Innflytningsfest, men har ikke mange venner

[Gjest Pupsilure]

Vi har kjøpt leilighet. Skal snart ha innflytningsfest, men jeg gruer meg. Samboeren min har masse venner, og de fleste kommer sikkert. Men jeg har veldig få jeg kan invitere.

Jeg er ikke særlig interessert i å ha mange venner heller, for jeg er ikke så sosial av meg. Og jeg har absolutt hatt muligheten til å ha masse venner, men har ikke orket å pleie vennskapet, og har mistet kontakten med dem. Trives sånn, og har de jeg føler jeg trenger. Men tenker at vennene hans sikkert tenker at det er noe galt med meg. Det er vel bare dumt å tenke sånn. Vi er voksne. Men allikevel....

Jeg har et vennepar som har sagt at de skal komme, og ei annen venninne. Har ei venninne til, men tror ikke hun vil passe inn, og vil komme. Og det er vel alle som kommer fra meg

Min samboer får sikkert 15-20 personer på besøk.

Jeg er ikke så vant til å feste og drikke, så jeg er litt bekymret for dette også. Vil bare så inderlig gjerne passe inn, og at de ikke syntes jeg er helt teit. Har bare møtt dem et par ganger før. Hvorfor må vi har fest i det hele tatt..... Æsj, jeg vil ikke.

Driver å lurer på om jeg kan invitere noen fra jobben, eller noen jeg ikke har snakket med på en stund osv. Men blir vel bare dumt det også. De begynner vel hvertfall å lure "hvorfor i all verden inviterer hun MEG?"

Noen som har noen kloke ord til meg?

[absinthia]

Folk synes det er moro å bli invitert på fest.. inviter gamle venner eller dem fra jobben. De kommer sikkert ikke til å lure så veldig mye på hvorfor, men synes nok bare at det er koselig. De fra jobben kommer sikkert bare til å tenke at det er fordi dere jobber sammen. Slike ting er bra for arbeidsmiljøet. Stå på! Jeg vet igrunn hvordan du har det, for jeg er litt slik selv, men det har gitt seg mer og mer med årene.

Endret 8. juni 2008 av absinthia

[Gjest Pupsilure]

Takk, absinthia Kanskje jeg rett og slett skulle gjort det! Hun ene fra jobben er ei barndomsvenninne, og hun har god kontakt med de andre gamle vennene våre. Jeg kan jo be henne ta med noen av de Og det er ei annen på jobben som jeg liker veldig godt, som jeg har lyst til å invitere. Kanskje jeg skal slå skikkelig til, og invitere masse folk

[angeleyes]

Synes det høres ut som en god ide å invitere dem fra jobben og noen av barndomsvennene jeg. Det er jo bare gøy å bli invitert på fest:)

Likevel tror jeg ikke vennene til samboeren din tror det er noe galt med deg selv om du ikke har invitert så mange.

Alle er forskjellig. Noen trives med få og nære venner, mens andre har en stor vennekrets.

Lykke til!

[Gjest Ada Blûe]

Jeg er enig med angeleyes; sikkert ikke noen som kommer til å tenke over hvem som er bedt av hvem på festen. Det er jo ikke noe poeng i seg selv å ha flest venner (selv om man kanskje kan få inntrykk av det til tider!). Særlig tenker jeg at det er viktig at du kun ber dem du ønsker å være sammen med siden du gir uttrykk for at du føler seg litt usikker i settingen. Flere halvkjente folk vil mest sannsynlig ikke gjør det noe betydelig bedre.

Ellers så synes jeg du burde snakke med samboeren din (kanskje du allerede har gjort det? ) ang. festen. Hvis hans venner er ukjente for deg og ikke er så sosial av deg, så kan det kanskje være lettere hvis han går en del med deg og presenterer deg for vennene sine og sørger for at du har noen å snakke med. Og ikke vær redd for at du ikke skal passe inn: Liker de kjæresten din synes de sikkert kjæresten hans er en super jente også . Mest sannsynlig blir man ikke like fort kjent eller for god kjemi med absolutt alle, men du finner sikkert noen det går greit å snakke med. Er man blid og imøtekommen gjør man stort sett et bra førstinntrykk.

