Lojalitet

[Gjest Gjest]

Det er en ledig fast stilling på jobben min. Den er "offisielt" lyst ut, med intervjuer, sjekking av referanser og hele pakka, men i praksis ble det allerede bestemt før jobben ble lyst ut, hvem som skal få den. Vi er to vikarer på jobben, og denne jobben lyses ut med skreddersydd annonse til den andre vikaren. (jeg har fått beskjed om at det ikke er noe poeng for meg å søke den). Dette er imidlertid veldig hysj-hysj og hemmelig, vi skal med andre ord ikke gå ut med at stillingen i praksis allerede er besatt.

MEN så har en god venninne av meg søkt jobben og blitt kalt inn til intervju. Hun har hatt det veldig vanskelig på arbeidsmarkedet, og har endelig blitt kalt inn til intervju (og må reise langt for å komme på det også!) Hun dropper til og med å være med på et bryllup for å reise på dette intervjuet, som hun altså vil gå på til ingen nytte. Hun har mye angst og depresjoner også, og jeg vet virkelig ikke hvordan hun vil takle å få avslag på en av de få jobbene hun er kvalifisert til. Hun er så utrolig glad for å ha en mulighet (tror hun!), og snakker masse om det - og jeg føler meg helt jævlig!

Hvem synes dere min lojalitet bør ligge hos her? Hos jobben (som jeg egentlig ikke er spesielt glad i for tiden), eller hos venninna mi? Er jeg lojal mot jobben og la venninna mi kjøpe nye klær, droppe bryllup, reise langt med tog+++, eller sier jeg det som det er til henne, og gjør at jobben kommer i et dårlig lys?

[Rosalie]

Siden dette er taushetsbelagt, så sier du naturligvis ingenting til venninna di.

[Transmogrifier]

Hvem synes dere min lojalitet bør ligge hos her? Hos jobben (som jeg egentlig ikke er spesielt glad i for tiden), eller hos venninna mi? Er jeg lojal mot jobben og la venninna mi kjøpe nye klær, droppe bryllup, reise langt med tog+++, eller sier jeg det som det er til henne, og gjør at jobben kommer i et dårlig lys?

Det kommer an på to ting.

Verdien av venninna di, og risikoen for å tape vennskapet

kontra

Verdien av jobben din, og risikoen for å tape jobben.

[Gjest Gjest]

Det kommer an på to ting.

Verdien av venninna di, og risikoen for å tape vennskapet

kontra

Verdien av jobben din, og risikoen for å tape jobben.

Ikke sant! Synes dette er fryktelig vanskelig, jeg. Det verste er at jobben har oppført seg slik en gang tidligere også, dvs "lokke" folk til intervju helt uten grunn. Husker at ledelsen da fikk flere telefoner fra en oppgitt søker som virkelig hadde satset på dette, til ingen nytte.

[Gjest Catwoman]

Er det taushetsbelagt, har du rett og slett ikke lov til å si noe.

Jeg synes det er rart at arbeisgiverne dine gidder å kaste bort tid på totalt unødvendige intervjuer - så er du helt sikker på at det er helt unødvendig å dra på intervju?

Kanskje de har noen andre tanker rundt det - om det eventuelt er andre stillinger som skal besettes? Eller at de i utgangspunktet har bestemt seg for denne vikaren, men likevel vil sjekke andre i tilfelle det skal dukke opp noen med enda bedre referanser?

[Gjest Gjest]

Er det taushetsbelagt, har du rett og slett ikke lov til å si noe.

Jeg synes det er rart at arbeisgiverne dine gidder å kaste bort tid på totalt unødvendige intervjuer - så er du helt sikker på at det er helt unødvendig å dra på intervju?

Kanskje de har noen andre tanker rundt det - om det eventuelt er andre stillinger som skal besettes? Eller at de i utgangspunktet har bestemt seg for denne vikaren, men likevel vil sjekke andre i tilfelle det skal dukke opp noen med enda bedre referanser?

