Barnelovutvalget åpner for tvangsfulbyrding av samver

[Tule]

hei

barnelovutvalget foreslar at det skal bli mulig og tvangsfulbyrde samver dersom bostedsforelder sabotere uten grun, altsa tvangshenting av barnet

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2511414.ece

eter mye tvil har jeg komet til at jeg tror dete er riktig

i dag er det ingen gode sanksjoner mot samversabotasje, tvangsmult er bare en vits, en far fik vant i høyesteret at han skulle ha samver, more saboterte fortsat, han fik igjenom tvangsmult men da fik han beskjed fra nav om at bidraget skule forhoyer for "barnet var jo ike hos han" altsa han betalte boten

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2510281.ece

jeg tror det viktigst av alt vil virke prevantivt, forhapentligvis vil man ike måtte ta det i bruk så mange ganger, men jeg tror det vil fa noen foreldre til og tenke nar di ser va de kan utsete barna for

I de andre nordiske landene er det visse muligheter for å bruke makt for å gjennomføre samværsordninger.

I Finland kan barnet hentes dersom det er sannsynlig at samvær ellers ikke vil bli gjennomført, og at det foreligger "tungtveiende årsaker til dette med tanke på barnets beste".

I Sverige gis det adgang til å hente barnet "om fullbyrdelse ellers ikke kan skje og barnet har et spesielt sterkt behov for kontakt med forelderen".

Også dansk lov åpner for fysisk henting av barnet. Der er kravet at en barnesakkyndig og en representant fra kommunen skal være til stede under hentingen for å ivareta barnets interesse.

det vil jo vere snak om at alt anet skal vere prøvd, dete komer da in der vor tvangsmult komer i dag, jeg tror det kan vere lurt, det er jo forbudt og kidnape barn, vorfor ike gjore det forbudt og og krenke den andres retigheter uten grun

noen meninger

hilsen

[Gjest Gjest]

Så lenge det utelukkende er pga hensyn til barnet, er det på sett og vis greit nok. Men jeg har vansker med å se hvordan de kan gjøre dette på en sikker måte rent psykisk. Trives barnet der det er så vil det for mange oppleves ekstremt sterkt å bli tvangshentet.

Skulle egentlig likt å sett en undersøkelse på hvordan tvangshenting har påvirket barn som allrede har blitt utsatt for det, og vokst opp. For det er endel av de, også i nyere tid.

[Gjest Elfrida]

Så lenge det utelukkende er pga hensyn til barnet, er det på sett og vis greit nok. Men jeg har vansker med å se hvordan de kan gjøre dette på en sikker måte rent psykisk.

Det er dette som gjør meg tvilende også. Det er barna som har rett til kontakt med sine foreldre, og ikke omvendt. Jeg ser ikke helt hvordan bruk av tvang mot et barn kan føre til positivt samvær med den forelderen som ikke får samvær fordi den andre saboterer. Men jeg er åpen for at det er måter å gjøre dette på som gjør at barnet ikke blir skadelidende, og vil gjerne ha eksempler.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke man skal forutsette at mamma saboterer samværet av hensyn til barnet. Det kan like gjerne være av hensyn til seg selv eller som ledd i en konflikt med faren.

Barnet har rett til å se begge foreldrene, uavhengig av mammas godkjennelse. Slik ordningen er i dag kan mor i praksis nekte barnet samvær med far selv om det slett ikke er til barnets beste.

En tvangsordning trenger ikke bety at barnet hentes med tvang. Det kan like gjerne ordnes vet at mor bøtelegges hver gang hun saboterer samværet.

[Gjest Elfrida]

Jeg tror ikke man skal forutsette at mamma saboterer samværet av hensyn til barnet.

Det forutsetter jeg absolutt ikke, jeg tror at det fins mange tilfeller der samværet saboteres på grunn av at man er sinna på eksen og ørten andre idiotiske grunner som ikke har noe med farens omsorgsevne å gjøre.

En tvangsordning trenger ikke bety at barnet hentes med tvang. Det kan like gjerne ordnes vet at mor bøtelegges hver gang hun saboterer samværet.

Ja...kanskje det? Så lenge det ikke fører til at barnet unødvendig vokser opp i fattigdom.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke man skal forutsette at mamma saboterer samværet av hensyn til barnet. Det kan like gjerne være av hensyn til seg selv eller som ledd i en konflikt med faren.

Barnet har rett til å se begge foreldrene, uavhengig av mammas godkjennelse. Slik ordningen er i dag kan mor i praksis nekte barnet samvær med far selv om det slett ikke er til barnets beste.

En tvangsordning trenger ikke bety at barnet hentes med tvang. Det kan like gjerne ordnes vet at mor bøtelegges hver gang hun saboterer samværet.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2511414.ece

"I spesielle tilfeller må barn kunne hentes fysisk når samværsretten saboteres".

