et oppklart drap

[Gjest vimselot]

Det er lett å betro seg til meg, men jeg had håpet at de ikke gjorde det. Skaden er skjedd, nå vet jeg hva som hendte ang en drapsak (en voksen mann). Spurte ike, men det virker som de tror jeg (ja jeg ble deppa nå er en søppelbøtte.

Saken er foreldet, snart. Gjerningsmannen /kvinne? Jeg prøvde å roe ned. Det var overgrep, forsøk på voldtekt...

Overgriperen døde.

Hva gjør man i en slik situasjon, nå tenke jeg på pårørende, men de vil vel ikke bli glade når de hører at det skjedde pga voldtektsforsøk?

Jo, verden er grusom, men jeg er vel ikke pliktig til å anmelde det. Her er det så mange ofre. Jeg føler meg ikke pliktig til å sette lys på saken, det vil jo smerte de pårørende. Og vet ike, men dt gjør jeg ike.

Han som forårsaket døden, i selvforsvar, har mareritt. Dt må vel være straff nok. Tenke bare høyt nå.

[Gjest Gjest]

Liker du personen?

Da vet jeg hva jeg ville gjort.

[Gjest vimselot]

Liker du personen?

Da vet jeg hva jeg ville gjort.

Ja, personen er ok og grei, men har marerittt. Jeg bhhøver ikke råd på kg, jeg har en munn som er lukket. pga at det er så lenge siden, og så vondt og det vil kun skade, i alle fall er det ikke mitt ansvar dette.

[Alice Ayres]

Ja, personen er ok og grei, men har marerittt. Jeg bhhøver ikke råd på kg, jeg har en munn som er lukket. pga at det er så lenge siden, og så vondt og det vil kun skade, i alle fall er det ikke mitt ansvar dette.

Hvis du ikke behøver råd på KG, hvorfor skriver du her da? Og om saken er oppklart, er det vel ingenting du behøver å tenke på, hvis det da ikke er snakk om at feil person ble dømt. Bare tenker litt høyt nå.

Endret 29. mai 2008 av Alice Ayres

[Gjest Pet]

Hadde jeg vært pårørende, hadde jeg ønsket å få vite sannheten, uansett.

[Gjest Hææ?]

Hvorfor skriver du dersom du ikke trenger råd fra KG ?

[birma]

Vel, å vite om det og ikke melde fra om det - joda, det kan være straffbart det.

[Gjest Gjest]

Vel, å vite om det og ikke melde fra om det - joda, det kan være straffbart det.

Kilde, takk.

[Alice Ayres]

Vel, å vite om det og ikke melde fra om det - joda, det kan være straffbart det.

Men Vimselot sier jo at drapet er oppklart, og da skjønner jeg ikke helt dilemmaet.

[Gjest Gjest]

Men Vimselot sier jo at drapet er oppklart, og da skjønner jeg ikke helt dilemmaet.

Jeg tror Vimselot mener at hun på en måte har "oppklart" drapet ved å få vite om dette fra den som drepte i selvforsvar... ? Nå er drapet oppklart i hennes øyne.

[Gjest Gjest]

Men Vimselot sier jo at drapet er oppklart, og da skjønner jeg ikke helt dilemmaet.

For henne er det oppklart, men ikke for politiet!

Dette skjedde jo i selvforsvar, men det er vel litt vanskelig å bevise nå dersom saken er uoppklart!

Kanskje høre med noen her hva du skal gjøre!

Annonym selvsagt.

http://www.uoppklart.no/uoppklarte.asp

[Alice Ayres]

Jeg tror Vimselot mener at hun på en måte har "oppklart" drapet ved å få vite om dette fra den som drepte i selvforsvar... ? Nå er drapet oppklart i hennes øyne.

Ok.

Hvis dette hadde vært meg og en god venn, vet jeg hva valget mitt ville ha vært. Jeg ville ikke ha sagt noe til noen.

[Gjest vimselot]

Hvis dette er sant, altså at jeg har fått kjennskap til noe jeg ikke har spurt om å få vite, er saken ikke oppklart på alle områder, men den er foreldet. Jeg kommer ikke til å fortelle det til noen hvis dette er en sann problemstilling, ikke engang til mine venninner. Jeg ba ikke om noen råd men synspunkter er ok, for hva ville dere gjort i et tenkt tilfelle..?

Men hvis problemstillingen er sann. Da ville det ikke hjulpet å fortelle hva som egentlig skjedde til evt. pårørende i en sak jeg ikke vet detaljer om og i en sak der jeg ikke kjenner pårørende og siden dette angivelig er over 25 år siden og hvis dette jeg skriver er reelt, synes jeg ikke pårørende har noen nytte av å vite at det var overgrep med i bildet.

