Når barnet er 18

[Gjest Gjest_nysgjerrig_*]

Hvor mye er det vanlig at man støtter barnet økonomisk etter fylte 18 år?

De fleste 18-åringer bor vel hjemme ennå, vil jeg tro. Og de får dermed hus og mat gratis. Men hva ellers? Får de fortsatt lommepenger, eller forventer man at 18-åringen skal få seg en liten jobb og tjene penger selv?

Hvordan er det med klær, sko, frisørtimer, sertifikat, ferieturer osv?

Fortell hvordan du forholder deg til din sønn/datter som har fylt 18. Eller fortell hvordan du selv har/har hatt det i den alderen der, inntil man flytter hjemmefra.

Og hva skjer når ungdommen flytter hjemmefra? Må de klare seg selv for det meste, eller bidrar foreldrene masse?

[ToveM]

Nå jobbet minn sønn når han var på den alderen. Var rutekontrollør for for en avis i tillegg til sorteringsjobb på posten. utenom skolen, Så lommepenger tjente han selv. Jeg kjøpte litt klær til ham, en del kjøpte han selv. Skolemateriell betalte vi. Ellers han holdt seg selv med lommepenger siden han var 13/14 år. "Lappen" fikk han av oss. Feriene betalte han selv. Tror forresten ikek han dro på noen ferie fra han var 17 og sluttet å være med oss til han var 20. Da kom han og kjæresten til Spania der vi ferierte, De betalte reisen selv men bodde gratis med oss, og vi holdt maten.

Nå er han ferdig med militæret, bor for seg selv, er i full jobb og klarer seg selv.

Ingen grunn til å flytte hjememfra før de kan forsørge seg selv, hvis ikke de må p.g.a skole.

[Gjest Gjest]

Selv dro jeg til USA som au pair som 18-åring, men bodde gratis hjemme helt til da (hørt om noen få som har måttet bidra litt til husholdningen fra 16 år om de hadde jobb etter skolen. Men når jeg dro over dit, sto jeg på egne ben økonomisk, men der hadde jeg jo gratis kost og losji hos vertsfamilien. Når jeg da kom hjem, fikk jeg ikke jobb med det samme, men fikk bo hjemme mot at jeg gjorde ganske mye i hus og hage utover det vanlige som oppvask, klesvask og støvsuging. Og så var det et krav (selvsagt) at jeg lette aktivt etter jobb eller tenkte over videre utdanning. Når jeg fikk jobb, måtte jeg betale et mindre beløp for å bo på jenterommet mitt, og jeg betalte telefonregningen da det var jeg som brukte internett mest og skravlet mest i telefonen. Men det var ikke mer enn at jeg kunne ha det gøy og spare en god slump hver måned. Når jeg flyttet hjemmefra som 20-åring måtte jeg klare meg selv. Jeg hadde vel fått et lite lån om jeg hadde spurt, men foreldrene mine har aldri tjent store summer så jeg unnet dem å kunne bruke pengene på seg selv når de endelig hadde fått barna ut av redet. Først nå i den senere tid at jeg lånte et større beløp (10000) av mamma for å få reparert bilen som jeg er dypt avhengig av.

[Gjest E103A=]

De bor gratis. (Full kost og losji) Har betalt sertifikatene for dem. Hjelper dem fra tid til annen med bensin etc. viss de er blakke. Begge er studenter, men med ok betalte ekstrajobber. De betaler klær ol. selv. Bøker har vi betalt ut videreg. skole. Hadde det nok "strengere" selv i den alderen, men det er over 20 år siden, så mye har nok endret seg. Følte vi var voksne og flytta da vi var 18, nå er det mange som bor hjemme ennå. Vil hjelpe dem, men ønsker og at de lærer å klare seg selv.

[Rebelle]

Jeg har ikke fått økonomisk støtte av mine foreldre siden jeg var 15-16 år og begynte på vgs. (fikk da ikke engang "barnebidraget", som min mor heller beholdt og brukte på seg selv)

Riktignok flyttet jeg ut da jeg startet på vgs og flyttet til utlandet da jeg var ferdig med førsteåret.

Mens min eldste bror bodde hjemme/borte på og av helt til han var i 26 års alderen og han fikk nok en del økonomisk støtte i denne tiden, selv om han hadde jobb. Spesielt i forhold til mat tenker jeg.

Min eldre søster flyttet også hjemmefra da hun var 15-16 og har heller ikke hat økonomisk støtte.

Min andre bror, som også er eldre enn meg flyttet også ut da han begynte på vgs - han har fått økonomisk støtte i mange år helt til han fikk fast jobb etter vgs. Han har også fått mye økonomisk støtte i forhold til bil/forsikring og kjøp av borettslag leilighet...

Jeg tror det er veldig individuelt fra foreldre til foreldre og også hvilke forventninger barnet har.

