Vant til å bo i nærheten av foreldrene

[Gjest Gjest]

Jeg er vant til å bo i gangavstand fra foreldra mine, men nå skal jeg flytte, ikke langt, bare 10 min unna med bil Men for en som er vant til å ha gangavstand til foreldre, så blir det litt overgang... Men blir vel vant til det

[Gjest Gjest]

Jeg er vant til å bo i gangavstand fra foreldra mine, men nå skal jeg flytte, ikke langt, bare 10 min unna med bil Men for en som er vant til å ha gangavstand til foreldre, så blir det litt overgang... Men blir vel vant til det

Hvis foreldrene dine har hver sin bil, er det ikke noe problem. Da kan mamma alltid komme med middagen til deg og pappa kan alltid fikse ting hos deg selv hvis den andre skulle være opptatt.

[Gjest StockDama]

Det burde du klare fint =)

[Gjest Casey]

Det var på tide at du flyttet litt unna. Det var nok lurt.

[Mul@n]

Det har du garantert ikke vondt av

[Gjest Gjest]

Litt uvant i starten, men det går seg kjapt til

[Gjest TS]

Litt uvant i starten, men det går seg kjapt til

Har du gjort det samme?

[Gjest Gjest]

Har du gjort det samme?

Et par hakk drøyere

Bodde i samme hus som foreldrene mine til jeg var 20, og ble samboer 7 timers reise borte fra de. Burde sannsynligvis hatt et år eller to hvor vi bodde hver for oss, men det å flytte hjemmefra var ikke et problem i seg selv

[Gjest Undrer]

Hvor gammel er du egentlig TS? Siden dette er et så stort skritt mener jeg...?

[Gjest Sisu]

Hvor gammel er du egentlig TS? Siden dette er et så stort skritt mener jeg...?

Det lurer jeg litt på også.

[Gjest TS]

Det lurer jeg litt på også.

16. Men veldig knyttet til foreldre, og familie generelt.

[Gjest Casey]

Det går sikkert veldig bra, det er sunt å treffe andre mennesker som er vant til andre regler og syn enn din egen familie. Du kan besøke familien din i helger og i ferier?

[Snowflake]

Jeg tror også det komemr til å gå kjempebra. Og så kan du dra hjem og overnatte med jevne mellomrom, man kan være på besøk på en annen måte når man bor litt unna. Da vil det kanskje være mer praktisk å overnatte enn å kjøre/gå hjem samme kveld. Og da blir man litt ekstra tatt vare på, god forkost, noen som rydder opp etter deg og så videre :-)

Selv bor jeg 50 mil unna, og av og til hadde det vært fint å bare kunne ta seg en søndagstur i ny og ne, men det kan jo du gjøre, ti mil er ikke langt. :-)

[ToveM]

Du sier du er 16 år og vant til å bo i gangavstand fra foreldrene dine. Hvor gammel var du da du flyttet hjemmefra da.? Normalt bor en vel hjemme hos foreldrene når en er 16. Det er da ungt å flytte hjemmefra hvis ikke en MÅ på grunn av skole.

[Gjest Svigerdatter]

Jeg tror det er sunt å bo litt lenger fra foreldrene sine! Jeg og mannen min prøvde å bo ganske nært foreldrene hans da vi var nygift og med helt små barn, og det var en påkjenning. Det er noe med å få lov til å finne sine måter og skape sin egen familie. Vi valgte til slutt å flytte, og selv om vi da måtte bo både dyrere og dårligere er det et valg jeg aldri har angret på, og jeg tror det reddet forholdet til hans. Noen år senere flyttet vi tilbake igjen og da var det helt greit å bo så tett. Da hadde vi etablert våre rutiner og vårt liv og vi var tryggere i foreldrerollen og i forhold til hvordan vi ville gjøre ting. Nå koser vi oss med foreldrene hans som naboer. Vi tråkker ikke ned døra hos hverandre, men hender vi hjelper hverandre med praktiske ting. Det hender også vi stikker innom hverandre for en kopp kaffe, men jeg tror mange som har foreldre innen en radius på 2 mil ser mer til hverandre enn det vi gjør. Det skal også sies at foreldrene hans er bevisst på farene ved å bo så tett. De skjønner at det ikke hadde gått hvis vi hadde tråkket inn og ut hos hverandre i ett sett. For barna er det gull verdt å ha besteforeldre så nært.

[Gjest Evine]

Jeg tror det er sunt å bo litt lenger fra foreldrene sine! Jeg og mannen min prøvde å bo ganske nært foreldrene hans da vi var nygift og med helt små barn, og det var en påkjenning. Det er noe med å få lov til å finne sine måter og skape sin egen familie. Vi valgte til slutt å flytte, og selv om vi da måtte bo både dyrere og dårligere er det et valg jeg aldri har angret på, og jeg tror det reddet forholdet til hans. Noen år senere flyttet vi tilbake igjen og da var det helt greit å bo så tett. Da hadde vi etablert våre rutiner og vårt liv og vi var tryggere i foreldrerollen og i forhold til hvordan vi ville gjøre ting. Nå koser vi oss med foreldrene hans som naboer. Vi tråkker ikke ned døra hos hverandre, men hender vi hjelper hverandre med praktiske ting. Det hender også vi stikker innom hverandre for en kopp kaffe, men jeg tror mange som har foreldre innen en radius på 2 mil ser mer til hverandre enn det vi gjør. Det skal også sies at foreldrene hans er bevisst på farene ved å bo så tett. De skjønner at det ikke hadde gått hvis vi hadde tråkket inn og ut hos hverandre i ett sett. For barna er det gull verdt å ha besteforeldre så nært.

TS er 16 år ... det er noe helt annet enn en voksen kvinne med sin egen familie.l

[Gjest Gjest_Mimmi_*]

16. Men veldig knyttet til foreldre, og familie generelt.

Jeg var bare 15år, og flyttet to timer unna(med bil) for å gå på skole. Hadde ikke det tilbudet jeg hadde lyst på i lokalområdet. Akkurat det var veldig uvant, men mest spennende.

Nå er jeg 19og bor med samboeren min og hunden vår Rufus, 3timer unna...

Man blir veldig fort selvstendig, men jeg må innrømme jeg savnet den hjemmelage maten til mamma fortsatt. Lenge siden sist...

Lykke til!