Gjest Gjesta Skrevet 22. mai 2003 #1 Skrevet 22. mai 2003 Hei alle dere som har vært eller er gravide! Jeg er så nysgjerrig på hvordan dere opplevde det å bli gravid! Hvordan føltes det å få beskjeden om at du var gravid, var det planlagt, hvordan fortalte du det til partneren din, hvordan reagerte han etc.? Vet dere når (dag/tidspunkt) og hvor unnfangelsen skjedde? Og hvilke tanker hadde dere den første tiden av graviditeten? Fortell om din graviditet - del med oss uinnvidde! :D - Kverula
Gjest Lilja Skrevet 23. mai 2003 #2 Skrevet 23. mai 2003 Hos oss skjedde det en fredag. Min samboer er litt mer avansert enn meg innen det sexuelle, og denne fredagen hadde jeg gått med på å prøve noe som var veldig spesielt Vi hadde det moro men jeg synes egentlig det er litt guffent å tenke på hva vi egentlig holdt på med når unnfangelsen skjedde. Jeg kan iallefall ikke fortelle om det til mitt barn noen gang (eller noen andre for den saks skyld) Jeg hadde nettopp sluttet på p-pillen så det kom overraskende på oss begge, men vi var kjempelykkelige. Jeg var alene når jeg tok testen og siden jeg ikke klarte å vente med å fortelle det måtte jeg ringe til kjæresten. Angrer litt på at jeg ikke kunne vente til vi var sammen.
Gjest Lilja Skrevet 23. mai 2003 #3 Skrevet 23. mai 2003 Åh, må bare si at vi var bare kjæresten og meg. Ingen tredjepart involvert
Furstina Skrevet 23. mai 2003 #4 Skrevet 23. mai 2003 Åh, det kändes skönt. Jag har haft en regelbunden cykel på max 27 dagar så hela dag 28 var väldigt nervös. Jag vågade knappt gå på toaletten för att se om mensen kommit. Vi bestämde oss för att testa tillsammans på morgonen dag 29. Jag sov väldigt oroligt och förväntansfullt, viblev dessutom väckta mitt i natten av en full kille som ringde på dörren. Jag tog testet och gick tillbaka till sängen och la mig brevid min man - vi pratade en stund om hur testet ska se ut och så för att sedan gå och titta på resultatet. Han tog stickan och såg det svaga strecket och sa "Så svagt, är du gravid ändå? Är det säkert?" Jag log och svarade "Ja, även ett svagt streck är säkert". Han läste på bruksanvisningen och där stod samma sak. Lite pirrigt kändes det hela dagen... Min man sa att även om vi mister detta barn så vet vi att vi fungerar. Jag kan befrukta dig VI hade prövat i 7 månader efter jag tog ut min kopparspiral. I dag är jag 8+2 (eller var det 8+1?)
Trebarnsmor Skrevet 23. mai 2003 #5 Skrevet 23. mai 2003 Da jeg ble gravid med første jenten min så kjente jeg ikke han så godt.Vi laget henne i en ukomfortabel sovesova på Voss,og der er hun også født(på Voss altspå). Da jeg ble gravid med andrejenten min,så hadde vi snakket om det lenge,at eldste måtte få en liten bror eller søster.Vi laget henne i sengen i England,og hun er født i England. Denne gang,var ikke planlagt.Men han ble laget her i Bergen.Og her skal han fødes. Følelsene rundt graviditetene har i grunnen vært annerledes,men mange like følelser også.Jeg synes ikke det passet å bli gravid denne gang pga. utallige ting og tang som ikke var helt som det skulle. Med førstejenten så avsluttet jeg studiene og reiste til England.Det er den mest eventyrelige sommeren jeg noen gang har hatt.
Solskinnsbarn Skrevet 23. mai 2003 #6 Skrevet 23. mai 2003 Hmm, vi hadde sånn delvis tenkt på barn og sluttet med p-piller for sikkerhets skyld. (Har jo lest hist og her at det kan ta veldig lang tid etter lang tids bruk av p-piller). Likevel ble vi litt overrasket (dog gledelig) da testen ble positiv. Kjæresten min måtte holde seg fast i vasken Vi diskuterte det lenge etterpå, men det tok lang tid før det sank inn.. Etter mine beregninger ble den lille rabagasten vår unnfanget på rom-juls ferie i København.. Amorøst?? (Er kanskje ikke SÅ overraskende, nå i ettertid, at det var akkurat da det skjedde..)
