Om 10 år er alt så bittert...

[Gjest Cruella]

Jeg har alltid vært opptatt av kroppen min og utseende.

Har heldigvis aldri slitt med vekten, men har vært misfornøyd allikevel så lenge jeg kan huske.

Jeg leste et intervju en gang, husker ikke med hvem, om en kjent kvinne som følte det likedan. Brukte halve livet på å føle seg misfornøyd, irritere seg, aldri føle seg fin etc. Hun hadde sett 10 år gamle bilder av seg selv, og blitt så overrasket over hvor flott hun så ut på bildene. Hun husket at hun hadde følt seg utilpass den gangen bildene ble tatt og. 10 år etter, kunne hun ikke skjønne hvorfor hun hadde klaget...

Det jeg mener, er at det er så bortkastet å bruke halve/hele livet på å være underveis til et nytt og bedre liv! Man burde starte å glede seg nå, ihvertfall gjelder det meg. Om 10 år ser jeg bilder av meg selv, og lurer på hva jeg klagde over. Det er som om alle komplementer bare preller av. Noe ganger tenker jeg at jeg gidder ikke pynte meg etc. må vente til jeg er litt brunere, vente til den kvisa er borte, vente til mensen er over så jeg går ned de 2 kiloene, vente, vente.....

Herregud, man kaster bort livet!

Noen andre som kjenner det likedan?

:x

[bluesky]

Ja jeg kjenenr det likedan, men det endrer ikke noe fordi følelser og fornuft ikke er koblet sammen i dette tilfellet.

[Gjest Anonymous]

Jeg har selv spiseforstyrrelser og jeg bruker all min energi på å føle meg for tykk og mislykket. Komplementer betyr ingenting, jeg "biter" ikke på sånn! Men det jeg har merket med meg selv er at for to år siden ønsket jeg å gå ned i vekt, og følte at det var det eneste som skulle til for å bli lykkelig. Nå har jeg gått ned utrolige 40 kilo, og er fortsatt utrolig misfornøyd med kroppen! Men nå har jeg fått fokus over på andre områder, nå er det nesen som plager meg mest... den er ikke sånn jeg vil den skal være, og har derfor lyst til å fikse på den. Dette med spiseforstyrrelser er jo en sykdom som jeg sliter med, men allikevel tror jeg at vi jenter er laget sånn at vi ikke skal være 100% fornøyd med kroppen. Kanskje det ikke er bra å innse hvor fine vi egentlig er, en kan jo boble over av selvtillit også, det tror ikke jeg er en bra ting, hvertfall! Men det finnes sikkert en mellomting da..

Vi er rare :-?

[Gjest Turi]

Helt enig med deg Lisa-beth!!! Har erfart akkurat det samme.

Hva om vi blir enige om at vi er flotte fra og med i dag :blunke: ?

Det betyr jo ikke at vi ikke kan sole oss for å bli brune eller ønske mensen pokkerivold - det betyr jo ikke at vi ikke skal bli enda flottere.

Men casen er (ihvertfall for meg :blunke: ) at jeg blir eldre og eldre.

Jeg blir neppe flottere enn jeg er akkurat i dag uansett hvor mye jeg slanker meg eller soler meg e.l.

Så med rett rygg og brystet frem og et stort smil, er jeg flott i dag!!

*Går og erobrer verden*

[Fru Fomle]

Utrolig flott skrevet, det traff iallefall MEG mitt i hjertet! Er alltid på vei mot noe som er bedre....

[Englepusen]

Så enig, så enig!

Man leve mens man kan..Kroppen forfaller uansett, så hvorfor kaste bort livet på å bekymre seg over det.

Når jeg leser alle disse slanketråden får jeg lyste til å riste folk skikkelig!

Klarer vi å slutte å sammenligne oss med alle andre tror jeg vi er langt på vei.

[Tusenfryd]

Å gjett om jeg kjenner meg igjen da!

Kan ikke huske en tid der man ikke tenkte på kropp og trening og kilo og klesstørrelse.

Og så sitter man her i dag da - og se på bilder fra 10 år tilbake og lurer på hvordan i helv..e man havnet i et slikt uføre.

Skulle ønske man hadde hørt på fornuft da, og får bare prøve å formidle disse tanker til de som vil slanke seg nå, og tror at forskjell på lykke og ulykke er fem kilo.

