Har du fordommer mot overvektige?

[Gjest Dodgy Lady]

Har du fordommer mot overvektige?

Jeg innså idag at det har jeg. Ganske mye også tror jeg.

Om overvektige jeg ikke kjenner tar jeg meg selv ofte i å tenke/si ting som:

-Herregud, fant ikke hun en trangere topp?

-Hvorfor går hun med så vide og uformelige klær bare fordi hun er tykk?

-Til pass for henne at hun er feit, sånn som hun stapper i seg.

-Hvordan kan den feite, ekle mannen ha den snertne, lekre dama?

-Hæ? Er han der lege/lærer/professor? Han som er så feit kan vel ikke være særlig smart?

Jada, vet jeg høres ut som verdens verste person. Og dette til tross for at jeg er litt kraftig selv og har ei venninde som er overvektig (og verdens snilleste, søteste, smart, bra jobb, godt likt osv). Uff.

[Gjest Purple Haze]

Tror nok det er mange som tenker de tankene du skriver ned her, men de fleste er politisk korrekte nok til å ikke innrømme det

Jeg har selv vært veldig overvektig, og har fortsatt noen kilo for mye, uten å være tjukk, og jeg tenker sånne tanker noen ganger, jeg også.

Ikke bra å gjøre det, men de popper inn i hodet mitt lell.

[Gjest Gjest_bolla_*]

Jeg sliter med selvbildet pga overvekt, fordi jeg tror at folk tenker slik som TS her skriver. Jeg skjønner at det ikke alltid er vondt ment, det er bare tanker som popper opp. Men fordommer er det jo likevel.

Jeg synes det er bra at man kan innrømme man har slike fordommer. For det gjør det faktisk lettere for sånne som meg å få hjelp med selvbildet. Jeg går til psykolog for å få hjelp med problemet. Men når jeg framlegger mitt syn på at folk har fordommer fordi jeg er overvektig og tenker til dels stygge tanker om meg, så får jeg beskjed tilbake om at "Det der er vel ikke realistisk å tro? Du må ikke gå rundt å føle at folk tenker sånn. De fleste har ikke sånne fordommer." Ergo sitter jeg igjen med en følelse av at jeg bare innbiller meg at jeg får stygge blikk og hevede øyenbryn mot meg...

Men jeg opplever det faktisk! Og jeg VET at mange har fordommer. Det jeg trenger å lære meg er å leve med det. Lære å ikke bry meg om hva folk mener og tenker om meg. Men min politisk korrekte psykolog vil aldri innrømme at noen kan ha fordommer eller til og med diskriminere meg pga vekta. (Jepp, det skjer, det finnes til og med forskning som viser at det skjer)

Så jeg vil faktisk si takk til TS som tør å innrømme sine fordommer. Og jeg vil be folk være generelt mer ærlige om dette. Jeg mener ikke at man skal trakassere overvektige og fortelle dem at man synes de er ekle. Selvsagt ikke! Men i diskusjoner rundt fordommer er det på tide vi tør å vise hvem vi er og hva slags samfunn vi lever i. Samfunnet er overflatisk og bryr seg i aller høyeste grad om utseende. Jeg med mine fem og et halvt år med høyere utdanning møter stadig vekk folk som ikke klarer å skjule overraskelsen over at jeg er et oppegående og intelligent menneske til tross for min overvekt. Eller kanskje nettopp på grunn av den.

[Nabodama]

Nei, jeg har ikke fordommer slik som ts beskriver det. Jeg har bare en ting jeg alltid har lurt på når det gjelder folk som er veldig overvektige:

Hvorfor lot de det gå så langt, hvorfor gjorde de ikke noe med overvekten når de bare var LITT overvektige? Det er jo ikke så vanskelig å ta av 10-15 kilo som det er å ta av 30.

[Gjest Purple Haze]

Jeg sliter med selvbildet pga overvekt, fordi jeg tror at folk tenker slik som TS her skriver. Jeg skjønner at det ikke alltid er vondt ment, det er bare tanker som popper opp. Men fordommer er det jo likevel.

