Mobbet ut av kvinneguiden?

[Lissi]

Vel, ser debatten har herjet kraftig. Engasjementet er stort. Dere venter jeg skal sitte på en pidestall å forsvare meg hele dagen? Jeg følger ikke med som gjest. Jeg har vært i byen i hele dag, jobbintervju, så beklager at jeg ikke har stått til rette siste timene.

Jeg er skremt over måten folk opptrer her inne. Ikke en eneste gang har jeg oppført meg slik mot noen som søker råd her inne.

Dere har stilt endel spørsmål som jeg skal svare på nå. Håper dere får fred i sinnet deres da? At dere har evnen til å slenge så mye drit får meg til å tenke på hvordan dere behandler de rundt dere?

Angående facebook, så hadde bare jeg profil, og den er slettet siden vi begynner på blanke ark. Dessuten har jeg ikke brukt den profilen, nettopp fordi man ikke er anonym der. Samboer har aldri vært der. Han laget ikke en profil på sukker, den reaktiverte han, han hadde den da vi ble sammen, men sluttet å bruke dem da. Ja for noen kan det være en måte å koble ut på når samboeren din flytter ut. Så jeg har ikke noe problem med å tilgi dette.

Vi får barn den dagen vi velger det, ikke når det er ok for KG`s brukere. Det blir ikke nå for dere som er bekymret for det.

Jeg har innrømmet at jeg har vinglet. Flere ganger. Så beklager for de som ikke syns jeg var ydmyk nok. Så er det mot dere savner så visste jeg rimelig mye mot da jeg fortalte dere ståa. Jeg gjorde det også for å se hvor mye drit jeg kom til å motta. Interessant var det å se, at dere kunne gå til det skrittet å være så tvers igjennom omskapsfull å angripe meg som person, og ikke sak eller handlinger. Synd at KG godtar det og ønsker at det er slik dette forumet skal være.

Sannferdigheten er det ingenting å si på. Jeg var utrolig sveket og trist da jeg oppdaget profilen. Vi hadde drukket, og jeg gikk hit for å snakke om min frustrasjon etter han flyttet ut samme kvelden. Jeg trodde han hadde vært utro, noe dere så ganske klart i begynnelsen av tråden.

Min samboer har vært usikker på forholdet siste mnd. Jeg har vært det siste året. Følelsene mellom oss har ingen av oss stilt spørsmålstegn med, men problemene tårnet seg opp. Jeg tror ikke det blir perfekt nå, men jeg tror det blir veldig bra. Vi har startet med blanke ark og det har vi ikke klart før. Jeg har oppdaget hvordan det vil føles å miste han. Synd at dere ikke tror at noen kan klare å komme ut av tøffe perioder helskinnet ellers styrket.

Jeg beklager at jeg ikke dumpet samboeren min slik dere ønsket. Mest av alt beklager jeg at jeg ikke lar meg mobbe ut herfra. Dere prøvde så hardt.

I fare for at dette skal bli en ny drittslengingtråd så svarer jeg ikke mer på ting jeg har fortalt om igjen og om igjen nå. Dette tema får ikke mer oppmerksomhet fra meg, så er det noe dere bare MÅÅÅ ha svar på får dere ta det på PM.

Vil samtidig takke for oppriktige lykkeønskninger og støtte fra de som syns drittslengingen er urimelig.

Å jeg vil oppfordre alle heretter å føye dere fullstendig etter rådene dere får her inne, slik at dere slipper å høre hvor jævli dere er.

Ser for meg et heiakor som bare håper alle skal sitte igjen like alene og miserable som dem selv.

Kjærligheten vår er for sterk :rødme:

Endret 7. juli 2008 av Lissi33

[Gjest Kermit]

Utrolig hvor mye oppstyr det kan bli her inne.

Nå har jeg ikke fått med meg noe annet enn "nordlendingetråden" din inne på karriere forumet, og utfra den må jeg si at du framstår som en morsom dame med bein i nesa - som jeg gjerne skulle ha likt å møte en dag. Jeg synes du har mye å bidra med, så jeg håper du fortsetter å være her.

[Katherine]

For det første, jeg har ikke svart på dine tråder, jeg har kun lest et par av trådene dine på "Samliv og relasjoner", men jeg har et sterkt ønske om å få frem hva diverse brukere, derav også jeg, reagerer på i innleggene dine.

