Religiøse hoder

[Transmogrifier]

Denne tråden forutsetter følgende:

- Alle organiserte religioner tilber guder som er funnet opp, det fins ingen guder som passer inn i beskrivelsene som gis, og beskrivelsene har et historisk utgangspunkt.

- Mennesker velger ikke sin tro ved å plukke ut den som virker mest sannsynlig, de velger den troen de blir gitt, noe som er et sterkt argument for at religiøsitet ikke har noe med sannhet og gjøre, og en kan sikkert hoppe bukk over å diskutere rasjonelt med religiøse, på samme måten som en kan la være å argumentere for at det ikke blir overskyet om en tar på seg grå genser når en snakker med schizofrene.

Da er spørsmålet, hvordan oppstår religiøsitet når foreldrene er religiøse? Er folk som beholder barnetroen sin også mindre frigjorte fra foreldrene sine på andre punkter?

[Gjest Raptuza]

Hva med de som kommer til tro som voksne?

[mysan]

Hva med de som finner sin egen religion uavhengig av barnetroen?

Jeg har en tro, om enn ikke på en eneveldig gud, men at det er noe som er større enn oss patetiske mennesker er jeg ikke i tvil om ett sekund. (Jo, noen ganger er jeg i tvil i ett sekund, men det går som regel over når jeg får tenkt meg om).

[Gjest StockDama]

Hva med de som finner sin egen religion uavhengig av barnetroen?

Jeg har en tro, om enn ikke på en eneveldig gud, men at det er noe som er større enn oss patetiske mennesker er jeg ikke i tvil om ett sekund. (Jo, noen ganger er jeg i tvil i ett sekund, men det går som regel over når jeg får tenkt meg om).

AA det kanskje finnes noe smartere enn oss mennesker gjør det nok mest sannsynlig, men trenger ikke være en høyere makt ala gudeskikkelser.

[Transmogrifier]

Hva med de som finner sin egen religion uavhengig av barnetroen?

Jeg har en tro, om enn ikke på en eneveldig gud, men at det er noe som er større enn oss patetiske mennesker er jeg ikke i tvil om ett sekund. (Jo, noen ganger er jeg i tvil i ett sekund, men det går som regel over når jeg får tenkt meg om).

Jeg tror det er forskjellige måter folk finner sin egen tro på. Du har de som kapres av sekter, og der er det skrevet bøker om hvordan sekter utnytter svakheter hos personene de kaprer. Som f.eks scientologer.

Det du snakker om, det høres mer ut som personlig filosofi på et individuelt plan. Hva som er avgjørende for akkurat den troen du har, det vet jeg ikke. Det kan være at vi alle søker etter noe som passer med preferansene våre (ubevisst). Tror det stemmer for meg selv i alle fall.

Og så har du de som blir personlig kristne i voksen alder, her er jeg veldig spent på hva som spiller inn. Jeg er overbevist om at hva enn grunnen er, så ville jeg tippe at det er det samme i mange tilfeller, som ligger til grunn for at en hører stemmer, ser syner, og har såkalte "delusions" (hva heter det på norsk?). Som f.eks at en tror ens eget hode blir tømt av marsmenn som bruker det til å gi ideer til andre kunstnere.

Enkelte som blir sterkt religiøse på den måten, kan jeg godt forestille meg som sektledere. Eller de påvirker den de bor sammen med, slik at de også aksepterer vanviddet, og jatter med, eller til og med overbeviser seg selv om at det må stemme (folie a deux) Som f.eks en svært dominerende mann som tror at han blir reddet fra en nesten-bilulykke ved å sveve tilbake på veien, og hvor kona godtar opplevelsen hans.

[Transmogrifier]

AA det kanskje finnes noe smartere enn oss mennesker gjør det nok mest sannsynlig, men trenger ikke være en høyere makt ala gudeskikkelser.

Stock Dama, hu dama i den forrige avataren din var mye søtere enn den ekkelt tynne computerfiguren du har lastet opp nå, hvorfor bytta du????