Jeg synes det er bra at man kan innrømme man har slike fordommer. For det gjør det faktisk lettere for sånne som meg å få hjelp med selvbildet. Jeg går til psykolog for å få hjelp med problemet. Men når jeg framlegger mitt syn på at folk har fordommer fordi jeg er overvektig og tenker til dels stygge tanker om meg, så får jeg beskjed tilbake om at "Det der er vel ikke realistisk å tro? Du må ikke gå rundt å føle at folk tenker sånn. De fleste har ikke sånne fordommer." Ergo sitter jeg igjen med en følelse av at jeg bare innbiller meg at jeg får stygge blikk og hevede øyenbryn mot meg...

Men jeg opplever det faktisk! Og jeg VET at mange har fordommer. Det jeg trenger å lære meg er å leve med det. Lære å ikke bry meg om hva folk mener og tenker om meg. Men min politisk korrekte psykolog vil aldri innrømme at noen kan ha fordommer eller til og med diskriminere meg pga vekta. (Jepp, det skjer, det finnes til og med forskning som viser at det skjer)

Så jeg vil faktisk si takk til TS som tør å innrømme sine fordommer. Og jeg vil be folk være generelt mer ærlige om dette. Jeg mener ikke at man skal trakassere overvektige og fortelle dem at man synes de er ekle. Selvsagt ikke! Men i diskusjoner rundt fordommer er det på tide vi tør å vise hvem vi er og hva slags samfunn vi lever i. Samfunnet er overflatisk og bryr seg i aller høyeste grad om utseende. Jeg med mine fem og et halvt år med høyere utdanning møter stadig vekk folk som ikke klarer å skjule overraskelsen over at jeg er et oppegående og intelligent menneske til tross for min overvekt. Eller kanskje nettopp på grunn av den.

Jeg nedvurderer ikke overvektiges intelligens, men jeg kan tenke negative ting om hvordan de går kledd o.l.

Jeg har respekt for alle mennesker, det handler ikke om det, men hvis folk er veldig store, tenker jeg mest på de helseplagene de kan få. Og at de kan få hjelp mot overvekten sin, hvis de ønsker det.

Jeg klarer ikke tro på de som sier de er tjukke og lykkelige. Jeg var ulykkelig og deprimert da jeg var feit.

[Gjest Gjest_bolla_*]

Nei, jeg har ikke fordommer slik som ts beskriver det. Jeg har bare en ting jeg alltid har lurt på når det gjelder folk som er veldig overvektige:

Hvorfor lot de det gå så langt, hvorfor gjorde de ikke noe med overvekten når de bare var LITT overvektige? Det er jo ikke så vanskelig å ta av 10-15 kilo som det er å ta av 30.

Du kommer skjeivt ut straks du antar at de ikke "gjorde noe" med det da de var bare litt overvektige. De fleste overvektige har nok prøvd å slanke seg mange ganger. Men for hver slankekur, så legger man på seg ekstra når man er ferdig med kuren. Derfor skulle slankekurer vært bannlyst. Det eneste som hjelper er livsstilsendring. Men innen man kommer til den innsikten veier man ofte 40 kg eller mer for mye og har levd så lenge i sitt vante mønster at det er nesten håpløst å komme seg ut av det.

Samtidig er det mange overvektige som lider av en spiseforstyrrelse, uten å få hjelp. Både helsepersonell og samfunnet særlig fokuserer på anoreksi og bulimi. Overspising er nesten et ikke-tema.

Dessuten er det jo sånn at veldig mange overvektige har hatt et vektproblem hele livet. Det er vel de færreste som plutselig legger på seg 10-15 kg når de er 20 eller 30 år, dersom de ikke er gravide da. Jeg kan ikke si når i livet jeg veide 10 kg for mye. Jeg har alltid veid for mye. Og jeg gjør noe med det! Jeg bare lykkes ikke.

Neste gang du møter overvektige mennesker trenger du kanskje ikke tenke at de ikke gjør noe med det?

[Edie]

Jeg har bare en ting jeg alltid har lurt på når det gjelder folk som er veldig overvektige:

Hvorfor lot de det gå så langt, hvorfor gjorde de ikke noe med overvekten når de bare var LITT overvektige? Det er jo ikke så vanskelig å ta av 10-15 kilo som det er å ta av 30.

Her kan jeg svare tusen ting, men skal beherske meg til noen få.

Lettere å ta av 10-15 kilo enn 30? Er det lettere å slutte å røyke om du røyker 10-15 om dagen enn om du røyker 30 om dagen?

