Tung, men ikke tykk?

[Gjest Gjest_Ella_*]

Dette blir kanskje et rart innlegg - men jeg har bare lyst til å høre hva andre tenker, kanskje som er i samme "situasjon"?

Jeg har alltid vært litt overvektig og grovt bygget, men føler meg liksom ikke "feit" likevel. Men når jeg leser om alle rundt her som er ca 170 høye og slanker seg for å komme med til 55kg fordi de føler seg store, så tenker jeg at "hva tenker de om meg da?".

Selv er jeg 174cm og vekten har ligget stabilt på ca 83kg de siste årene. For 5-6år siden var jeg 10kg tykkere etter en lang "deppe-spise-periode", og jeg har også vært 10kg lettere etter en sykdomsperiode. Men har altså holdt meg ganske stabil rett over 80 de senere åre. Jeg er jo ikke fornøyd med kroppen min - skulle svært gjerne vært nede på rundt 70kg, men likevel - det finnes mange ganger hvor jeg synes at jeg ser helt ok ut - og jeg er liksom for lat (fornøyd?) til å gjøre noen "drastiske tiltak". Jeg har kiloene jevnt fordel, store pupper og rund rumpe, smalere liv.Jeg spiser helt normalt, er i aktivitet hver dag (uten at det er bevisst trening), og har nok en del muskler (under polstringen ). Jeg handler klær i vanlige butikker, (L - 42/44). Jeg synes jeg er flink til å kle meg (skjule/framheve), og føler ikke at jeg er feit, eller at andre tenker det heller..

MEN: er det bare et selvbedrag? Føler at vekta ligger såpass mye høyere enn hva som virker "normalt", så tenker at kanskje jeg lurer meg selv (god selvtillit er vel bra:) )

Er det "mulig" å veie såpass mye og se ok ut? Andre i ca samme str - hvordan føler dere dere?

Vet ikke om dette er noe å "diskutere", men bare tenker litt på det...

[Gjest Gjest]

Jeg er 173 og veier 74 kg. Det er absolutt for mye for meg (for mye fett rundt magen), men så har jeg da også en smal beinbygning.

Du merker jo godt om du har for mye fett på kroppen eller ei. Bare å se om fettet "valker" seg når du beveger deg osv.

[Gjest]

Jeg er 177 og veier 70 kg. Og jeg kunne aldri noen sinne veid noe særlig mer enn de. Jeg vil helst gå opp, men har ikke bevegd med opp eller ned de siste 4-5 årenene så jeg har liksom gitt opp.

[Gjest virveldyr]

Jeg syns du høres sunn og frisk ut og hvis du vet at du spiser sunt og føler deg fornøyd, syns jeg ikke du skal prøve å "lete" etter feil eller oppsøke grunner til å være misfornøyd eller gjøre drastiske tiltak (:

Det er forresten umulig å vite noe om hvordan folk bærer vekta bare ved å høre høyden og vekten. Noen kan veie mer enn normalt og se fantastisk ut, og omvendt. Det går definitivt an å se bra ut i din str.!

[Gjest Gjest]

Det går helt klart ann å se bra ut med din vekt. Men hvorvidt det er sunt å være overvektig eller ikke - det er en annen sak.

Hvis forbrenningen og andre kroppsfunksjoner fungerer som normalt, så skal man med et sunt kosthold og riktig trening IKKE være overvektig. Du skriver at du ikke trener, men det synes jeg du bør begynne med. Å tusle litt rundt på jobben eller noe holder ikke, og muskler får man ikke med mindre man jobber hardt for dem, så det er nok en stor sjanse for at mesteparten av vekten din er fett.

Alle, uansett vekt, alder og mål, burde trene styrke og kondisjon. Man får så mye igjen for å holde muskler og kondisjon ved like at det er vanskelig å overdrive betydningen av dette. Et sunt kosthold skal selvsagt gå hånd i hånd med treningen. Og dette er som sagt noe alle, overvektige som undervektige, bør gjøre. Ikke fordi de ikke ser bra ut slik de er, men fordi man får veldig mye igjen for å holde seg sunn.

I vårt samfunn har det blitt like normalt å være sykelig undervektig som det er å være overvektig. Begge deler er triste eksempler på hva som skjer når man lever usunt.

Tenk helse - ikke utsende. Det hjelper lite å se bra ut hvis man får diabetes 2 eller hjerteinnfarkt pga overvekt.

[Gjest bigee]

Det går helt klart ann å se bra ut med din vekt. Men hvorvidt det er sunt å være overvektig eller ikke - det er en annen sak.