Jeg er yngst (12 års forskjell til min eldste bror) og føler kanskje at alle pengene heller ble brukt på de som var eldre enn meg og de fikk komme først.... Men sånn er det bare.

Jeg tror du skal sette deg ned sammen med 18åringen din og bli enige om en ordning, han vil garantert ville vise at han klarer stå på egne ben, selv om han bor hjemme!

Endret 26. juni 2008 av Rebelle

[Branna]

Jeg flyttet for meg selv en måneds tid før jeg ble 18, fordi det var nærmere skolen. Jeg fikk støtte både fra mamma og pappa og morfaren min i et år, inntil jeg ble ferdig på videregående, fordi jeg ikke fikk noen jobb. Jeg prøvde veldig hardt å få jobb, og det visste de, og derfor ga de meg penger så jeg skulle klare meg til jeg var ferdig på skolen. Dette er jeg utrolig takknemlig for den dag i dag. Uten de pengene, ville ikke jeg og kjæresten min, som bodde sammen med meg (og som jeg nå er gift med), klart oss.

[Gjest Gjest]

Da jeg var 18 var det jeg som bidro økonomisk hjemme. Men det fordrer jo at man har jobb, selvsagt. Kjøpte inn mine egne dagligvarer og betalte min andel av husleia.

[Gjest Hårek]

Har en sønn på 18 som bor hjemme, han var ferdig med tre år på vdg nå nettopp og skal i lære fra høsten. Har det siste året hatt en jobb noen timer i uken, ikke veldig mye jobbing utenom skolen, men veldig relevant for yrkesvalget så vi har "prioritert" at han har fått jobbe relativt få timer der heller enn å jobbe mer på eks. nærbutikken.

Han har ikke spes. stort personlig forbruk.

Vi har betalt kostnader i forb. med skole, busskort, noe klær. I ferier har han jobbet mer, da har han kjøpt mer klær osv selv. Han sparer et lite, men viktig symbolsk BSU beløp hver mnd.

Når han begynner som lærling kommer han til å få fortsette å bo gratis hjemme, men vi er enige om at han da skal spare et større beløp på BSU.

Ferier med oss foreldre har blitt dekket av oss, ferier med venner betaler han selv.

Lappen betalte vi.

Etter læretiden er det vel millitæret og etter det kan jeg tenke meg at han ønsker å flytte for seg selv.

[Gjest Mayamor]

Ser for meg at når den tid kommer (eldste her er 14,5 år) vil de få kost og losji gratis så lenge de går på skole. Lommepenger må de skaffe selv i form av en liten deltidsjobb. Sertifikat og skolebøker vil vi dekke. Ferie får de være med på så lenge de selv vil. Rommet står til deres disposisjon til de selv velger å flytte. Blir det bort for å studere, vil vi bidra etter egen økonomisk mulighet og "barnets" situasjon.

Men jeg vil ikke ha dem boende til de er over 30 og gjør de noe er det som Jesus; et under...

[Leanne]

jeg flyttet hjemmefra 3 dager etter 18års dagen min. Flyttet inn hos kjæresten min som da var 24 og i full jobb. Jeg gikk siste året på vgs og hadde en 50 % stilling på en cafe.

Jeg fikk min første jobb da jeg var 13 og har i grunn aldri hatt noe behov for å få lommepenger, men både jeg og mine søsken fikk 200 kr i måneden til vi fylte 18. Jeg sparte mine da jeg hadde nok penger fra jobben... Bodde jo gratis hjemme frem til jeg flyttet ut og fikk ca 4000 i lønn i måneden..

Nå er jeg 23, er gift og har to barn... Har vært gjennom 3 år med høgskole studier for å bli førskolelærer. Da var nok økonomien helt på topp her, noe mine foreldre sikkert skjønte for de kjøpte en del klær og leiker til barna... Men det gjør vel de fleste besteforeldre...

[camilla*]

Flyttet hjemmefra før jeg ble 18 og inn til kjæresten min. Har ikke fått noe økonomisk hjelp av foreldrene mine etter at jeg flyttet. Har vært trangt til tider, men sånn er det for de fleste vil jeg tro.

[Olive]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 17 år. Men fikk ikke noe særlig lommepenger fra jeg var 15-16 da jeg fikk min første jobb ved siden av skolen.

Mens jeg fortsatt bodde hjemme fikk jeg alltid penger når jeg trengte det, de betalte alle skolebøker og jeg var med på ferie.

Etter jeg flyttet ut får jeg låne (få) penger når jeg trenger det, jeg er fortsatt med på alle familieferier - men betaler ferier med venner selv.

Jeg er nå 20 år - og regner med det kommer til å fortsette slik til jeg er ferdig som student.

[Norwegianne]

Ble støttet hjemmenfra (klær, bøker, sertifikat, o.l.) til jeg gikk ut fra videregående. (Året etter jeg fylte 18.)

