Cilipilis fødsel

[cilipili]

Da er jeg her

Har vært en litt travel tid etter fødelen med flytting osv.. Men nå har jeg endelig litt tid til overs.

Det hele startet fredag 13.juni. Da gikk vannet. Jeg fant en liten flekk i trusa som jeg tenkte kunne være vannet, men var ikke sikker. Samme skjedde lørdag, søndag og mandag. Da ringte jeg fødeavd.

Fikk beskjed om å ta på et bind og komme inn med det dagen etter.

Jeg følte på meg at dette virkelig var vannet som gikk, og tenkte også at jeg iallefall ikke tisset på meg

Tirsdag 17.juni halv elleve reiste jeg og mamma inn på sykehuset.

Mens vi satt og ventet snakket jeg litt med ei som satt ved siden av meg.

Hun var inne for å sjekke om jenta i magen lå i seteleie. " Det trodde jeg min også gjorde" sa jeg. "Men heldigvis har hodet festet seg".

Da de skulle sjekke om vannet hadde gått tok de også tilfeldigvis en ultralyd på meg.

" Hode eller sete?" spurte den utrolig festlige danske legen.

Selvfølgelig var det jo hodeleie. Neida! Det var seteleie!

Et snev av panikk datt over meg. Er det noe jeg var redd for så var det setefødsel.

Og hun jeg snakket med da jeg venta; hennes lå i hodeleie

Jeg fikk valget mellom keisersnitt eller vaginal fødsel. Dansken beroligget meg med at siden jeg hadde født en ganske stor gutt før så ville kroppen min tåle denne gutten også.

Jeg tok en kjapp beslutning. Måtte bare stole på magefølelsen, og den sa vaginal fødsel.

Heldigvis kom mannen min før vi satte i gang med drypp og epidural. Begynte å bli litt stressa. Ville iallefall ikke gjøre dette uten ham!

Klokka tolv fikk vi en fødestue og lagt oss til rette. Dansken (som var en mann) kom inn for å prøve å gjøre åpningen min litt større, og i tillegg ta resten av vannet.

Da ble mannen min utrolig ukomfortabel. Tror han syntes det var forferdelig vemmelig å se en annen mann med fingrene sine oppi der.

(Dette var ganske ubehagelig på mange måter )

Litt etter fikk jeg drypp og epidural. Da hadde åpningsriene akkurat begynt.

Så da lå vi der til klokka ble ni. Kjente ingenting av åpningsriene! Fantastisk!

Vi kjedet oss faktisk litt

Da klokka ble ni kjente jeg pressriene begynne. To leger, to barnepleiere og jordmora kom inn nesten med en gang.

Den effektive pressinga startet ca. kvart over ni. Da jeg fikk presse selv var det ganske ok siden rompa kom først, men da de dro/vrei skuldrene og hodet ut var det ganske så jævlig.

Men følte meg fortsatt utrolig trygg. Med så masse fantastiske mennesker og fagfolk rundt meg var jeg sikker på at dette ville gå bra!

Og det gjorde det! 21.27 var lillegutt ute. Litt medtatt, men fantastisk nydelig og frisk!

Mannen min så øyeblikkelig nyforelska ut da han fikk se lykkeliten :rødme:

Så fikk vi to timer alene oss tre før vi gikk opp på hotellrommet.

Og selvfølgelig måtte vi ringe storebror. Tårene mine trilla da jeg snakket med ham. " Nå har jeg en S i navnet mitt, mamma!" sa han stolt.

Jeg lurte selvfølgelig på hvor den var. " A***** Storebror, selvfølgelig!"

Alt i alt så var det en fantastisk fødsel. Jordmora var utrolig flink og veldig koselig.

Jeg er så utrolig imponert over hvor trygg de alle fikk meg til å føle meg.

Og angrer ikke et sekund på at vi valgte vaginal fødsel!

Endret 6. juli 2008 av cilipili

[Amalie_85]

Så morro å lese din fødsel

Godt det gikk greit å å føde vaginalt da selv om han lå med rompa ned

[cilipili]

Ja, heldigvis

Takk for at du tok deg tid til å lese

[Linn3c]

Så fin fødsel! Gratulerar igjen!

[Kara W]

En nydelig fødsel. Så flott at du kunne føde vaginalt!