Irriterende unger

[Gjest Gjest]

Nå i helgen var jeg i 40 årslag til min veninne,det var et familie -selskap med mange kjente og ukjente mennesker.Mange av disse hadde med seg barna og mange av dem så ut som hadde fri barneoppdragelse.Jeg hadde på meg en lang selskapskjole-kjole som jeg hadde pyntet meg med,og gjentatte ganger var det en av de umulige ungene som stakk hodet sitt oppunder kjolen og og "gjemte" seg for de andre barna når de lekte gjemsel.Dete skjedde så raskt at ikke rakk og reagere,og dette skjedde flere ganger og noen av de presset seg oppunder kjolen min og gjemte seg.Det var utrolig ekkelt,og dette skjedde tilogmed når de lekte under bordet når vi satt og spiste.Før jeg rakk å reagere hadde en av de presset hodet oppunder kjolen og stanget meg,jeg sa at de fikk sette seg ved bordet og spise.Men de hører ikke.Burde jeg sagt til foreldrene om slik oppførsel?

[Ecolia]

Vanskelig tema, har inntrykk av at mange foreldre blir gretne når man sier ifra om noe annet enn at barnet deres er perfekt..

[Blid]

Vet ikke om det hadde nyttet å si fra til foreldrene uansett. Så lenge de er i selskap og lar barna herje vilt tror jeg ikke de hadde skjønt poenget ditt..

Håpløse foreldre!

Mine barn gjør/gjorde forhåpentligvis ikke sånt

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er greit å si fra til foreldrene når barna oppfører seg godt utenfor normalen (var i et bryllup hvor den ene ungen på 6-7 år både slo og sparket meg - som han aldri hadde sett før - helt i forbifarten, i tillegg til flere andre episoder hvor han dyttet borti folk så de nesten mistet glassene. Foreldrene reagerte ikke i det hele tatt..), men en bør si fra på en ordentlig og saklig måte og kanskje ikke midt foran folk. Også kan man kanskje regne med at de blir sure.

[Gjest Gjest]

Ja det er et vanskelig tema,og det er vel ikke alltid foreldrene er greie heller om man sier ifra.Jeg må si jeg fikk sjokk når jeg kjente hodet på gutten plutselig presset seg oppunder kjolen min og mellom lårene mine til han stanget meg i skrittet.Det verste var at han bare forsatte og presse på så jeg fikk ikke ham vekk heller med det første.Da ble jeg sint,men torde ikke snakke til ham.Men jeg tenkte jo,er det mulig??Hvor er foreldrene?

[Sekretæren]

Bryr man seg virkelig om hvordan foreldrene reagerer i en sånn situasjon? Hva er det man egentlig skal ta hensyn til? At det blir et lite opptrinn? Nei, gud forby... en liten scene da gitt. Skal vedde på at flere har lagt merke hvor smakløst de møkkaungene har oppført seg, og skulle ønske noen sa fra. Og hvis foreldrene hadde blitt sure, hadde det bare falt på sin egen urimelighet. Du ble plaget, dermed basta.

Kjæresten min var på et foreldrearrangement i forbindelse med en eller annen sommeravslutning på skolen til sønnen. Et par unger lekte villt og hemningsløst foran scenen, mens det var noen andre stakkarer som prøvde å fremføre noe... og foreldrene satt der og lo for seg selv. Da kjæresten min sa høyt og tydelig i fra om at det hadde vært på sin plass om noen tok vekk de ungene, var det ingen som syns det var en dum ting å gjøre. Var til og med noen som ga ham applaus.

Hvorfor er andres barn så hellige? Hvorfor skal vi akseptere hva som helst? Jeg hadde blitt DØDSFLAU, om mine unger hadde oppført seg sånn. Blir de sure, er det sikkert bare derfor. Det er ikke sikkert de er klar over hvordan barna oppfører seg en gang. Jeg håper virkelig ikke det.

