Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest Gjest]

Hvilken bås vil dere putte meg i da?

Jeg er overvektig, har vært det siden jeg var ca. 4 år gammel.

Alle kvinner i min familie er overvektige, med unntak av ei som går på streng diett og elsker å trene i to timer pr dag. HVER dag.

Ingen kvinner i min familie har eller har hatt såkalte livsstilsykdommer. Vi er overvektige og friske! Vi lever til vi blir gamle, og noe skal man jo dø av når man passerer en viss alder. Ingen i min familie har diabetes, hjerte-/karproblemer osv.

Men min sylslanke venninne som ikke har levd sunt et halvt døgn i sitt liv, hun har diabetes. Men hun skal få hjelp? Selv om det er selvpåført?

Hvordan kan du vite at dersom jeg får diabetes så er det pga overvekt og ikke tilfeldigheter? Og hvordan skal du gå fram for å finne "bevis" på at sykdommen er selvpåført? Er overvekt i seg selv bevis nok? Eller kan det hende at man ikke stapper i seg godteri og junkfood selv om man er overvektig? Hva med min slanke venninne? Kan du se på henne at hun lever usunt? Eller skal du bare ta hennes ord for at hun lever sunt?

Med et sånt system som du skisserer må det ende med diskriminering. Røykere og alkoholikere er lettere å "avsløre". En generell usunn livsstil er mye vanskeligere. Slanke folk kan være usunne, overvektige folk kan være sunne.

[Gjest Gjest]

Overvekt verre en røyking

Så mye koster fettet

Overvekt

[Gjest Gjest]

Obesity and health risks

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke snakk om å leve "på diett", men om å leve en normal sunn livsstil. Det er ikke "normalt" å leve usunt.

Og det at det "blir for tungt" er nettopp det jeg snakker om. For det er og blir mye tyngre å leve som overvektig, det VET jeg..!

For noen er det faktisk snakk om å leve på diett resten av livet! At du ikke trenger det beviser ingenting. Det er nettopp holdningen "det er bare å leve en normal livsstil" som skaper så mange fordommer og problemer. For det er ikke så enkelt! I min familie er ingen normalvektige dersom de ikke lever på diett og trener dobbelt så mye som alle andre. Gener har faktisk noe med saken å gjøre, selv om slanke mennesker foretrekker å skylde på mangel på selvdisiplin.

[Gjest Gjest]

Det er nettopp holdningen "det er bare å leve en normal livsstil" som skaper så mange fordommer og problemer.

Jeg har aldri påstått at det å leve normalt og sunt er "bare" for alle og enhver. Og jeg tror bestemt at de som hevder de må leve på "diett" har en noe forkvaklet oppfatning om hva "normal livsstil" innebærer.

Å leve normalt betyr at man velger sunn mat og begrenset mengde. Å leve normalt betyr å trene minst 3 ganger i uka.

Gener har faktisk noe med saken å gjøre, selv om slanke mennesker foretrekker å skylde på mangel på selvdisiplin.

Gener har selvfølgelig betydning for hvor lett hver enkelt har for å legge på seg.

Men det å leve sunt ER verd det -for alle

[Gjest Gjest]

Søker man på nett så finner man det svaret man vil finne. Linker til nettsteder som forteller hvor farlig overvekt er imponerer ikke.

Her er et annet synspunkt.

Bare for å vise at å linke til nettsteder med overvektspropaganda ikke er "løsningen" på debatten.

[Gjest jobber i helsevesnet]

Hvor mange prosent da?

Opptil 5% for Melanokortin-4-reseptor. De andre arvelig formene for fedme er så sjeldne at man heller snakker om promiller enn %.

Fedme og gener fra Tidsskriftet

[Gjest Gjest]

En kommentar til det med å "leve normalt":

Det som er en normal livsstil for en person er en livsstil som gjør at man holder seg stabilt på en sunn vekt.

Å påstå at man lever en "normal livsstil" dersom man går opp i vekt, faller på sin egen urimelighet.

En persons normale livsstil kan være helt ulik en annens, man må finne sin egen.

Å kalle den livsstilen som er norman og sunn for en selv for en "diett" er i beste fall en stor missforståelse.

[Gjest Elfrida]

Opptil 5% for Melanokortin-4-reseptor. De andre arvelig formene for fedme er så sjeldne at man heller snakker om promiller enn %.

Fedme og gener fra Tidsskriftet

Her står det jo at kroppsvekt har en heretabilitet, altså arvelighetsfaktor på rundt 0,7. Det er veldig høyt, høyere en veldig mange andre arvelige tilstander. Disse genene man er født med er det lite å gjøre med. Og det kan ta lang tid før man blir oppmerksom på at man har lett for å legge på seg.

Det som har ført til at mange nå blir overvektige er endringer i samfunnet. Jeg tror at det er endringer i samfunnet som også må til for å få bukt med dette problemet. Bare tenk på alt vi har gjort for å få folk til å slutte og røyke.