Gjest Gjesta Skrevet 23. mai 2003 #7 Skrevet 23. mai 2003 Så moro å høre historiene deres! Håper flere henger seg på denne tråden - gleder meg til å lese mer! Ha en god helg folkens! :D Kverula
Furstina Skrevet 23. mai 2003 #8 Skrevet 23. mai 2003 Jag tror vår spire tillverkades hemma i sängen eller soffan... Jag läste föresten igenom min graviditetsdagbok och såg att jag drömt om positivt graviditetstest ungefär samtidigt som befruktning borde skett, eller strax innan.
Gjest salma Skrevet 26. mai 2003 #9 Skrevet 26. mai 2003 Hehe, hos oss var det HAN som kom med beskjeden. Jeg hadde vært i elendig form lenge og legen tok ulike tester. Jeg var for syk til å dra oppover med denne testen, så samboeren min gjorde det for meg. Da han kom hjem var han bleik og litt etter var jeg det også Men det gikk helt fint med svangerskap og fødsel etc, og i dag har jeg verdens beste lille gull (som alle andre mødre) Salma
Gjest Trampe Skrevet 26. mai 2003 #10 Skrevet 26. mai 2003 Vi planla vår lille sønn, oops han begynner egentlig å bli ganske stor nå faktisk 2 og et halvt år. Vi bestemte oss bare, sambo hadde så lyst på en liten baby, så vi ble enige om å kaste p-pillen (var midt i et brett). Det gikk over all forventning og jeg ble gravid på første forsøk. Vi ble veldig glade begge to, vi tok en test på en lørdag som vi faktisk hadde planlagt å gå ut begge to med venner.... Ble veldig vanskelig å bortforklare hvorfor jeg ikke skulle drikke. :oops: Graviditeten gikk over all forventning og jeg hadde en flott tid. Men, var veldig klar da gutten vår kom.
Gjest IVF-mamma Skrevet 26. mai 2003 #11 Skrevet 26. mai 2003 Min graviditet startet i begynnelsen av april. Da begynte jeg med en nesespray som gjorde at jeg på en måte kom i overgangsalderen. Kjemisk altså. Det var uker med hetetokter. Men jeg, og verden rundt slapp heldigvis voldsomme humørsvingninger og aggresivitet. Mange får dette når hormonene raser. Naturlig nok. Så skulle jeg begynne å ta sprøyter rett inn i magen med en penn. Dette var stimulering av eggstokker. Nå skulle jeg oppreguleres igjen. Etter å ha blitt kjemisk "nullstilt" var det tid for kjemien fullstendig å ta over. Min mann stakk meg i magen hver kveld, det gikk veldig greit. Jeg kjente ikke stikket. Og jeg som trodde jeg hadde sprøyteskrekk! Noen foretrekker å stikke selv, men dette er vi to om, og det skulle vi være helt fra begynnelsen av. Et par legebesøk og ultralyder for å se hvor mange eggposer jeg hadde, ble det bestemt en dag for eggmodningssprøyte. Da måtte vi bruke en annen sprøyte, sånn gammeldags, litt tykkere. Vi gruet oss veldig, men likevel gikk det veldig greit. Min mann er en skikkelig erfaren sprøytestikker. Rett inn og trykk. ngen nøling, det er det beste. Det var ikke noe vondere enn de andre. Men etter en stund så kjente jeg det. Denne satte nemlig i gang eggløsningen, og siden jeg var stimulert opp til ganske mange eggposer, var dette helt forferdelig. Det var som å ha to steinharde håndballer i magen som det satt noen inni og banket i og ville ut. Auuuuuu.... Så kom dagen for den fryktede egguthentingen. Heldigvis var det tidlig på morgenen. Jeg fikk legge meg, fikk noen piller, noen beroligende og noen smertestillende. Mens jeg lå og leste gamle ukeblader, var min mann og leverte sine varer på et toalett i korridoren. Å hente ut egg er vondt. I tillegg har jeg endel greier som gjorde at jeg på forhånd hadde blitt fortalt at det nok kom til å bli mer enn vanlig ubehagelig. Man får en bedøvelsessprøyte i hver eggstokk, (de går inn i skjeden) men kjenner likevel nappingen hver gang de henter en eggpose. 