Jeg bodde hjemme et par år etter jeg gikk ut fra videregående, mens jeg tok et par grunnfag, men da brukte jeg stort sett egne penger på klær, skolebøker, ol. Det eneste substansielle (utenom mat og rom) jeg synes å huske mine foreldre sponset meg på var månedskortet på bussen.

Når jeg flyttet ut fikk jeg et lån av mine foreldre til den første tiden før det første studielånet kom, men dette ble betalt tilbake og var ikke en gave.

Endret 26. juni 2008 av Norwegianne

[Gjest Gjest]

Jeg har tjent mine egne penger siden jeg var 13 og har siden da betalt klær, skolebøker, evt. transport selv, men hadde gratis kost og losji til jeg var ferdig med videregående og begynte å jobbe. Da måtte jeg "betale" 5000 i måneden, hvorav 4000 av disse var tvungen sparing som jeg fikk igjen når jeg skulle gå på skole seinere.

De pengene jeg sparte opp da brukte jeg til å betale skolepenger. Ellers så husker jeg at jeg fikk noe hjelp med strømregningene mine første vinteren etter at jeg hadde flyttet hjemmefra siden de var astronomisk høye (4000 på en måned! Er fortsatt overbevist om at den måleren var på viddene, men det funket hvertfall ikke å klage:().

Ellers har jeg vært så heldig å bli invitert med på ferie av foreldrene mine flere ganger som student, og da har de betalt reisen. Også har jeg bodd gratis hjemme i ferier og sånn da, men det virker jo ganske vanlig..

Nå bor jeg hjemme igjen, siden jeg skal ta et semester i hjembyen min. Betaler nå 1000 kroner i måneden som en slags symbolsk sum. Kjøper det meste av maten min selv (er litt sær, he he) og står stort sett for det meste av husarbeid. Dessuten tror jeg foreldrene mine er glade for å ha meg hjemme igjen etter så mange år langt borte;)

Dessuten tror jeg at jeg har et uvanlig godt forhold til foreldrene mine, siden alle jeg kjenner synes jeg er gal som flytter hjem igjen etter så lang tid ute, he he... Men siden jeg mest sannsynlig bare er her til rett etter jul så synes jeg det ble veldig stress å skulle finne et sted å bo og styre med flytting.

[Gjest Gjest]

Når han begynner som lærling kommer han til å få fortsette å bo gratis hjemme, men vi er enige om at han da skal spare et større beløp på BSU.

Det er ikke mulig å spare mer enn 15 000 kr pr år i BSU, så han bør spare et annet sted i tillegg.

[Gjest Hårek]

Det er ikke mulig å spare mer enn 15 000 kr pr år i BSU, så han bør spare et annet sted i tillegg.

Helt klart.

Ser forresten at det jeg skrev kan misforstås; med " større beløp " mener jeg større enn det han sparer nå, ikke nødvendigvis et veldig stort beløp.

Jeg tenker at han som lærling skal kunne ha "grei nok" økonomi, og at det er veldig sunt å lære seg at det finnes noe som heter faste utgifter. Hvis han ikke hadde villet spare hadde jeg nok kunnet finne på å gjøre det for ham ved å kreve husleie/kostpenger og så vurdere å gi de pengene tilbake til ham som startkapital når den tid kommer. Men jeg håper og tror at han er fornuftig nok til å spare "frivillig", til nå har det i hvert fall ikke vært noe problem.

Kort oppsummert så kan man si at jeg er villig til å strekke meg langt for å hjelpe, men at jeg overhodet ikke er interessert i en bortskjemt ungdom som tar ting for gitt. Hadde han plutselig begynt å prioritere veldig dyre klær eller få andre dyre (unødvendige) vaner, så skulle han jammen fått betale selv.

[Wildy]

Har enda noen år igjen til mine blir atten, men jeg og samboeren har begynt å snakke om hvordan vi ser for oss at vi kan gjøre det. Det å støtte ungene gjennom utdannelse ser vi begge som en selvfølge, og lappen får de selvfølgelig til oss. Min kjære driver også eget frima med stadig behov for arbeidskraft, så småjobb ved siden av skole når det er mulig er greit å ordne. Den elsdte jenta har lyst til å bli med å jobbe nå i sommer ( hun er tretten) , men det er for ungt. Det er en tung fysisk jobb, så hun må nok vente noen år.

Vi har stort hus som er enkelt å tilpasse til behov. Nå har vi en stor leielighet, men når jentene blir større ser vi for oss muligheten til å dele av litt slik at de kan få mere egne områder\egne leiligheter. Alle har behov for privatliv, også ungdommer. Så kan de heller bo rimelig under utdannelse, men samtidig få litt erfaring å i bo "alene".

Begge jentene er flinke til å spare til ting de ønsker seg, men enda er det jeg som sparer større beløp for de ( setter inn alt av barnetrygd og deler av barnebidraget på konto). En eller annen form for boligsparing el blir nok snart akuelt.

Slev fikk jeg ingen økonomisk støtte fra mine foreldre etter at jeg fylte atten. Det har jo gått rimelig greit, men når jeg tenker tilbake fatter jeg ikke at jeg overlevde i perioder. Jeg fikk barn tidlig og måtte snu på hver en krone i mange år for å få kabalen til å gå ihop.Jeg ønsker å gi mine barn en litt enklere start på voksenlivet enn hva jeg selv hadde.....

[Gjest Gjest_Karen_*]

Jeg har tjent mine egne penger siden jeg var 13 og har siden da betalt klær, skolebøker, evt. transport selv, men hadde gratis kost og losji til jeg var ferdig med videregående og begynte å jobbe. Da måtte jeg "betale" 5000 i måneden, hvorav 4000 av disse var tvungen sparing som jeg fikk igjen når jeg skulle gå på skole seinere.

De pengene jeg sparte opp da brukte jeg til å betale skolepenger. Ellers så husker jeg at jeg fikk noe hjelp med strømregningene mine første vinteren etter at jeg hadde flyttet hjemmefra siden de var astronomisk høye (4000 på en måned! Er fortsatt overbevist om at den måleren var på viddene, men det funket hvertfall ikke å klage:().

Ellers har jeg vært så heldig å bli invitert med på ferie av foreldrene mine flere ganger som student, og da har de betalt reisen. Også har jeg bodd gratis hjemme i ferier og sånn da, men det virker jo ganske vanlig..

Nå bor jeg hjemme igjen, siden jeg skal ta et semester i hjembyen min. Betaler nå 1000 kroner i måneden som en slags symbolsk sum. Kjøper det meste av maten min selv (er litt sær, he he) og står stort sett for det meste av husarbeid. Dessuten tror jeg foreldrene mine er glade for å ha meg hjemme igjen etter så mange år langt borte;)

Dessuten tror jeg at jeg har et uvanlig godt forhold til foreldrene mine, siden alle jeg kjenner synes jeg er gal som flytter hjem igjen etter så lang tid ute, he he... Men siden jeg mest sannsynlig bare er her til rett etter jul så synes jeg det ble veldig stress å skulle finne et sted å bo og styre med flytting.

Ikke akkurat uventet .. dette er jo Kvinneguiden med sine superkvinner. Men hvor i all verden får en 13-åring jobb som gir nok lønn til å holde seg med klær, lommepenger, skolebøker, transport og ferier?

[Sagittarius]

jeg er 19 nå. har ikke fått noe penger av mamma etter jeg ble 18. da er det på tide og jobbe selv, men får ikke så mye utbetalt siden jeg er lærling.

selv om jeg ikke får utbetalt kontanter av henne hjelper hun meg jo fortsatt mye.

jeg bor i kjelleren. ikke inngang, må fortsatt gjennom hos henne, og vaskerummet kommer hun ned og bruker når hun tenger det. ellers har jeg stue kjøkken soverom der, og betaler bare 1000,- i mnd. (snille mamma lar meg leie VELDIG billig)

for også fordel ved at jeg kan få spise opp hos henne (hente brødskiver og annen mat hun har), og hun kjøper ofte med litt mat til meg.

det hender at hun kjøper klær til sønnen min dersm hun ser noe hun synes er kjempefint, og vil at han skal ha, men det er bare av og til.

ellers betaler jeg alle regninger og slikt selv. dersom jeg ikke har pegner til å f.eks. dra til fisøren, så får jeg vente til jeg har det.

kan eventuellt låne av mamma, men det blir skrevet opp på den berømte listen min, og må betales tilbake.

lappen og bil har jeg spart til og betalt på egenhånd. synes absolutt ikke det er en selvfølge at foreldre skal betale dette, og har ikke i det hele tatt forventet og få dette gratis.

jeg og kjæresten (som også bor der og betaler 1000-2000,- i mnd til mamma) sparer nå til egen leilighet, med dette må vi spare til selv. det er helt fair synes jeg.

Endret 27. juni 2008 av Sagittarius

[Sagittarius]

SITER(Hårek @ 26.06.2008 (19:31) )

Når han begynner som lærling kommer han til å få fortsette å bo gratis hjemme, men vi er enige om at han da skal spare et større beløp på BSU.

SITER (gjest)Det er ikke mulig å spare mer enn 15 000 kr pr år i BSU, så han bør spare et annet sted i tillegg.

lurt å bruke en annen konto ved siden av dersom BSU blir full.

men det man sparer på en annen sparekonto lønner det seg og sette rett over på BSU så fort året er omme. gir mye bedre renter der