Samboere og økonomi - hva er rettferdig?

[Gjest Anonymous]

Samboere som planlegger barn og ekteskap, har kjøpt leilighet sammen og har boutgifter på ca. 10 000 kr/mnd. Begge har ca. 2500 kr/mnd i utgifter til studielån. Begge jobber 100%

Hun: årslønn 250 000

Han: årslønn 400 000

Hva er rettferdig fordeling av utgifter til bolig, strøm, mat o.s.v? Er det rettferdig at de betaler like mye, slik at han har mye mer penger til overs, eller er det rettferdig at de sitter igjen med omtrent like mye penger etter at utgiftene er betalt?

Hva når de får barn eller gifter seg? Hvordan løser andre slike problemer?

[makeløs]

Vi har en pott vi.

Har jo to kontoer, ellers er det litt upraktisk, men hvem som betaler hva er litt tilfeldig. Kommer ann på hvem som har mest igjen på kontoen.

Men nå er vi jo gift, og har liksom alt felles....

[Fakse]

Når man har barn sammen burde det ikke være "mine" og "dine" penger, men "våre" penger..synes nå jeg da.

[Gjest Poirot]

Vi deler husleien etter inntekt.

i ditt tilfelle: Du: 3-4000, Han: resten.

[Lula]

Synes det i utgangspunktet er greit å betale likt selv om man har ulik lønn. Sånn gjør vi det hos oss:

Vi deler 50/50 på ALLE felles utgifter, inkl. mat. Så langt har det vært helt greit. Samboern min har fått utbetalt ca. 3000 mer enn meg i måneden det siste året, og har ikke studielån. Dermed har jeg hatt mindre av "egne" penger pga studiegjeld og lavere lønn, men jeg har helt klart mer enn nok til eget forbruk.

Fremover nå vil jeg ha ca 3000 mer utbetalt enn samboeren min. Jeg har som sagt studielån, så forskjellen bli ikke så stor i hva vi kan bruke på oss selv.

Forskjellen i inntekt har ikke vært så stor hos oss så ordningen med å dele helt likt har føltes rettferdig for oss selv om han har sittet igjen med noe mer enn meg hver måned. Tror vi kommer til å fortsette med det selv om forskjellen skulle øke. Men selvsagt vil vi "hjelpe" hverandre og bidra etter evne når det er nødvendig. Det er jo en del av det å leve sammen.

Jeg tror du og din samboer rett og slett må sette dere ned å finne ut hvordan det passer DERE å dele på felles utgifter. Det er et godt utgangspunkt å dele likt, men det må jo ikke bli slik at en dermed ALDRI har egne penger, men den andre kan ta seg råd til både det ene og det andre :-) Hos dere er det jo en ganske stor lønnsforskjell, så det vil kanksje være mest rettferdig å ha en litt annen fordelingsnøkkel enn 50/50? Uansett er det veldig ulik oppfatning av hvordan dette skal løses. For meg passer det best å bidra med 50%. Derfor hadde jeg nok gjort det selv om jeg hadde hatt en god del lavere lønn enn jeg har nå.

Lykke til!

[Gjest Chica]

Vi har ikke noen fast deling vi, sambo tjener over dobbelt så mye som meg. Lånet blir trekt av hans konto, men jeg betaler husleie, strøm og forsikring (som er mye mindre i mnd enn det han betaler). Ellers betaler den som har penger... Har jeg lite tar jeg kortet hans og omvendt. Vi har ikke "mine" og "dine" penger - pengene er VÅRE. Selv om vi ikke har en felles konto, fungerer dette bra for oss.

Jeg syns det ville vært urettferdig om dere skulle betale akkurat like mye, og at en person sitter igjen med lite til eget forbruk, mens den andre har masse... Jeg syns iallfall det er dumt i forhold der den ene blir hjemme for vedkommende er blakk når den andre parten drar ut på middag og bytur med venner...

[Gjest Mayamor]

Vi har felles økonomi.

2 kontoer, men bruker der det er penger...