Det fremkommer en del åpenbare selvmotsigelser i innlegget ditt, uten at jeg skal kommentere dem yttligere. Likevel er det spesielt et faktum som slår meg, og det er at du lar all form for kritikk sprelle av som vann på gåsa, samtidig som du fremstår som svært arrogant. Slik jeg leser tråden din på Samliv og relasjoner har du gjennom en lang periode skrevet om forholdet til din kjæreste/mann (?) som har vært svært vinglete. Han vet ikke om han ønsker en fremtid sammen med deg, du er kritisk til hans økonomibruk, og du mistenkte ham tydeligvis for å være utro mot deg via en sjekkeside. Alt dette er drypp som har kommet i løpet av en lengre periode. Flere brukere her inne, derav jeg, på den tiden jeg var gjest, har lest noen av disse trådene, og regner selvsagt med at vi kan stole på det som står der.

Jeg tror de fleste av oss opplever problemer i våre forhold. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger kjæresten min har skuffet meg, og jeg har sikkert skrevet om dette som gjest her inne. Men det er en vesentlig forskjell på meg og deg; jeg oppretter en tråd, skriver det jeg mener, og blir ferdig med det. Du oppretter flere slike tråder, lager problemstillinger om at du skal kjøpe ham ut av huset, og at dere vurderer å få barn sammen. De fleste skjønner at det er en lang vei å gå fra å ønske å få barn til å kaste noen ut av huset. Det som er mest ironisk, er at du skriver "vi får barn når det passer oss". Det må dere selvsagt gjøre.

Jeg er selv 21 år gammel, ikke ferdig med videregående skole, og ønsker å få barn. Men jeg og kjæresten har vært sammen i en årrekke og vi stoler på hverandre. Hadde vårt forhold vært på det planet ditt forhold later til å være (i følge det du skriver), er det logisk å råde dere til å vente. Dere gjør som dere vil, men synes du virkelig at dette er et godt tidspunkt å få barn på? Du og din kjæreste fremstår i de trådene jeg har lest, som to barnslige, egoistiske og ekstremt selvbevisste mennesker. Det er ingenting galt i det, men i likhet med andre her inne, reagerer jeg når et menneske på 33 år kaster ut mannen sin en dag, og tar ham inn i huset igjen den neste. Spesielt med tanke på at du lo av de som var kritiske til denne omvendingen, og mente at du kom til å ombestemme deg. Jeg har skrevet her som gjest mye lenger enn jeg har vært registrert, og det forbauser meg ikke at folk undrer på om den virkeligheten du beskriver er reell. Ingen mennesker er perfekte, og Kvinneguiden er et sted der en kan etterspørre råd og gode tanker, men da må du også tåle å høre det når folk ikke er enige med deg. Personlig orker jeg ikke å tenke på om det du skriver er oppspinn, men jeg går ut fra at det ikke er det.

Du innrømmer selv at du er vinglete, og at beslutningene dine ikke har vært veloverveide. Jeg synes ikke at det er det spor rart at noen brukere stiller spørsmål ved din integritet. Dersom deres kjærlighet er så sterk, visste du vel dette før du slo opp med ham? Hvorfor skriker du da krisealarm og tilkaller hele Kvinneguiden?

Noen av uttalelsene i tråden var på kanten, (leste den for en time siden), men 90% av tilbakemeldingene var ganske så fortjente. Moralen blir derfor: ønsker du ikke å bli diskutert, ikke legg ut om forholdet ditt i det vide og det brede på Kvinneguiden. Det er en grunn til at de fleste av mine innlegg om mitt forhold blir postet som anonym gjest. Hvorfor? For det første fordi jeg ønsker å beskytte mannen min (jeg anonymiserer ham i langt større grad enn deg), og fordi jeg ikke ønsker at dette skal knyttes til min profil. Ønsker du fortsatt å legge ut om ditt forhold i hytt og pine, men ikke å bli kritisert, skriv som gjest. Det du ikke kan forlange er at folk skal hoppe slik du ønsker. Når du vil de skal støtte deg skal de hoppe, og når du går imot deres råd (etter tråd nr 10000) skal de ikke si noe som helst.

