Jeg vil ha barn, men han er usikker

[Gjest Gjest_Linda_*]

2,5 år er absolutt lenge nok. slurv med prevangsjonen.Jeg ventet for lenge og ble for gammel. Du er i din beste alder til å få barn. Tror han vil glede seg også når han ser den voksene magen. man trenger ikke 10 år for å venne seg til tanken på å få barn.

lykke til

Slurving med prevensjon (prevangsjon, hva er det?) er en bedriten måte å lure mannen på....

[artloff]

Slurving med prevensjon (prevangsjon, hva er det?) er en bedriten måte å lure mannen på....

Tja, hvis han ikke vil ha barn så må han sørge for å bruke kondom. Jeg ser ikke noe galt i det å ikke bruke prevensjon (contrasepsjon, en beklagelig skrivefeil) hvis man vil ha barn??? Det er vel den som ikke vil ha barn som må sørge for prevensjon?

Endret 20. desember 2008 av artloff

[Gjest Gjest]

Tja, hvis han ikke vil ha barn så må han sørge for å bruke kondom. Jeg ser ikke noe galt i det å ikke bruke prevensjon (contrasepsjon, en beklagelig skrivefeil) hvis man vil ha barn??? Det er vel den som ikke vil ha barn som må sørge for prevensjon?

Hva snakker du om? Man må selvfølgelig forutsette at man kan stole på den andre parten i et forhold. Hvis kvinnen sier at hun bruker p-piller, så bør det selvfølgelig ikke være nødvendig for mannen å bruke kondom bare sånn i tilfelle kvinnen lyver for ham.

[Jade]

Selvsagt er det hans ansvar å bruke prevensjon hvis han ikke ønsker barn. Men da er det jo forutsatt at han faktisk vet om at damen hans ikke bruker prevensjon.

[Gjest karrierekvinna]

det er selvfølgelig bare greit å slurve med prevansjon, vi er da voksne mennesker alle samen og det er da ikke mitt ansvar. gjør som du vi bare du tør å værra ærlig om det og si det til presten etterpå. fjetter på?

god jul, nå skal jeg gå og gjøre karrriere så oppvasken kan vente sa rem. mer er det ikke å si om den saken.

[artloff]

det er selvfølgelig bare greit å slurve med prevansjon, vi er da voksne mennesker alle samen og det er da ikke mitt ansvar. gjør som du vi bare du tør å værra ærlig om det og si det til presten etterpå. fjetter på?

god jul, nå skal jeg gå og gjøre karrriere så oppvasken kan vente sa rem. mer er det ikke å si om den saken.

Ærlighet er et must.Si i fra at du ikke bruker prevansjon. Hvis du da blir gravid så gled deg, og ikke la deg presse til en abort. lykke til.(æh hva har presten med det å gjøre?)

[DingDong]

Vet ikke hva jeg skal gjøre, for dette er noe jeg virkelig vil. Skal jeg slutte og mase på ham, og legge drømmen min på vent? Skal jeg gi ham et ultimatum, eller prøve å overtale ham? Det er ikke så lett å bare legge vekk disse følelsene jeg har, for de er enormt sterke.

Noen som har gode råd?

Ja, her har jeg svært gode råd. La oss brekke ned hvert enkelt alternativ du selv lister opp.

1. Skal jeg slutte og mase på ham, og legge drømmen min på vent?

Hvis du gjør dette, så vil lengselsfølelsene dine etter egne barn helt sikkert ikke opphøre når du ser småbarnsforeldre. Du må altså gå rundt og kjenne på lengselen, mens han får tid til å vende seg til tanken. Kanskje det plutselig går opp for ham at han har lyst på barn, og dermed kan dere sette igang med intensiv humping for å få til en unnfangelse. Begge vet hva de vil.

2.Skal jeg gi ham et ultimatum?

Stiller du ham et ultimatum, så presser du ham til veggs. Det kan ende med at han velger deg bort, dermed blir du gående med lengselen minus en mann du egentlig er glad i.

Velger han å beholde deg ved å gå med på å få barn, kan du være sikker på at han vil ha problemer med å tilpasse seg situasjonen. Han har ikke valgt å få barn fordi han vil ha barn, men fordi han vil beholde deg. Dette er gale premisser å få barn på og følgelig ikke et godt fundament å oppdra unger under. Slike ting kan fort ende med samlivsbrudd, som du helt sikkert skjønner.

3. Skal jeg prøve å overtale ham?

Hva er det du kan si? Du har allerede fortalt ham at du har lyst på barn, men som du selv sier så er han usikker. Dersom du bruker overtalelses- eller manipulasjonsteknikker på ham, kan det hende han lar seg overtale, men basert på ditt verdisyn, ikke sitt eget. Det kan føre til at han vil tvile på om han har valgt riktig, og dermed ender man fort opp i den samme situasjonen som jeg nevnte i punkt 2.

Min personlige konklusjon er at du lar mannen få pusterom til å velge selv basert på eget verdisyn. Du er 25 år og han er 29. Det er ingen alder, og dere har god tid enda, for han er fruktbar til han er 80 og du til midten av 40-åra.

Du må også huske på at lengselen du føler til å få barn nå vil slukke når du får barn, så kommer hverdagen igjen. Seriøs forskning viser også at foreldre ikke er lykkeligere enn andre partnere. Det er kanskje utenkelig for deg å tro det akkurat nå, men det er faktisk statistisk bevist. - Nei, jeg sier ikke at foreldre ønsker bort barna, jeg sier bare at de ikke er mer lykkelig enn par uten barn.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med siste innlegg(siste avsnitt). En vil alltid savne det en ikke har. En som ikke har barn vil lengte etter det, en som har barn vil lengte etter tiden da vedkommende var barnløs

[Jade]

Jeg ville ikke tatt det for gitt at du er fruktbar til midten av 40-årene, som DingDong sier...

Men er han usikker på om han vil ha barn nå, eller barn - noensinne? Hvis han plutselig om 5 år finner ut at han aldri vil ha barn, og du fremdeles veldig sterkt ønsker det. Så sterkt at du forlater han. Så er det jo synd at du kastet bort 5 år av livet ditt...

[angelou]

Eg foreslår at du gir din kjære litt tid på å bli klar. Ikkje mas på han, det trur eg er viktig! Men gjer det likevel klart for han kor viktig det er for deg å få bli mamma snart. Sannsynlegvis vil han etterkvart venna seg mer og meir til tanken på å bli pappa, og det virkar ikkje like skummelt lenger. Men viser det seg at han etter lang tid fortsatt ikkje føler seg klar for barn - må du sjølvsagt vurdera om du kan leva med det, eller om du må stilla han eit ultimatum. Men eg rådar deg til å ikkje gå til det skrittet for raskt. Gi han tid, og prøv å ver tålmodig, sjølv om eg veit at det er vanskelig. Så kryssar eg fingrane for at dette ordnar seg etterkvart. Lykke til!

Har vært igjennom det samme selv, og vil bare signere Mirabella76 Mannen min ble klar etterhvert han også, det tok litt tid, men var verdt å vente på

[Gjest klara kuk]

Jeg skjønner alle kvinner som har så lyst på barn, spesielt om de nærmer seg 30. Men jeg vil råde alle å vente. Ikke mas på mannen for da driver dere han mer og mer bort fra det dere ønsker dere.