Blir kasta ut som 17 åring

[Gjest Gjest]

Skjerp deg og tenk deg om.

Ringe barnevernet for at far sa dette er et tullete råd!

Tydelig at du ikke har tennåringer i huset.Noen tennåringer kan være fæle og da er det ofte at man som forelder sprekker og sier sånne ting som faren til ts sa!

Skjerp deg og tenk deg om selv. Du har tydeligvis ikke vært belemret med ustablie foreldre som slenger om seg med det ene og det andre, om de mener det eller ikke.

Hva så om du syns det er et tullete råd? Må alle spørre deg om det er et greit råd å gi fordi du er den eneste som veit at alle tenåringer er et helvete å ha med å gjøre og dermed kan man si akkurat hva man vil til dem?

Ærlig talt du fremstår som en dum, umoden og egoistisk forelder, håper du "vokser" litt innen datteren din blir tenåring... for hennes skyld.

[Gjest Gjest]

Det er ikke det verste som kan skje at du havner ut av hjemmet. Jeg flyttet selv ut – dog av fri vilje – når jeg var 16 år, og de fleste vennene jeg fikk på den tiden var også annen ungdom som hadde flyttet ut for å gå på skole hjemmefra. De fleste av dem har det da vitterlig blitt noe av i senere tid også. Å være litt på forskudd med å lære livets realiteter vil du neppe ta skade av.

Skulle din far mene alvor om flyttingen får du finne deg en hybel, du får nok dekket alle utgiftene og litt til gjennom bidragspenger fra staten og evt. borteboerstipend (som i særskilte tilfeller også kan gis ungdom som bor i samme hjemkommune som foreldrene).

Se heller på det som en velsignelse enn et problem, du er nå et fritt menneske.

Du ser vel at det er noe helt annet å bli kastet ut av sine foreldre enn å flytte ut frivillig? Når man kastes ut har man ikke vissheten om at foreldrene er der med støtte og kjærlighet hvis noe skulle gå galt. Man er fullstendig alene, og svært mange 15 åringer vil overhodet ikke være klare for det.

[Gjest Gjest_Silje_*]

En jeg kjenner har gått tidvis i skogen om natta fordi hun ikke har hatt et sted og bo. Hun har heller ikke følt at hun kunne spørre slekt og venner. Hun har tatt avgjørelser på bakgrunn av seg og henne. Ikke av hvem som faktisk ville stille opp for henne. En 17-åring er rimelig umoden i tankegangen.

Jada, det skjærer meg i hjertet at et menneske som jeg bryr meg om ikke ba om hjelp. Sånn følte hun seg det.