90% sitter i hodet, det er snakk om avhengighet. Noen er avhengig av alkohol, noen av nikotin, noen av mat... Tro meg, det er ikke lett!

Dessuten - ikke la det gå så langt..? Hva med de som er født overvektige, oppvokst med dårlige matvaner og er langt mer enn 10 kilo overvektige når de er blitt såpass voksne at de skjønner for alvor at de er overvektige og ikke passer inn i samfunnsnormen av slanke mennesker..

-------

Over til TS, tøft av deg å innrømme dine fordommer. Alle har nok fordommer mot noen typer mennesker enten de vil innrømme det eller ikke.

Men.... det gjør det ikke bedre for psyken til overvektige å lese slikt. For jeg må si meg enige med en annen over her. Tror ikke man er lykkelig av å være overvektig. Ja, man kan være lykkelig OG overvektig, men ikke lykkelig av å være overvektig.

[Gjest Gjest]

Tror ikke man er lykkelig av å være overvektig. Ja, man kan være lykkelig OG overvektig, men ikke lykkelig av å være overvektig.

Høh? Det må jo være lykkelig OG overvektig som er poenget?

Akkurat som en brunette ikke er lykkelig av å ha brunt hår, men er brunette OG lykkelig.

Overvekt trenger ikke være et problem for alle.

[Gjest *smak*]

Men hvorfor skal vi overvektige gjøre andres problemer til våres. Det at et menneske får problemer når det ser et overvektig menneske er jo bare deres problem ikke våres. Synes vi gjør oss selv så lett til offer.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har ikke fordommer slik som ts beskriver det. Jeg har bare en ting jeg alltid har lurt på når det gjelder folk som er veldig overvektige:

Hvorfor lot de det gå så langt, hvorfor gjorde de ikke noe med overvekten når de bare var LITT overvektige? Det er jo ikke så vanskelig å ta av 10-15 kilo som det er å ta av 30.

Hvorfor lot en narkoman rusen ta overhånd så han ble avhengig?`

Hvorfor stoppet ikke røykeren etter den første sigaretten istedet for å vente til han røkte 30 om dagen?

Man går vel ikke rundt og antar at man vil veie 40 kg for mye en dag. Kiloene kommer snikende uten at man merker det før det er "for sent" og veldig vanskelig å bli kvitt dem.

[Gjest Gjest_bolla_*]

Men hvorfor skal vi overvektige gjøre andres problemer til våres. Det at et menneske får problemer når det ser et overvektig menneske er jo bare deres problem ikke våres. Synes vi gjør oss selv så lett til offer.

Men noen av oss overvektige sliter med selvbildet. Heldig er du om du ikke gjør det. Jeg synes det må være lov å fortelle at man blir såret og lei seg over folks holdninger. Eller man kan ta på seg den tøffe "jeg bryr meg ikke om hva noen sier"-maska og gjemme sårheten inni seg. Kjenner mange overvektige som er sånn.

[Gjest Gjest]

Jeg har til dags dato ikke møtt en eneste overvektig person som er fornøyd eller som selv syns det er pent med fedme. Jeg syns også at mange overvektige er mer fokusert på andres overvekt enn de fleste tynne jeg kjenner. Jeg er ellers enig med Nabodama. Skjønner ikke at man kan la det gå så langt og skjønner ikke at folk får lyst på masse mat, sukker og fett når de samtidig klager over at de veier for mye. Jeg reagerer også på at så mange overvektige nekter å ta ansvar for sitt eget problem. Greit nok at noen har lavere forbrenning enn andre men også for dem gjelder regelen om input og output.

[Gjest Gjest]

Jeg har til dags dato ikke møtt en eneste overvektig person som er fornøyd eller som selv syns det er pent med fedme. Jeg syns også at mange overvektige er mer fokusert på andres overvekt enn de fleste tynne jeg kjenner. Jeg er ellers enig med Nabodama. Skjønner ikke at man kan la det gå så langt og skjønner ikke at folk får lyst på masse mat, sukker og fett når de samtidig klager over at de veier for mye. Jeg reagerer også på at så mange overvektige nekter å ta ansvar for sitt eget problem. Greit nok at noen har lavere forbrenning enn andre men også for dem gjelder regelen om input og output.

Empati er en vanskelig øvelse...