Det er snakk om henting, og ikke bøter her. Bøter er det som er aktuelt med dagens regelverk.

[Gjest Sativa]

Noen ganger kan det jo være sånn at ungene ikke vil til faren sin fordi han er slem, full, voldelig osv. (eller moren for den saks skyld)

Kan kanskje være greit å høre hva ungene har å si.

[HeleneHarepus]

Barn kan være så til de grader trofast mot foreldre. Om bostedsforelder snakker stygt om samværsforelder eller omvendt - er ikke barnet sikker, men oppfatningen blir slik de blir innprentet. Mange barn mister sin gode relasjon til samværsforelder fordi de er oppdatt til å tro at vedkommende gir blaffen, er voldelig/fæl etc. Noen som ikke er sikkert, og i noen tilfeller sant, men ikke i mot barnet. Mange foreldre ser ikke barnets beste i sammenheng med bitterheten mot eksen, og har vanskeligheter med å skille egne følelser og barnets mulighet til å være glad i eksen.

Etter mye fundering; er jeg også enig i at ved spesielle omstendigheter bør tvangshenting være et virkemiddel. Og kanskje i ytterste konsekvens; kanskje burde endring av daglig omsorg vært et alternativ for å sikre barnet samvær med begge parter. Trist dersom begge foreldrene er av samme alen; så derfor mener jeg at det er vanskelig å gjennomføre.

Stakkars, stakkars barn som har slike foreldre sier jeg.

[Far til 2]

Tvangshenting, avhengig av hvordan denne gjennomføres, bør ikke bli en løsning en velger uten en kritisk holdning.

Da jeg ble utsatt for samværsabotasje tilbød jeg å hente barna selv (med politiet noen hundre meter nede i veien). Dette ble imidlertid sett på som om det var JEG som kidnappet. Om det er slik at myndighetene skal hente mener jeg det blir mye værre enn om samværsforelder henter.

Isteden synes jeg det bør være slik at om samværsforelder "tvangs-henter" (med "usynlig" støtte fra myndighetene), kan henting aksepteres. Hvis slik henting blir motarbeidet av bostedsforelder, eller hentingen gjentar seg flere ganger, bør MYNDIGHETENE vurdere rettsak slik at de både sparer penger ved færre hentinger og at barn/samværsforelder ikke blir økonomisk skadelidenede av bostedsforelders overgrep. Sansynligheten for gjentatt trenering eller motarbeidelse bør være at omsorgen overføres til en oppegående samværsforelder.

At noe bør gjøres er jeg imidlertid ikke i tvil om. Spørsmålet er hvordan slike tvangsmidler rent praktisk kan gjennomføres.

[Gjest Gjest]

Er det barnet som skal hentes med tvang? Skal det brukes tvang mot barnet fordi foreldrene ikke kan samarbeide? Hva galt har barnet gjort, som fortjener å bli hentet med tvang av politi, namsmann eller barnevern? Er foreldrenes behov det eneste som betyr noe? Det er jammen et egoistisk samfunn vi lever i.

[Far til 2]

Er det barnet som skal hentes med tvang? Skal det brukes tvang mot barnet fordi foreldrene ikke kan samarbeide? Hva galt har barnet gjort, som fortjener å bli hentet med tvang av politi, namsmann eller barnevern? Er foreldrenes behov det eneste som betyr noe? Det er jammen et egoistisk samfunn vi lever i.

Men det kan være greit som et pressmiddel. En oppegående bostedsforelder som har barnet i fokus vil forhåpentligvis ikke gå så langt som at tvangshenting blir aktuelt. Om barnets rett og behov til samvær likevel blir oversett av bostedsforelder viser det i så tilfelle at overføring av omsorgen bør vurderes.

[Gjest Gjest]

Takke faen for at jeg er voksen! Om barnet ikke vil besøke mor fordi hun er "slem", så skal barnet tvinges til det, fordi moren har rett til det.... Rettsystemet er jo ikke der for å beskytte barn, det har jeg visst lenge...

[Gjest Koala]

Tvangen er i prinsippet rettet mot den som saboterer samværet, ikke mot barnet.

Alkoholproblemer er nogenlunde jevnt fordelt mellom kjønnene i Norge. Det er dermed like sannsynlig at barnet hentes vekk fra en alkoholisert mor, som at det hentes til en alkoholisert far.

Personlig synes jeg det er temmelig hjerteløst mot barnet at en av partene nekter det samvær med den andre parten. Ved vurdering av daglig omsorg bør det tillegges vekt dersom den ene parten saboterer samværet. Hvis partene stiller likt, bør kanskje den parten som lover å verdsette barnets rett til kontakt med den andre foreldren få den daglige omsorgen.

[Tule]

Tvangshenting, avhengig av hvordan denne gjennomføres, bør ikke bli en løsning en velger uten en kritisk holdning.

