HVA FORVENTES AV EN 5 ÅRING?

[Gjest Gjest]

Ved leggetid? Vår flyr oppe etter sengetid. da er det alltid drikke osv.....blir sent.

Ved matbordet? nekter å bruke skje/gaffel. Klarer ikke å sitte stille.

[Trampe]

...og du spør om dette er noe femåringen burde kunne? At dere kan forvente at femåringen skal kunne dette? Ja, det er absolutt noe femåringen burde kunne. Det er noe dere som foreldre absolutt burde ha lært femåringen deres. Treåringer kan også sitte stille ved bordet og legge seg til normal tid hvis de har lært det.

Men en femåring som er vant til å få hente ditt og datt og drikke vann og fortelle alt mulig etter sengetid, som er vant til å sitte urolig ved matbordet og spise med fingrene, oppfører seg deretter.

[Gjest Gjest]

...og du spør om dette er noe femåringen burde kunne? At dere kan forvente at femåringen skal kunne dette? Ja, det er absolutt noe femåringen burde kunne. Det er noe dere som foreldre absolutt burde ha lært femåringen deres. Treåringer kan også sitte stille ved bordet og legge seg til normal tid hvis de har lært det.

Men en femåring som er vant til å få hente ditt og datt og drikke vann og fortelle alt mulig etter sengetid, som er vant til å sitte urolig ved matbordet og spise med fingrene, oppfører seg deretter.

Hva er det du tror du er som gir slike fordømmende svar.

Til hi:

Kan forvente at de skal klare det, men langt fra alle som gjør det.

[Gjest Gjest]

En femåring er stor nok til å lære det foreldrene ønsker å lære barnet. Om foreldrene stiller krav og er konsekvente kan en femåring fint klare å sitte stille ved matbordet og spise med bestikk, og legge seg når det er tid for det, uten å stå opp igjen.

Men man kan selvsagt ikke forvente at en femåring skal forstå dette av seg selv.

Alt handler om læring fra de voksne som bor sammen med barnet (med mindre barnet har et atferdsproblem som trenger å diagnostiseres såklart, men jeg går ut fra at det ikke gjelder for dette spørsmålet?).

[Gjest Gjest]

Hva er det du tror du er som gir slike fordømmende svar.

Til hi:

Kan forvente at de skal klare det, men langt fra alle som gjør det.

Det var da ingenting fordømmende i det svaret der! Et godt svar, mener nå jeg. TS ber om våre meninger, da må vi jo kunne si hva vi mener.

Senk skuldrene litt

[Trampe]

Hva er det du tror du er som gir slike fordømmende svar.

Til hi:

Kan forvente at de skal klare det, men langt fra alle som gjør det.

Man kan ikke forvente at en femåring som ikke har lært å sitte rolig skal sitte rolig. Et barn som er vant til å gjøre som det vil ved matbordet gjør selvsagt det. Det er ikke femåringen det går på, det er foreldrene. Hvis foreldrene ikke har lært barnet sitt å oppføre seg ved matbordet kan de da ikke komme og klage på ungen. En femåring skal på skolen om et år eller så, da skal barnet sitte rolig i timesvis. De burde virkelig ha lært det før de kommer på skolen.

Fordømmende? Var det noen som følte seg tråkket på her nå?

Det er absolutt mulig for dere TS å lære barnet deres å sitte i ro ved matbordet, vise normal folkeskikk og legge seg uten mye dikkedarier. Det er ikke lett, men det er mulig.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Tja, om et barn legger seg greit og sitter stille ved bordet når hun er 3, betyr ikke det at hun gjør det når hun er 5. Min har begynt å styre masse etter leggetid nå som hun er sju, og det gjorde hun aldri før.

[Trampe]

Du har et poeng der. Men er det ikke da sånn at om man gir etter har man det gående? Prøver ikke barn stadig vekk å teste grenser og se hvor langt de kan gå for å få viljen sin?

[Gjest Gjest]

Tja, om et barn legger seg greit og sitter stille ved bordet når hun er 3, betyr ikke det at hun gjør det når hun er 5. Min har begynt å styre masse etter leggetid nå som hun er sju, og det gjorde hun aldri før.

Mulig hun har testet deg før, tester deg igjen nå, og vil nok teste deg igjen på det senere. Det er jo ikke slik at det er en kamp og så er det over.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Mulig hun har testet deg før, tester deg igjen nå, og vil nok teste deg igjen på det senere. Det er jo ikke slik at det er en kamp og så er det over.

Jaja, hun får gjøre som hun vil, hun er snart voksen...

neida. Det har bare ikke vært noen særlig "kamp" før. Men hun vet innmari godt at hun ikke skal komme ned i stua etter leggetid, hun sniker seg stille inn døra med et flaut smil og mumler..."jeg får ikke sove./jeg er tørst/jeg er sulten" osv. Det er jo bare å si at hun skal gå og legge seg igjen. Drikke kan hun få, men matserveringa er stengt.

[HeleneHarepus]

Et barns "jobb" er å teste grenser.