[Gjest StockDama]

Stock Dama, hu dama i den forrige avataren din var mye søtere enn den ekkelt tynne computerfiguren du har lastet opp nå, hvorfor bytta du????

Har fått age of conan buggen, så bildet mitt kommer ikke tilbake med det første =D

[Pastor Knut]

Denne tråden forutsetter følgende:

- Alle organiserte religioner tilber guder som er funnet opp, det fins ingen guder som passer inn i beskrivelsene som gis, og beskrivelsene har et historisk utgangspunkt.

Vi regner buddhismen som en av våre verdensreligioner. Ikke så mye guder å tilbe. Theravadabuddhismen er i alle fall rensket for denslags.

[Transmogrifier]

Vi regner buddhismen som en av våre verdensreligioner. Ikke så mye guder å tilbe. Theravadabuddhismen er i alle fall rensket for denslags.

OK, tatt til etteretning. Lyst til å dele flere tanker i denne tråden? Eller er du litt skeptisk til å dele tanker om hvordan hodet ditt fungerer fordi du da leverer skyts som kan brukes til å latterliggjøre deg?

[RPM]

Jeg tror det er forskjellige måter folk finner sin egen tro på. Du har de som kapres av sekter, og der er det skrevet bøker om hvordan sekter utnytter svakheter hos personene de kaprer. Som f.eks scientologer.

Det du snakker om, det høres mer ut som personlig filosofi på et individuelt plan. Hva som er avgjørende for akkurat den troen du har, det vet jeg ikke. Det kan være at vi alle søker etter noe som passer med preferansene våre (ubevisst). Tror det stemmer for meg selv i alle fall.

Og så har du de som blir personlig kristne i voksen alder, her er jeg veldig spent på hva som spiller inn. Jeg er overbevist om at hva enn grunnen er, så ville jeg tippe at det er det samme i mange tilfeller, som ligger til grunn for at en hører stemmer, ser syner, og har såkalte "delusions" (hva heter det på norsk?). Som f.eks at en tror ens eget hode blir tømt av marsmenn som bruker det til å gi ideer til andre kunstnere.

Enkelte som blir sterkt religiøse på den måten, kan jeg godt forestille meg som sektledere. Eller de påvirker den de bor sammen med, slik at de også aksepterer vanviddet, og jatter med, eller til og med overbeviser seg selv om at det må stemme (folie a deux) Som f.eks en svært dominerende mann som tror at han blir reddet fra en nesten-bilulykke ved å sveve tilbake på veien, og hvor kona godtar opplevelsen hans.

Jeg er personlig kristen i voksen alder, jeg lette og jeg fant, Gud gav meg troen, det var noe muffens med Jesus Kristus troen, den var utenomjordisk, ukjødelig, likevel for oss dødelige. Skal ikke så mye til å tro på, når alt jeg har er forskere som snakker nonsens om vår opprinnelse. Det er vel de du tror på siden du mocker alle gudstroende, Forskeren har blitt din gud, den forteller deg hvor du kommer fra og hva du skal gjøre i livet, du skal for eksempel gå ut og sole deg midt på dagen i tre-fire minutter uten solkrem faktisk ifølge ny forkning, ja også må du spise tilstrekkelig med antioksidanter, du vil jo vel legge til alen i ditt liv.

I ordspråkene står det en del om stolte personer, de er dårer som ikke kan gis forstand. Nåden i Jesus Kristus er der for den som vil ta imot ivertfall, den vil komme over deg som en beam fra en ufo og gi deg et nytt liv hvor du ikke presterer så mye selv uten at du gir Gud ære, og heller legger stoltheten på hylla, du vil for en tid til annen bli plaget av lovens anklagere, men nåden som kom til deg beskytter deg og ja, du blir forvandlet, verden gav meg en mørk skjebne, men Gud har forvandlet den.

[Transmogrifier]

Jeg er personlig kristen i voksen alder, jeg lette og jeg fant, Gud gav meg troen, det var noe muffens med Jesus Kristus troen, den var utenomjordisk, ukjødelig, likevel for oss dødelige.