8 egg ble det! Det er bra. Det var en veldig rar følelse da vi gikk derfra og tenkte på at vi kanskje skulle få et barn, og det barnet lå i en liten skål på et laboratorium. Men solen skinte den dagen! Følte meg uvel da jeg kom hjem, og holdt stort sett sofa og seng. Vondt, man får menslignende smerter. To dager etterpå ringte de og sa at det ikke var så veldig mye tegn til befruktning... Da ble vi veldig deppa, men vi skulle i alle fall på sykehuset dagen etter og sette inn det som var. Ok, vi kom, og det viste seg at ting hadde skjedd. Fem egg var nå befruktet, og jeg skulle få satt inn to. Det gikk lett som bare det, og vips var jeg gravid. Ja, jeg er gravid. På andre døgnet. Det er ingen som sier dette vil vare. Det går ofte galt. Og det kan ta noen uker før vi får vite det. Men til da, så sitter det to befruktede egg inni meg, og da er jeg gravid. Jeg har mye vondt. Og har lest her inne om festesmerter. Jeg har hatt menslignende smerter siden modningssprøyten. Nå er det noen andre smerter som dominerer. Det kjennes ut som om det er noen som sitter og biter seg fast inni der. Det er sånn at jeg er ganske høylydt alene i rommet. Inmari vondt faktisk. Men siden problemet hos oss er selve festingen, så håper vi selvsagt at dette er festesmerter og jo vondere det er jo harderes festes det... skjønner? Vi har et håp. Det er lite. Men andre har fått det til før. Så hvorfor ikke vi? Det passer litt dårlig nå mht jobb og sånn. Men sånn er det, ting kan ikke alltid planlegges. Enda mer planlagt enn dette finner man neppe. Dette ble veldig langt, men jeg ville bare fortelle om at ikke alle barn blir unnfanget i solskinnet på en terrasse på hytta, eller på et saueskinn foran peisen. Noen må ha hjelp, og det har vi fått. Vi håper at det hjelper.
Gjest Starya Skrevet 26. mai 2003 #12 Skrevet 26. mai 2003 Gummien sprakk, panikken brer seg. Mens jeg ventet på at en test kan si noe fyltes jeg med skrekkblandet fryd, og da streken var blå var jeg lykkelig. Og stressa. Og 16.
pondusa Skrevet 27. mai 2003 #13 Skrevet 27. mai 2003 Vår graviditet var ikke planlagt. Jeg gikk på p-piller, så da jeg testet positivt, ble vi ganske paffe begge to. Deretter litt sjokka. Og så bare GLAD!!!! Lillemor ble laget hjemme i senga, og tar jeg ikke helt feil var det om kvelden 1. mai. Etter en deilig hummermiddag sammen med gode venner.
Gjest gjest1 Skrevet 27. mai 2003 #14 Skrevet 27. mai 2003 hmmmm har ikke anelse på NÅR jeg ble gravid, men jeg kan si det var en veldig hektisk periode vi hadde da :oops: Men når jeg fant det ut husker jeg :-) Vi satt å så på TV og jeg gikk på do... så bare bestemte jeg meg for å ta en test, helt uten grunn..... Hadde ingen misstanke!!!!! (Hadde hatt testen lenge, fra en gang mensen virkelig kom) Fikk sjokk og gråt i minst en time etterpå.... ikke fordi jeg ikke ville, men fordi jeg ikke kunne fatte det. Tok en ny test dagen etter, da gikk det mer opp for meg - og jeg ringte min mor med en gang for å avtale kafe besøk. Når hun sa; ja men så koselig, dette skal gå bra vennen min - DA ble jeg rolig :-) Samme hva mannen min sa før jeg snakket med henne hjalp ikke... (hehe er kanskje blitt mamma dalt ut av dette jeg) Nå er det under 6 uker til termin og vi gleder oss kjempe masse! Bare vi blir ferdig med alt som skal fikses først
Amber Skrevet 28. mai 2003 #15 Skrevet 28. mai 2003 Vi skulle gifte oss, og planla og slutte med pillen ca to mnd før... Det ble full klaff på første forsøk, og jeg var en mnd på vei i bryllupet. Jeg tok en test to dager etter at jeg skulle ha mensen ( satt på toalettet på jobben!) og måtte ringe kjæresten med en gang! Ikke så romantisk måte å si det på, men jeg klarte ikke å holde meg! Nå er tuppa vår tre og en halv mnd, og hun er jo selvfølgelig verdens peneste!