Oss foreldres jobb er å tydeliggjøre grensene.

Dette er en pågående prosess gjennom hele oppveksten i større eller mindre grad. De fleste har bedre og dårligere perioder i varierende styrke og varighet, slik det er for oss foreldre innimellom. Vi liker alle å tro at det vi gjør er det beste, og så lenge vi vet at hver dag begår vi feil, men gjør så godt vi kan - er det ok. Den som mener at en selv er uten feil; bør snarest foreta en selvransakelse.

TS; det er som sagt mulig at en 5 åring kan sitte fint med bordet og legge seg fint; men det er du som må sette grensene. Noen barn er lettere å samarbeide med og skjønner hvorfor, mens andre må inn nærmest ha en militær innstilling til. Du vet hvilken metode som fungerer best på ditt barn. Lykke til.

[Gjest -Birma-]

Man kan forvente at en 5åring sitter pent ved bordet, bruker kniv og gaffel, legger seg til den tid som han/hun får beskjed om. MEN, dere som foreldre og ansvarlige for barnet må være sta og standhaftige og gjennomføre det dere sier med leggetid, sitte pent ved bordet osv.

Sett dere sammen og bli enige om hvordan dere skal legge opp oppdragelsen for barnet. Når en sier noe til barnet, så skal ikke den andre blande seg inn med trøst eller kontrabeskjeder. Dette får dere ta på bakrommet etter at ungen er utenfor hørerekkevidde.

Det blir sikkert mye skrik, og lange stunder ved middagbordet, men gjennomfør at ungen sitter rolig og spiser pent. Finn på den mest effektive metoden å gjennomføre dette på. Noen fjerner barnet fra bordet og setter det i en "tenkekrok", andre lar barnet bli sittende til det sitter rolig.

En grei ting er å spise ved kjøkkenbordet, ikke rundt stuebordet. Skru av tv og annet forstyrrende. Ikke lek og spøk under middagen, men snakk rolig og avmålt om dagens hendelser f.eks.

Når ungen har lagt seg - til avtalt tid, så skal barnet ligge i sengen sin. Ikke gå ut og inn av rommet, leke osv. Er barnet tørst, ja da får det rope på dere og gi beskjed slik at dere kan ta med et glass vann til barnet og la det drikke det - i senga. Gi beskjed om at når lyset er slukket og det er sagt god natt, skal ikke barnet ut av sengen.

Blir nok noen tøffe dager, siden det har gått langt allerde, men det er verd det om dere gjennomfører det. Men dere voksne må snakke sammen og bli enige om metoder, ros/belønning og timeouts eller annen form for "straff"/reaksjoner dersom ting ikke følges. Og husk at når den ene gir beskjed, skal den andre ikke blande seg. For om dere voksne er uenige og den ene firer litt når den andre stiller krav, så tar ungen dette lett og vil utnytte det - som oftest.

[Tusenfryd]

Jeg forventer normal bordskikk av min toogethalvtåring, har gjort det siden ungen begynte å sitte ved bordet og kommer til å forvente det forever. Om ungen gjør det er en annen sak, men kan det ja, og at det kan forventes, helt klart. Også en femåring.

Men hvis man aldri har satt grenser eller forventet det, kan man ikek forvente det a en tiåring en gang. Hvordan kan vi forvente noe av noen barn/voksne hvis de aldri har lært?

Jeg tror at flere av våre venner med jevnaldrende barn kommer til å slite, de vil nemlig vente å lære dem slike ting "til de er gamle nok til å forstå". Det er greit for meg hva de gjør selvsagt, men det er ikke sånn vi valgte å gjøre det.

Hva gjelder sengetid og utiner gjør vi helt andre ting enn andre også, vi leser og synger og i manges øyne diller og daller fært - sånn trives vi med og vårt barn reagere som vi behandler.

[Gjest fru Olsen]

En 5-åring kan og bør kunne dette du (TS) nevner.

Nå er vel ikke alle 5-åringer like enkle Hvis det er såpass ute av kontroll som jeg oppfatter det, haster med å få lært barnet dette.

Jeg har merket at barn reagerer mye på stemmebruk. Si ifra med bestemt stemme med tydelig forventning av at beskjeden blir fulgt, ikke med spørsmål i stemmen. Behøver ikke å bruke kjeftestemme. Bare dere som foreldre vet hva som virker på deres barn, og hvor "militært" det må være for at det virker. På en 5-åring ville jeg gått ganske langt for å lære bordskikk.

Når det gjelder det med å hente vann etter legging. Det unngås enkelt ved å alltid ha et glass vann eller en vannflaske stående ved sengen.

Ha en fast prosedyre hver kveld, som signaliserer at dere går inn for "landing".

Overraskende mange foreldre jeg har sett girer opp sine egne barn før leggetid. (Gir dem snop, kiler dem, løper rundt etter dem, lar barna se action TV osv).

Lesing og synging hver kveld er en fin måte å avslutte dagen på. Velg historier med omhu.