Da jeg ble utsatt for samværsabotasje tilbød jeg å hente barna selv (med politiet noen hundre meter nede i veien). Dette ble imidlertid sett på som om det var JEG som kidnappet. Om det er slik at myndighetene skal hente mener jeg det blir mye værre enn om samværsforelder henter.

Isteden synes jeg det bør være slik at om samværsforelder "tvangs-henter" (med "usynlig" støtte fra myndighetene), kan henting aksepteres. Hvis slik henting blir motarbeidet av bostedsforelder, eller hentingen gjentar seg flere ganger, bør MYNDIGHETENE vurdere rettsak slik at de både sparer penger ved færre hentinger og at barn/samværsforelder ikke blir økonomisk skadelidenede av bostedsforelders overgrep. Sansynligheten for gjentatt trenering eller motarbeidelse bør være at omsorgen overføres til en oppegående samværsforelder.

At noe bør gjøres er jeg imidlertid ikke i tvil om. Spørsmålet er hvordan slike tvangsmidler rent praktisk kan gjennomføres.

hei

jeg er delvis enig med deg, men jeg tror at det kan vere lurt at en ansat i barnevernet eler komunen er med og er synlig nar samversforelder henter dersom tvangen skal efektueres, det er kanskje ike sa vanskelig for bostedsforelder og sete seg mot samversforelder og dersom det er med vitner der vil kanskje terskelen for og lage sener og gjøre det enda mer traumatisk for barnet vere lavere

hilsen

[Tule]

Men det kan være greit som et pressmiddel. En oppegående bostedsforelder som har barnet i fokus vil forhåpentligvis ikke gå så langt som at tvangshenting blir aktuelt. Om barnets rett og behov til samvær likevel blir oversett av bostedsforelder viser det i så tilfelle at overføring av omsorgen bør vurderes.

hei

det er jeg enig i, jeg tror nok likevel at det er bedre og bli tvangshentet til samver en og bli tvunget til og flyte fra det jemet man har til samversforelder pa grun av sabotasje mot samver som er den virkemidlet vi har i dag

hilsen

[Tule]

Takke faen for at jeg er voksen! Om barnet ikke vil besøke mor fordi hun er "slem", så skal barnet tvinges til det, fordi moren har rett til det.... Rettsystemet er jo ikke der for å beskytte barn, det har jeg visst lenge...

hei

dete skal jo reten ta stiling til først, det ma vere en kjenelse der forst som sier at det skal vere samver og der skal man ta hensyn til barnets situasjon og va slags tilknyting det har til foreldre, sa skal man ta hensyn til barnets beste, det er nar reten har slåt fast at det skal vere samver og bostedsforelder likevel saboterer at tvangshenting kan bli gjort

hilsen

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Far til 2]

hei

jeg er delvis enig med deg, men jeg tror at det kan vere lurt at en ansat i barnevernet eler komunen er med og er synlig nar samversforelder henter dersom tvangen skal efektueres, det er kanskje ike sa vanskelig for bostedsforelder og sete seg mot samversforelder og dersom det er med vitner der vil kanskje terskelen for og lage sener og gjøre det enda mer traumatisk for barnet vere lavere

hilsen

Jeg tror vår meninger er svært like i mange sammenhenger. Men jeg tror også at "tvangshenting (avhengig av hvordan de har tenkt at dette skal gjennomføres) kan være en stor belastning for noen barn. En "trussel" om tvangshenting bør være nok til at barna frivillig "får slippe ut" om det samtidig er en advarsel om mulig omsorgsovertagelse.

Jeg har desverre selv vært i den situasjonen at jeg måtte kontakte barnevernsvakten for råd, noe som førte til at barnevernsvakten ønsket å rykke ut med politi. Jeg valgte da å stoppe dette og fikk isteden til en dialog med bostedsforelder pr tlf. Dette ble sansynligvis oppnådd fordi også bostedsforelder innså at tvangshenting (som kunne blitt resultatet) ville blitt en belastning for barna.

At lovverket åpner for tvangshenting synes jeg er helt OK. Men det kreves stor forsiktighet for å gjennomføre det. Nå kjenner de fleste min tiltro til "barnevernet" slik det idag arbeider , og inntil jeg har en annen formening mener jeg lovverket må påse at det ikke gjøres overgrep som kan merke barn for resten av livet. "Barnevernet", slik de idag arbeider, viser til tider minimal omtanke for barna. Likevel bør sansynligvis "barnevernet" være med OM barnet skal tvangshentes, ettersom vi pr. idag ikke har noen bedre alternativ. Men ikke uten at den andre forelderen er sentral i hentingen.

[Nigo-san]

Tråden er ryddet.

- Nigo (mod)

[Gjest men]

Man må gjerne sende myndighetspersoner for å se til at moren ikke hindrer overlevering ved samvær, men om barnet selv motsetter seg å bli hentet, kan jeg ikke støtte tvang overfor barnet.