[Tusenfryd]

Jeg hadde nok ikke tenkt på foreldrene men snakket til barna til jeg ble forstått. Og håper noen hadde snakket til mitt barn om det oppførte seg slik. For selv om jeg synes sånn oppførsel selvsagt er helt uakseptabel og lærer barnet mitt det, så betyr ikke det at unger ikke kan dras med av andre unger (selv veloppdragne og hyggelige unger kan hause hverandre opp på nye steder, plass å løpe, når de kjeder seg etc) når de er borte og kanskje glemme hva de har lært hjemme og vet hvordan de egentlig ter seg.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Jeg hadde nok sagt i fra til ungene jeg og...hadde ikke tatt fem øre for å snakke til dem (kjefte) pga slik oppførsel. Da synes jeg det er verre å si "nå får dere passe på ungene deres" til foreldrene. Det er ikke alltid så lett i store selskaper der ungene flyr overalt.

[stjernekyss]

Ja det er et vanskelig tema,og det er vel ikke alltid foreldrene er greie heller om man sier ifra.Jeg må si jeg fikk sjokk når jeg kjente hodet på gutten plutselig presset seg oppunder kjolen min og mellom lårene mine til han stanget meg i skrittet.Det verste var at han bare forsatte og presse på så jeg fikk ikke ham vekk heller med det første.Da ble jeg sint,men torde ikke snakke til ham.Men jeg tenkte jo,er det mulig??Hvor er foreldrene?

Hvordan skal ungen forstå at dette ikke er en ok ting å gjøre, dersom han ikke får klar beskjed om det?

Skjønner godt at du reagerer, utrolig ubehagelig og ikke minst frekt. Har opplevd det selv, om man blir ganske paff. Men man må likevel si klart i fra, unger trenger at man setter grenser.

Hadde jeg vært deg, ville jeg først sagt klart i fra til ungen. Også sagt at hvis h*n fortsetter vil jeg snakke med mamman og pappan hans/hennes. Fortsetter h*n etter det, ville jeg snakket med foreldrene.

Hvis man ikke sier i fra til ungen, gir man jo også på en måte et signal om at det er ok. Så har man gjort seg til den barnevennlige voksne som man kan bruke som klatrestativ og telt.

til deg

(Hadde du vært i et skikkelig fandenivoldsk lynne, skulle du ha tisset på ham og sagt at "det er sånt du må regne med når du putter hodet ditt opp dit, men det vet du vel kanskje allerede, av erfaring, en drittunge som deg")

Endret 4. juli 2008 av stjernekyss

[Wildy]

Jeg hadde tatt for meg ungen grundig, og om forledrene hadde blitt fornærmet hadde brydd meg minimalt. Slik oppførsel er ikke akseptapel, iallefall ikke av litt større barn. Hadde det vært en toåring som stakk hodet opp under skjørtet på meg hadde det vært en litt annen sak, da hadde jeg tatt han bort og sagt "nei", men hadde ikke vært sint.

Jeg sier fra om unger går over grensen for hva jeg regner som rimelig grei oppførsel. Nå skal det sies at jeg har ganske høy toleranse for lyd og støy fra lek, men direkte herjing finner jeg meg ikke i. De som som regel blir mest fornærmet når jeg sier fra er som regel foreldrene.....

[Gjest Gjest_caskr_*]

(Hadde du vært i et skikkelig fandenivoldsk lynne, skulle du ha tisset på ham og sagt at "det er sånt du må regne med når du putter hodet ditt opp dit, men det vet du vel kanskje allerede, av erfaring, en drittunge som deg")

Eh...saywhat?

[Trampe]

Jeg hadde blitt forbanna. Ungen hadde fått høre det, og jeg hadde nok tatt med meg ungen, levert ham fra meg til foreldrene og gitt klar beskjed om at ungen deres ikke har noe som helst under skjørtet mitt å gjøre.

At foreldrene hadde blitt sinte hadde ikke brydd meg et sekund. Maken til oppførsel...!!

Og forøvrig, hvis noen hadde kommet til meg og sagt at min sønn hadde gjort noe sånt hadde jeg også blitt sint. På ungen.

[stjernekyss]

Eh...saywhat?

...

