Hvorfor uttaler utlendinger U som O og lignende?

[Gjest Gjest]

Dette er noe jeg undrer på. Jeg har lagt merke til at en stor andel utlendinger uttaler u som o. Og ø som o. F. eks suppe uttales soppe og Tøyen uttales Toyen.

Jeg antar at lyden U som vi bruker i vårst språk ikke eksisterer i mange språk, og at derfor uttaltes u som o. Men er ikke dette noe som det burde fokuseres på i norskkurs? Jeg vet at det er vanskelig å uttale en lyd som ikke eksisterer i sitt eget språk. Foruten norsk snakker jeg engelsk, fransk og tysk, og ja, det er vankselig å uttale lyder man ikke bruker i sitt eget morsmål, men slett ikke umulig. Det meste går med trening og atter trening.

Så hvorfor er det da en stor gruppe innvandrere som konsekvent uttaler u som o?

[Mamma1]

Som du sier fordi dette er veldig vanskelige lyder for mange, og tro meg; det fokuseres på dette på norskkurs..

[Dagoberta]

Nå er det jo enklere å lære seg lyder fra sin egen språkfamilie, enn det er å for eksempel kun snakke badini, pashto eller russisk, for så å komme hit og skulle lære et språk som ikke i det hele tatt har noen likhetstrekk med sitt eget.

Jeg vil tro at grunnen til at rett uttale av enkeltbokstaver vektlegges lite på norskundervisningen er at våre nye landsmenn har nok av utfordringer fra før, med å lære å forstå en helt ny kultur, helt ny grammatikk, og venne seg til at de fleste de er glad i, er langt borte. Det er grenser for hvor mye nytt et menneske kan venne seg til i løpet av den korte tiden et norskkurs varer, så uttale av bokstavene u og ø blir rett og slett nedprioritert i forhold til en del andre ting som muligens er viktigere.

[Mamma1]

Ja, det er jo ikke det første du begynner med, men det kommer inn senere når de har fått en grunnleggende forståelse. Har selv undervist norsk for fremmedspråklige, og mange av de klarte rett og slett ikke dette. Nesten like vanskelig som å holde greie på alle kjønnene vi har, en, ei, et... Forferdelig..

Endret 14. juli 2008 av Mamma1

[Gjest Gjest]

Nå er det jo enklere å lære seg lyder fra sin egen språkfamilie, enn det er å for eksempel kun snakke badini, pashto eller russisk, for så å komme hit og skulle lære et språk som ikke i det hele tatt har noen likhetstrekk med sitt eget.

Jeg vil tro at grunnen til at rett uttale av enkeltbokstaver vektlegges lite på norskundervisningen er at våre nye landsmenn har nok av utfordringer fra før, med å lære å forstå en helt ny kultur, helt ny grammatikk, og venne seg til at de fleste de er glad i, er langt borte. Det er grenser for hvor mye nytt et menneske kan venne seg til i løpet av den korte tiden et norskkurs varer, så uttale av bokstavene u og ø blir rett og slett nedprioritert i forhold til en del andre ting som muligens er viktigere.

Riktig uttale er jo i stor grad en del av kulturen og utfordringene blir større om man har mange uttalefeil. F.eks i sosiale sammenhenger som jobb og skole.

Men om dette ikke blir vektlagt på norskkurs... Hva med senere? Det er jo mange mennesker som har vært i landet i åresvis som uttaler u som o. Hører de ikke selv forskjell på lydene?

[Gjest Norsklærer]

For å svare på spørsmålet på en "enkel" måte: lyden, eller fonemet, "u" uttalles langt fram i munnen, mens "o" ligger litt lenger bak. Prøv å si u, mens du drar tunga bakover, da blir den til o. Mange vokaler som uttales langt framme i munnen er et særtrekk ved det norske språket, og er uvanlig for mange utlendinger.

Det samme kan sies om rundede lyder, som vil si at de uttales gjennom runde lepper. På grunn av at disse vokalene kan være uvante, er det ikke uvanlig at "syk" blir til "sik". Dette er samme lyden, bortsett fra at åpningen mellom leppene er rund/bred.

[Gjest Evalina]

Riktig uttale er jo i stor grad en del av kulturen og utfordringene blir større om man har mange uttalefeil. F.eks i sosiale sammenhenger som jobb og skole.

Men om dette ikke blir vektlagt på norskkurs... Hva med senere? Det er jo mange mennesker som har vært i landet i åresvis som uttaler u som o. Hører de ikke selv forskjell på lydene?

Mange gjør ikke det, hører forskjell på lydene. Ganske enkelt fordi øret ikke er trent til å distansere lydene. Det blir litt det samme som skj- og kj-lyder, vanskelig å høre forskjell. Som nordmenn f.eks. har problemer med å distansere dobbel og enkel r på spansk. De fleste norsktalende vil kanskje høre forskjellen, men det er veldig vanskelig å uttale så korrekt at en spansktalende ikke må trekke på smilebåndet.

