Gå til innhold

Barnelovutvalget åpner for tvangsfulbyrding av samver


Fremhevede innlegg

Skrevet
Man må gjerne sende myndighetspersoner for å se til at moren ikke hindrer overlevering ved samvær, men om barnet selv motsetter seg å bli hentet, kan jeg ikke støtte tvang overfor barnet.

Jeg er ikke betingelsesløst motstander av "tvang".

For en tid tilbake var det et TV program som het "Far på mors måte". Der tok de opp virkelige saker, og i en av sakene hadde mor trenert samværet i flere år. Hun overså alle dommer hun fikk mot seg. Samtidig "hjernevasket" hun ungene slik at de ikke ville til faren. Til slutt, i høyesterett tror jeg ?, ble det avklart at mor hadde opptrådt "klanderverdig" hele tiden og baksnakket faren uten grunn. Men fordi det hadde foregått over så lang tid og barna hadde blitt motstander av faren, endte det med at barna ikke hadde samvær med faren og ble boende hos moren.

Idag ville dette heldigvis ikke kunne skje (tror jeg ?).

I slike tilfeller er jeg for en "tvang" der barnevernet tar med seg barna, og at barn og far få en forsiktig tilnærming. Først på en lekeplass ute etc, senere inne på nøytral grunn. Rett og slett "tvinge" dem til å gjøre seg opp sin egen mening uten morens baktalelser.

Til slutt ville jeg overført omsorgen om jeg var dommer, ettersom slik manipulasjon av barna er et direkte overgrep mot dem.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Jeg er ikke betingelsesløst motstander av "tvang".

For en tid tilbake var det et TV program som het "Far på mors måte". Der tok de opp virkelige saker, og i en av sakene hadde mor trenert samværet i flere år. Hun overså alle dommer hun fikk mot seg. Samtidig "hjernevasket" hun ungene slik at de ikke ville til faren. Til slutt, i høyesterett tror jeg ?, ble det avklart at mor hadde opptrådt "klanderverdig" hele tiden og baksnakket faren uten grunn. Men fordi det hadde foregått over så lang tid og barna hadde blitt motstander av faren, endte det med at barna ikke hadde samvær med faren og ble boende hos moren.

Idag ville dette heldigvis ikke kunne skje (tror jeg ?).

I slike tilfeller er jeg for en "tvang" der barnevernet tar med seg barna, og at barn og far få en forsiktig tilnærming. Først på en lekeplass ute etc, senere inne på nøytral grunn. Rett og slett "tvinge" dem til å gjøre seg opp sin egen mening uten morens baktalelser.

Til slutt ville jeg overført omsorgen om jeg var dommer, ettersom slik manipulasjon av barna er et direkte overgrep mot dem.

hei

vi har alerede i dag set dommer der barn har blitt flyttet til den andre forelderen og mot sin vilje eter at samveret har vert trenert, jeg tror heler ike det er noen ideel situasjon og det er nok derfor jeg er for at det skal vere lov og tvangshente, jeg tenker da at og kune fa i stand et normalt samver ved hjelp av noe tvang i starten kan vere bedre en at barnet ma byte hjem det er lit derfor jeg stoter det

hilsen

Gjest Gjest
Skrevet
hei

vi har alerede i dag set dommer der barn har blitt flyttet til den andre forelderen og mot sin vilje eter at samveret har vert trenert, jeg tror heler ike det er noen ideel situasjon og det er nok derfor jeg er for at det skal vere lov og tvangshente, jeg tenker da at og kune fa i stand et normalt samver ved hjelp av noe tvang i starten kan vere bedre en at barnet ma byte hjem det er lit derfor jeg stoter det

hilsen

Endelig kommer likestillingen for mann og barn i dette landet. Får håpe der gjør livet til kvinnen minst like ubehangelig som det har vært for mannen alle disse år. Likestilling!

Nei, du har ikke enrett på ungen som kommer ut av musa kvinne

Skrevet

Hei.

For det første håper jeg at de fleste ser, at slik det fungerer i dag, kan det ikke være. Systemets mangel på represalier, ødelegger mye for flere barn.

For det andre vil en evt. lovendring som åpner for "tvangshenting" primært ha en preventiv effekt (akkurat som det meste av vår lovgivning; staffen til forbrytere vil ikke fjerne det traumatiske for offeret, men frykten for straffen, vil redusere antall offre).

Ett samlivsbrudd vil sjeldent være uten følelser og dette kan føre til at individer tar valg som ikke er gjennomtenkte eller tilstrekkelig overveide. For det er vel endog slik; mann eller kvinne: de fleste foreldre forguder barna sine; men selv oppegående mennesker ser ikke alt objektivt ved behov.

Derfor må det finnes muligheter for sanksjoner når slike type "overgrep" skjer mot barn; for man må kalle en spade for en spade - å hindre eller overtale ett barn mot å ha samvær med dets annen forelder, ER et overgrep.

Dessuten skal man være ytterst forsiktig med å tillate slike forhold - med ryggdekkning i at selve endringsmidlet (tvangshenting) er belastende for barnet - man har nok lite relevant forskning som kan utrede følgene av at ett barn blir avskåret fra en av sine foreldre. Men som flere skriver ovenfor; man må planlegge slike avhentinger og de må utføres mest mulig hensiktsmessig ifht situasjonen.

Mvh Glorfindel

Gjest Gjest
Skrevet

Å fjerne plikten til å betale bidrag vil kanskje i enkelte tilfeller fungere ovenfor bostedsforelder.

Det finnes jo historier hvor samværet saboteres for at samværsforelder skal måtte betale et høyere bidrag....

Skrevet
Å fjerne plikten til å betale bidrag vil kanskje i enkelte tilfeller fungere ovenfor bostedsforelder.

Det finnes jo historier hvor samværet saboteres for at samværsforelder skal måtte betale et høyere bidrag....

Jeg forstår argumentasjonen ettersom bidraget henger sterkt sammen med plikter. Men for at vi skal snakke et språk begge foreldrene forstår bør det sansynligvis omformuleres.

Bidragsplikten er ikke bare en plikt. DET ER EN RETTIGHET. Alle bør akseptere barns rett til samvær. Da bør vi også akseptere foreldrenes rett til å delta både økonomisk, fysisk og psykisk.

Om bostedsforelder er enig i at foreldreNE har en slik plikt, er bostedsforelder også forpliktet til å se at barnet og samværsforelder har sine rettigheter også.

Som samværsforelder så jeg positivt på min bidragsPLIKT, om bostedsforelder opprettholdt sine PLIKTER. Og da snakker jeg om plikter som et utvidet begrep.

En bostedsforelder bør f.eks. ha delansvar for at barnet får det samværet det ihht det loven og samværsavtalen gir rett til. Om bostedsforelder ikke tar delansvar for dette (f.eks. kjøring/henting) er vedkommende heller ikke nødvendigvis egnet til omsorg.

Bostedsforelder har en RETT til å påse at barnet får det samværet det ønsker. Dermed har bostedsforelder også en plikt til å ivareta barnets behov for slikt samvær.

"RETT" og "PLIKT" bør med andre ord være nærmere knyttet til hverandre. Vi kan ikke ha plikter uten rettigheter, og vi kan ikke ha rettigheter uten plikter.

Desverre er ikke enkelte "fagfolk", sosionomer og myndigheteneenig med meg i dette.

Når samværsforelder ikke betaler bidrag ihht plikten, kommer myndighetne å tar pengene på annen måte. Om bostedsforelder motarbeider barnas samværsrett, må myndighetene komme å påse at de får samvær på annen måte.

Enkelt og greit.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...