Hvorfor irriterer vi oss over andres klesstil?

[Gjest Catwoman]

Irritert over andres klesvalg tror jeg ikke jeg har blitt før - men forundret ja.

[FoxyFish]

Jeg kan ikke komme på noen episoder hvor andres klær virkelig har irritert meg, men jeg tenker mye over andres stil. I bunn og grunn går det ut på inspirasjon, da jeg føler at jeg lettere ser på hva andre hva som funker og hva som ikke funker

[Nabodama]

De eneste gangen jeg kan tenke meg at jeg kunne bli irritert over andres klesvalg/stil, var om klærne var totalt upassende til situasjonen, og/eller kan virke støtende på andre.

Jeg tenker da f.eks å kle seg i hvitt med blonder som gjest i bryllup, eller å kle seg i "festlige" farger, miniskjørt, eller på andre upassende måter i begravelse, kle seg "utfordrende" hvis man jobber med mennesker som er i en kritisk situasjon/sorg/livskrise eller lignende.

[The Kitten]

I tråden om han som er så lei av stygge jenter med store solbriller og korte shorts, fant jeg dette innlegget fra mona angelica, og det slo meg;

Hva er det som gjør at vi blir irriterte på hvordan andre mennesker kler seg og ser ut?

Og hvem tror vi egentlig at vi er når vi faktisk tillater oss å irritere oss over andres klesstil sånn?

Jeg irriterer meg ikke over andre sin klesstil. Jeg undrer meg kanskje over den, men har virkelig bedre ting å bruke irritasjonen min på.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gjest Lydspråke]

De syns jæi var er mærkeli utsagn, Kitten. Jæi føler at jæi ikke kan bestemme når jæi skal bli irritert, de er en automatisk reaksjon. Viss jæi hadde ansatt fålk til å dele ut reklame får mæi, så hadde jæi blitt åppjitt om de tråppet åpp shæbbi og dørti. De går da utåver mæi. Jæi syns kansje åsså at de er litt upassene åm barnehagetanter går i latexkostymer på jobben.

[Muffin!]

Jeg irriterer meg ikke over andres klesstil, men jeg tenker noen ganger ting som "Vet h*n ikke at det der ikke ser bra ut?"

Men selvfølgelig, hver sin smak.

[Gjest Gjest]

Det skal mye til for at jeg skal irritere meg over andre sin klesstil, men jeg kan bli ganske forundret noen ganger.

Et par ganger har jeg imidlertid blitt temmelig irritert. Første gang var da jeg sto i kassakø på polet. Det var sommer og varmt. Jeg snur med og ser rett i en svett, hårete og feit mannemage. Han sto bare noen centimeter fra meg. Tror han ble ganske flau da jeg nærmest skvatt unna, og mostret et eller anna. Han merket i hvert fall at jeg ikke synes at han var mr. dream. Så jeg irriterer meg over menn som går kun i shorts og sandaler på kjøpesenterne om sommeren.

En annen gang var på et kurs jeg var. Det var ei dame som hadde skikkelig puppesprekk. Vet ikke om jeg skal si jeg ble irritert, men synes bare det var så sykt. Satt bare og ventet på at de skulle hoppe ut når hun rørte på seg. Vet ikke helt om hun trodde alle blikkene hun fikk var beundring, men jeg tror nok ikke det.

[Gjest Bond]

Er det aldersgrense på T-skjorter? Til og med pappa går i T-skjorter..

Han er jo en mann, det er jo da helt andre regler for menn.

[hilli]

Jeg irriterer meg ikke over andres klesstil, med mindre den støter meg på en eller annen måte. Sandaler på føtter med hårete tær med skitne tångeler, eksponerte rumpesprekker eller svette armhuler syns jeg folk kan holde innenfor hjemmets fire vegger.

[Gjest Gjest]

Jo, folk som går barbeint på gata og på kjøpesenter kan jeg nok finne på å irritere meg over.

[Gjest Tanita]

Måtte bare le da jeg så ei overvektig dame i lusekofte hvor den er lukket med hemper men fortsatt har ca 2 eller flere cm mellomrom og med en grå dypt utringet t-skjorte under hvor hun har minst 10 cm lang kløft der hengepuppene hennes vistes. For en kombinasjon! Ikke irriterende, men komisk! Litt av et syn. Ja, undres over om de vet hvordan det ser ut!

Endret 1. juli 2008 av Tanita

[missLynch]

Irritasjon bunner nok i usikkerhet. Man kan ha behov for å distansere sg fra "de andre, de med stygge klær"- forsterke foskjellen, og dermed blir det lettere å definere seg selv igjen.

En person som i utgangspunktet er trygg på seg selv og sin egen smak, vil ikke irritere seg over andre eller føle så mye rundt dette; men derimot betrakte de og glede seg over mangfoldet.

Det er mange dyr i arken, og takk for dèt.

[Gjest Gjest]

Til alle dere som ler av om folk vet at de ser ut, det gjør nok ofte det, men velger å drite i hva folk tenker. Det skal de virkelig ha for. Skulle ønske jeg var så modig.

[mysan]

Jo, folk som går barbeint på gata og på kjøpesenter kan jeg nok finne på å irritere meg over.

Hvorfor det? Det verste som kan skje er jo at de selv tråkker på ett eller annet og skader seg...

Til alle dere som ler av om folk vet at de ser ut, det gjør nok ofte det, men velger å drite i hva folk tenker. Det skal de virkelig ha for. Skulle ønske jeg var så modig.

Tør du ikke å gå i butikken med fett hår og joggebukse? Hva er det verste som kan skje? At folk du ikke har noe med å gjøre kanskje synes at du ser sluskete ut?

Jeg gjør stadig det, jeg gidder simpelthen ikke ordne meg for å gå i butikken, men jeg sørger for at jeg ikke lukter

[Daria]

Irriterer meg gjør jeg ikke, men jeg lar meg underholde og fascinere -og, om jeg er i riktig humør og riktig selskap, kan jeg bitche litt for moro skyld.

Forøvrig går jeg stadig barbeint, i sterke farger, rare gevanter og klær som motepolitiet sikkert har bannlyst for min kroppsfasong, og i går tok jeg toget med hår som ikke hadde vært vasket på en uke og genrelt takras-utseende fordi jeg var på vei hjem fra hytta. Om jeg med disse handlinger skulle ha irritert noen, er jeg på ingen måte lei for det

[Gjest Gjest]

Tør du ikke å gå i butikken med fett hår og joggebukse? Hva er det verste som kan skje? At folk du ikke har noe med å gjøre kanskje synes at du ser sluskete ut?

Fett hår og joggebukse er dine ord. Hvorfor valgte du akkurat dem?

Jeg har ikke skrevet noe om hvor mine personlige grenser går, ei heller kommer jeg til å gjøre det. Men litt oppmerksomhet fikk du jo, kos deg med den.

[Monica1968]

Tja, jeg irriterer meg av og til over andres klesstil, men hvorfor jeg gjør det? Fordi jeg synes det er et llite pent syn med folk som kler seg veldig lite pent.

[mysan]

Fett hår og joggebukse er dine ord. Hvorfor valgte du akkurat dem?

Jeg har ikke skrevet noe om hvor mine personlige grenser går, ei heller kommer jeg til å gjøre det. Men litt oppmerksomhet fikk du jo, kos deg med den.

Kjære deg, så hårsår da.. :klø:

Vi er på skråblikk - dette er ikke en seriøs tråd. Det var en slengbemerkning, ikke noe annet...

litt selvhøytidelig, eller?

[Gjest Gjest]

Kjære deg, så hårsår da.. :klø:

Vi er på skråblikk - dette er ikke en seriøs tråd. Det var en slengbemerkning, ikke noe annet...

litt selvhøytidelig, eller?

Har det bare moro

[Gjest New Dawn]

Jeg har aldri irritert meg over andres klesstil .. det rette er vel å si at jeg er glad det ikke er meg som går sånn kledd

Dessuten så er det jo veldig bra at vi har forskjellig smak .. tenk så kjedelig om alle kledde seg likt ..

Og jeg har til dags dato aldri reagert på hvordan folk kler seg i bryllup og begravelser .. Det viktigste er at folk møter opp - ikke hvordan de kler seg. Om folk hadde kledd seg i hvitt i mitt bryllup så hadde jeg ikke reagert i det hele tatt .. ei heller om noen kom i begravelse i rød kjole ..

Endret 27. juli 2008 av New Dawn