Spansktalende har også problemer med å uttale st, sp, sk osv i begynnelsen av ord. Ostemat er ikke noe problem, men stol, derimot... Rett og slett fordi språket deres ikke har en slik lydkombinasjon i begynnelsen av ord.

[Gjest 848717]

Jeg vil bare tilføye noe til det forrige innlegget mitt. I mange land blir en skreven "u" uttalt som "o". Dette gjør at det blir feil begge veier, ved at minoritetsspråklige kan lese ordet "suppe" som "soppe", og samtidig skrive "mura mi" når de mener "mora mi". I det siste tilfellet er de klar over uttalen, men overfører rettskrivingsreglene fra sitt eget språk.

[Gjest Bond]

Jeg vil bare tilføye noe til det forrige innlegget mitt. I mange land blir en skreven "u" uttalt som "o". Dette gjør at det blir feil begge veier, ved at minoritetsspråklige kan lese ordet "suppe" som "soppe", og samtidig skrive "mura mi" når de mener "mora mi". I det siste tilfellet er de klar over uttalen, men overfører rettskrivingsreglene fra sitt eget språk.

Det kan faktisk være sant.

I tillegg synes ikke jeg at det som er vanskeligst er forskjellen mellom 'o' og 'u', men heller 'y' og 'u'.

Endret 15. juli 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Det er mange som ikke hører forskjell, ja. Franskmenn har ikke y-lyden i språket sitt. De vil uttale en y som i, og ofte ikke høre forskjellen selv. Jeg holdt på i en evighet å lære en fyr å si trylle. "Jammen, jeg sier jo det, Trille!" Han hørte overhodet ikke forskjellen på trylle og trille, og ble utrolig irritert siden han mente han sa det heeelt likt som meg. Mange klarer heller ikke uttale h'er i begynnelsen av ord, siden disse alltid er stumme på fransk. Min kamerat har endt opp med å si h-ard, h-ei, osv. Han må blåse luften hardt ut, og så blir det en liten pause mellom h'en og resten av ordet. Franskmenn uttaler ofte u'en som en mellomting mellom en norsk u og y. Som i "tu". Det er det mange nordmenn som ikke hører, og som sier enten tu eller ty, med helt norsk uttale. Den franske j'en i je blir av mange nordmenn uttalt som en sj-lyd. Selv fransklæreren min på ungdomsskolen lærte oss at je ble uttalt akkurat som sjø... Hun hørte ikke forskjellen.

På polsk har de ørten forskjellige sj-variantlyder. Som vi nordmenn ikke klarer å høre fra hverandre, og langt ifra klarer å uttale korrekt.

En annen ting er jo at i mange tilfeller uttales skreven u som o.. Som i munk, lunken, osv. Og o uttales ofte som å, f.eks. i post, love, osv. Da er det ikke så lett.

[Gjest glamourgirl]

Norsk er faktisk et språk som har veldig mange vokallyder, og flere av våre lyder finnes ikke på andre språk.

[Gjest Gjest]

Norsk er faktisk et språk som har veldig mange vokallyder, og flere av våre lyder finnes ikke på andre språk.

Mange språk har bare 5 vokallyder, deriblant fransk. Fransk har i tillegg ikke forskjell på lang og kort vokal, så ordene "pen" og "penn" vil for dem uttales likt. Norsk er også spesielt i og med at melodien på et ord kan forandre ordets mening. Det er bare melodien som er forskjell i uttale på ordene "låven" og "loven" f.eks.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at mange uttaler ø som o kan også være fordi de ser på ø ikke som en egen bokstav, men som en o med en vri. Ø blir jo gjerne betegnet på engelsk som "o slash", altså o med en strek. De ser på ø omtrent som vi ser på é, altså som bare en vanlig o med litt annet trykk eller noe. Det samme med å, eller "a ring". Bare en vanlig a med en slags aksent, ikke en egen bokstav.

[The Kitten]

Fordi, de har problemer med å uttale de lydene. I mange tilfeller finnes de ikke på deres eget språk.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gjest Evalina]

Norsk er også spesielt i og med at melodien på et ord kan forandre ordets mening. Det er bare melodien som er forskjell i uttale på ordene "låven" og "loven" f.eks.

Ja, tonelag eller tonem, kalles det. Tonem 1 og 2. Bergen er tonem 1, Trondheim er tonem 2. Loven tonem 1, låven tonem 2. Men ikke alle dialekter i Norge har to tonemer, bergensere og mange andre vestlendinger har det ikke...

På kinesisk har de veldig mange tonem, ett og samme ord (som altså fonetisk uttales likt) kan uttales på veldig mange måter. Husker ikke i detalj, men det ble meg forklart en gang at, la oss si ordet a, kunne uttales på sju måter. Tonefall, stemmeleie, lengden på vokalen...

Språk er spennende.