Jeg synes alltid fester med kun de nærmeste vennene er de morsomste. Jeg driter i om jeg kan telle mine nærmeste venner på èn hånd og at min gjesteliste til fester derfor alltid er kort. Be de du ønsker å være sammen med og som du har det morsomt med.

Håper dere får en fin innflyttingsfest .

[Gjest Gjest]

Kjenner meg veldig igjen! Samboeren har hundre venner og liker å ha kontakt med alle slags folk, vil helst holde kontakten med alle han noengang har kjent osv, mens jeg har aldri vært flink til det og trives med de få vennene jeg har. Men i slike sammenhenger blir det så tydelig. Sukk.

Nå skal det sies at festinvitasjoner kan være så mangt. På mange av de festene til min samboers venner jeg har vært på, har det vært mange gjester som ikke kan regnes som spesielt nære i det hele tatt - de er bare invitert for å få noen folk dit, liksom. Det er nesten så jeg lurer på om disse kjempesosiale folka egentlig har flere nære venner enn meg.

Så gjør som du er blitt rådet til over her, be folk fra jobben og gamle venner som venninna di kjenner, det kan være en fin anledning til å ta opp igjen tråden med dem. (vel å merke hvis du er interessert i det). Jeg tror ikke de kommer til å reagere negativt, jeg har alltid tenkt "så gøy å bli invitert", ikke "hvorfor inviterer de MEG?".

[Gjest Frk Åberg]

På de innflytningsfestene jeg har vært på, har det vært invitert folk som ikke er nære venner. På den siste jeg var på, hadde hun invitert en del fra jobben, og flere av dem kjente hun ikke noe særlig heller.

Jeg tviler dessuten på at vennene til samboeren din sitter og teller hvor mange av dine venner som er der, da de gjerne er mer opptatt med å kose seg.

[Gjest Pupsilure]

Tusen takk, dere!! Masse gode råd.

Har snakket masse med samboeren min om dette. Han sier jeg bare bør være ærlig om at jeg ikke har mange venner, eller er så sosial, hvis noen spør. Og at vi er voksne (24 år), vi går ikke på ungdomsskolen lenger, det er ingen som teller hvor mange venner man har..... Han er ikke så sosial han heller, men han har klart å holde på den store vennegjengen fra skolen. Og han sier at vennene hans vet at han ikke er så sosial, og kommer til å tenke at vi passer perfekt sammen.

Jeg har bare lyst til å være bortreist den dagen, eller bli veldig forkjøla men det går jo ikke. Jeg får ikke sneket meg vekk. De lurer allerede på hvorfor de kun har møtt meg et par ganger, når vi har vært sammen i 1,5 år.

Jeg syntes det virker så skummelt jeg altså... Jeg har festet svært lite, og det var da jeg var fjortis, og vet så lite om hva man kan forvente seg. Jeg ser for meg 1000 episoder som kan skje, og som vil ødelegge dagen min.

- Jeg har ikke drukket noe særlig før. Men vil ikke at noen skal merke det. Kommer til å drikke nå, men har ikke så mye begrep om i hvilke mengder. Er redd for å få oppmerksomhet rundt det at jeg ikke drikker nok/drikker for mye. Eller samtaler rundt alkohol som jeg faller helt ut av, fordi jeg ikke vet om det å drikke en hel flaske sprit er mye eller lite.... (Opplever det hver gang folk skryter av hvor mye de har drukket, og jeg forstår at det er mye, men ikke om det er supermye og jeg bør reagere deretter, eller om det bare er litt mye.)

- Jeg er redd for at folk danser, og skal ha meg med å danse. Det skjedde sist gang jeg var på fest. Og det er helt uaktuelt. Jeg danser ikke!

- Jeg er redd for at jeg ikke har noe å prate med dem om. De er mer akademiske enn meg, og vil gjerne snakke om juss og politikk og økonomi. Er redd jeg virker veldig dum.

- Jeg er livredd for at de skal tenke at samboeren min har valgt seg en rar dame. Selv om jeg vet at gutta allerede syntes jeg er pen , og at samboeren min er kjempefornøyd med meg.