"Hold kjeft, jeg vet best om meg og mitt forhold".

Hvorfor spør du da om råd, Lissi?

Jeg ønsker deg og din kjære lykke til fremover, men vil anbefale deg til å revurdere den arrogante rollen du inntar i denne, og lignende tråder.

Beklager hvis jeg har såret deg med dette innlegget, men det må være rom for å si det man mener på et forum uten at det instinktivt blir betegnet som mobbing.

Endret 7. juli 2008 av Katherine

[mann23]

Jeg har ikke fått med meg saken, og orker ikke lese 3t for å finne ut av det. Kunne du gi en kort oppsummering?

Synd at du skulle bli mobbet ut, jenter er fæle til slikt (IMHO)

[Lissi]

Utrolig hvor mye oppstyr det kan bli her inne.

Nå har jeg ikke fått med meg noe annet enn "nordlendingetråden" din inne på karriere forumet, og utfra den må jeg si at du framstår som en morsom dame med bein i nesa - som jeg gjerne skulle ha likt å møte en dag. Jeg synes du har mye å bidra med, så jeg håper du fortsetter å være her.

Tusen takk Det varmet.

[Gjest Tara1]

Kanskje det er lærdom å hente for begge leire her?

Jeg har ikke deltatt i den aktuelle debatten, men jeg har fulgt med fra sidelinjen, og jeg reagerte på et par ting på generelt grunnlag...

Først, og dette er ikke første tråden jeg har registrert at det har skjedd, oppmuntres ikke mennesker i affekt til å roe ned og tenke gjennom situasjonen. I stedet fyres det oppunder bålet i kraftige ordelag.

For det andre er det sjelden lurt å utlevere alle kjær'stens svakheter til noen, også på et anonymt forum, fordi mennesker blir engasjerte og vil gjerne hjelpe...

Vi kan bare forholde oss til det som blir skrevet, og det som blir skrevet er ofte skrevet i affekt, og oppleves dermed som mer dramatisk for oss som leser det enn det er for den som skriver det, og som egentlig bare trenger å blåse ut litt damp og kanskje få litt støtte i en situasjon som oppleves tøff der og da, men som ikke er uløselig.

[Lissi]

For det første, jeg har ikke svart på dine tråder, jeg har kun lest et par av trådene dine på "Samliv og relasjoner", men jeg har et sterkt ønske om å få frem hva diverse brukere, derav også jeg, reagerer på i innleggene dine.

Det fremkommer en del åpenbare selvmotsigelser i innlegget ditt, uten at jeg skal kommentere dem yttligere. Likevel er det spesielt et faktum som slår meg, og det er at du lar all form for kritikk sprelle av som vann på gåsa, samtidig som du fremstår som svært arrogant. Slik jeg leser tråden din på Samliv og relasjoner har du gjennom en lang periode skrevet om forholdet til din kjæreste/mann (?) som har vært svært vinglete. Han vet ikke om han ønsker en fremtid sammen med deg, du er kritisk til hans økonomibruk, og du mistenkte ham tydeligvis for å være utro mot deg via en sjekkeside. Alt dette er drypp som har kommet i løpet av en lengre periode. Flere brukere her inne, derav jeg, på den tiden jeg var gjest, har lest noen av disse trådene, og regner selvsagt med at vi kan stole på det som står der.

Jeg tror de fleste av oss opplever problemer i våre forhold. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger kjæresten min har skuffet meg, og jeg har sikkert skrevet om dette som gjest her inne. Men det er en vesentlig forskjell på meg og deg; jeg oppretter en tråd, skriver det jeg mener, og blir ferdig med det. Du oppretter flere slike tråder, lager problemstillinger om at du skal kjøpe ham ut av huset, og at dere vurderer å få barn sammen. De fleste skjønner at det er en lang vei å gå fra å ønske å få barn til å kaste noen ut av huset. Det som er mest ironisk, er at du skriver "vi får barn når det passer oss". Det må dere selvsagt gjøre.