Hvis forbrenningen og andre kroppsfunksjoner fungerer som normalt, så skal man med et sunt kosthold og riktig trening IKKE være overvektig. Du skriver at du ikke trener, men det synes jeg du bør begynne med. Å tusle litt rundt på jobben eller noe holder ikke, og muskler får man ikke med mindre man jobber hardt for dem, så det er nok en stor sjanse for at mesteparten av vekten din er fett.

Alle, uansett vekt, alder og mål, burde trene styrke og kondisjon. Man får så mye igjen for å holde muskler og kondisjon ved like at det er vanskelig å overdrive betydningen av dette. Et sunt kosthold skal selvsagt gå hånd i hånd med treningen. Og dette er som sagt noe alle, overvektige som undervektige, bør gjøre. Ikke fordi de ikke ser bra ut slik de er, men fordi man får veldig mye igjen for å holde seg sunn.

I vårt samfunn har det blitt like normalt å være sykelig undervektig som det er å være overvektig. Begge deler er triste eksempler på hva som skjer når man lever usunt.

Tenk helse - ikke utsende. Det hjelper lite å se bra ut hvis man får diabetes 2 eller hjerteinnfarkt pga overvekt.

Hallo!!! Jeg tviler på at vedkommende faller innenfor kategorien "syk pga vekt!!"

Selv hadde jeg de beste blodprøvene (hva angår feks kolestrol) min nesten pensjonerte lege hadde sett da jeg veide 72 kg og hadde samme høyde som ts.

[Gjest Gjest]

Til gjest i innlegg 5, hvordan kan du si at mesteparten av TS vekt er fett? Det blir jo bare spekulasjoner. Det er jo faktisk lettere for overvektige å få muskler all den tid at man bærer rundt på den ekstra vekten.

Om meg selv, jeg veier nå 118 kg, er 172 cm høy. Jeg går daglige turer på 1-1,5 t, har en stillesittende jobb, trener noe vekter innimellom. Vil gjerne at du tipper min fettprosent.

Forøvrig mener jeg ikke at det er bra å være overvektig, driver selv med en vektreduksjon.

BMI er ikke korrekt i alle tilfeller. Jeg har selv kraftig benbygning og kunne aldri veid f.eks. 55 kg, eller 65 for den del som synes å være drømmevekta til mange her på KG.

Nå er jo ikke jeg samme str som deg TS, men for min del vil jeg ikke en gang ønske å gå ned så mye i vekt. Jeg har kraftig benbygning, merker det på muskelstyrke og jeg kjenner jo skjelettet under og veit at det er større enn gjennomsnittet.

Jeg har forøvrig heller ikke noen helseproblemer som følge av overvekten, blodsukker og kolesterol er normalt.

[Gjest Nefer]

Jeg er 174 høy og veier 66 kg, men jeg er overhodet ikke fornøyd, og håper på å komme ned i 60 etterhvert. Har veid på det meste 78 kg for noen år tilbake, men det kledde jeg absolutt ikke, så de slanket jeg vekk, og har heldigvis holdt vekten noen år nå. Jeg får utrolig digre lår og rumpe om jeg veier 70 og oppover, så for meg er det uaktuelt :kaffe:

[FruLuna]

Til trådstarter!

Jeg tror du er helt normal - det er ikke unormalt og trenger slett ikke være usunt å veie noen kilo mer enn det som virker som "normalen" etter hva folk ønsker å veie. Så lenge du ikke nærmer deg 100 kilo(som gir en såpass overvekt at det er fare for f.eks. slitasje på ledd), så trenger ikke vekt ha så mye å si for hvor sunn du er. Det er naturlig at noen skal veie litt mer enn normalen, akkurat som det er normalt for noen å veie mindre enn normalen (tenk Gauss-/normalfordeling - slik er det med mange kroppslige mål; høyde, vekt, BT....). Det er bare et tegn på mangfold

[Gjest Gjest]

Hallo!!! Jeg tviler på at vedkommende faller innenfor kategorien "syk pga vekt!!"

Selv hadde jeg de beste blodprøvene (hva angår feks kolestrol) min nesten pensjonerte lege hadde sett da jeg veide 72 kg og hadde samme høyde som ts.

Hadde du lest hele innlegget hadde du sett at jeg skrev at ALLE bør trene. At man er ved relativt god helse akkurat NÅ, er ingen undskyldning for å ikke holde muskler og kondisjon ved like.