Gjest Mayamor Skrevet 29. mai 2003 #16 Skrevet 29. mai 2003 Forrige gang gikk jeg til legen med "magekartarr" - det "kartarret" er nå en flott gutt på 6 år... Samboeren fikk vite det ved at damen i skranken sa "nei det er gratis ved graviditet..." Jeg var da 12 uker på vei... (Uregelmessig mens og PCOS) Denne gangen prøvde vi i 16 måneder før vi endelig lykkes. Jeg tok en test om en tirsdags morgen som var veldig svak. Fredagen var streken blitt tydelig blå. Mayamannen var mer optimistisk over den svake testen enn jeg selv var... :oops: Mayamor
dolsy Skrevet 1. juni 2003 #17 Skrevet 1. juni 2003 Hei! Vi hadde vært sammen i mange år.. !! Og hadde begynt å tenke på at vi hadde lyst til å "gå et skritt videre".. Men våren og sommeren stod for døren så vi planla det ikke akkurat heller.. Vi dro til Syden og hadde to varme uker der nede.. Og til tross for at vi hadde pratet om barn og vi ikke brukte prevensjon, var vi ikke i nærheten av å mistenke noenting..Under de to uken i syden var jeg trøtt.. jeg ble kvalm hver gang vi drakk vin, jeg hadde superømme bryster.. og hadde lyst hele tiden Så.. kom vi hjem, og en nabo ba oss på grillmat. Når steika kom på tallerkenen min måtte jeg fly på do.. Kom ut igjen, blek og trøtt, og nabodama utbrøt " du er gravid" Det var et sjokk!! - og helt utenkelig!Så jeg nekta.. Jeg hadde nemlig hatt Tante Rød på besøk littegrann den siste dagen i syden.. Så dagen etter ilte jeg å kjøpte test.. og venta til kvelden med å ta den.. Vi satt å prata.. "tenk om jeg er.. tenk om vi skal ha.. " Men, vi følte det lite sannsynlig (tross alt...) og mannen sa; slapp av vi er ikke gravide vet du...!!! Jeg gikk på toalettet, og tok testen. Fikk mitt største sjokk....En sterk blå strek som LYSTE i mot meg.. jeg var gravid! ??? Skrek til og gråt i minst en time!! Jeg husker jeg utbrøt; "vi må kjøpe en test til, dette må jo være feil" (og for dere som lurer på hvordan jeg kunne mene at dette var så overraskende og feil, når vi faktisk ikke brukte noe, hadde vi ikke brukt noe de siste fire årene!!!) hvorpå mannen svarte at "de er ikke feil den veien vet du jenta mi..." Bestilte time hos lege, og det viste seg at jeg var 7 uker på vei!! Vi fikk tid til å dølje nyheten.. Jeg og samboeren prata ikke omdet på et par dager.. Ikke orntlig ihvertfall.. Vi fikk tid til å dølje nyheten.. og etter noen uker.. når vi hadde vendt oss til tanken på å bli foreldre var vi like tullete og lykkelige som det gikk an å bli.. Drøye syv mnd seinere hadde vi verdens vakreste gulljente i armene. Og hun har gitt oss - gir oss SÅ mye... Hun er 2 1/2 år i dag...