Jeg er selv 21 år gammel, ikke ferdig med videregående skole, og ønsker å få barn. Men jeg og kjæresten har vært sammen i en årrekke og vi stoler på hverandre. Hadde vårt forhold vært på det planet ditt forhold later til å være (i følge det du skriver), er det logisk å råde dere til å vente. Dere gjør som dere vil, men synes du virkelig at dette er et godt tidspunkt å få barn på? Du og din kjæreste fremstår i de trådene jeg har lest, som to barnslige, egoistiske og ekstremt selvbevisste mennesker. Det er ingenting galt i det, men i likhet med andre her inne, reagerer jeg når et menneske på 33 år kaster ut mannen sin en dag, og tar ham inn i huset igjen den neste. Spesielt med tanke på at du lo av de som var kritiske til denne omvendingen, og mente at du kom til å ombestemme deg. Jeg har skrevet her som gjest mye lenger enn jeg har vært registrert, og det forbauser meg ikke at folk undrer på om den virkeligheten du beskriver er reell. Ingen mennesker er perfekte, og Kvinneguiden er et sted der en kan etterspørre råd og gode tanker, men da må du også tåle å høre det når folk ikke er enige med deg. Personlig orker jeg ikke å tenke på om det du skriver er oppspinn, men jeg går ut fra at det ikke er det.

Du innrømmer selv at du er vinglete, og at beslutningene dine ikke har vært veloverveide. Jeg synes ikke at det er det spor rart at noen brukere stiller spørsmål ved din integritet. Dersom deres kjærlighet er så sterk, visste du vel dette før du slo opp med ham? Hvorfor skriker du da krisealarm og tilkaller hele Kvinneguiden?

Noen av uttalelsene i tråden var på kanten, (leste den for en time siden), men 90% av tilbakemeldingene var ganske så fortjente. Moralen blir derfor: ønsker du ikke å bli diskutert, ikke legg ut om forholdet ditt i det vide og det brede på Kvinneguiden. Det er en grunn til at de fleste av mine innlegg om mitt forhold blir postet som anonym gjest. Hvorfor? For det første fordi jeg ønsker å beskytte mannen min (jeg anonymiserer ham i langt større grad enn deg), og fordi jeg ikke ønsker at dette skal knyttes til min profil. Ønsker du fortsatt å legge ut om ditt forhold i hytt og pine, men ikke å bli kritisert, skriv som gjest. Det du ikke kan forlange er at folk skal hoppe slik du ønsker. Når du vil de skal støtte deg skal de hoppe, og når du går imot deres råd (etter tråd nr 10000) skal de ikke si noe som helst.

"Hold kjeft, jeg vet best om meg og mitt forhold".

Hvorfor spør du da om råd, Lissi?

Jeg ønsker deg og din kjære lykke til fremover, men vil anbefale deg til å revurdere den arrogante rollen du inntar i denne, og lignende tråder.

Beklager hvis jeg har såret deg med dette innlegget, men det må være rom for å si det man mener på et forum uten at det instinktivt blir betegnet som mobbing.

Fordi det er ganske slitsomt når dere spinner opp ting eller ikke får med alle fakta/detaljer.

Jeg fatter ikke flere som skriver om vår økonomi? Jeg har aldri satt fingeren på økonomien. Jeg har sagt flere ganger at vi har penger nok, vi har en ekstremt ryddig økonomi, og han har et par leiligheter i syden han kan selge om firma ikke går bra. Hvorfor blir dette da hele tiden dratt inn? Dette har aldri vært tema.

Min samboer er ikke i tvil om framtiden med meg, han har vært usikker på hvordan vi skulle klare det. Men dere vrir og vrenger på alt. Det at jeg har skrevet hvor fint vi har det sammen, at vi plantet et epletre i hagen her en dag, at han er min drømmemann osv, det fine har dere glemt og henger dere opp i en hau med negative detaljer.

Jeg har ikke nektet på at jeg har vinglet. Jeg har innrømmet mine feil. Jeg er 33 men det har vel ingenting med saken å gjøre. Man kan ha det tøft å være ustabil selv om man er voksen. Vi begge er uerfaren angående det å være i samboerskap. Det må innkjøres og læres. Det er tøft å gå hjemme hele dagen, mens mannen jobber seg ihjel for å prøve å tjene noen kroner.

Dere ser ikke hele bildet. Kanskje dere ikke har lest alt. Men å måtte skrive de samme tingene om og om igjen er bare slitsomt for min del.

Kanskje det var mer bak enn at han var på en sjekkeside? Kanskje det har skjedd en gang før, og at jeg fikk nok? Kanskje jeg sa jeg overreagerte fordi jeg hadde drukket og var hormonell (stoffskiftesykdom) Jeg sa også at jeg skrev den tråden i frustrasjon og sinne, fordi jeg trodde han hadde vært utro. Jeg fikk råd av dere basert på det. Hva om jeg hadde skrevet:

Min samboer var inne på en sjekkeside men har ikke vært utro enda... hva gjør jeg? Jeg har lest utallige slike tråder og alle svarer at det ikke er noe å ta på vei for om det ikke er eskorteservice. De som tror jeg lyver og finner på ting, eller så fint påstatt i sympatitråden-troller får bare se bort fra mine tråder da. Jeg overser faktisk alle tråder jeg føler jeg ikke har noe å bidra med.

Men at folk klarer å sitte å slenge så mye drit til noen de ikke kjenner, det viser bare hva de står for. 90% var fortjent? Vel.. du om det. Jeg har aldri vært borti et forum hvor det har sittet flere bitre mennesker enn her.

Det som hindrer meg i å slette meg er faktisk at jeg ikke lar meg mobbe. Jeg tar meg heller ikke nær av all dritten som blir slengt til meg.

Jeg har dessuten blitt kjent med endel fantastiske folk her inne, som gjør at jeg ikke sletter meg.

Mange empatiske, forståelsesfulle mennesker her inne, som har vært ute en vinterdag selv;)

[Lissi]

Kanskje det er lærdom å hente for begge leire her?

Jeg har ikke deltatt i den aktuelle debatten, men jeg har fulgt med fra sidelinjen, og jeg reagerte på et par ting på generelt grunnlag...

Først, og dette er ikke første tråden jeg har registrert at det har skjedd, oppmuntres ikke mennesker i affekt til å roe ned og tenke gjennom situasjonen. I stedet fyres det oppunder bålet i kraftige ordelag.

For det andre er det sjelden lurt å utlevere alle kjær'stens svakheter til noen, også på et anonymt forum, fordi mennesker blir engasjerte og vil gjerne hjelpe...

Vi kan bare forholde oss til det som blir skrevet, og det som blir skrevet er ofte skrevet i affekt, og oppleves dermed som mer dramatisk for oss som leser det enn det er for den som skriver det, og som egentlig bare trenger å blåse ut litt damp og kanskje få litt støtte i en situasjon som oppleves tøff der og da, men som ikke er uløselig.

Det er akkurat hva jeg prøver å forklare. Vi hadde drukket, jeg så sjekkesiden. Ble utrolig sint og såret. Ting roet seg ned, vi fikk snakket. Da jeg skjønte han ikke har kontaktet noen så syns jeg ikke det var avskjedsgrunn. Jeg selv har jo gjort mitt mot han, som han har tilgitt. Blant annet utlevert han her. Han har hele tiden visst at jeg har skrevet her inne. Han har selv lest flere av trådene. Noen har han fått linker til. Jeg har valgt å skrive her inne istedet for å utlevere han til venner. Han har gjort det samme i en frustrasjonstid.. han også trengte noen å snakke med og har utlevert meg litt her og der også. Noen få.

Derfor, vi begge har tilgitt hverandre, begynt på blanke ark. Å være så på schratsh som vi er nå, har vi aldri vært. Blanke ark. Ingen tunge vanskelige tanker, bare et håp om en lettere hverdag nå Endelig tror jeg det:)

[Gjest Tara1]

Derfor, vi begge har tilgitt hverandre, begynt på blanke ark. Å være så på schratsh som vi er nå, har vi aldri vært. Blanke ark. Ingen tunge vanskelige tanker, bare et håp om en lettere hverdag nå Endelig tror jeg det:)

Ønsker dere begge lykke til videre.

[Lissi]

Det er slitsomt når folk er så dårlige på å lytte.

Dere skriver fortsatt om at vi tenker å få barn. Jeg har aldri, ikke en eneste gang sagt vi skal ha barn NÅ.

Angående økonomi, finn en eneste tråd eller kommentar om det?

Dere skriver at jeg gikk tilbake på mitt valg. Ja jeg gjorde det, jeg sier det kom opp fakta som endret mitt valg-at han ikke har vært utro.

Hvorfor går ikke disse tingene inn?