[Gjest Gjest]

En kommentar til det med å "leve normalt":

Det som er en normal livsstil for en person er en livsstil som gjør at man holder seg stabilt på en sunn vekt.

Å påstå at man lever en "normal livsstil" dersom man går opp i vekt, faller på sin egen urimelighet.

En persons normale livsstil kan være helt ulik en annens, man må finne sin egen.

Å kalle den livsstilen som er norman og sunn for en selv for en "diett" er i beste fall en stor missforståelse.

Jeg vil absolutt kalle det å leve på diett dersom man resten av livet må telle kalorier slik som folk på slankekur. Nå husker jeg ikke det som regnes som et normalt kaloribehov for voksne kvinner, men for dem som må leve på mat som dekker langt mindre enn dette som regnes som normalt, da kan man si at man må leve på diett.

Så heldig for dem som har en kropp som følger "normalen". Det er ikke sånn for alle.

[Jigva]

jeg har ikke lest hele tråden, men tenkte å svare på Ts sin problemstilling.

Jeg har nok litt fordommer mot overvektige.

har tatt meg selv flere ganger i å tenke.. oi.. kanskje hun ikke skulle hatt så mye dressing på.. om jeg ser en overvektig person som spiser masse fet mat.

Eller om jeg ser en overvektig dame eller mann som ikke har kledd seg feil i forhold til kropp fasongen.

I forhold til klær så står alle likt. Jeg er ganske liten av høyde så derfor må jeg ta hensyn til det når det kommer til klær.

Om jeg ser en overvektig person med ettersittende, kanskje litt for små klær så ser det ille ut. Jeg jobber i klesbutikk og har flere ganger hjulpet overvektige kvinner med å finne noe som kler dem. Jeg er alltid kjempe glad når jeg klarer å finne noe som ser bra ut på dem og som de føler seg komfortable i.

Overvektighet generelt har lite å si for meg så lenge personen ikke er en jeg bryr meg om.. rett og slett for at jeg vet at det er skadelig å være overvektig og ønsker det beste for min familie og mine venner.

Selvfølgelig kan jeg tenke at hvorfor tok de ikke tak i dette før, men som sikkert andre har nevnt før meg er det ikke alltid like lett å ta tak i ting og dietter fungerer ikke alltid.

De overvektige menneskene jeg har møtt som bevisst ikke gjør noe som helst fordi det er så hardt arbeid de har jeg fordommer mot.

En tidligere kamerat klaget alltid til meg om at han var feit og overvektig, men gjorde aldri noe for det. Spiste gigantiske posjoner på restaurant gjerne fulgt av dessert, han var luksus-dyr så dette skjedde ofte. Han ville ikke trene fordi det krevde for stor omveltning og det var for hardt arbeid.

derfor ser jeg stor forskjell på de som mistrives med vekta og vil gjøre noe med det (uansett om det funker eller ei... de forsøker hvertfall), kontra de som mistrives med vekta, men ikke gidder å gjøre en liten innsats en gang.

[Gjest Gjest]

Dere som kan ting om helse og har vokabularet på plass: Hvorfor nevnes ikke sultsenteret i hjernen? Dette som forskerne prøver å finne ut av for å kunne kontrollere sultfølelsen.

Jeg har klart å gå ned i vekt før. Men det betydde et år med sultfølelsen gnagende. Det ga seg ikke selv om jeg spiste lite og magen burde vent seg til mindre mat. Etter et år med dårlig humør pga konstant sultfølelse orket jeg ikke lenger. Jeg måtte begynne å spise normalt igjen. Slankekurmaten var ikke nok. Og det at det ble lettere å gå i trapper osv veide ikke opp for det tapte humøret.

Hvorfor er det så vanskelig å godta at vi er skapt forskjellige? Hvorfor må man klamre seg fast i tanken om at "jeg er slank og lykkelig, derfor må det gjelde alle andre også"?

[Gjest Gjest]

derfor ser jeg stor forskjell på de som mistrives med vekta og vil gjøre noe med det (uansett om det funker eller ei... de forsøker hvertfall), kontra de som mistrives med vekta, men ikke gidder å gjøre en liten innsats en gang.

Jeg har sluttet å gjøre en innsats mot vekta. Etter å ha vært på den ene slankekuren og "livstilsomleggingen" etter den andre i 17 år så orker jeg ikke mer. Da får folk heller ha fordommer hvis jeg har dressing på salaten.

Har du tenkt over at det faktisk ikke er bra for overvektige å prøve på stadige vektnedganger selv om det ikke funker? For hver gang du går ned og så opp, så legger du ofte på deg litt mer enn før, samtidig som du klusser til forbrenningen i kroppen.