Gjest Anonymous Skrevet 1. juni 2003 #18 Skrevet 1. juni 2003 Vi hadde vært prøvere i nesten 6 år, prøvd IVF og hele pakken. Så Ble jeg gravid med naturmetoden, og før jeg en gang visste at jeg var gravid tok forholdet vårt en fatal endevending.. og endte med at jeg ville gå fra han. Jeg måtte sykemelde meg pga den vanskelige situasjonen og gikk til legen. Jeg nevnte i en bisetning at mensen var to dager forsinket (noe den aldri pleide å være). Men legen forsikret meg om at det helt sikkert var pga den store følelsesmessige nedturen jeg hadde, og at mensen garantert ville komme tilbake. Siden vi hadde vært aktive prøvere så lenge, måtte han bare utelukke graviditet med en test... og det var da sekreteren fortalte meg om at jeg var :o GRAVID! :o Jeg nektet å tro at det var sannt! Hvis vi ikke hadde klart det på 6 år, hvorfor skulle det gå nå, når ekteskapet hadde havarert? Jeg fikk både sekretæren og legen til å tvile på at testen hadde gitt riktig utslag, så legen måtte kjenne på livmoren min...og kunne fortelle at den var tykkere enn normalt, noe den er under graviditet. På vei hjem fra legesenteret var jeg lettere irritert på de som prøvde å lure meg til å tro at jeg var gravid, så jeg gikk innom apoteket og kjøppte to tester for å se hva jeg selv kunne finne ut. Kom hjem og tisset på den ene, og den hadde de klareste strekene jeg noen gang har sett! Jeg var gravid jo! Det tok meg to timer før jeg syntes tanken var ok. Jeg fortalte det til eks.gubben på tlf når han var på jobb, han kikket i taket etter sjult kamera... trodde det var en dårlig spøk. Jeg sto fast med at jeg ville gå fra han, så jeg flyttet til en annen by. Jeg føler meg sterk, og synes lykken smiler til meg Har svært lite kontakt med eks.en, tror det er vanskelig for han å skjønne hva som skal skje i sommer. Lettere for meg som kjenner den lille danse i magen. Altså, den dagen jeg fikk bekreftet at jeg var gravid må være den rareste dagen jeg noen gang har opplevd...Kan egentlig ikke beskrive det med ord!
mari Skrevet 2. juni 2003 #19 Skrevet 2. juni 2003 Vi var på kjærlighetsferie i Barcelona da vi bestemte oss for å lage vårt første barn. To mnd. senere var jeg gravid, det var første forsøk for jeg var bortreist ved egløsning mnd. etter (hadde ikke sjans da....). trodde jeg var gravid, så jeg tok en test på morgenen, ventet til den viste resultat (det kom utrolig fort!!!) og løp inn til mannen min og sa "du skal bli far". Det er noe av det mest skremmende jeg har opplevd, så mange følelser som utløses av en liten test.... Med den jeg har i magen nå, bestemte vi oss egentlig med en gang sønnen vår ble født om at vi ville ha de ganske jevnt. Jeg fikk mensen etter 9 mnd., men den var alt fra regelmesig, så jeg tok ganske mange graviditetstester. Rakk å ha mensen 2 ganger før bekkenet gjorde så vondt at jeg tenkte jeg fikk ta en test. Den var positiv, bekkenløsningen var tilbake for fult, og jeg var 6 uker på vei. Nå er jeg 20 uker på vei, og gleder meg veldig til å se vårt neste barn :D
juni Skrevet 2. juni 2003 #20 Skrevet 2. juni 2003 En god venninne av meg ringte meg en dag og sa: -jeg drømte at du er gravid, er du det? Jeg lo å husket at jeg hadde drømt om slanger den natten (gammel overtro iht graviditet), men at jeg ikke trodde jeg var gravid. Dagen etter tok jeg en test likevel, og den var positiv! Jeg dro rett til jobben til min mann (jeg hadde fri den dagen) og han holdt på å besvime, men ble veldig glad! Nå varte det ikke så lenge for jeg hadde en SA få uker senere. Men siden det gikk nesten før vi hadde begynt å prøve så er vi svært optimistiske og jobber med saken på nytt. Og jeg er ikke deppa siden det var så tidlig. Men litt skuffa, såklart. Det snåle er at venninnen min ikke visste at vi hadde begynt å prøve. Men hun har hatt sånne anelser før, faktisk reddet livet til sin mor når hun var liten.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå