Gå til innhold

Hvorfor uttaler utlendinger U som O og lignende?


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Jeg er ikke fransk men har slitet med det selv også. Y ble u eller i, det var utrolig vanskelig å finne noe som var mellom u og i.

Men etter en del øving kan jeg i det minst skjule det at jeg ikke alltid uttaler det helt riktig (med å spise opp ordene). :ler:

Jeg synes ikke norsk har mange vokaler - kanskje i antall sammenlignet med noen andre språk. Men hvis man tar for eksempel finsk, er det mye mer bruk av vokaler - ordene som "polkupyöräilijä" (syklist) hadde fått de fleste nordmenn til å gråte :lol:

Uansett - det kan jo høres utrolig ut at man ikke hører forskjell mellom u og o, men dersom man ikke har de lydene i språket sitt er det faktisk vanskelig å høre forskjell.

Et godt eksempel er jo japanesere og l og r - for meg er jo de to bokstaver helt forskjellige, men i Japan kan du ofte se mennesker bytte mellom de to da de snakker engelsk (det er mange som kan ikke uttale r i det hele tatt, men det er også en del som bare bruker begge to helt tilfeldig).

Men det er bare mine observasjoner som en språk-amatør, det ser ut som det er en del her som har mye mer avansert kunnskap på faget :)

Et tips for å lære seg y: bruk veldig overdrevne leppebevegelser (og øv for guds skyld ikke forann fremmede folk :fnise:). Du kan f.eks. starte fra i. Lag en i-lyd, med så overdrevne leppebevegelser at du omtren gliser fra øre til øre. Mens du holder den lyden, så skyter du leppene fremover og bretter dem oppover. Da får du en y-lyd. Eller du kan starte fra u, hvor leppene er formet omtrent som en sammensnurpet kyssemunn, med en åpning. Så fortsetter du å lage lyden, men bretter leppene oppover. Spenn overleppen opp mot nesen, og brett underleppen ned mot haken (men bare beveg leppene, ikke kjevene eller tungen). Da også får du en y.

Men som sagt: ikke forann andre mennesker som ikke er klar over at du ikke har en alvorlig sinnslidelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du har meget mulig rett. Mener å huske fra da jeg studerte anvendt språk (i Bergen, faktisk) at det ble sagt at bergendialekten ikke hadde to tonemer. Men her jeg sitter og prøver meg på bergensk, hører jeg jo at det er forskjell på låven og loven. Men ett eller annet var det, i hvertfall.

Du er ikke helt på jordet. Dialekten som snakkes på Osterøy utenfor Bergen har visstnok ikke tonelagsforskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ad norsk /y/: Det er faktisk en veldig uvanlig type vokal om man sammenligner med de vokallydene som finnes i verdens språk. Ett kriterium man bruker når man skal klassifisere vokaler, er om de er rundede (dvs uttalt med rundede lepper), eller urundede (uttalt med spredte eller urundede lepper). /i/ og /æ/ er f.eks. urundede vokaler, mens /u/ og /ø/ er rundede.

Norsk /y/ derimot, passer ikke helt inn med hensyn til dette kriteriet, i og med at den verken er rundet eller urundet - noen kaller den halvrundet. Halvrundede vokaler er veldig uvanlig; så å si alle vokaler som finnes i verdens språk er enten rundede eller urundede. Det er derfor ikke det minste merkelig at utlendinger har problemer med å uttale denne vokalen riktig. Det som karakteriserer /y/, og som gjør at noen klassifiserer den som halvrundet, er at man lar munnvikene nærme seg hverandre, mens det er ganske stor avstand mellom overleppe og underleppe. Rundede vokaler derimot, artikuleres ved å forme leppene til en ring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Et tips for å lære seg y: bruk veldig overdrevne leppebevegelser (og øv for guds skyld ikke forann fremmede folk :fnise:). Du kan f.eks. starte fra i. Lag en i-lyd, med så overdrevne leppebevegelser at du omtren gliser fra øre til øre. Mens du holder den lyden, så skyter du leppene fremover og bretter dem oppover. Da får du en y-lyd. Eller du kan starte fra u, hvor leppene er formet omtrent som en sammensnurpet kyssemunn, med en åpning. Så fortsetter du å lage lyden, men bretter leppene oppover. Spenn overleppen opp mot nesen, og brett underleppen ned mot haken (men bare beveg leppene, ikke kjevene eller tungen). Da også får du en y.

Men som sagt: ikke forann andre mennesker som ikke er klar over at du ikke har en alvorlig sinnslidelse.

:ler: :ler: Morsom læring, prøvde det selv, det funker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke norsk har mange vokaler - kanskje i antall sammenlignet med noen andre språk. Men hvis man tar for eksempel finsk, er det mye mer bruk av vokaler - ordene som "polkupyöräilijä" (syklist) hadde fått de fleste nordmenn til å gråte :lol:

Jeg tror man mener at norsk har mange forskjellige vokalllyder, ikke at det nødvendigvis brukes så mange av dem hele tiden, slik som på finsk (finsk har vel først og fremst utrolig mange bokstaver generelt), eller på språk som virker mer syngende. Sånn sett har vel norsk derimot ganske mange konsonanter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Evalina
Sånn sett har vel norsk derimot ganske mange konsonanter.

Jeg prøvde å få noen sør-amerikanere til å uttale ANGSTSKRIK en gang! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg prøvde å få noen sør-amerikanere til å uttale ANGSTSKRIK en gang! :fnise:

:ler: Det var sikkert interessant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg var i den Sirdal og plukket tittebær med pi<dobbel k, ord uegnet for dannet tale>en min", eller: Hvordan uttale "Jeg var i Sirdalen og plukket tyttebær med piken (kjæresten) min" når man er fransk oljearbeider i Norge.