Hva betyr ukjødelig, og hva har det med tro å gjøre?

Skal ikke så mye til å tro på

Mener du; skal ikke så mye til å tro?

når alt jeg har er forskere som snakker nonsens om vår opprinnelse. Det er vel de du tror på siden du mocker alle gudstroende

Har jeg forstått deg rett, om du mener at det er å mocke gudstroende, når en spekulerer i at tro skyldes andre ting enn at det er sant det de tror på?

Hvorfor er du så kritisk til folk som tror av andre grunner enn at det er den beste naturvitenskapelige teorien? Er det den eneste måten du kan rettferdiggjøre troen din på?

Hva hvis jeg har rett? Hva hvis det faktisk var slik at enkelte kategorier gudstroende har noe spesielt med hjernen sin som forandrer måten de tenker på og fører til religiøsitet, og ikke at det er Guds eksistens som er årsaken?

Forskeren har blitt din gud, den forteller deg hvor du kommer fra og hva du skal gjøre i livet, du skal for eksempel gå ut og sole deg midt på dagen i tre-fire minutter uten solkrem faktisk ifølge ny forkning, ja også må du spise tilstrekkelig med antioksidanter, du vil jo vel legge til alen i ditt liv.

to spørsmål:

Hva mener du med å legge til alen i ditt liv, og på hvilken måte er det knyttet til spørsmålet om hva som gjør at noen blir religiøse i voksen alder?

I ordspråkene står det en del om stolte personer, de er dårer som ikke kan gis forstand.

Jeg er sikkert en dåre av og til.

Nåden i Jesus Kristus er der for den som vil ta imot ivertfall, den vil komme over deg som en beam fra en ufo og gi deg et nytt liv hvor du ikke presterer så mye selv uten at du gir Gud ære, og heller legger stoltheten på hylla, du vil for en tid til annen bli plaget av lovens anklagere, men nåden som kom til deg beskytter deg og ja, du blir forvandlet, verden gav meg en mørk skjebne, men Gud har forvandlet den.

Hva mener du med lovens anklagere? Forstår jeg deg riktig at om du begynner å tro, så vil troen i seg selv gjøre deg usårbar for fornærmelser og kritikk?

Endret 1. juni 2008 av Transmogrifier

[Gjest Ex-jv]

For svært mange som velger religion i voksne alder - og spesielt for de som velger sekter - oppstår behovet for svar pga en livskrise. Man treffer et overbevisende sektmedlem som har "alle" svarene.

For meg var prosessen motsatt - svarene viste seg å være feil. Dermed måtte jeg vende meg til andre kilder for å finne svar. I denne prosessen fant jeg ut at et viktig moment er at vi ikke har alle svarene på alt. Noen svar har vi, andre forsker vi på, og noen vil vi aldri forstå. Det er greit, men det tok litt tilvenning.

[Gjest Gufsa]

Denne tråden forutsetter følgende:

- Alle organiserte religioner tilber guder som er funnet opp, det fins ingen guder som passer inn i beskrivelsene som gis, og beskrivelsene har et historisk utgangspunkt.

- Mennesker velger ikke sin tro ved å plukke ut den som virker mest sannsynlig, de velger den troen de blir gitt, noe som er et sterkt argument for at religiøsitet ikke har noe med sannhet og gjøre, og en kan sikkert hoppe bukk over å diskutere rasjonelt med religiøse, på samme måten som en kan la være å argumentere for at det ikke blir overskyet om en tar på seg grå genser når en snakker med schizofrene.

Da er spørsmålet, hvordan oppstår religiøsitet når foreldrene er religiøse? Er folk som beholder barnetroen sin også mindre frigjorte fra foreldrene sine på andre punkter?

Jeg liker ikke språket ditt

Jeg liker ikke innstillingen din generelt

Jeg liker ikke illustrasjonene dine

Jeg synes du mener altfor mye om noe som du sier du egentlig ikke bryr deg om

Hvordan kan du som ikke tror på Gud opparbeide deg så mye aggresjon mot noen schizofrene som ikke gjør deg noe?