[KvinneFrueMamma]

:slåss: Her i huset er det forskjell på når 5åringen er alene, da er han snill og føyelig som et lam, men når lillebror på 3år er i nærheten, da går det over stokk og stein, hver for seg er de utrolig grei å ha med å gjøre, men de to sammen, det er ikke bare krangling, men de tøyser og tuller hverandre opp.

Jeg lurer på du som startet tråden, har 5åringen din søsken? Det behøver ikke ha noe å si, men bare lurer siden jeg har det sånn.

leggetida går overaskende greit, 5åringen får være oppe litt lenger enn 3årinen, og det funker supert!

[Gjest Casey]

Ved leggetid? Vår flyr oppe etter sengetid. da er det alltid drikke osv.....blir sent.

Ved matbordet? nekter å bruke skje/gaffel. Klarer ikke å sitte stille.

Kanskje dere foreldrene kan lære barnet deres dette?

[Nigo-san]

Å kunne sitte stille ved bordet og legge seg til riktig tid, er absolutt noe som kan forventes av en femåring. Men kanskje ikke av alle femåringer? Og kanskje ikke i alle situasjoner?

Jeg er enig i at det er viktig at foreldre er konsekvente og setter klare grenser for hvordan ting skal foregå. Men det er ikke fullt så enkelt som at dersom foreldrene bare er flinke nok, så går alt så greit. Barn er utrolig forskjellige, og det er omtrent 100 ganger enklere å oppdra et rolig, fornuftig barn enn et virrete, ukonsentrert barn, et barn som har problemer med grensesetting, osv.

Tror det er sånn at vanskelige barn krever "bedre foreldre" enn lette barn. Og motsatt, at selv lette barn kan "ødelegges" av inkonsekvent og vinglete oppdragelse, mens det ikke er sikkert at konsekvente foreldre uten videre får skikk på et vanskelig barn.

Mine barn legger seg ved leggetid (skjønt ett av dem leser til langt på kvelden, uansett hva jeg sier og gjør) og sitter stille ved matbordet, men om det skyldes min fortreffelighet eller om de er enkle å ha med å gjøre, skal jeg ikke si for sikkert. Jeg vet om flere som jeg vil karakterisere som "bedre" foreldre enn meg som har slitt langt mer...

Uansett kan ikke barn lære seg noe om det ikke forventes av dem. Man må tørre å være litt streng når det trengs- det kommer også barnet til gode.

[Gjest Casey]

Tror det er sånn at vanskelige barn krever "bedre foreldre" enn lette barn. Og motsatt, at selv lette barn kan "ødelegges" av inkonsekvent og vinglete oppdragelse, mens det ikke er sikkert at konsekvente foreldre uten videre får skikk på et vanskelig barn.

Uansett kan ikke barn lære seg noe om det ikke forventes av dem. Man må tørre å være litt streng når det trengs- det kommer også barnet til gode.

Det er jeg enig i. Det er foreldrene det kommer an på.

[prinsessa]

Vårt barn på 4.5 sitter stille når han spiser men er ikke noe flink til å spise. Har vanskelig med å bruke bestikk og bruker ofte hendene. Vi har prøvd alt for å få ham til å spise pent. Han er heller ikke noe særlig glad i mat og må ofte mases på når det gjelder å spise opp maten sin. Vi har også et barn på 1.5 som elsker mat og spiser masse og som har begynt å bruke gaffelen.

Når det gjelder legging er det aldri noe problem. Han legger seg uten noe tull hver kveld. Slik har han alltid hvert, har aldri vært noe problem å legge han og han har sovet natten igjennom siden han var 4 mnd. Vi har ikke gjort noe for at han er så lett og legge, har bare vært heldige med legging og "uheldige" med spisingen.

Er veldig enig med Nigo-San at selv om foreldrene gjør alt rett og følger boka så vil barna bli "perfekte". Det er dessverre ikke slik.

[Gjest Casey]

Vårt barn på 4.5 sitter stille når han spiser men er ikke noe flink til å spise. Har vanskelig med å bruke bestikk og bruker ofte hendene. Vi har prøvd alt for å få ham til å spise pent. Han er heller ikke noe særlig glad i mat og må ofte mases på når det gjelder å spise opp maten sin. Vi har også et barn på 1.5 som elsker mat og spiser masse og som har begynt å bruke gaffelen.

Når det gjelder legging er det aldri noe problem. Han legger seg uten noe tull hver kveld. Slik har han alltid hvert, har aldri vært noe problem å legge han og han har sovet natten igjennom siden han var 4 mnd. Vi har ikke gjort noe for at han er så lett og legge, har bare vært heldige med legging og "uheldige" med spisingen.

Er veldig enig med Nigo-San at selv om foreldrene gjør alt rett og følger boka så vil barna bli "perfekte". Det er dessverre ikke slik.

Mange sier at de har prøvd "alt" men det skal vel mye til?

Samme framgangsmåte og oppskrift fungerer gjerne ikke på to ulike barn.