- Jeg er redd for praktiske ting som om det er nok sitteplasser, om folk vet at de skal ha med alkohol selv (jeg trodde nemlig at vi måtte kjøpe alt, da jeg ikke vet helt hvordan det er på fester), hvordan og når de drar osv

Nå syter jeg fælt her dere! Men det hjelper litt å skrive det ned.

Vi endte opp med å gjøre en byttehandel i går, da jeg sa at jeg bare ville avlyse hele greia. Han har skikkelig flyskrekk, men skal fly for min skyld, for å trene seg opp i sommer, og jeg må jobbe med dette.

[Gjest Gjest]

Gjest over som kjenner seg stadig mer igjen...pleide også å være redd for at andre skulle tro jeg var rar. Jeg er litt eldre enn deg, og heldigvis lærer man seg å gi mer blaffen i hva andre mener med årene...

men:

Å stadig flykte unna problemer løser jo ingenting. Du blir ikke flinkere til dette hvis du ikke øver deg. Jeg grudde meg masse til fester før, men etterpå fant jeg ut at det ikke var skummelt, folka var mye greiere enn jeg hadde trodd og jeg hadde hatt det hyggelig.

Det er faktisk ganske vanlig å ikke drikke/være forsiktig med alkohol. Så du trenger ikke å føle deg rar for det. Og å legge merke til hva/hvor mye andre drikker er i hvert fall ungdomsskoleoppførsel!

Min erfaring med i overkant akademiske mennesker er at de har mye interessant å komme med, og gjerne vil høre andres mening. Vær oppriktig interessert og spør, men ikke lat som om du vet mer enn du gjør! Og heldigvis kommer jo venner av deg også som du kan prate trygt med.

Jeg er sikker på at ingen kommer til å synes du er rar.

[Gjest Gjest]

Er dere på facebook?

Vi hadde innflyttingsfest, og lagde en "event" av det. Da er det litt mindre skummelt å invitere folk, en peiser ut invitasjonen til kollegaer og venner, og de som vil, svarer eller melder seg på der.

Kanskje det kan gjøre ting lettere?

[Gjest Pupsilure]

Det var en god ide!! Hadde ikke tenkt på det. Takk

[Gjest Pupsilure]

En liten oppdatering (da jeg selv ofte savner oppdateringer om hvordan det ble )

Det var veldig få som kunne komme akkurat da vi skulle ha festen. Og vi holdt på å avlyse den, noe jeg ikke var så lei meg for. Men i siste øyeblikk var det noen som kunne allikevel. Så det kom ca 6 av hans venner og en fra meg. Det var vellykket og koselig, og jeg tror faktisk ikke at noen tenkte over at jeg bare hadde ei venninne på besøk

[absinthia]

Så bra!

[Gjest misa]

Nååååå Pupsilure, du er bare så utrolig helskjønn altså! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og det er rart hvor opphengt man blir å sånne ting.

Du har fått meg til å smile flere ganger i kveld, og det trengte jeg. Så mange takk for det!

-misa

[Gjest Pupsilure]

Hihihi Hyggelig å høre misa

[Gjest Gjest]

Synes det høres ut som en god ide å invitere dem fra jobben og noen av barndomsvennene jeg. Det er jo bare gøy å bli invitert på fest:)

Likevel tror jeg ikke vennene til samboeren din tror det er noe galt med deg selv om du ikke har invitert så mange.

Alle er forskjellig. Noen trives med få og nære venner, mens andre har en stor vennekrets.

Lykke til!

Litt drøyt å invitere gamle barndomsvenner fra barneskoletiden kanskje?!

[KnockedUp]

Skikkelig avsporing men er det din hund på avataren Pupsilure? Kanonskjønn! Hva slags er det?

[timi]

Jeg må bare si det her. Det høres kanskje brutalt ut, men det er i hvertfall ærlig. Hadde jeg vært venn av samboeren din, og samboeren din hadde mange av sine folk på besøk mens du hadde nesten ingen så hadde jeg faktisk syntes det var veldig rart...

Jeg hadde invitert noen fra jobb/barndom.

[Gjest Pupsilure]

Skikkelig avsporing men er det din hund på avataren Pupsilure? Kanonskjønn! Hva slags er det?

Neida, jeg bare fant den på internett, men har veldig lyst på en sånn. Det er en mops.