Er du en god kollega som hjelper andre?

[Gjest Gjest]

http://www.femina.no/php/art.php?id=296849

Hva med deg, irriterer du andre eller er du en perfekt kollega?

Hva irriterer detg mest ved dine kolleger?

I matpausene, før matpausene, i møter og spesielt om du sitter i åpent kontorlandskap?

Jeg irriterer meg over en brautende, høylydt og for direkte/kvass kvinnelig kollega, en innadvendt annen kollega som har vanskeligheter med å få uttrykt hva han egentlig mener...og en annen mannlig kollega som ikke gidder å hjelpe til med noe om andre spør.

Hva med deg?

[Ecolia]

Mest irriterende er om noen lukter. Å snakke høyt er med på å skape energi, hvertfall der jeg jobber. Men forstår at det kan være irriterende i andre jobber.

Å hjelpe andre syns jeg er ålreit, om de spør meg om noe som jeg har mulighet til å hjelpe til med. Er verre om de aldri følger med ordentlig, og så skal ha hjelp når det blir vanskelig for dem (fordi de ikke har fulgt med).

[Gjest Gjest]

Jeg irriterer meg voldsomt over at vi jurister ikke får den respekten og annerkjennelsen vi burde hatt! Hvem er det som kjefter og smeller og forlanger av vi - jurister - står på pinne for de andre på jobben? Jo de uten utdanning.

PS: går jo f..n ikke an å skrive her inne heller.

[Gjest Gjest]

Jeg irriterer meg voldsomt over at vi jurister ikke får den respekten og annerkjennelsen vi burde hatt! Hvem er det som kjefter og smeller og forlanger av vi - jurister - står på pinne for de andre på jobben? Jo de uten utdanning.

PS: går jo f..n ikke an å skrive her inne heller.

Tja, i så fall synes jeg dere jurister bør lære dere noe som dere ikke lærte på jusstudiet: selvhevdelse og det å stå opp for dere selv.

Hvis du har litt guts og "ben i nesen" så er du i stand til å si i fra til de du irriterer deg over. Og du skal kunne markere hva du står for og ta dine egne valg om du er misfornøyd.

Dette skal du vite enten du er jurist eller ikke.

[Gjest Gjest]

Tja, i så fall synes jeg dere jurister bør lære dere noe som dere ikke lærte på jusstudiet: selvhevdelse og det å stå opp for dere selv.

Hvis du har litt guts og "ben i nesen" så er du i stand til å si i fra til de du irriterer deg over. Og du skal kunne markere hva du står for og ta dine egne valg om du er misfornøyd.

Dette skal du vite enten du er jurist eller ikke.

Poenget er at vi ikke gjør dette - om det ikke er nødvendig. Har aldri hørt en jurist på jobben kjefte på sine kolleger, selv om det blir forlangt at vi hjelper de andre. Mens de andre - ikke-juristene - oppfører seg som noen bøller rett som det er!

[The Kitten]

http://www.femina.no/php/art.php?id=296849

Hva med deg, irriterer du andre eller er du en perfekt kollega?

Hva irriterer detg mest ved dine kolleger?

I matpausene, før matpausene, i møter og spesielt om du sitter i åpent kontorlandskap?

Jeg irriterer meg over en brautende, høylydt og for direkte/kvass kvinnelig kollega, en innadvendt annen kollega som har vanskeligheter med å få uttrykt hva han egentlig mener...og en annen mannlig kollega som ikke gidder å hjelpe til med noe om andre spør.

Hva med deg?

Jeg irriterer meg over en kollega som bruker en spesifik setning hele tiden.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Kara W]

De kolleganen som irriterer meg mest er de som klager masse, uten å vise vilje til å ville fikse saken. De avviser er hver form for løsning, og jeg føler egentlig at de bare klager for å klage.

Har også hatt problemer med kollegaer som hver gang jeg spurte om hjelp svarte med "Jeg tar det selv." Endte opp med å slutte å spørre til slutt, og mens de satt og var overarbeidet, så tvinnet jeg tommeltotter og kunne bare løse de aller enkleste oppgavene. Hadde ingen motivasjon for å lære noe selv. Ble ikke lenge i den jobben.

Jeg prøver alltid å hjelpe til når noen spør, men vet at jeg ikke er så veldig tålmodig og flink til å lære bort. Det er jo ofte enklere å bare gjøre det selv...