[Gjest Gjest]

Åh gud, hadde dette vært meg hadde jeg brydd meg fint lite om foreldrene hadde blitt sure. Like lite som foreldrene bryr seg om at jeg blir sur når ungene løper rundt og hoier inne og bruker voksne folk som klatrestativ. Om det er den riktige fremgangsmåten, kan vel diskuteres, men med uoppdragne unger som tydeligvis har foreldre som later som de ikke ser, har jeg null tålmodighet. Skjønt kommer jo an på alderen til barnet da, en toåring ville jeg vært mer overbærende med...

[Gjest Gjest]

(Hadde du vært i et skikkelig fandenivoldsk lynne, skulle du ha tisset på ham og sagt at "det er sånt du må regne med når du putter hodet ditt opp dit, men det vet du vel kanskje allerede, av erfaring, en drittunge som deg")

[Kykkelikokos]

Hadde nok heller snakket til ungen enn foreldrene. Foreldrene hadde jo tydeligvis falt helt av lasset allerede, så jeg hadde ikke forventet å få noe hjelp derfra.

[Nigo-san]

Det hadde ikke kostet meg fem øre å si til barna at "Dette får du ikke lov til å gjøre. Sånt gjør man ikke. Det er uhøflig." eller noe i den dur. Enig med Stjernekyss, hvordan skal barn vite hva som er lov og ikke, hvis ingen forteller dem det? Det er da ikke noen stor dramatikk i å irettesette barn på en grei måte, barn er ikke født med forståelsen av hva som er rett og galt.

Jeg har snakket til unger flere ganger. Både på fotballbanen, i nabolaget, venners barn, og også (i et par veldig graverende tilfeller) også barn som jeg ikke aner hvem er og hvor kommer fra. Gros "nabokjerring" kan kanskje brukes som et skjellsord, men barn trenger tydelige voksenpersoner rundt seg også.

Å blande inn foreldrene gjør saken omtrent ti ganger større, og det er noe jeg reserverer for virkelig vanskelige saker. Igjen, det koster meg null og niks å gjøre det, men jeg vil ikke gjøre det før det er nødvendig. Der det er like greit å gi barna en kort tilsnakk, så gjør jeg mye heller det. Det er slett ikke sikkert at barna ser det "stygge" i å gå under skjørtene til damer. De har ikke de voksnes blikk for det, de ser kanskje en flott gjemmeplass. Vel, sånn er det ikke, og da er det de voksnes ansvar å lære dem det. Foreldre har jo hovedansvaret for å lære opp barna, men de har vel neppe tenkt på "skjørteløping" som en vanlig problemstilling...

Som mor ville jeg vært takknemlig om noen irettesatte barnet mitt på en omtenksom måte, dersom det trengtes.

[Belit]

Jeg ville også heller snakket direkte til de barna det gjaldt. Uten å kjefte ihvertfall ved første tilsnakk. Jeg ville bare sagt at "Jeg liker ikke at du gjemmer deg under kjolen min, og du får ikke lov til å gjøre det". Barn har overhodet ingen antenner for voksne tabuer, og hvis de aldri har fått høre at de ikke må gjøre sånn så kan de ikke gjette det. Og de fleste barn blir veldig spake av å bli snakket til av fremmede.

Hvis så foreldrene hadde hatt meninger om at du tok den ballen med barna, så hadde tiden definitivt vært inne for å plassere noen skap overfor dem (fortrinnsvis ikke med barna - de er tross alt ofre for foreldrenes manglende grenseopplæring).

[Gjest Gjest]

Ekkelt ja,det er kjempe-ekkelt!I det han hadde kommet seg oppunder kjolen så var det allerede for sent,da presset han hodet mellom lårene mine og stanget og presset meg mot underlivet!I en slik situasjon mister man litt kontrollen,siden hodet blir stanget mot et slikt spesielt og verre ble det å få hodet hans bort.Men måtte le av at du sa jeg skulle tisset på ham når han gjorde det Det skal jo ikke være slik at man skal være redd for ungene kommer oppunder skjørtene dine!

[Gjest Gjest]

Ja du sier noe der,skulle nok ha tisset på han hehe Men hva gjorde du når du fikk hodet på den ungen presset oppunder skjørtet ditt da?Sa du fra?Det er jo utrolig ubehagelig,og man blir jo helt satt ut av slikt!