[Gjest Elfrida]

Dere som kan ting om helse og har vokabularet på plass: Hvorfor nevnes ikke sultsenteret i hjernen? Dette som forskerne prøver å finne ut av for å kunne kontrollere sultfølelsen.

Det er et veldig godt spørsmål. Man antar at trangen til å spise når man er skikkelig sulten er like sterk som trangen til å drikke når man blir skikkelig tørst. Altså er det veeeldig slitsomt for kroppen å kjempe med sult over lang tid.

[Gjest Gjest]

Dere som overhode ikke har greie på helse men uttaler dere likevel.

Melatonin og leptin er nevnt i ref og disse påvirker sultsentret. Sult er også relativt og noe man selv kan regulere til en viss grad.

[Gjest Elfrida]

Dere som overhode ikke har greie på helse men uttaler dere likevel.

Det å påstå at man har greie på ting har ingen verdi her. Dette er et uformelt diskusjonsforum hvor alle kan delta uavhengig av faglig bakgrunn.

[Gjest Gjest]

Det å påstå at man har greie på ting har ingen verdi her. Dette er et uformelt diskusjonsforum hvor alle kan delta uavhengig av faglig bakgrunn.

Man må også stille seg kritisk til kilder og vitenskapelig verdi. Det er ikke nok å plukket ut et lite tall fra en artikkel eller studie.

Endret 9. juni 2008 av Marianne

[Gjest Gjest]

Dere som overhode ikke har greie på helse men uttaler dere likevel.

Melatonin og leptin er nevnt i ref og disse påvirker sultsentret. Sult er også relativt og noe man selv kan regulere til en viss grad.

Det finnes flere måter å ha peiling på. Jeg skjønner meg lite på helsefaglige uttrykk. Men jeg vet veldig godt hvordan det er å være overvektig, kjempe en evig kamp mot kiloer og fordommer, gjøre alt det "riktige" bare for å oppdage at det ikke virker, osv osv. Flotte ord er ikke alltid beskrivende og forklarende.

[Gjest Elfrida]

Det lyser langt igjennom hvem som vet hva de snakker om og hvem som kun mener.

Man må også stille seg kritisk til kilder og vitenskapelig verdi. Det er ikke nok å plukket ut et lite tall fra en artikkel eller studie.

Duh. Når ble dette et helsevitenskapelig forum? Jeg har ikke helseutdanning, jeg har bare 20 års erfaring med slanking og jeg vet en del om hva som ikke virker. Og kildekritikk kan jeg, men som du sikkert vet er det mye sprikende informasjon. Det nytter ikke å sitte her og lage lange utredninger, det er det ingen som gidder å lese. Endret 9. juni 2008 av Marianne

[Jigva]

Jeg har sluttet å gjøre en innsats mot vekta. Etter å ha vært på den ene slankekuren og "livstilsomleggingen" etter den andre i 17 år så orker jeg ikke mer. Da får folk heller ha fordommer hvis jeg har dressing på salaten.

Har du tenkt over at det faktisk ikke er bra for overvektige å prøve på stadige vektnedganger selv om det ikke funker? For hver gang du går ned og så opp, så legger du ofte på deg litt mer enn før, samtidig som du klusser til forbrenningen i kroppen.

Skal du kommentere det jeg skriver så les gjerne hele innlegget.

Jeg har da ingen fordommer mot deg, du har jo hvertfall gjort en innsats (uansett så har det ingen ting å si for meg hva du gjør eller ikke gjør ang. vekten din, sannheten er jo at jeg ikke kjenner deg og derfor ikke bryr meg særlig.).. mitt eksempel går på kameraten min som alltid, i alle år klaget på vekta si.. hatet kroppen sin, men like fullt spiste seg overmett til hvert måltid, tok aldri kontakt med lege og hatet å rusle tur med meg fordi det betød at han måtte flytte seg fra sittestillingen. Derimot hadde han fortalt meg at han hater vekten sin, men har forsøkt forskjellige ting for å unngå å bli fetere så hadde jeg hatt mye mer respekt for han, sånn er det bare.

Det er en forskjell..

Jeg vet at mange dietter ikke er bra, men noen er bedre enn andre, og mange diett-metoder betyr ikke å sulte seg selv, men heller spise mindre posjoner og kutte ut en del fett. Da tar man nå hvertfall litt bedre vare på hjertet sitt om ikke annet. Jeg er absolutt ingen ekspert på området, jeg sliter med andre ting på kroppen min og kan derfor legge ut i det vide og brede om behandlingsmetoder på det punktet, men fedme sliter jeg ikke med og leser meg derfor ikke opp på det. Vet bare generelle ting som jeg har lest og info fra leger i familien.

Jeg innrømmer at jeg kan tenke ting jeg ikke ønsker å tenke om jeg ser noen spise altfor mye om de er overvektig. Men jeg smiler like stort til dem, er like hyggelige mot dem som jeg ville vært mot en tynn person.