[Gjest Gjest]

Jeg må også innrømme at jeg har litt fordommer mot overvektige, men det gjelder de "ekstreme" tilfellene, der vekten går utover vanlig dagligliv (kunne gå uten å bli anpusten osv). Jeg er selv litt overvektig, men ikke så mye at det går ut over normal aktivitet; gåing/jogging osv. Jeg har ligget på en stabil vekt i mange år, går ikke oppover. Har derfor lett for å tenke at "hvordan kan noen bli SÅ store?" Jeg syens selv at jeg ikke er spesielt flink ift mat og kosthold, jeg legger lett på meg, tenker da "Hvorfor klarer ikke de å stoppe før?" Samtidig er det nok mange som er slanke og veltrente som tenker slik om meg også.. Det er ikke alltid lett med kropp. Jeg som har problemer selv burde kanskje ikke tenke sånn?

Jeg tenker også hvorfor folk kler seg som de gjør, men aldri noe om at de er mindreverdige mennesker!

[Gjest *smak*]

Men noen av oss overvektige sliter med selvbildet. Heldig er du om du ikke gjør det. Jeg synes det må være lov å fortelle at man blir såret og lei seg over folks holdninger. Eller man kan ta på seg den tøffe "jeg bryr meg ikke om hva noen sier"-maska og gjemme sårheten inni seg. Kjenner mange overvektige som er sånn.

Det som irriterer meg er at samfunnet legger opp til at vi skal søke anerkjennelse hos andre. Selvfølgelig kan vi ønske å slanke oss, det er jo bra for helsen. Men hvis faktumet er at vi er overvektige, da skal vi føle oss like mye verdt som de som går oppi størrelse 38. Er du født har du automatisk verdi samme om du er størrelse 38 el 50. Husk du er et resultat av millioner av års utvikling. Vær stolt av deg selv!

[Wildy]

Det hender jeg stusser litt over folk klesvalg, men det kan være over folk i alle "vektgrupper".

Men det jeg reagerer endel på er når overvekigt klager over vekten sin samtidig som de har en shitty livsstil. Klart man blir feit av å spise dritmat og ikke røre seg mer enn hva som er absolutt nødvendig! Nei, man er ikke overvektig pga en eller annen mstisk greie med stoffskiftet som legen aldri finner utav når man spiser tre ganger så mye som noe mennesk trenger i løpet av en dag. Nei, man går ikke ned i vekt med mindre man spiser mindre enn hva man forbrenner i løpet av en dag. Nei, man blir ikke slank av å sitte i sofaen, selv om man bruker muskelstimulatoren fra TV-shop......

I slike tilfeller tenker jeg mitt, ja, og det er ikke akkurat positivt....

[Gjest Gjest]

Jeg sluttet å røyke på dagen da søstra mi sa at hvis jeg ikke gjorde det så ville jeg få cellulitta. Så jeg hev meg på trening hver dag opptill 2 timer; for å legge på meg var ikke noe jeg ville!!!! 3 månder etter røykeslutt hadde jeg lagt på meg 14 kilo. Jeg regne jo med at mye av de kiloene var msukler, siden jeg hadde trent så mye; men det hang ut over alt! Jeg ble rett å slett kvalm å se at magen stakk ut av buksa... Så jeg startet å røyke igjen, og tenkte, cellulitta er no cellulitta, men det er i hvertfall bedre å være slank. Jeg tok bare 8 kilo vekk ( dette skjedde for ett år siden) de siste 6 kiloene har jeg enda ikke fått vekk, men vet jo at det er jo min skyld siden jeg er mye latere nå.. Så jeg skjønner ikke hvorfor feite folk ikke ser at de er blitt feit??

Og jeg trur det der med røykeslutt: du vil det når du vil det, men det finnes så mange her i Norge som sir ja skal slutte, men aldri gidder å gå inn for det. Vil du absolutt slutte med røyk, så gjør man det! det er bare ille de to første dagene. Ja. og hovrfor slutte ikke narkomane med stoff for det er for seint? Den største grunn for at noen begynner med narkotika er for å glemme vanskelige ting fra barndommen. I steden for å se ned på de, skal man heller synes synd på de som har mest sannsynlig hatt en vanskelig barndom, og det lyset dem har hatt er rusen. Hvorfor i all verden skal de slutte når det gir en lykkehetsfølelse? de ser ikke at det er forseint før det er forseint.

