Tannlegeskrekk...

[Gjest Tannlegeskrekk]

Jeg har et stort problem, jeg har tannlegeskrekk!

Og da snakker jeg ikke bare om at jeg gruer meg til å gå til tannlegen, men jeg får panikkanfall mens jeg er der.

Jeg bestiller meg time, jeg drar til timen uten å avbestille alt for mange ganger først, men med en gang jeg kommer i stolen klarer jeg ikke kontrollere redselen lenger.

Å ta bilder går greit, men så begynner det: Jeg skjelver, gråter, hyperventilerer, svimer nesten av...

Redselen blir også forsterket fordi jeg føler meg så dum som får disse panikkanfallene for noe jeg med sikkerhet VET ikke er farlig.

Lystgass og beroligende er prøvd, men det ble bare enda verre fordi jeg "kjempet imot" effekten.

Så hvordan skal jeg komme meg over denne skrekken?

Jeg går fast til tannlegen en gang i året, og ellers ved behov.

"Ved behov" er vel egentlig å ta hardt i, fordi jeg visstnok venter alt for lenge med å bestille en hastetime når noe skjer. Men problemet er jo at jeg ikke har vondt, og skjønner ikke at noe er galt før det er "for sent",

Tannlegen mener at jeg enten har en alt for høy smerteterskel (noe en del legen mener at jeg har også), eller at jeg fortrenger smerten fordi jeg gruer meg slik til å gå til tannlegen...

Noen som har noen gode råd å komme med til meg?

Jeg er desperat fordi jeg skal snart til tannlegen igjen, og det er vondt og flaut å få slike panikkanfall.

Bare til informasjon: Det er ikke bare i forbindelse med tannlegen jeg får problemer med beroligende medikamenter... jeg får ikke lenger "likegladsprøyte" eller andre beroligende medikamenter på sykehuset før undersøkelser eller narkose fordi jeg reagerer på negativt på det.

[Marikke]

Jeg er heller ikke spesielt glad i å gå til tannlegen, men har det ikke så ille som det du beskriver.

For meg hjelper det å tenke meg en time frem i tid og innbille meg at jeg er i fremtiden allerede. Det som skjer i tannlegestolen er allerede over, og bare et minne. F.eks. tenker jeg meg at jeg er i butikken og kjøper et blad til meg selv som premie for at jeg var så flink hos tannlegen. Og så gjør jeg nøyaktig det jeg har tenkt etterpå, og da blir det jo på en måte sant, bare med en forskyving i tid.