Selvsagt er mesteparten fett når hun veier så mye, og ikke trener hard styrketrening eller gjør noe annet for å bidra til muskelvekst.

[LadyInRed]

samme høyde og vekt som trådstarter, og jeg fikk beskjed fra legen om at jeg var overvektig og burde slanke meg 10 kg.......

føler meg egentlig ikke så stor til daglig, men ser det når jeg ser meg selv på bilder.

jeg er nok ikke bygd for denne vekten (har alltid vært veldig slank tidligere) så kiloene er ikke så jevnt fordelt på meg da. det meste legger seg rundt magen dessverre.......

nå planlegger jeg å bli gravid, og ønsker derfor å ta av en del kilo før jeg blir det. men hadde jeg ikke hatt disse planene så hadde nok ikke jeg strevd sånn med å bli slankere.

Så til TS: godta at det er slik du er. så lenge du ikke har problemer med å finne klær så er du faktisk ganske normal

[Gjest Gjest]

Selvsagt er mesteparten fett når hun veier så mye, og ikke trener hard styrketrening eller gjør noe annet for å bidra til muskelvekst.

Hvordan kan du si at hun ikke gjør noe for å bidra til muskelvekst da? For meg er det f.eks. nok å gå turer, gjerne i høyden for å bygge muskler. Jeg kaller ikke dette for trening. Jeg har ikke trent styrketrening på 4 år ca, men har ikke mistet muskler likevel. Det er faktisk forskjell på folk, noen har mer muskler enn andre og en grovere benbygning, derfor blir det helt feil å si ut i fra et innlegg på internett at en person stort sett bare består av fett.

[Gjest Gjest]

Jeg veier også litt for mye,men det ser ikke slik ut.Når jeg ser meg i speilet stemmer det ikke med det som er på vekta.Er høy så det fordeler seg ganske jevnt.Jeg har vært ganske fornøyd med kroppen og følt at jeg ikke har behøvd å være veldig tynn for å se bra ut,men etter jeg fikk mitt første barn så er magen blitt større og slappere så jeg føler at jeg må gå ned i vekt ,og hvis magen fremdeles er stor da så er jeg iallefall tynn ellers...Kroppen har vært ganske fast og fin,men etter graviditet føler jeg at jeg har fått litt "slappe valker"......Så da holder det ikke med å være som jeg er lenger,er nødt til å bli litt tynnere.Synes jeg da.Har litt kraftig benbygning også ,men jeg ser at hvis jeg blir tynnere så blir jeg mere "spinkel".Så har vel ikke den kraftigste benbygningen.Jeg tror faste måltider og vanlig aktivitet gjennom hele dagen hjelper ,iallefall for meg.

[Gjest TS]

TS her.. Jeg er jo fullt klar over at man bør trene og leve sunt med tanke på helsa. Jeg rir tre-fire ganger i uka, og går minst en halv time hver dag, men kan jo selvfølgelig trene mer. Jeg skulle gjerne ha gått ned 10-15 kilo, men så er det samtidig det at jeg føler det å skulle "slanke seg" går utover min vanlige livskvalitet - hva som er behagelig/naturlig for meg ift trening og spising. Tror grunnen til at jeg opprinnelig skrev innlegget var:

1. Hver gang jeg har satt igang en slankekur/leve sunnere stil (for meg har det gått ut på det samme) blir jeg veldig fokusert på det, alt handler om mat og utseende, og jeg blir bare sint og lei og sprekker. Jeg innser jo at man må finne noe trening man trives med, finne god, riktig mat osv.. menmenmen.. Det er jo så vnaskelig å komme igang!Det bringer meg over på grunn nr 2.:

2. Jeg leter vel etter "aksept" for at jeg ser ut som jeg gjør, jeg har forholdsvis god selvtillit, men tenker ofte på om "jeg har lov til å ha det"? Jeg vet at det er mange som klarer å trene regelmessig, som klarer å holde sjokoladen bare til helgene osv.. Og ser de da ned på meg? Er det ikke sånn at jenter alltid er redd for hva andre tenker?

Lurer litt på; det finnes sikkert flere som meg, som har lett for å legge på seg, og som derfor alltid har hatt noen kilo for mye.. OG som synes det er slitsomt med "fokusert" trening treningsstudio ol). Har dere klart å endre livsstil, og å holde på den? Jeg er så redd for at hvis jeg begynner på et eller annet "opplegg", så er jeg flink i en periode, men så dumper jeg bare tilbake til den gamle vekta igjen, rett og slett fordi den passer best inn i min livsstil?