[Gjest Gjest]

Det hender jeg stusser litt over folk klesvalg, men det kan være over folk i alle "vektgrupper".

Men det jeg reagerer endel på er når overvekigt klager over vekten sin samtidig som de har en shitty livsstil. Klart man blir feit av å spise dritmat og ikke røre seg mer enn hva som er absolutt nødvendig! Nei, man er ikke overvektig pga en eller annen mstisk greie med stoffskiftet som legen aldri finner utav når man spiser tre ganger så mye som noe mennesk trenger i løpet av en dag. Nei, man går ikke ned i vekt med mindre man spiser mindre enn hva man forbrenner i løpet av en dag. Nei, man blir ikke slank av å sitte i sofaen, selv om man bruker muskelstimulatoren fra TV-shop......

I slike tilfeller tenker jeg mitt, ja, og det er ikke akkurat positivt....

Prøv en liten bit empati:

Tenk deg at det DU må gjøre for å være slank er følgende:

Frokost: ett salatblad

Lunsj: et kvart eple

Middag: en halv potet

Kveldsmat: lukte på ei gulrot

Hadde du da klart å slanke deg, selv med sulten gnagende og hylende i magen hele dagen?

Neida, jeg sier ikke at det er denne "dietten" jeg må holde meg til for å bli slank. Men det er en sammenligning, for at folk med normalt matbehov skal forstå hva en del overvektige må sikte mot. For det er nemlig sånn at mange er overvektige fordi de har føler et behov for mye mer mat enn slanke mennesker. Det er en fysiologisk "feil" som gjør at man ikke kjenner metthetsfølelse sånn som "normale" folk gjør. Det er derfor forskere prøver å finne ut hvordan de kan styre metthetsfølelsen i hjernen. Jeg spiser mye mer enn jeg burde. Men jeg spiser meg aldri stappmett (unntatt julaften ). Jeg spiser det jeg må for å ikke føle den konstante sulten gnage. Jeg HAR slanket meg. Jeg HAR gått sulten i et helt år. Men jeg orker ikke det i lengden. Så for meg å gå over til et normalt kosthold vil være omtrent det samme som for en normalspiser å gå over til den lista jeg kom med øverst her.

Men det er kanskje ikke mulig å forstå at ikke alle er som en selv?

[Gjest Gjest]

Ja. og hovrfor slutte ikke narkomane med stoff for det er for seint? Den største grunn for at noen begynner med narkotika er for å glemme vanskelige ting fra barndommen. I steden for å se ned på de, skal man heller synes synd på de som har mest sannsynlig hatt en vanskelig barndom, og det lyset dem har hatt er rusen. Hvorfor i all verden skal de slutte når det gir en lykkehetsfølelse? de ser ikke at det er forseint før det er forseint.

Og der beskrev du problemet til mange overvektige i et nøtteskall.

Maten blir deres "rus" og trøst. Overvektige trenger hjelp, ikke nedsettende blikk.

[Shyn]

Jeg har selv vært overvektig, veide for mye i 8 år før jeg endelig klarte og ta knekken på det. For meg dreide det seg om å endre livs stil, fra å være veldig aktiv og spise riktig, til å bli gravid, syk i svangerskapet.. slutte å bevege på seg og trøstespise masse. Så kom babyen og jeg følte at den aktive delen av mitt tidligere liv kunne jeg bare glemme. Når han var stor nok til at jeg begynte å virkelig se på meg selv med andre øyne, var kiloene så mange at jeg mistet nesten håpet på å kvitte meg med de før jeg var startet. Var på akk så mange kurer, kurs og whatnot før jeg ga opp.

For et par år siden så skaffet vi oss en liten valp og med den kom også gradvis et mer aktiv liv tilbake. 4x lufteturer og lengre turer i løpet av uken gjorde susen. Sakte men sikkert mistet jeg noen kilo, noe som ble en kjempe motivasjon. Ikke det at dette hadde funket for alle, men det funket for meg. Hadde aldri trodd det da vi fikk vovsen i hus :-)

.. så temaet i denne tråden; jeg har vel ingen fordommer mot overvektige, annet enn at valg av klær får meg til å tenke mitt til tider. Heller ikke noe spesielt pent, men slike tanker kan jeg like godt ha om slanke, som overvektige folk