Her i gården er det full forvirring mellom å-a og y-u, til tross for 30 år i landet. Romantisk stemning oppnås med levende lus på bordet, og om noe skjer den attende eller åttende juli er umulig å høre forskjell på. Merkelig nok er også åttiende et problem, til tross for en klart uttalt i-lyd og ekstra stavelse midt i ordet. Dette med tysk morsmål, som jo må sies å være nært beslektet med norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man mener at norsk har mange forskjellige vokalllyder, ikke at det nødvendigvis brukes så mange av dem hele tiden, slik som på finsk (finsk har vel først og fremst utrolig mange bokstaver generelt), eller på språk som virker mer syngende. Sånn sett har vel norsk derimot ganske mange konsonanter.

Ja, det er sant det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Dette er ganske interessant. Men jeg klarer bare ikke å forstå hvordan det er mulig å ikke høre forskjell på to forskjellige lyder. Det er jo som om man ikke skulle høre forskjell på to forskjellige toner.

(Ser bort fra de tonedøve, hehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wolfmoon
Dette er ganske interessant. Men jeg klarer bare ikke å forstå hvordan det er mulig å ikke høre forskjell på to forskjellige lyder. Det er jo som om man ikke skulle høre forskjell på to forskjellige toner.

(Ser bort fra de tonedøve, hehe).

Jeg vil tro det er diverse lyder på andre språk du ikke greier å høre forskjell på også, men du vet mest sannsynligvis ikke om det fordi du ikke hører forskjellen på dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det samme som bokstaven Č og Ć som ikke finnes i det norske språket. Nordmenn uttaler den som C og ikke ch.

Ta f.eks Christina Vukicevic; nordmenn uttaller c-lydene som c når de egentlig skal uttales Vukićevič. Til og med mange sportskommentatorer o.l i nyhetene uttaler navnet med en vanlig c. Siden dere ikke har de bokstavene i det norske alfabetet så er det ofte vanskelig å kunne vite hvor man skal uttale c og hvor det skal uttales ć/č.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange nordmenn har problemer med å uttale v-lyden på engelsk selv om vi har v i det norske språket. "Wave" blir til "wawe", "victory" blir til "wictory" og "very" blir uttalt "wery", for eksempel. Noen som vet hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mange nordmenn har problemer med å uttale v-lyden på engelsk selv om vi har v i det norske språket. "Wave" blir til "wawe", "victory" blir til "wictory" og "very" blir uttalt "wery", for eksempel. Noen som vet hvorfor?

Det er vel ikke så mye det at vi har problemer med å uttale selve lyden, men heller det at vi ikke helt har kontroll på når det skal være /v/, og når det skal være /w/. Akkurat det er ikke så rart, faktisk. Ord som har /v/ i norsk, har som regel /w/ i engelsk. Eksempler: vest, vin, vil, vill, vittig, visdom, velkommen, vind, varm, vel, osv. osv.

Vi tror dermed automatisk at /v/ i norsk = /w/ i engelsk, noe som får folk til å si "wiking" og "wery". :fnise:

Dessuten har jo engelsk to fonemer, /v/ og /w/, hvor norsk bare har ett, nemlig /v/. For oss føles det dermed ut som om det ikke er så farlig om man sier /v/ eller /w/, men det er det jo selvfølgelig så definitivt for engelsktalende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det er diverse lyder på andre språk du ikke greier å høre forskjell på også, men du vet mest sannsynligvis ikke om det fordi du ikke hører forskjellen på dem ;)

:ler:

Må finne tak i en utlending som jeg kan teste på! Jeg har forferdelig lyst til å høre to ulike lyder, som høres like ut i mine ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å høre forskjell på lyder kan virkelig være vanskelig. Jeg holder på å lære meg fransk og har blant annet litt trøbbel med fransk u. Noen ganger synes jeg den høres ut som en norsk u, andre ganger som en norsk y og en sjelden gang klarer jeg å høre at den ikke er noen av delene.

Når det gjelder de nasale vokalene klarer jeg å høre forskjell og å si dem enkeltvis. Som lyder inne i et ord er jeg derimot usikker på om jeg får de til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Annonse
Dette er noe jeg undrer på. Jeg har lagt merke til at en stor andel utlendinger uttaler u som o. Og ø som o. F. eks suppe uttales soppe og Tøyen uttales Toyen.

Jeg antar at lyden U som vi bruker i vårst språk ikke eksisterer i mange språk, og at derfor uttaltes u som o. Men er ikke dette noe som det burde fokuseres på i norskkurs? Jeg vet at det er vanskelig å uttale en lyd som ikke eksisterer i sitt eget språk. Foruten norsk snakker jeg engelsk, fransk og tysk, og ja, det er vankselig å uttale lyder man ikke bruker i sitt eget morsmål, men slett ikke umulig. Det meste går med trening og atter trening.

Så hvorfor er det da en stor gruppe innvandrere som konsekvent uttaler u som o?

Forskjellige mennesker har forskjellige problemer med lydene. Jeg er utlending også, men jeg studerte fransk og jeg kunne uttale ø og u. Men y var et lite problem i begynnelsen. Lydene som ikke eksisterer i sitt eget språk, kan man ikke høre riktig og uttale riktig. Folk trenger mer tid og mer øvelse før de begynner å uttale lydene passende. Mange utlendinger vet ikke hvor og hvordan i munnen eller halsen lydene blir laget, derfor kan de ikke uttale dem.

Endret av Nadir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig du med siste innlegg. Mange har ikke disse lydene fra sitt morsmål, og da kan det vli vanskelig. F.eks Filipinere,- de har ikke "f" og kaller landet sitt Pilipinene. V uttales "B". Så min eks het Torpinn blant Pilipinerne vi jobbet med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...