Oj, dette ble et langt innlegg igjen, men tenker mye på dette, hvorfor kroppen min lurer meg til å tro at jeg er fornøyd selv om jeg ikke "burde" være det - og hvordan jeg kan "lure" den tilbake :D

[Gjest pjanola]

Jeg kjente ei en gang som var omtrent som deg, tror jeg. Tenkte overhodet ikke på henne som feit, hun var bare kraftig bygget. Det er store variasjoner i hva som er naturlig, så om du spiser sunt og beveger deg mye, trenger du egentlig ikke å bekymre deg.

Det er faktisk ingenting man blir så feit av som slanking! Det er nå min erfaring

[Gjest Gjest]

Jeg er slank, egentlig undervektig. Men har slitt med mat, kropp og vekt i mange, mange år. Da jeg leste innlegget ditt TS, så tenkte jeg: Så bra! I forhold til at du egentlig føler deg ganske fornøyd, eller i det minste har på en måte godtatt deg selv som du er og hvordan du egentlig ønsker å leve livet ditt. Og at dermed blir ikke nødvendigvis det å være så innmari slank det viktigste for DEG.

Verden er et vanskelig sted å være nå. Idealene er syke.

Så lenge du har en sunn kropp, altså uten høyt blodtrykk, diabetes etc etc. Du kan lista selv. Så lenge det er i orden, du beveger deg, du spiser og koser deg, du har god livskvalitet og føler deg egentlig ganske ok mesteparten av tida... er ikke det bra nok da?

Folk lever sine liv på mange ulike måter. Noen er veldig sunne, men får sykdommer likevel. Noen er veldig usunne og blir likevel gamle og lever bra. Dette er kanskje urettferdig.

Jeg har tro på at man skal holde kroppen i gang, man skal spise normalt og sunt. Men jeg tror at det som feller mange er tanken på hvordan man egentlig skal se ut, hva man egentlig skulle ha veid i forhold til et ideal eller mål eller BMI. En person som i følge BMI er litt overvektig trenger ikke være noe mindre usunn enn en som er normalvektig eller undervektig.

Jeg kan vedde mye på at din helse er bedre enn min, selv om jeg er undervektig. Fordi jeg lever på en skadelig og usunn måte.

Du sier noe om aksept. Jeg kan kun snakke for meg selv og hva jeg tenker om det. Selv om jeg er slank selv, så tenker jeg ikke på andre med samme kritiske blikk som jeg har overfor meg selv. (Jeg er syk og har syke tanker om MIN kropp). Om noen veier ditt eller datt, har en valk her eller der, appelsinhud eller hva som helst. Hva så? Det er ikke viktig, eller noe jeg legger merke til i det hele tatt i møte med nye folk. Og det er helt sant. Jeg blir derimot misunnelig på folk som kan nyte livet sitt, som aksepterer sin egen kropp, som spiser og koser seg og driter i hva andre måtte mene. Som unner seg en is - eller bare ikke tenker over det fordi det ikke er naturlig for dem. Slike ting. Jeg nyter å være sammen med livsnytere som nyter livet på en normal måte. Som er verken eller. Som ikke er sykelig opptatt av seg selv og sin kropp, mat og helse. Og de som ikke er sykelig opptatt av mat, eller er syke og overvektige på grunn av sitt sykelige behov for mat. Det finnes middelveier og hva som er sunt/usunt varierer fra person til person.

Din vekt høres for meg ut som en ganske normal vekt egentlig. Om du er fornøyd og kroppen din har det bra, så er jo ikke noe bedre enn det. Nyt det mens du kan!

De aller fleste kunne spist litt sunnere eller trent litt mer, andre kunne spist litt mindre sunnere og trent litt mindre.

Det er like grusomt å være overvektig og opphengt av å gå ned i vekt og føle seg som en dritt fordi de ikke klarer det, som det er å være undervektig og vite at man har et ekstremt usunt og sykt forhold til sin kropp, også uten å klare å forandre det.

Nyt livet! Jeg dømmer deg i hvert fall ikke. Det siste vi mennesker trenger er å bekymre oss over ting vi ikke trenger å bekymre oss over. Ikke let etter feil. Let etter det som er bra!

[utlendingen]

Kjære deg. Det er ditt liv. Det er så fint at du har god selvtillit. Det er så trist at det kollektive skjønnhetsidealet er så ensporet. Selvsagt har du lov til å føle deg vel med den du er - og ingenting er så tiltrekkende som god selvtillit. Klem!