Maya30

[Gjest Zalomine]

Dere planlegger barn og ekteskap, men fortsatt separat økonomi?

du spør hvordan det er vanlig å ordne det når man gifter seg. vel, de vanligste er jo helt klart felles økonomi. Om dee skal bli gift, dele livet sammen, og ha barn sammen, hvorfor deler dere da ikke også pengene?

Jeg og min samboer har hatt felles økonomi siden vi flytta sammen vi. (Men, vi har ikke noe "tilovers" i det hele tatt vi da, så så legne vi klarer å betale regningene, så er vi fornøyd, uavhengig av hvem som har betalt hva, slik vi ser på det så er det VI som betaler, ikke JEG eller HAN)

Dere må nok rett og slett komme frem til en fordeling som passer dere ja, det finnes ingen fasit. Men, er det ikke slitsomt å gå gjennom resten av livet sammen og lure på hvem det er sin tur å betale for middagen, bleiene til minsteungen, og nye klær til barna etc? Finn i alle fall en enkelt gjennomførbar måte å gjøre det på da, dersom dere skal ha separat økonomi. (det er forøvrig etter min mening, gitt at dere skal ha separat økonomi, naturlig at den som tjener mest bidrar, med mest)

[VesleBråka]

Jeg vil foreslå at dere også prater om felles økonomiske mål, og hva ekstra penger skal brukes til. F.eks om dere bestemmer dere for å legge penger til side til en super ferietur. Hvordan penger skal investeres og vokse, ikke bare hvem som kan kjøpe seg nye sko for de siste 700 kr denne måneden.

[Mrs. Carten]

Vi har felles økonomi vi. Det har vi alltid hatt, det var helt naturlig for oss. Også før vi bodde sammen.

Tror det vil være vanskelig å begynne med felles økonomi den dagen en gifter seg hvis en har levd med separat økonomi som samboere....

Det må da være et slit å tenke på at det er mine penger og det er dine penger.......

[Gjest Lea]

Vi har vært samboere i snart 6 år nå og har aldri hatt felles økonomi.

Grunnen til dette er at begge ønsker å kunne disponere pengene slik vi ønsker uten at den andre kan "bry" seg. Begge er fornøyde med orningen hos oss.

Vi har delt boliglånet slik at hver av oss betaler i forhold til egenkapital. Han betaler mer enn meg fordi han har størst gjeld. Han tjener også mer enn meg, så vi sitter igjen med samme sum som regel.

Resten av de faste utgiftene har vi også fordelt. Alt er regnet ut slik at det ikke skal bli noe "bråk" ved et evt. brudd.

Men når det er sagt, pengene våre går i samme potten etter at lån og regninger er betalt. Den som har mest penger på konto betaler i butikken o.l. Og ingen henger seg opp i småting.

[Pearl]

Ok, dette emnet engasjerer meg.

Selv har vi alltid hatt felles økonomi, så lenge vi har bodd sammen.

Jeg mener at det faktisk blir skeivt hvis alt skal deles 50/50, eller at en av partene skal betale leie osv.

Si det slik da: Hvis en betaler leie og bare den ene parten eier leilighet f.eks., da regner jeg med at den som vasker hus og klær får betalt for det. I tillegg må en tenke på at faktisk kunne en betalt de pengene inn på noe man eide selv.

Nei er man med å bidrar, skal man også være med å eie, er mitt syn.

Til dere andre som har delt økonomi. Har noen opplevd at dere ikke kan være med ut, på restaurant, ferier osv, fordi dere ikke har hatt råd, men sambo har??

Jeg tror at det viktigste i et forhold, er å ha en samboer kontrakt, ha felles økonomi, men heller få skrevet ned at den som tjener mest kanskje eier 10-20% mer i evnt. bolig.

Alle bidrar ulikt i et fellesskap, noen har mer penger, andre lager oftere mat og vasker.

Etter min mening bør økonomien ivertfall bli felles den dagen det kommer barn til verden.

