg uten der en gang.

Handler maks 2 bæreposer mat om gangen, så handler heller ofte, enn mye på en gang. Går gjerne innom butikken når jeg likevel går forbi på vei hjem.

Nye møbler: Bruker møbelbutikkens leveringstjeneste hvis det er store ting. Hvis det er relativt små ting, drasser jeg det av og til med meg på bussen.

Ut av byen på besøk: Tog eller buss. Hvis de man skal besøke bor der det ikke går kollektivtransport til, tar man tog eller buss så langt som mulig, og blir enten hentet på stasjonen, eller tar taxi siste stykket.

Skogs/fjell-tur: Går busser og tog til mange steder.

Hytta: Har ikke hytte, men det hadde nok vært et problem å ha hytte som ligger et sted det ikke går buss til ja.

Hund: Har ikke hund, men kan bli med på bussen den..

[Sjefs-snipa]

I flere av de meteropolene du nevner så er kollektivtilbudet relativt godt utbygget. Og har du tenkt på det at desto færre som kjørte bil, desto bedre hadde kollektivtilbudet vært?

At kollektivtilbuet i meteropolene er godt- er en illusjon turister som kommer dit får. Tro meg- jeg har forsøkt å ta t-banen i for eksempel London, og værre irritasjon kan man ikke utsett seg for. For det første er den i rush-tiden så full, at man nesten blir klemt flat- lufta er så dårlig under jorda at man får vondt i hodet og den er alltid, ALLTID for sen - så planlegging blir umulig.

No offense, men det er slik tankegang som får veien til å tilstoppes og lufta til å gråne.

Jeg sykler til og fra jobb, på veien henter jeg sønnen min i barnehage og tar han i barnesete. På veien stopper jeg gjerne og handler og tar med 2 poser på styret.

Handler maks 2 bæreposer mat om gangen, så handler heller ofte, enn mye på en gang. Går gjerne innom butikken når jeg likevel går forbi på vei hjem.

Ut av byen på besøk: Tog eller buss. Hvis de man skal besøke bor der det ikke går kollektivtransport til, tar man tog eller buss så langt som mulig, og blir enten hentet på stasjonen, eller tar taxi siste stykket.

Skogs/fjell-tur: Går busser og tog til mange steder.

Hund: Har ikke hund, men kan bli med på bussen den..

Ok, jeg skjønner at det er praktisk mulig å ikke ha bil, men det jeg da lurer på: blir dere ikke sinte/sure/frustrerte av alt ekstra stresset det medfører? Blir ikke dagen dårligere når du må sykle med sønnen din i 12 kuldegrader eller øsregn? Er det ikke upraktisk å måtte gå på butikken å hente 2 poser daglig, istedet for å slippe unna med å handle 1 gang i uka? Hva om de ikke hadde fersk paramesan på nærbutikken- slik at du måtte ta bussen 10 stopp til for å få tak i den? Er det ikke unødvendig stressende å ta med ungen, mannen og hunden på bussen når dere skal i skogen- sammen med 2 store sekker og annet utstyr? Ville dere ikke spart dere for mye tid, frustrasjon og stress ved å la sykkelen/bussen stå og ha bil?

En ting til: den dagen det regner/snør/er iskaldt- slik at syklingen/ventetiden på buss-stoppet medfører at du må ha på deg ekspedisjonsutstyr for å ikke bli vår/kald: dusjer dere da på jobb før dere begynner? Skifter klær? Styler håret på nytt igjen? Er ikke det også fryktelig upraktisk?

Endret 23. august 2008 av Sjefs-snipa

[Gjest Gjest]

Er 27 år og har ikke lappen. Her i oslo kommer enn raskere frem med kollektiv enn med bil Satt på med en venninne etter nattevakt en gang, det tok 45 min.. Det var ellers en tur som tok 20 min med tbane og trikk..