Har du oplevet noe spesielt kjedelig?

Hvorfor får du deg ikke bare en eller annen hyggelig hobby?

[KR-øst]

Denne tråden forutsetter følgende:

- Alle organiserte religioner tilber guder som er funnet opp, det fins ingen guder som passer inn i beskrivelsene som gis, og beskrivelsene har et historisk utgangspunkt.

- Mennesker velger ikke sin tro ved å plukke ut den som virker mest sannsynlig, de velger den troen de blir gitt, noe som er et sterkt argument for at religiøsitet ikke har noe med sannhet og gjøre, og en kan sikkert hoppe bukk over å diskutere rasjonelt med religiøse, på samme måten som en kan la være å argumentere for at det ikke blir overskyet om en tar på seg grå genser når en snakker med schizofrene.

Da er spørsmålet, hvordan oppstår religiøsitet når foreldrene er religiøse? Er folk som beholder barnetroen sin også mindre frigjorte fra foreldrene sine på andre punkter?

Hvilken gud er du, siden du gir deg ut for å vite dette bedre enn alle religiøse?

[Transmogrifier]

Jeg liker ikke språket ditt

Jeg liker ikke innstillingen din generelt

Jeg liker ikke illustrasjonene dine

Og det tåler jeg, det er en del av å bli voksen at man kan frigjøre seg fra å måtte bli likt av alle.

Men kanskje du allikevel har lyst til å presisere hva det er du ikke liker. Er det slik at det provoserer deg at jeg mener det er psykologiske grunner til at folk er religiøse, og ikke at de har plukket ut den troen de mener er mest sannsynlig, på nøytral grunn?

Er det slik at du automatisk tror jeg mener det er negativt at mennesker bedriver selvbedrag?

Er det slik at du selv mener det er forkastelig å bedra seg selv?

Er det slik at kulturen vår ser ned på mennesker som bedrar seg selv? (jeg gjør kanskje det, gjør alle det?)

Hva er det du ikke liker med argumentasjonen min? Er det vondt å innse at du er et biologisk vesen som har biologiske behov som går utover det å være en sannhetssøkende maskin?

Jeg synes du mener altfor mye om noe som du sier du egentlig ikke bryr deg om

OK. Hvor mye burde jeg få lov til å mene da?

Hvordan kan du som ikke tror på Gud opparbeide deg så mye aggresjon mot noen schizofrene som ikke gjør deg noe?

Jeg har sjelden aggresjon når jeg skriver.

Har du oplevet noe spesielt kjedelig?

Ja, masse. Skal vi gå over til å diskutere det, nå?

Hvorfor får du deg ikke bare en eller annen hyggelig hobby?

Hvorfor tror du at jeg ikke har hyggelige hobbyer?

[Mann 42]

Denne tråden forutsetter følgende:

- Alle organiserte religioner tilber guder som er funnet opp, det fins ingen guder som passer inn i beskrivelsene som gis, og beskrivelsene har et historisk utgangspunkt.

- Mennesker velger ikke sin tro ved å plukke ut den som virker mest sannsynlig, de velger den troen de blir gitt, noe som er et sterkt argument for at religiøsitet ikke har noe med sannhet og gjøre, og en kan sikkert hoppe bukk over å diskutere rasjonelt med religiøse, på samme måten som en kan la være å argumentere for at det ikke blir overskyet om en tar på seg grå genser når en snakker med schizofrene.

Da er spørsmålet, hvordan oppstår religiøsitet når foreldrene er religiøse? Er folk som beholder barnetroen sin også mindre frigjorte fra foreldrene sine på andre punkter?

Jeg er IKKE noen ekspert på religion, og dessuten betrakter jeg meg som ateist, så det er litt vanskelig for meg å sette meg inne i hvordan en religiøs hjerne fungerer. Men jeg kan jo ha meninger for det.

Jeg tror at religioner blir til på to måter, hovedsaklig.

Noen av dem er filosofiske systemer, som buddhismen. Buddhismen har en formaning innbakt om at man ikke bare skal tro, men gjøre sitt ytterste for å forstå og avsløre alle illusjoner selv.