Men jeg lurer på hvor mange i dette landet som egentlig sitter på opplysninger som kunne oppklart saker og hvorfor de gjør det? Det er vel for å beskytte sine venner/famile?

Akkurat det tror jeg ingen her på kg har erfaring med, men det går kanskje å tenke seg inn i den type problemstilling?

Beklager rotete formulering i startinnlegget.

Endret 31. mai 2008 av vimselot

[Gjest Glør]

Kilde, takk.

Orderudsaken, Kristin Kirkemo feks.

Men sjansen for at det skjer er nok relativt liten.

Endret 31. mai 2008 av Glør

[birma]

Kilde: Politiet

[Teriyaki]

Kilde, takk.

Hver borger er pliktig til å melde i fra hvis lovbrudd er begått. Å Holde tilbake relevant informasjon er straffbart.

Har dessverre ingen link å gi deg, men dette er fakta, og du finner det helt sikkert om du leter litt. Straffeloven eller noe sånt.

[Marianne]

Du er pliktig til å oppgi opplysninger som kan føre nye sider inn i en sak. Om du ikke gjør det er det straffbart. Det er greit nok at det er straff nok for denne personen med marerittene, men det kan og være at det hadde gitt h*n fred i sjelen at dette kom ut. For de pårørende vil det aldri bli for sent å få vite hva som skjedde.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde drøyd det iverfall til det var foreldet. Etter det vet jeg ikke... Sansynligvis oppfordet min venn til å melde seg selv, men jeg tror ikke jeg hadde meldt h'n selv.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Jeg hadde drøyd det iverfall til det var foreldet. Etter det vet jeg ikke... Sansynligvis oppfordet min venn til å melde seg selv, men jeg tror ikke jeg hadde meldt h'n selv.

Saken er vel slik jeg har forstått det foreldet!

Jeg mener du bør overtale din venn om å melde seg.

Dersom det for en dag kommer fram at du har visst om dette så kan du også bli straffet for å holde tilbake opplysninger, da du er pliktig til om å opplyse om slike saker!

Joda, det er på en måte "dårlig gjort" at du ble involvert i dette, men det er du altså nå enten du vil eller ei!

[Gjest vimselot]

Hadde jeg vært pårørende, hadde jeg ønsket å få vite sannheten, uansett.

Er du sikker?

Ja, saken er foreldet, hvis det er noen sak, og jeg tenker også at han kanskje må melde seg pga seg selv ikke minst... men jeg vil ikke trykke på noen knapper. Kanskje jeg kan foreslå at han prater med en prest, men han foretrekker prate med MEG, OG JEG ble aldri en prest...

I denne og lign. saker vet jeg ikke hva man gjør. Hvis det er til skade for andre, ville jeg kontaktet politiet, men nå er dette så langt fra sannheten som det kan komme.

En person døde. (kanskje jeg lyger, vil ha oppmerksomhet og i mangel av en mann jeg kan krangle med osv). Den personen døde da offeret som ble voldtatt satte seg til motverge. Saken ble henlagt, vet ikke, tror det ble sett på som en ulykke, men tror ikke jeg ville valgt å vite sannheten om f.eks. min stefar hvis han døde mens han voldtok ungdommer?

Jada, har tenkt å bli kjendis.

Selvfølgelig tenker jeg på han som var en ungdom, men jeg kan ikke råde noen til å stå fram. Han ble voldtatt første gang da han var seks år.

Hvis dette er sant, er saken så tragisk at den bør hvile, men nå er jeg den eneste han har fortalt det til (tror jeg ikke noe på), det eneste jeg kan gjøre er å være venn.

H*n prater ikke om det daglig, og jeg vil ikke ta opp temaet igjen. Dette er dypt. Hun som visste om det, er død. H*n fortalte det til henne. Kun henne og nå måtte han betro seg igjen.

Skal jeg ta opp tråden eller bare begravlegge det? Alle mareritt osv. beviser jo at etter så mange år, er det store problemer. Og det legger ikke vedkommede skjul på heller. Mer kan jeg ikke si, men jeg tror politiet ville ment at han eller hun gjorde en kjempejobb, som ble kvitt en pedofiil overgriper, i alle fall så lenge saken er henlagt. Dvs det var ingen mistenkte inne i bildet, det var en ulykke i rusrelatert tilstand.

Til dere som mener at som pårørende ville dere visst det? Ville dere virkelig visst det og hvorfor?

Jeg har ikke tenkt å si noe. Til noen, hvis dette er en reel sak. Det kan hende jeg bare tester formen og hodene deres...

Men det kan også være sant at jeg sitter på info jeg aldri har bedt om.

Hvis dette siste er sant, kan jeg aldri ta opp temaet. Det må bli opp til han eller henne. Jeg står rådløs. Men heldigvis har jeg aldri vært i nærheten av noe lignende.

Endret 3. juni 2008 av vimselot