matlyst

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg begynner å få et problem med mat. Jeg spiser nesten ingenting og er vel egentlig ganske undervektig. Jeg er 20år og veier 46kg.

Når jeg lager meg middag og sånn kan jeg spise bare en bit eller to og kaste resten. Det gjør jeg nesten hele tiden.

Vet ikke hva det er som gjør det. Jeg har bare ikke lyst på mat som jeg tidligere var så glad i.

Noen som har et lite tips til hva jeg kan gjøre?

Siden jeg er ganske sjenert vil jeg ikke ta det opp med f.eks en psykolog eller noe og familien kan jeg ikke si det til, har ikke så mange venner heller.

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg begynner å få et problem med mat. Jeg spiser nesten ingenting og er vel egentlig ganske undervektig. Jeg er 20år og veier 46kg.

Når jeg lager meg middag og sånn kan jeg spise bare en bit eller to og kaste resten. Det gjør jeg nesten hele tiden.

Vet ikke hva det er som gjør det. Jeg har bare ikke lyst på mat som jeg tidligere var så glad i.

Noen som har et lite tips til hva jeg kan gjøre?

Siden jeg er ganske sjenert vil jeg ikke ta det opp med f.eks en psykolog eller noe og familien kan jeg ikke si det til, har ikke så mange venner heller.

Du vil ikke, men du må kanskje? Fortsetter du på denne måten kan det gå riktig galt etter hvert. Snakk med fastlegen først. Kanskje trenger du å gå til psykolog, eller kanskje er det noe fysisk som legen kan hjelpe med.

Prøv å jobbe med holdningen til å gå til psykolog. Noen må du jo snakke med, og psykolog er kanskje enklere enn familie, fordi psykologen er en profesjonell og objektiv person. Der betyr det ikke noe at du er sjenert. I verste fall, dersom du fryser helt til og ikke klarer å si noe, så kan du ha skrevet ned litt om livet ditt på forhånd. Det gjorde jeg. Jeg måtte til psykolog pga depresjon, og visste at jeg kom til å ha vansker med å uttrykke meg muntlig. Så jeg skrev ned tanker og følelser, og tok det med meg. Etter at psykologen hadde lest det jeg skrev visste hun litt om hva problemet mitt var, og hun visste hvordan hun skulle få meg til å snakke.

Husk at du allerede har kommet et langst stykke på vei med å innse at du har et problem. Mange skjønner aldri at de har et problem, og da er det verre å få hjelp.