[Englepusen]

Kom til å tenke på en reportasje jeg leste i KK for ikke så veldig lenge siden. Handlet om en dame (30-40år?) som fra hun var 5-6 år hadde hatt både leddgikt og en ekstrem form for benskjørhet. En brå bevegelse førte til at hun brakk både det ene og det andre. Hun var bitteliten og "sammentrykt" og så absolutt ikke ut som noen modell. Satt i motorisert rullestol og hadde en haug med assistenter som hjalp henne med det meste. Hun måtte sove sittende i en stol. Men på tross av alt dette var hun litt av en solstråle, og hadde et enormt godt humør! Og hun gledet seg over det meste, selvom hun hadde smerter konstant.

Prøver å tenke på henne hver gang jeg ser meg i speilet og misliker det jeg ser.

Journalisten som intervjuet henne skrev forøvrig at hun kom rett fra et intervju med en eks-modell som var så misfornøyd med seg selv at hun hadde fått lagt inn silikoninnlegg. Mens denne damen, som aldri kom til å bli modell, var strålende fornøyd fordi hun hadde klart å pusse tennene selv...

[Gjest Mzfire]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver ja. Jeg føler jeg har blitt skadet av den såkalte Janteloven. DU skal ikke tro du er noe..

Jeg har heller aldri vært fornøyd med meg selv. Men grunnen til det er fordet jeg ble mobbet allerede på barneskolen. Søstern min og jeg var såkalt lubne, men vi var langt fra store eller tjukke. Pga omgivelsene mine rundt meg fikk jeg tilbakemeldinger på at jeg ikke var bra nok. I og med at jeg er tvilling har vi alltid blitt sammenlignet. VI har også hele tiden konkurert om alt fra oppmerksomhet til alt. På ungdomskolen følte jeg meg som en grå mus. Dårlig råd som vi hadde da hang jeg ofte utenfor i klær og opplevelser. VI hadde aldri råd til å kjøre noe sted.

Jeg var ei stille og sjenert jente og med KVISER. Ofte fikk jeg slengbemerkninger at jeg var stygg av gutter. Da jeg ble 2 år eldre etter ungdomskolen ble jeg forvandlet fra den stygge andungen til en svane.

Det hjalp å skifte miljø. Plutselig fikk jeg så mye guttetekke og jeg var plutselig så omsvermet. Det var rart, som på et blunk. Jeg vet jeg ikke er stygg, men hele tiden føler jeg at jeg må bli penere. Bli mer lik idealet. Sammenligner meg med andre som er pene og setter meg selv automatisk i skyggen med en gang. Nei jeg er stygg i forhold. Sykt å tenke sånn.. Men når jeg ser på bilder blir jeg overrasket. Jøss jeg følte meg så stygg da bildet ble tatt, men så fin jeg var. Hvorfor skal det være sånn.. Blir irritert.. Når det gjelder meg selv må jeg lære meg å bli mere fornøyd og glad i meg selv. Husk du skal leve med deg selv for resten av livet.

[Gjest Janna]

Dette har jeg oppdaget og. Når jeg var 14-17 bekymret jeg meg stadig over vekta, utseende og hva andre synes om meg. Samtidig hadde jeg lite kontroll over matinntaket og jeg trente så og si aldri. Jeg tenkte hele tiden at jeg ødela for meg selv, men jeg fikk aldri til å ta tak i meg selv og gjøre det jeg egentlig ville, nemlig få det beste ut av MIN kropp..

Nå kunne jeg egentlig ikke gitt mer F. Jeg er fornøyd med meg selv, og det er det som teller. Jeg har èn kropp, og det er den jeg har å arbeide med hvis jeg trenger å forandre på noe. Det nytter ikke å drømme om en annen kropp enn den man har, da går man mot livslang skuffelse og mange nederlag. Jeg har innsett at min kropp er min kropp, og jeg har det best når jeg samarbeider med den, ikke motarbeider den.

Nå trener jeg, soler meg litt, spiser stort sett veldig sunt og holder meg i aktivitet. Det får MEG til å føle meg bra, og ha det bra med meg selv. Velvære-følelse, kalles det vel.

Kjempebra innlegg, Lisa-Beth. Selv om jeg ikke har fyllt 20 enda, så tror jeg at å ha innsett dette i så ung alder kommer til å sikre meg et liv der jeg har det godt med meg selv.

Jeg har sluttet fred med kroppen min, og jeg har aldri sett bedre ut.

[Sisilie]

Jeg er også en av dem som har "sluttet fred" med kroppen min,men det holder hardt. Og jeg føler at man må hele tiden jobbe med sin egen tankegang...........og andres!!

Det slo meg idag at vi blir stadig utsatt for "doble budskap"- vi får signaler om at vi er flotte - men vi tør liksom ikke tro helt på det, for samtidig får vi også signaler om at vi ikke "duger". Hvem har ikke opplevd sårende kommentarer?- Hvem har ikke blitt målt og veid og gransket med lupe........Jeg har begynt å si at "jeg er ikke med i denne konkurransen".......men det er alltid noen som indirekte skal kommentere utseendet ditt, selv om du ikke har bedt om en eneste kommentar.