[Gjest Gjest]

Ja, tonelag eller tonem, kalles det. Tonem 1 og 2. Bergen er tonem 1, Trondheim er tonem 2. Loven tonem 1, låven tonem 2. Men ikke alle dialekter i Norge har to tonemer, bergensere og mange andre vestlendinger har det ikke...

På kinesisk har de veldig mange tonem, ett og samme ord (som altså fonetisk uttales likt) kan uttales på veldig mange måter. Husker ikke i detalj, men det ble meg forklart en gang at, la oss si ordet a, kunne uttales på sju måter. Tonefall, stemmeleie, lengden på vokalen...

Språk er spennende.

Det er nok feil at bergensere ikke har to tonem. Så vidt jeg vet har alle nordmenn to tonem i språket sitt. Jeg er bergenser, og jeg har da vitterlig forskjell på "låven" og "loven". Den eneste forskjellen på tonefallet mitt fra en østlendings er jo at der østlendingene går opp går jeg ned. Altså går tonefallet i "låven" fra høy til lav for meg, i motsetning til østlendingene. "pichen", altså den bøyen på "lå"-stavelsen i "låven" har vi vitterlig på vestlandet også, men mens østlendinger går fra høy til lav der, går vi fra lav til høy.

Hvordan trodde du at vi bergensere sa "låven" og "loven", da? :klø:

[Gjest Evalina]

Du har meget mulig rett. Mener å huske fra da jeg studerte anvendt språk (i Bergen, faktisk) at det ble sagt at bergendialekten ikke hadde to tonemer. Men her jeg sitter og prøver meg på bergensk, hører jeg jo at det er forskjell på låven og loven. Men ett eller annet var det, i hvertfall. Kanskje bergensere bruker tonem 3 og 4, da.

Endret 15. juli 2008 av Evalina

[Gjest Evalina]

For å virkelig komme til bunns i tonemene, kan man kanskje begynne her, og klikke seg videre. http://no.wikipedia.org/wiki/Tonelag

For den som har tid. Jeg skal legge golv.

[wind-up bird]

Du har meget mulig rett. Mener å huske fra da jeg studerte anvendt språk (i Bergen, faktisk) at det ble sagt at bergendialekten ikke hadde to tonemer. Men her jeg sitter og prøver meg på bergensk, hører jeg jo at det er forskjell på låven og loven. Men ett eller annet var det, i hvertfall. Kanskje bergensere bruker tonem 3 og 4, da.

Striledialekt har ikke to tonem (jeg trykket meg videre fra wikipedia:)).

Forskjell på Bergen og Oslo er at de er hhv høy- og lavtonedialekter.

[Gjest Bond]

Det er mange som ikke hører forskjell, ja. Franskmenn har ikke y-lyden i språket sitt. De vil uttale en y som i, og ofte ikke høre forskjellen selv. Jeg holdt på i en evighet å lære en fyr å si trylle. "Jammen, jeg sier jo det, Trille!" Han hørte overhodet ikke forskjellen på trylle og trille, og ble utrolig irritert siden han mente han sa det heeelt likt som meg. Mange klarer heller ikke uttale h'er i begynnelsen av ord, siden disse alltid er stumme på fransk. Min kamerat har endt opp med å si h-ard, h-ei, osv. Han må blåse luften hardt ut, og så blir det en liten pause mellom h'en og resten av ordet. Franskmenn uttaler ofte u'en som en mellomting mellom en norsk u og y. Som i "tu". Det er det mange nordmenn som ikke hører, og som sier enten tu eller ty, med helt norsk uttale. Den franske j'en i je blir av mange nordmenn uttalt som en sj-lyd. Selv fransklæreren min på ungdomsskolen lærte oss at je ble uttalt akkurat som sjø... Hun hørte ikke forskjellen.

Jeg er ikke fransk men har slitet med det selv også. Y ble u eller i, det var utrolig vanskelig å finne noe som var mellom u og i.

Men etter en del øving kan jeg i det minst skjule det at jeg ikke alltid uttaler det helt riktig (med å spise opp ordene).

Jeg synes ikke norsk har så mange vokaler - kanskje i antall sammenlignet med noen andre språk. Men hvis man tar for eksempel finsk, er det mye mer bruk av vokaler - ordene som "polkupyöräilijä" (syklist) hadde fått de fleste nordmenn til å gråte

Uansett - det kan jo høres utrolig ut at man ikke hører forskjell mellom u og o, men dersom man ikke har de lydene i språket sitt er det faktisk vanskelig å høre forskjell.

Et godt eksempel er jo japanesere og l og r - for meg er jo de to bokstaver helt forskjellige, men i Japan kan du ofte se mennesker bytte mellom de to da de snakker engelsk (det er mange som kan ikke uttale r i det hele tatt, men det er også en del som bare bruker begge to helt tilfeldig).

Men det er bare mine observasjoner som en språk-amatør, det ser ut som det er en del her som har mye mer avansert kunnskap på faget

Endret 15. juli 2008 av mrs_bond