Jeg har takket og tatt imot alle klemmer og råd. Jeg har ikke vært arrogant. Det at jeg sa jeg aldri kom til å ta han tilbake var basert utfra det standpunktet at han hadde vært utro. Jeg har egentlig kun reagert på drittkastingen som kom i går, usaklig sådan. At folk syns vi ikke bør fortsette, det er greit. Jeg respekterer hva de synes, og jeg hører på mange av rådene jeg får her inne.

Det handler også som sagt over, å få en bekreftelse på om man overreagerer. Noe jeg vet jeg er god på pga hormonell ubalanse i kroppen.

Men at noen snur eller ombestemmer seg i en sak skal utløse heksejakt, hvor TS skal brennes på bålet er rimelig spesielt. Jeg har lært masse av flere her inne. Som har gitt gode og saklige råd. Jeg suger til meg alt jeg kan av info som kan gjøre hverdagen vår lettere. Så det er helt feil å si at jeg er utakknemlig.

[Lissi]

Ønsker dere begge lykke til videre.

Tusen takk:)

[Gjest Tara1]

Det handler også som sagt over, å få en bekreftelse på om man overreagerer. Noe jeg vet jeg er god på pga hormonell ubalanse i kroppen.

Jeg vil bare understreke denne setningen!

Den gjelder ikke bare i denne saken, men generelt...

Når mennesker som er opprørte over en hendelse skriver inn er det mye bedre å be dem gå en tur, puste godt, roe ned osv før de gjør noe som helst.

Ingen store avgjørelser bør bli tatt i affekt!

Det personen ofte trenger hjelp til er å få strukturert tanker, sette ting på riktig plass før de bestemmer seg for hva som skal/bør skje, og ikke "kom deg unna", "kast ham ut" eller andre mer eller mindre konstruktive forslag på hva hun/han bør gjøre i en situasjon som er slik eller sånn.

Derfor oppfordrer jeg alle til å gjøre et forsøk på å dempe gemyttene i stedet for å hisse dem opp.

Endret 7. juli 2008 av Tara1

[Lissi]

Jeg vil bare understreke denne setningen!

Den gjelder ikke bare i denne saken, men generelt...

Når mennesker som er opprørte over en hendelse skriver inn er det mye bedre å be dem gå en tur, puste godt, roe ned osv før de gjør noe som helst.

Ingen store avgjørelser bør bli tatt i affekt!

Det personen ofte trenger hjelp til er å få strukturert tanker, sette ting på riktig plass før de bestemmer seg for hva som skal/bør skje, og ikke "kom deg unna", "kast ham ut" eller andre mer eller mindre konstruktive forslag på hva hun/han bør gjøre i en situasjon som er slik eller sånn.

Derfor oppfordrer jeg alle til å gjøre et forsøk på å dempe gemyttene i stedet for å hisse dem opp.

Dette er veldig riktig. Hvem kommuniserer når man hyler og skriker? Hvem tenker klart når man er opprørt?? Hvilket poeng kommer fram i en hau med beskyldninger? Hvem lytter og forstår når stemningen er under taket?

Ingen tror jeg. Det er derfor jeg kan si at dette ikke vil skje mer.

1: jeg har tømt begeret som var fullt. Startet på nytt, tilgitt og gått videre.

2: Det blir ingen neste gang, da er det kjørt.

Så dette er faktisk målet fremover. Kommunikasjon på et nivå hvor begge trives med å kommunisere. Ingen flere utflyttinger i affekt. Ingen roping og skriking Lytte og forstå. Begge parter jobber med dette nå. Er helt rolig her i leiren nå

[Lissi]

Om man sjekker ut samlivsforumet så ser man tydelig at nesten ingen skriver tråder med sitt nick. Jeg skjønner nå hvorfor.

Jeg syns det blir feil, jeg syns også det er feigt, at man ikke kan være seg selv her inne. Å måtte skrive anonymt for å slippe å få all dritten fra tidligere.

Folk drar jo alltid opp tidligere tråder når vi diskuterer et tema. Saker som jeg er ferdig med må jeg igjen stå til rette for.

For meg er dette et anonymt sted, og enda må jeg ta imot en hau med drittkasting for å ha utlevert noen. Jeg trodde det var opp til hver enkelt hvor mye man ønsker å gi av seg selv her inne. Egentlig burde jo alle bare være gjester.