Vi har ikke skrevet under på noen taushetserklæring på dette, men det blir sterkt forventet at vi ikke sier noe.

Når det gjelder ansettelsesprosessen er det slik at det skal intervjues minst 2 flere enn antallet ledige stillinger. Og hun som er tiltenkt stillingen er blitt lovt dette iallfall et år, samt at stillingsannonsen er utformet kun med tanke på henne (blant annet for å utelukke meg), sånn at det er 100% sikkert at hun får den. Dette er en svært liten kommunal arbeidsplass, så flere stillinger er det heller ikke.

[Gjest Elfrida]

Kan du ikke bare fortelle venninna di at det fins interne søkere og at de stiller veldig sterkt? Det kan umulig være hemmelig.

[Rosalie]

Du har nok skrevet under på en form for taushetserklæring i det du skrev under kontrakt, vil jeg tro, og det du vet om denne saken er så absolutt omfattet av denne.

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke om denne ansettelsesprosessen er ulovlig eller ikke, men dersom den er det gjelder ikke taushetserklæringen din.

[mann23]

Hvorfor i all verden kaller de andre folk inn til intervju hvis det er 100% sikkert at en annen kommer til å få jobben? Det er isåfall bare tragisk. En ting er å lyse ut stillingen, da de er nødt til slikt, men å intervjue masse folk som ikke har nubbesjangs er jo bare latterlig

[Gjest Elfrida]

Hvis det er i kommunen så er vel søkerlista offentlig.

[Gjest Gjest]

Hvis det er i kommunen så er vel søkerlista offentlig.

Den er det. Det var på den måten det ble "avslørt" forrige gang, den søkeren som reagerte voldsomt på dette så jo av søkerlista (og hvem som fikk jobben i etterkant), at det var en intern søker som fikk jobben. (Tror ikke hun så søkerlista før i etterkant forresten, og kun fordi hun spesifikt ba om å få se den).

[Gjest Lillebøll]

Kan du ikke bare fortelle venninna di at det fins interne søkere og at de stiller veldig sterkt? Det kan umulig være hemmelig.

Tor nok jeg hadde tatt denne varianten.

Tror jeg til og med hadde sagt det gikk rykter om at den interne søkeren var så godt som ansatt.

[Gjest Gjest]

Jeg registrerer at man er veldig opptatt av taushetsplikt, noe man selvsagt også skal være i en arbeidssituasjon. MEN: jeg mener det er forskjell på taushetsplikt og taushetsplikt. I din situasjon ville jeg (uten å nøle) fortalt venninna mi hvordan saken ligger an. Lojaliteten til ei god venninne gjør dette til en selvfølge for meg. Ikke sikkert det trengte å være ei kjempegod venninne heller. Jeg hadde ikke en gang giddet å legge skjul på at jeg har gått videre med denne informasjonen - særlig dersom dette har skjedd tidligere i samme bedrift. Syns dette er ordentlig dårlig gjort ovenfor de som søker arbeid og ville helt klart sagt i fra.

Dersom taushetsplikten innebar personlige opplysninger e.l ville jeg selvsagt ALDRI sagt noe til noen. Den nevnte saken ser jeg likevel ikke vil skade noen, heller hjelpe ei venninne som slipper utgifter og skuffelse. Slike saker gjør meg ordentlig irritert så jeg kunne godt funnet på å tipse avisa også!

[L@dy]

Jeg registrerer at man er veldig opptatt av taushetsplikt, noe man selvsagt også skal være i en arbeidssituasjon. MEN: jeg mener det er forskjell på taushetsplikt og taushetsplikt. I din situasjon ville jeg (uten å nøle) fortalt venninna mi hvordan saken ligger an. Lojaliteten til ei god venninne gjør dette til en selvfølge for meg. Ikke sikkert det trengte å være ei kjempegod venninne heller. Jeg hadde ikke en gang giddet å legge skjul på at jeg har gått videre med denne informasjonen - særlig dersom dette har skjedd tidligere i samme bedrift. Syns dette er ordentlig dårlig gjort ovenfor de som søker arbeid og ville helt klart sagt i fra.

