emosjonell personlighetsforsyrelse?

[_confused]

Hei.

Jeg lurer på om det er noen der ute som kan hjelpe meg litt....sliter mye med tomhet, følelese av å være verdiløs, dårlig selvbilde, angst for å være ensom, sinne, alkohol missbruk..har lest endel om personlighetsfølelse, men er ikke sikker på om jeg er så ille at jeg kan puttes helt i noen bås..noen som har opplevd det samme?, og isåfall, hva gjorde dere? Jeg er 25 år, og har ofte fått hørt at jeg vil vokse av meg alt fjortis tullet med selvskading osv, men når?? Noen tips om hvor jeg kan henvende meg(hva jeg kan gjøre??

[Gjest Gjest]

Det første jeg vil si er at det ikke er spesielt lurt å lese om personlighetssforstyrrelser for å finne ut om man passer inn i en - de fleste av oss har sider som kan passe enkelte slike forstyrrelser, men for å bli diagnostisert skal det endel til, og det må selvsagt vurderes av kvalifiserte folk Så lenge man ikke vet om man feiler det ene eller andre er det ikke sikkert det er så konstruktivt å prøve å finne en diagnose selv, da man kanskje både greier å forsterke enkelte negative trekk hos seg selv, og prøver å løse problemene med helt feil verktøy.

Men det høres ikke ut som du har det greit! Du kan ta kontakt med fastlegen din og beskrive problemet, og be om (eller kreve om nødvendig) å få henvisning til psykolog. Eventuelt kan du vurdere privatpraktiserende psykolog. Mental Helse har også nettsider og kontakttelefon hvor du sikkert kan få mer hjelp til hvor du kan henvende deg. Tøft av deg å ta tak i dette og prøve å finne ut av ting, det er det første og viktigste skrittet

[Gjest Gjest]

Først og fremst bør du komme deg til en psykolog og gå der en stund siden du har relativt omfattende problemer. Dernest vil jeg råde deg til å vurdere andre ting som kan supplere behandling. Hypnose er virkningsfult for en del. Meditasjon, yoga og thai chi virker svært bra i forhold til de fleste psykiske lidelser og avhengighetsproblemer. Acem har bra meditasjonskurs. Kroppslig terpai som psykomotorisk trening og rosenterapi er bra for å løse ut gamle traumer og vonde følelser som har satt seg. Ut over det er all trening og kosthold viktig for psyken. Lykke til:)

[leandra]

Det virker som du sliter mye, selv om du ikke nødvendigvis har en diagnose. Jeg tror ikke diagnosen i seg selv er så viktig, men mer hvordan du ser på deg selv og situasjonen din. Har du gått i terapi noengang? Jeg er enig i det gjest har skrevet over her. Jeg tror jeg vil råde deg til å kontakte fastlegen din og fortelle hvordan du har det. Han/hun kan kanskje hjelpe deg med å nøste opp i problemene dine og evt henvise deg til psykolog/psykiater.

Tar du kontakt med fastlegen, har du ihvertfall tatt ansvar for situasjonen din og begynt i en ende

Lykke til!