Men mange andre er åpenbaringsreligioner. Både jødedommen, kristendommen og islam er i den kategorien. De er basert på visjoner, profetier og åpenbaringer fra Gud. Det er drømmer, engler, demoner, brennende busker, folk slås med blindhet på veien til Damaskus og hører formanende stemmer, de får plutselige innsikter og forandrer sine liv fra grunnen av. De sentrale åpenbaringene brukes til å definere religionen, og siden dette er private opplevelser som bare et fåtall mennesker får, må alle andre ta det for god fisk når åpenbaringen vel er tolket.

Så det er vel litt urettferdig å si at religioner "oppfinnes". Jeg tror at veldig mange religioner er skapt som en forklaring på opplevelser utenom det vanlige.

F.eks formanende stemmer. I dag ser man vanligvis slikt som nevrologisk betinget, ikke nødvendigvis som psykotisk, men helt klart et produkt av personen selv. I gammel tid, betraktet man det som noe som var forårsaket av en aktør utenfor selvet. Og siden denne ikke kunne ses, måtte den være overnaturlig. Det er det lett å tenke seg. Det samme med hallusinasjoner og visjoner. Man har tenkt at om man kan se en ting, så er det noe der. Og om det er en flamme som brenner uten varme, og som forsvinner uten å skade noe, så må det være noe unaturlig med det. Noe overnaturlig. Jeg tror ikke de hadde noen forståelsesramme som tillot dem å tenke at det kunne være synsbedrag eller hallusinasjoner. Vi vet at både epilepsi og søvnparalyse kan gi opplevelser som er meget livaktige og intense, og "out of this world". Og noe lignende kan fremkalles av sterke magnetfelter. Så menneskets hjerne og øvrige sanseapparat er ikke så robust og pålitelig som vi har pleid å innbille oss.

[Transmogrifier]

Ja, det hørtes ikke så dumt ut at kanskje de mest overbevisende og karismatiske lederene selv ble overbevist pga at de hørte stemmer og så syner. Men når en tenker på unger som adopterer troen til foreldrene; det er da ikke slik at alle kristne hører stemmer eller ser syner? Hvordan klarer de å overbevise seg selv om dette tullet? Lar de bare være å tenke kritisk over hva foreldrene tror på, fordi det er potensielt sårt å tenke over?

[Mann 42]

Ja, det hørtes ikke så dumt ut at kanskje de mest overbevisende og karismatiske lederene selv ble overbevist pga at de hørte stemmer og så syner. Men når en tenker på unger som adopterer troen til foreldrene; det er da ikke slik at alle kristne hører stemmer eller ser syner? Hvordan klarer de å overbevise seg selv om dette tullet? Lar de bare være å tenke kritisk over hva foreldrene tror på, fordi det er potensielt sårt å tenke over?

Jeg har alltid hatt litt vanskelig for å skjønne dette selv.

Men når religiøs tro er en dominerende kraft og forklaringsmodell for hvorfor ting er som de er, så skal det litt til å trekke religionen i tvil. Som barn er man prisgitt de voksnes oppfatninger og forklaringer.

Dessuten: de aller fleste elementer av et hvert menneskes virkelighetsoppfatning, er strengt tatt ikke virkelige, i den forstand at man ikke har personlig erfaring med realiteten bak dem. Det jeg mener, er at troen spiller en sentral rolle i et hvert menneskes liv. Vi tror alle sammen på en mengde ting som vi aldri har sett, og som vi aldri kommer til å se. Jeg har ikke mye håp om å komme ombord på den internasjonale romstasjonen, selv om det hadde vært utrolig kult. Men jeg vet at den er der oppe. Jeg har lest beretningene og sett bildene og tegningene. Jeg kan selvsagt ikke være helt sikker på at de er virkelige, men jeg velger å tro på det.

Og de religiøse er jo oppdratt i et system der de anser det for uproblematisk at man har åpenbaringer, og at disse kommer fra guden. Eller fra djevelen, om det er åpenbaringer som ikke passer med religionen.

Det er ikke slik at jeg vil sidestille religiøs tro og troen på vitenskap, rasjonalitet og forskning, men jeg vil bare poengtere at for svært mange av oss, er størrelsene ikke så forskjellige. Vi er villige til å akseptere hva prestskapet forteller oss, enten de nå er patere eller forskere. Det er kanskje noe almennmennesklig i at vi er villige til å la oss lede så lett. Noen tar føringen og legger premissene, og resten følger på, uten å lage for mye bølger.

[Gjest Ambassadør.]

Jeg er IKKE noen ekspert på religion, og dessuten betrakter jeg meg som ateist, så det er litt vanskelig for meg å sette meg inne i hvordan en religiøs hjerne fungerer. Men jeg kan jo ha meninger for det.

Jeg tror at religioner blir til på to måter, hovedsaklig.

Noen av dem er filosofiske systemer, som buddhismen. Buddhismen har en formaning innbakt om at man ikke bare skal tro, men gjøre sitt ytterste for å forstå og avsløre alle illusjoner selv.

Men mange andre er åpenbaringsreligioner. Både jødedommen, kristendommen og islam er i den kategorien. De er basert på visjoner, profetier og åpenbaringer fra Gud. Det er drømmer, engler, demoner, brennende busker, folk slås med blindhet på veien til Damaskus og hører formanende stemmer, de får plutselige innsikter og forandrer sine liv fra grunnen av. De sentrale åpenbaringene brukes til å definere religionen, og siden dette er private opplevelser som bare et fåtall mennesker får, må alle andre ta det for god fisk når åpenbaringen vel er tolket.

Så det er vel litt urettferdig å si at religioner "oppfinnes". Jeg tror at veldig mange religioner er skapt som en forklaring på opplevelser utenom det vanlige.

F.eks formanende stemmer. I dag ser man vanligvis slikt som nevrologisk betinget, ikke nødvendigvis som psykotisk, men helt klart et produkt av personen selv. I gammel tid, betraktet man det som noe som var forårsaket av en aktør utenfor selvet. Og siden denne ikke kunne ses, måtte den være overnaturlig. Det er det lett å tenke seg. Det samme med hallusinasjoner og visjoner. Man har tenkt at om man kan se en ting, så er det noe der. Og om det er en flamme som brenner uten varme, og som forsvinner uten å skade noe, så må det være noe unaturlig med det. Noe overnaturlig. Jeg tror ikke de hadde noen forståelsesramme som tillot dem å tenke at det kunne være synsbedrag eller hallusinasjoner. Vi vet at både epilepsi og søvnparalyse kan gi opplevelser som er meget livaktige og intense, og "out of this world". Og noe lignende kan fremkalles av sterke magnetfelter. Så menneskets hjerne og øvrige sanseapparat er ikke så robust og pålitelig som vi har pleid å innbille oss.

Ettersom jeg har forstått, er Buddismen ikke en religiøs lære men en filosofi.

Videre nevner du jødedommen, kristendommen og islam. Med jødedommen mener du sikkert "Toraen" eller Det Gamle Testamentet i Bibelen som vi kjenner det. Når profeten Mohammed sto frem, var det gått over 600 år siden Kristi fødsel. Alt før Kristi fødsel er tiden med det gamle testamentet.

Både islam, jødedommen og kristendommen har sitt opphav i Det Gamle Testamentet. Der startet det. Det startet ved skapelsesberetningen, Adam, Eva, Enok, Noah, Abraham, David, Salomo osv osv.