Derfor liker jeg heller ikke å høre hvor "flott" jeg er.......det betyr jo at vedkommende har gransket meg - og bestemt seg for at jeg holder "mål".

I forhold til hva??

Nei, det er på tide å rette ryggen,jenter.......og si til oss sjøl at vi er mer enn gode nok........og det var vel litt av poenget med denne tråden,eller?

[Suzy]

Been there - done that... allerede

Husker godt hvor stygg, feit og jævlig jeg følte meg som 15 - 16 åring. Nå ser jeg jo at jeg var så slank som jeg noengang vil bli og riktig søt. Bittert? Ja. Livets lære? Jepp!

Trøsten er at du bare føler deg bedre og bedre med åra - og lærer deg å ignorere, kviser, blekhet, bilringer osv. Nyt livet og gi fullt faen i hva du syns om deg selv.

Suz

[fruenge]

"I would have killed to be as thin as I was ten years ago, when I would have killed to be thinner" Geneen Roth

[Gjest Cruella]

Så flott uttrykk Vinga; Slutte fred med kroppen!

[Gjest Mzfire]

Jeg har prøvd å drite i min tidligere småfeite kropp. Og jeg prøvde å innbille meg at jeg blåste i det. Men dessverre er jeg alt for opptatt av kroppen min at jeg kommer alltid til å være det. Derfor jeg har tenkt til å gå på helsestudio til jeg ikke kan mer.TIl jeg blir for gammel... Men misunner de som klarer å gi f... i åssen de ser ut. Jeg vil ikke ha en dissende feit kropp i en alder av 40 år.. Det er ikke meg..

Men ja Vinga det var et vakkert uttrykk du kom med. Slutter meg til Lisa-Beth

[Gjest Cruella]

Nå er jeg 38 år, og er kommet til at fra nå av er det bare vedlikehold jeg driver...

[Gjest søta]

Jeg har det akkurat sånn! Får jeg komplementer, preller det av, men hvis det er noe jeg kan vri til det negative om meg selv, suuuger jeg det til meg!! Har alltid vært sånn, og får nå faktisk hjelp for mine selvtillitsproblemer. Samboern min synes det er utrolig at ei som er så pen som meg, er sååå misfornøyd med seg selv. Det er nok slik at vi jenter ofte ikke føler oss pene nok fordi vi ser alle disse "perfekte" kvinnene overalt. Hvis dere følger med på reklame mellom to programmer på TV2 for eksempel...Legg merke til hvor mange av reklamene som består av flotte damer, enten reklamen gjelder klær, sminke, hårfarge eller bodylotion... Sykt!

[Molanya]

Legg merke til hvor mange av reklamene som består av flotte damer' date=' enten reklamen gjelder klær, sminke, hårfarge eller bodylotion... Sykt![/quote']

Mye fint man kan gjøre med datamaskiner.

[Nicky B]

Gjett om jeg kjenner meg igjen! Har brukt tilsammen 11 aar av livet mitt paa og oenske inderlig at jeg kunne se annerledes ut og vaere tynnere enda jeg aldri har vaert stor. Har vekslet mellom aa sulte meg, over trene, spise for mye for saa og spy det opp igjen.

Husker jeg krabbet paa do klokka kvart paa fem en morgen fordi magen min slo seg helt vrang paa grunn av for mange avfoeringspiller. Da foelte jeg meg ikke lur! Var paa en maate da jeg begynte og vaakne opp.

Saa fikk pappa kreft og jeg skjoente (Virkelig skjoente) hvor skjoert livet er og hvordan alt kan bli tatt fra deg uten videre. Uten at man selv har skyld i det. For og toppe det hele, doede min mor :cry: og det var biten som virkelig fikk meg til og endre kurs.

Til tross for alt, saa kan jeg virkelig med haanda paa hjertet si at i dag har jeg det bra! Selv om jeg har litt side flesk og cellulitter paa rompa og aldri kommer til og bli en modell. Det spiller ingen rolle, for for aller foerste gang paa leeeeenge, saa trives jeg med den jeg er! Jeg er helt OK! Og det er en god foelelse!

Selvfoelgelig er det dager hvor jeg ikke er helt fornoeyd, men jeg vil aldri gaa tilbake til de dagene hvor jeg telte kalorier og fikk panikk ved tanken paa og gaa over dags rasjonen paa 800 kalorier!

:o