[Arwen]

Vi har alltid hatt felles økonomi og har aldri hatt problemer med det. (Ikke en gang når jeg er ute og shopper klær for alle pengene våre blir sambo sint, eksemlarisk mann. :D )Vi bruker de pengene vi har vi, uavhengig av om det er mine eller hans.

[Gjest Lea]

Til dere andre som har delt økonomi. Har noen opplevd at dere ikke kan være med ut, på restaurant, ferier osv, fordi dere ikke har hatt råd, men sambo har??

Nei, dette skjer ikke hos oss.

Hvis den ene er blakk, så betaler den andre.

Og det er heller ikke snakk om å betale.

Jeg tror at det viktigste i et forhold, er å ha en samboer kontrakt, ha felles økonomi, men heller få skrevet ned at den som tjener mest kanskje eier 10-20% mer i evnt. bolig.

Det var DETTE vi ikke ønsket!

Jeg har mye mer egenkapital enn min samboer.

Men han ønsket å eie 50% av boligen og derfor betale på en større del av gjelden. Dette er selvsagt nedskrevet i en kontrakt.

På en måte har vi felles økonomi. Men akkurat dette med bolig/lån har vi orden på. Vi vil også ha muligheten til å kjøpe ting for våre EGNE penger, uten å føle at vi tar av fellespotten.

Hvis min samboer ønsker seg en fancy sportsbil, så må han spare disse pengene selv, eller ta opp et lån han må betale selv. For jeg ønsker ikke en slik bil. Alternativet er i såfall at ha ikke får kjøpe denne bilen fordi jeg ikke er enig i kjøpet. Synes at det blir feil jeg...

Jeg tror at både felles og delt økonomi kan fungere, bare man er enige.

Begge deler krever planlegging.

[Gjest Turi]

Vi gjør sånn som hos Lea, og det fungerer strålende. Dette gjør vi fordi jeg skal kunne kjøpe klær når jeg vil, og han skal kunne kjøpe cder og dvd-spiller etc. uten at det går ut over mitt kleskjøp .

Vi tjener nesten det samme - han har bidrag, jeg har studielån, så det vi sitter igjen med er ganske likt. Faste utgifter deles 50/50. Annet litt sånn som det blir. Det fungerer perfekt. (Egentlig er det jo felles økonomi, men på to ulike kontoer - og INGEN av oss ville gått på byen og latt partneren sitte igjen hjemme!)

Har vært i forhold tidligere, der han tjente myyyye mer enn meg, og vi delte 50/50 på kostnader. Dette medførte at han kunne gå på byen med sine kamerater, mens jeg måtte sitte hjemme. Forholdet røyk bl.a. på pengespørsmålet. Skal man ha delt økonomi med ulik inntekt, må man sette opp et regnestykke for dette som ikke er 50/50 mener jeg - dersom man da ikke gjør som en over her skrev, at "den som har penger betaler". Dersom man gjør det slik har man jo i prinsippet felles økonomi med penger på hver sin konto da.....

Det sies jo at "Første forhold ryker pga økonomi". For å unngå det må man iallefall være bevisst..

[Lula]

Si det slik da: Hvis en betaler leie og bare den ene parten eier leilighet f.eks., da regner jeg med at den som vasker hus og klær får betalt for det

Dersom kun den ene eier, er det nok ikke like lett å bare dele 50/50. Eier av boligen får jo igjen i form av skattefradrag etc.

I vårt tilfelle eier vi nøyaktig like mye, og har betalt inn eksakt like mye i egenkapital. Derfor er det ingen grunn til å ikke dele likt.

Til dere andre som har delt økonomi. Har noen opplevd at dere ikke kan være med ut, på restaurant, ferier osv, fordi dere ikke har hatt råd, men sambo har??

Man blir ikke slem av å ha delt økonomi

Vi har f.eks en felles konto der vi begge setter inn like mye penger hver måned. Denne kontoen er det et Visa kort på, og vi bruker det til å betale i butikken, og ofte når vi er ute og spiser. Dersom kortet er tomt, og den ene av oss er blakk, så betaler bare den andre.

Vi er ikke HELT rigide i å dele 50/50. Av og til legger jeg ut litt, og av og til legger han ut litt. Dette holder vi ikke nøye regnskap over, men vi lever etter prinsippet at slike ting jevner seg ut over tid.

Men grunnprinsippet i hvordan vi håndterer faste utgifter og lån er en 50/50 deling. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal putte alle pengene i en pott? Jeg vil jo uansett ikke kunne bruker mer enn "min" andel av disse pengene. Det funker helt utmerket med felles konto til felles utgifter, og hver vår konto med "egne" penger.

[Joplaya]

Vi har alltid hatt "felles" økonomi. Hver vår konto. Vi har aldri hatt noe opplegg over fordeling av regninger og vareinnkjøp. Den som har penger betaler. Frem til det siste året har vi alltid gått i null uansett da...

Jeg betalte alt da han var arbledig og ikke fikk ledighetstrygd. Han betaler det som trengs nå når jeg har mindre innkommende.

Er litt snurt i dag over at vi aldri benyttet oss av sosialen (3 av 18 mnd) - men det er jo utenom tema...

[Gjest lmari]

Vi har en ordning som er midt i mellom vi. Har en konto med et minibankkort til, hvor vi setter inn et like stort beløp hver måned til mat. Så deler vi andre regninger og husleie i to like store deler.

Jeg har vært student og levd på studielån (siste utbetalingen var denne måneden...) og en jobb ved siden av hvor jeg har tjent helt ok. (ca. 6000 utbetalt hver måned)

Han har fast jobb og tjener helt ok, men er flink til å spare.

Nå leier vi en leilighet, og synes det er helt ok å dele 50-50. Men vet ikke helt hvordan vi skal løse det når vi skal kjøpe om en stund.

Samboer har nemlig en del hundre tusen i banken - jeg har 17.000.... Hvis vi kjøper et hus til en million, kan han betale halvparten kontant, mens min halvpart må lånes. tenker endel på hvordan vi skal løse den der...

[Gjest Gjest som startet tråden]

Dere planlegger barn og ekteskap' date=' men fortsatt separat økonomi?[/quote']

Vel, den situasjonen jeg beskrev i innlegget mitt gjelder ikke ennå. Akkurat nå er vi studenter, men er straks ute i jobb, og kjøper bolig sammen, og jeg ønsker å tenke på disse tingene nå for å være litt føre var :blunke:

Som studenter leier vi leilighet og vi har akkurat like god/dårlig råd, så vi har helt til nå delt utgiftene 50-50, og det som er til overs har vi disponert selv. Det har vært den beste løsningen hittil fordi vi har litt ulike prioriteringer når det gjelder hver enkelts private ønsker og behov.

Når vi kjøper leilighet sammen blir situasjonen litt anderledes enn nå. Det at han tjener såpass mye mer enn meg gjør situasjonen litt komplisert, og jeg synes det har vært veldig interessant å se hvordan dere løser det på forskjellige måter.

Vi kommer til å sette oss ned og snakke ordentlig gjennom dette, skrive samboerkontrakt og avtaler på det økonomiske, og vil nok komme frem til en løsning som vi begge er fornøyd med :D

Uansett så vil det nok ikke bli sånn at en må sitte hjemme, mens den andre går på byen :D

Takker for alle svar, og er åpen for flere innspill!

[fruenge]

Hos oss har vi gjort følgende (selv om vi er gifte)

Huset er mitt, og jeg betaler utgifter til reperasjon oppussing ol. men løpende utgifter som kloakk, vann ol deler vi på.

Vi setter like mye inn på felleskonto hver mnd.

Han tjener mer enn meg, og kan derfor spare mer enn meg. Men vi er enige i at vi gjør det slik. For når den dagen kommer at jeg skal selge huset, er det jeg som sitter med alle pengene og da er det viktig at min kjære har spar seg opp slik at vi kan kjøpe ut drømmehuset sammen, kankje ttil og med uten lån. Det er hvertfall planen.