Så sier du at det er en åpenbaringsreligion. Disse åpenbaringer er selvfølgelig epilepsianfall og psykotiske utbrudd ifølge deg. Du hentyder tom at disse psykotiske og epilpetiske anfall oppleves som intense og livlige.. Ja det høres nærmest ut som en nytelse..Bibelen er en samling av iallefall 69 bøker hvis vi tar med Enoks Bok og Tomasevangeliet. Hvis du, etter å ha lest hele Bibelen, alle de 69 bøkene, (Ved hvilket jeg antar du ikke har?) fortsatt har denne oppfatningen; Bibelen er stort sett skrevet av psykisk syke mennesker med psykotiske utbrudd/ekstaser/sinnsykdom/ og eller mennesker som har lidelsen epilepsi. Ja da vil jeg bli meget forundret. Du kan da ikke mene at Paulus feks hadde en rekke psykotiske utbrudd som grunnlag for sine brev? Hva med alle apostler og profeter? Var det kun epilepsianfall og psykoser som skapte skriftene? Hvordan i alle dager kan Salomos Ordspråk være skrevet under innflytelse av en udefinerbar nevrologisk greie?

Hvis jeg kan spørre deg om noe; Tallet 7. Hva sier det deg?

Og du har rett; Det er vanskelig for deg å sette deg inn i hvordan en troende hjerne fungerer. For du skal tolke alt med din menneskelige forstand som du setter så høyt. Det er naturlig at det er vanskelig for deg. Du leser og tolker sjelelig, med din menneskeforstand. Derfor klarer du ikke å se noe åndelig. Lese, høre og forstå åndelig. Det er skjult for deg. "Tal til et folk som har ører men ikke hører, et folk som har øyne og ikke skjelner"

Derfor står det også; "Takk Far at du har skjult dette for de vise og åpenbaret det for de uforstandige" De uforstandige er selvfølgelig de med div anfall og kanskje også åndssvake?

De vise.. De vise i denne verden. "Han fanger de vise i sin egen list" Det står også; "Denne verdens visdom er dårskap for Gud" Videre; "Der verden er vis er Gud en dåre" Videre; "Det lave i verden har Gud utvalgt seg, det ringeaktede. Det som ingenting er har Han utvalgt seg, for å gjøre det som er noe, det vise til skamme"

Forstanden skal være der, men "Troen er overvettes" Der vettet stopper, starter troen.

Det går en klar linje fra de gamle skrifter inntil nå. Det kan ikke misforståes hvis du virkelig undersøker.

Men jeg spør; Hva er vitsen med å undersøke en Gud som ikke finnes, og hvorfor bry seg med å lese svada? Hvem bryr seg egentlig lenger om å undersøke dybdene i Gud?

"De brydde seg ikke om å eie Gud i kunnskap, derfor overgav Han dem i.........."

[Gjest Ambassadør.]

Denne tråden forutsetter følgende:

- Alle organiserte religioner tilber guder som er funnet opp, det fins ingen guder som passer inn i beskrivelsene som gis, og beskrivelsene har et historisk utgangspunkt.

- Mennesker velger ikke sin tro ved å plukke ut den som virker mest sannsynlig, de velger den troen de blir gitt, noe som er et sterkt argument for at religiøsitet ikke har noe med sannhet og gjøre, og en kan sikkert hoppe bukk over å diskutere rasjonelt med religiøse, på samme måten som en kan la være å argumentere for at det ikke blir overskyet om en tar på seg grå genser når en snakker med schizofrene.

Da er spørsmålet, hvordan oppstår religiøsitet når foreldrene er religiøse? Er folk som beholder barnetroen sin også mindre frigjorte fra foreldrene sine på andre punkter?

Du har så rett. Mennesker blir programmert fra fødsel av.

Men når vi så har blitt klar over det og erkjenner at våre "stands" ikke nødvendigvis er sanne, har vi jo en ny sjanse til å finne vår sannhet, har vi ikke?

Og da kan vi leske oss i "egne troer" som vi bare finner på og passer oss bra og er "behagelig" eller vi kan søke i skriftene.

Idag virker det som at de fleste gjør det første.

Det står også skrevet; "For det skal du vite at i de siste dager skal komme vanskelige tider. For mennesker skal vende seg fra Sannheten og til eventyr. De skal ta seg lærere i mengdevis ettersom det klør dem i øret"

Det dreier seg ikke om hvordan vi ble oppfostret. Det dreier seg om hvorvidt vi selv er villige til å søke sannheten.

Søke sannhet, søke kunnskap og visdom.

"Men størst av alt er Kjærligheten"