[Gjest Gjest]

Poenget er at vi ikke gjør dette - om det ikke er nødvendig. Har aldri hørt en jurist på jobben kjefte på sine kolleger, selv om det blir forlangt at vi hjelper de andre. Mens de andre - ikke-juristene - oppfører seg som noen bøller rett som det er!

Men her er det jo nødvendig!

Det handler ikke om å kjefte: det handler om å markere hvor man står, på en rolig men klar måte. Man må ikke kjefte og oppføre seg som en bølle for å hanskes med bøller.

[Gjest Gjest]

Men her er det jo nødvendig!

Det handler ikke om å kjefte: det handler om å markere hvor man står, på en rolig men klar måte. Man må ikke kjefte og oppføre seg som en bølle for å hanskes med bøller.

Men man kan jo ikke såre de stakkars ikke-juristene heller- da blir de ydmyket og såret til det hinsides, og vi jurister er udyr.

Dessuten er det veldig uklart hvilke arbeidsoppgaver vi egentlig har. Det blir bare forventet at vi jurister stiller opp. Men det er alltid ikke-juristene som er veldig flinke til å overføre oppgaver til oss når de er usikre på hvem oppgavene tilhører, selv de enkleste. Vi jurister tar like så greit på oss litt ekstraarbeid uten å stille spørsmål og gjør jobben ferdig.

Men disse ikke-juristene bør ikke forvente at vi blir lenge i jobben heller...man kan da vel tenke litt selv om man ikke er jurist. Ser ikke behovet og nødvendigheten av å markere seg egentlig.

[Gjest ikke-jurist]

Juristene der jeg jobber har virkelig ingen problemer med å fortelle hvor skapet skal stå, selv der de ikke har noe med hvor skapet skal plasseres.

Så min erfaring er noe annerledes enn det juristen her inne har, det betyr ikke at de ikke er hyggelige å jobbe sammen med likevel. Det finnes unntak der også som overalt ellers i arbeidslivet.

[Gjest Gjest_Siri_*]

Ser ikke behovet og nødvendigheten av å markere seg egentlig.

Gjør du ikke?

Du markerer deg jo her med din mening. Tenk om du hadde klart å markere deg overfor de det gjaldt istedenfor? :-)

Å markere betyr verken å krangle eller å snakke høyt.

[Gjest Gjest]

Gjør du ikke?

Du markerer deg jo her med din mening. Tenk om du hadde klart å markere deg overfor de det gjaldt istedenfor? :-)

Å markere betyr verken å krangle eller å snakke høyt.

Jeg markerer meg nok og sier ifra. Men jeg kjefter ikke eller kommer styrtende med fråden rundt munnviken....

Men som sagt; det er frivillig hvor man vil jobbe, ikke sant? Så hvorfor bruke tid og krefter på dette. Dårlig lønn er det også. Men ja, det irriterer noe grenseløst.

[Gjest Gjest]

det som irriterer meg er når en kollega får nyss i mine ideer og så forkaster dem som tull for så å presentere de samme ideene noen dager senere som sin egen , og ta all ære for den.

en kollega som alltid klager er også en pine. H*n bruker mer tid på syt og klag enn på å gjøre jobben og bli ferdig med den....usj!

[Gjest Gjest]

Man får aldri noe takk engang (knapt ett smil) når man frivillig har stilt opp for å hjelpe kolleger/kontoret.

[Cata]

Som regel er jeg en bra kollega, tror jeg, men blir ganske oppgitt over folk som på død og liv skal ha meg til å svare på ting jeg absolutt ikke kan. Det måtte da være mye lurere å spørre noen som faktisk vet. (Vi har litt rar fordeling av enkelte ansvarsområder og da blir det kræsj.) Men det er ikke viljen det står på. Når det er noe jeg vet eller er nokså sikker på at jeg vet, så forklarer jeg etter beste evne.

Det som irriterer meg mest er kolleger som "sutrer", dvs. klager i det evinnelige over ting de ikke en gang prøver å gjøre noe med. Enten gjør man en innsats og prøver, eller så lar man være å syte .

[Gjest -Maggie-]

Jeg kan bli litt matt av folk som klager med en gang det er litt ekstra mye å gjøre. Jeg liker å ha det litt travelt, men det er ganske kjedelig med folk som sukker og gir seg over med en gang de må yte en liten ekstra innsats.

[The Kitten]

Jeg irriterer meg og over en kollega som snakker ekstremt sakte.

Hilsen

The Kitten :banantroll: