Brystkreft..

[Gjest Brystkreft]

Moren min har selv brystkreft, og det jeg lurte på var om noen kjenner noen som har dødd av brystkreft?

At mamma har brystkreft er veldig vanskelig for meg og forstå, men jeg er utrolig glad for at jeg har så gode venner som støtter meg og er der for meg når jeg trenger dem

[Gjest Gjest]

Hei! Så bra at du har så gode venner som støtter deg i en vanskelig tid. I de fleste tilfellene blir man frisk av brystkreft, men noen ganger kan det være spredning som er vanskelig å behandle. Ja, jeg kjente noen som døde av brystkreft med spredning, men jeg kjenner flere som har blitt helt friske av brystkreft.

Er du redd for at moren din skal dø? Har du spurt henne om hva hun tror selv og hva legene har sagt om dette? Jeg synes det er lettere med en åpen kommunikasjon. Det er mye bedre å vite akkurat hva som skjer. Det ville i hvertfall gjort meg tryggere.

Du kan gjerne skrive litt her. Skrive ned noen tanker eller stille spørsmål til andre som har tilsvarende erfaringer. Du kan også kontakte kreftforeningen.

Håper det går bra med dere. Klemmer fra meg.

[Gjest Brystkreft]

Hei! Så bra at du har så gode venner som støtter deg i en vanskelig tid. I de fleste tilfellene blir man frisk av brystkreft, men noen ganger kan det være spredning som er vanskelig å behandle. Ja, jeg kjente noen som døde av brystkreft med spredning, men jeg kjenner flere som har blitt helt friske av brystkreft.

Er du redd for at moren din skal dø? Har du spurt henne om hva hun tror selv og hva legene har sagt om dette? Jeg synes det er lettere med en åpen kommunikasjon. Det er mye bedre å vite akkurat hva som skjer. Det ville i hvertfall gjort meg tryggere.

Du kan gjerne skrive litt her. Skrive ned noen tanker eller stille spørsmål til andre som har tilsvarende erfaringer. Du kan også kontakte kreftforeningen.

Håper det går bra med dere. Klemmer fra meg.

Hei, det er bra at du svarer jeg vet ikke om jeg tørr og spørre mamma om hun kommer til og dø eller ikke, jeg føler jeg bare gjør det verre og hun har jo mye og tenke på fra før av...

[Misi]

Hei, det er bra at du svarer jeg vet ikke om jeg tørr og spørre mamma om hun kommer til og dø eller ikke, jeg føler jeg bare gjør det verre og hun har jo mye og tenke på fra før av...

Hei!

Jeg kjenner ikke noen som har dødd av brystkreft, men jeg kjenner flere som har overlevd. Kreft kan være så mye, noen typer er vanskelig å behandle, andre mye lettere å få bukt med. Jeg har lymfekreft, en "snill" krefttype og jeg er i behandling nå. Brystkreft kan du lese om på kreftforeningens nettsider: www.kreftforeningen.no.

Jeg er en småbarnsmamma, og kan selvfølgelig ikke sette meg inn i din mors situasjon, men jeg kan hvertfall si hva jeg tenker. Da jeg fikk kreftdiagnosen var det ikke meg selv jeg tenkte på først, det var barna mine, og hvordan de ville takle dette. Jeg er sikker på at mammaen din er mer enn villig til å sette seg ned med deg og forklare alt for deg dersom du ber om det. Be henne informere deg om alt som skjer, bli gjerne med henne på legetimer og til behandling, så får du se hva som skjer. Det man ikke vet er mye mer skremmende enn det du vet og ser med egne øyne. Blir du med til legen kan du selv spørre om ting du lurer på i fohold til din mors konkrete situasjon. Dersom dette er helt nytt kan det være at ikke all informasjon er klar, og at legene ikke ennå vet noe om prognoser (overlevelsessjanse), spredning og behandling.

Som mor ville jeg satt pris på at jentene mine (de er ennå for små) kom til meg og spurte om ting de lurte på. Jeg ville ta det som et tegn på at de bryr seg, og at de ønsker å være en del av kampen for å bli frisk. Min eldste (4år) vet at mamma er syk, og takler det på sin måte, du kommer til å takle det på din måte. Det viktigste er at du ikke trekker deg unna for å skjerme din mor, hun trenger at du støtter henne, spør og graver om det du lurer på, og bidrar til å gjøre dagene hennes fine og ikke bare slitsomme og tunge. Hvis du synes det er veldig vanskelig å snakke med mammaen din i første omgang kan du ringe kreftlinjen på tlf 800 48 210.

Jeg har også vært pårørende, mannen min hadde kreft for noen år siden, og han ble helt frisk. Det er faktisk mye tyngre psykisk å være den som skal stå ved siden av den syke og ikke kunne gjøre noe for å hjelpe. Man føler seg hjelpeløs, redd, og fortvilet. Hvis du i tillegg går og lurer på ting blir det enda vanskeligere. Kjære deg, dette vil nok bli en vanskelig tid for familien deres, men man må rett og slett beholde et positivt syn på livet. Det er desverre lite annet dere kan gjøre enn å holde sammen og støtte hverandre i tiden som kommer.

Jeg ønsker dere lykke til, håper alt går bra med mammaen din!

Klemmer fra Misi.

[Gjest Muskat]

Hvor gammel er du?

Min mor fikk brystkreft med spredning til lymfene da jeg gikk på ungdomsskolen. det var utrolig vanskelig og jeg ble litt tilsidesatt "fordi jeg var så liten". Jeg fikk lite informasjon og hadde ingen å snakke med om det som foregikk. Jeg var i tillegg alenebarn hos en alenemor og følte meg fullstendig forlatt. Dette var utrolig vanskelig og selv om det er mange år siden kan jeg fortsatt kjenne på smerten og redselen for å bli fullstendig alene i livet.

Mamma overlevde, takk og pris, men jeg vet om flere som både har dødd og overlevd. Nå er brystkreft heldigvis av en slik art at prognosene er meget gode, men det er likevel en meget snikende sykdom som kan komme tilbake etter noen år med fravær og man må ta det alvorlig.

Prøv å snakk med moren din om det som skjer. Du trenger ikke spørre henne rett ut om hun skal dø, det spørsmålet kan være for tøft for henne. Moren min tok sin egen sykdom ufattelig tungt og gråt mye. Det du derimot kan gjøre er kanskje å snakke med henne om operasjonen. Er den utført, har de mest sannsynlig allerede sjekket om det er lokal spredning. Det er viktig å vite om slike ting. Jeg tror også at det har noe å si om man tar kreften på et tidlig eller sent stadium (sent gir større sjanse for spredning), og hvor i brystet kulen sitter (ut fra hvor det er sannsynlig med spredning). Legen kan også noen ganger si om det kreften er aggressiv. Jeg vet også at leger ofte operer med prognoser - % sannsynlighet for å leve/dø, men flere jeg vet om takler ikke slikt.

Jeg vil i hvert fall råde deg til å prate med din mor om det. Selv satt jeg alene med følelsene mine altfor lenge og det er ikke sunt!

[Gjest Gjest]

Mistet min beste tante til kreften da jeg var sju år.. husker det sååå godt

Hun fikk brystkreft 8 år tidligere, ble operert og friskemeldt. Men så fikk hun til bakefall, og da spredte det seg til lungene og alt som var.. hun kunne ikke reddes, desverre

Men jeg har også to andre tanter som er operert for brystkreft..

hun ene nå nylig har fått veldig godt prognoser..

hun andre for noen år tilbake har vel egentlig fått beskjed om at hun ikke kommer til å leve livet ut.. men det har gått bra i mange år nå.. men hun er ikke i 100% form..

Men jeg har inntrykk av prognosene er mye bedre i dag enn for noen år tilbake.

Men kreft skal man ikke spøke med.. det er en celledeling som er ute av kontroll..

Håper det går bra med moren din.. husk at det er flertallet som overlever..

[Gjest Gjest_lille_*]

Moren min har selv brystkreft, og det jeg lurte på var om noen kjenner noen som har dødd av brystkreft?

At mamma har brystkreft er veldig vanskelig for meg og forstå, men jeg er utrolig glad for at jeg har så gode venner som støtter meg og er der for meg når jeg trenger dem

Hei,

Ja, jeg kjenner noen som har dødd av kreft.

Mamman min døde av kreft. Dette er fordi de oppdaget svulsten altfor seint, så det hadde allerede spredd seg. Hun var veldig uheldig og ble ikke tatt på alvor når hun gikk til legen. De sa at kulen i brystet bare var melkekjertler, siden hun ammet på det tidspunktet, og at de kom til å forsvinne...!! :S

Men jeg kjenner også noen som har overlevd kreft.

Meg selv.

Jeg fikk kreft i en alder av 21 og strevde med å bli kvitt den i et og et halvt år.

Nå er jeg helt frisk :D

Vet du hvilket stadie kreften til mamman din er på?

Jeg vil anbefale deg at du snakker med henne om det.

Hvis du syns dette er skummelt, så skal jeg love deg det at hun syns det også..

Og hun ville nok blitt glad om hennes barn viste at de brydde seg, fordi det er IKKE lett for henne å vite hvor mye/lite hun skal fortelle deg.