Dersom taushetsplikten innebar personlige opplysninger e.l ville jeg selvsagt ALDRI sagt noe til noen. Den nevnte saken ser jeg likevel ikke vil skade noen, heller hjelpe ei venninne som slipper utgifter og skuffelse. Slike saker gjør meg ordentlig irritert så jeg kunne godt funnet på å tipse avisa også!

Jeg signerer dette!

[Kylling]

Jeg trodde at kommunale stillinger alltid må lyses ut internt først??? Og om ikke det er søkere, så blir den offentlig utlyst?

Ellers synes jeg denne saken stinker.. Tror jeg ville tatt kontakt med fagforeninga for å finne ut om de har lov til dette,

[Rosalie]

Skjønner ikke helt hva som stinker så fælt med denne saken her? Det er jo et krav om at offentlige stillinger skal lyses ut. Selv om jobben er bestemt for én person. Jeg har selv sittet i ansettelseskomite i det offentlige hvor vi hadde fem personer inne på intervju, selv om det var mer eller mindre bestemt at han som hadde gått i vikariat for denne jobben i flere år skulle bli fast ansatt (den som egentlig var fast ansatt i jobben gikk direkte fra fødselspermisjon og over i ulønnet permisjon helt til hun enten måtte slutte eller komme tilbake). Man kan kanskje si at intervjurunden var å lure de andre som var på intervju, men de som var på intervjuet og gjorde et godt inntrykk fikk jo en tå innenfor systemet.

[Kylling]

Er det bare der jeg har vært ansatt at stilliger lyses ut internt før offentlig utlysning? Trodde dette var likt overalt jeg, men det er det jo tydeligvis ikke.

[Gjest Oxford]

Jeg registrerer at man er veldig opptatt av taushetsplikt, noe man selvsagt også skal være i en arbeidssituasjon. MEN: jeg mener det er forskjell på taushetsplikt og taushetsplikt. I din situasjon ville jeg (uten å nøle) fortalt venninna mi hvordan saken ligger an. Lojaliteten til ei god venninne gjør dette til en selvfølge for meg. Ikke sikkert det trengte å være ei kjempegod venninne heller. Jeg hadde ikke en gang giddet å legge skjul på at jeg har gått videre med denne informasjonen - særlig dersom dette har skjedd tidligere i samme bedrift. Syns dette er ordentlig dårlig gjort ovenfor de som søker arbeid og ville helt klart sagt i fra.

Dersom taushetsplikten innebar personlige opplysninger e.l ville jeg selvsagt ALDRI sagt noe til noen. Den nevnte saken ser jeg likevel ikke vil skade noen, heller hjelpe ei venninne som slipper utgifter og skuffelse. Slike saker gjør meg ordentlig irritert så jeg kunne godt funnet på å tipse avisa også!

Jeg kunne ikke vært mer enig.

[Embla s]

Du kan da umulig bryte noen taushetsplikt hvis du forteller venninnen din at det er en sterk intern søker til jobben?

Syns forøvrig ikke det er så merkelig at de ønsker å kalle inn aktuelle kandidiater til intervju. Man vet aldri hva som kan skje, arbeidsplassen er ikke garantert at hun de ønsker seg virkelig takker ja, og det er også forståelig at de ønsker å finne ut hva de andre søkerne har å by på.

Jeg ville som sagt informert om den sterke interne søkeren. Spesielt hvis hun må gjøre seg mye bry for å komme på intervjuet og hun er en sart sjel som vil bli deppa hvis hun ikke får jobben. På den måten er hun forberedt og slipper å bli så skuffet. Likevel ville jeg nok ikke rådet henne til å droppe intervjuet. Som sagt - man vet aldri hva som skjer i en ansettelsesprosess. Men at hun demper forhåpningene noe og at hun attribuerer et sansynlig avslag på rett plass er vel en godt ting for henne.