[Gjest Screemy]

Aner ingenting om dette som har skjedd/skrevet men uansett så er det ditt liv og du bestemmer hvordan livet ditt skal bli! Man tar riktige valg og feil valg her i livet! Uansett så får du ha lykke til videre uansett hva som skjer!

Av og til så trenger et forhold en skikkelig "utblåsing" dersom forholdet har vinglet en stund!Ta hensyn til hverandre, og det gjelder begge veier!

[Lissi]

Aner ingenting om dette som har skjedd/skrevet men uansett så er det ditt liv og du bestemmer hvordan livet ditt skal bli! Man tar riktige valg og feil valg her i livet! Uansett så får du ha lykke til videre uansett hva som skjer!

Av og til så trenger et forhold en skikkelig "utblåsing" dersom forholdet har vinglet en stund!Ta hensyn til hverandre, og det gjelder begge veier!

Takk:)

Denne utblåsningen var så kraftig at det nesten ble slutt. Jeg holdt på å gjøre noe dumt, men jeg våknet, totalt!

Jeg er takknemlig for at han vil prøve å få ting på stell:) Så da skal jeg gjøre mitt for å være snill med han. Støtte han i ting som er viktig for han. Slik han gjør for meg. Jeg håper og tror det blir bra nå. Det virker helt annerledes her i heimen nå. Akkurat som vi skjønte alvoret og ble redd. Skikkelig redd. Begge to.

(så får folk (gjester) si hva f.. de vil)

[Gjest Screemy]

Folk får si det dem vil!Sannheten er vel at deres forhold ikke er unikt mht. uenigheter o.l.

Motstand og medgang er vel vanlig i de aller fleste forhold! Det er bedre å prøve det man kan enn å ta den "lettvinte løsningen" å bare gå fra hverandre!

Det er viktig å jobbe med et forhold å ikke alltid ta den enkleste løsningen!

Viktig å gi og ta og ikke kjefte å smelle da vil man bare "vekk/rømme"

Nå har som sagt ikke jeg lest noe av det du har skrevet i det siste da jeg har vært på ferie i en uke men......

Legg godvilja til, sett rimelige krav til din mann og la han gjøre det samme med deg - så går det nok fint! Frie tøyler innen rimlighetens grenser for begge!

Husk at krangling om bagateller er unødvendig og bare dumt!

[Lissi]

Folk får si det dem vil!Sannheten er vel at deres forhold ikke er unikt mht. uenigheter o.l.

Motstand og medgang er vel vanlig i de aller fleste forhold! Det er bedre å prøve det man kan enn å ta den "lettvinte løsningen" å bare gå fra hverandre!

Det er viktig å jobbe med et forhold å ikke alltid ta den enkleste løsningen!

Viktig å gi og ta og ikke kjefte å smelle da vil man bare "vekk/rømme"

Nå har som sagt ikke jeg lest noe av det du har skrevet i det siste da jeg har vært på ferie i en uke men......

Legg godvilja til, sett rimelige krav til din mann og la han gjøre det samme med deg - så går det nok fint! Frie tøyler innen rimlighetens grenser for begge!

Husk at krangling om bagateller er unødvendig og bare dumt!

Mye sant i det du sier. Vi krangler ikke om bagateller, de store problemene har overtatt. Men jeg tror ting er lagt på hylla nå, at vi virkelig kan gå videre.

Jeg tror noen gir for fort opp. Men jeg tok en titt i: hvorfor ble det slutt tråden, og ser hva andre har funnet seg i fra sine ekser blir jeg litt skremt. Vi har kranglet om prioriteringer og framtida.

Her fins ikke alkoholmisbruk, vold, utroskap, pornomisbruk og nett/spillavhengighet. Det som har vært utfordringen er om vi vil det samme i framtida. Om vi er på samme sti.

Nå satser vi fullt og helt på forholdet. Ting kan aldri løse seg om ikke begge ser seg selv og er villig til å jobbe med seg selv, først og fremst.

Størst er den som tilgir først.

[Gjest Screemy]

Dette går nok bra skal du se....

[Lissi]

Dette går nok bra skal du se....

Takk Du er en av de få som tror det;)