Samværsboikott

[Gjest Gjest_Hanne_*]

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle1863685.ece

Jeg kom over denne artikkelen, og må si at jeg føler virkelig med denne pappaen. Dagens ordninger/rettigheter når det gjelder samvær for barn fungerer dårlig for veldig mange, det er tatt opp samværskonflikter i media og det er innlegg på sider som denne titt og ofte, og de som lider mest i konfliktene er barna.

Vi roper ut om at vi foreldre må få finne ut av samværsordninger og omsorgsspørsmål og flytting av barn på egenhånd, det er en privatsak sier vi, staten ikke må komme inn å styre dette også. Men folkens, det viser seg jo at vi alltfor ofte klarer ikke å se barnets beste

Jeg synes, i likhet med denne pappaen, at det ikke er rett at en av partene må gå rettens vei når man ikke blir enige - det burde finnes en instans midt i mellom - en som er konfliktdempende og som ser begge foreldrene og ser at i de fleste tilfeller er det beste mest mulig samlet foreldrekontakt.

Og når en forelder boikotter samvær som i denne saken, så burde det være enklere enn enda en opprivende rettsak for å få gjort det beste for barnet - nemlig at far får omsorg og mor kan få samvær - for jeg synes fars syn på saken er reflektert og flott, og jeg tror ikke han kunne finne på å nekte samvær.

Jeg ønsker at staten kommer inn å regulerer oss mer i forhold til samvær, omsorgsspørsmål og flytting av barn der samværet vil bli skadelidende, og jeg ønsker at "makten" omsorgsforelderen har i forhold til barnet blir fordelt mellom begge foreldrene.

[Far til 2]

...

Vi roper ut om at vi foreldre må få finne ut av samværsordninger og omsorgsspørsmål og flytting av barn på egenhånd, det er en privatsak sier vi, staten ikke må komme inn å styre dette også. Men folkens, det viser seg jo at vi alltfor ofte klarer ikke å se barnets beste

...

...

Jeg er helt enig med deg. Det er tragisk hva vi utsetter våre barn for fordi vi har vår egen krig gående med vår tidligere partner.

Idag er jeg bostedsforelder, men vil gjøre alt jeg kan for at barna skal få fornyet tillit til sin mor.

Jeg husker hvordan jeg måtte betale et svart beløp på noen tusen hver måned for at hun ikke skulle flytte langt med barna. Heldigvis fikke jeg ALLE !!! pengene tilbake av skattemyndighetene etter at jeg ved en tilfeldighet hadde et uformelt spørsmål om dette, og fikk veiledning av noen oppegående jusstudenter (KVINNER !!!)

Jeg husker hvordan barna og jeg ble nektet samvær med barn på deres egen lokale lekeplass, selv om avtalen tilsa at de skulle få dette.

Jeg husker hvordan ex'en forlangte at jeg måtte trekke meg som trener tiltross for at jeg har vært aktiv innenfor flere idretter, og gjennom flere treningslederkurs hadde den teoretiske kompetansen.

Jeg husker hvordan jeg ble nektet å kjøre/hente barna til fritidsaktiviteter fordi "de skulle bli tøffere" i hennes øyne og se bort ifra at de var mørkeredde.

Jeg husker hvordan begge barna rømte hjem til meg SENT på kvelden når de hadde fått juling pga hennes temperament og på tross av barnas unge alder. De kom gråtende med blåmerker på armer og ben (det er faktisk ikke bare menn som er voldelige).

Jeg husker min åpne bekymringsmelding og samtale med barnevernet som aldri ble undersøkt !!!, fordi det ble sett på som en voksenkonflikt uten problemer for barna.

En gang måtte jeg også stoppe barnevernsvakten i å gripe inn fordi jeg var redd politiet (som var pålagt å bli med) kunne skremme ungene.

Jeg husker hvordan barna nektet å gå ut av bilen da de skulle tilbake til moren, og hvordan de krampaktig hold meg rundt halsen og nektet å bli overlevert. Jeg måtte bruke makt for å få dem til å slippe fordi det ville blitt meg som far som hadde blitt tiltalt om jeg ikke tvang dem til moren.

Jeg husker hvordan jeg satt alene julaften tiltross for avtalen om at de skulle være hos meg, om juletreet jeg hadde pyntet for dem og gavene som nå lå i skapet.

Jeg husker hvordan politiet advarte meg mot å hente barna selv, på tross av samværsavtalen fordi det da var JEG som kunne bli tiltalt for kidnapping.

Jeg husker godt da andre fagfolk innkalte til møte ang barna med bl.a. "barnevernet" som tidligere hadde valgt å se bort fra min bekymringsmelding og som nektet å se på mine video bevis.

Jeg husker så godt den dagen de begge stod på trappa med et stort smil rundt munnen og sa: "Her er vi pappa", da de flyttet til meg (moren hadde sluppet dem av og dratt igjen).

Jeg husker så altfor godt hvordan barna tok meg i hver sin hånd og klemte om vi møtte moren uventet.

Og jeg vet så ALTFOR GODT: JEG SKAL ALDRI NEKTE DEM SAMVÆR MED MOR, UANSETT NÅR DETTE ØNSKE EVENTUELT KOMMER OPP ! , bl.a fordi jeg så altfor godt husker hvordan de reagerte på for lite tid med meg. Jeg kan ikke gjøre dem så vondt etter det de har vært gjennom tidligere.

Barn trenger samvær med begge foreldrene selv om foreldrene har sin personlige konflikt gående. Derfor vil jeg fortsette å kjempe for barns rett til samvær med begge foreldrene, uavhengig av bostedsløsning.

Det er tragisk at vi i 2008 enda ikke har fått et lovverk som prioriterer barnas rett til samvær fremfor foreldrenes rettigheter. Det forteller litt om hvordan politikere har trenert og nedprioritert barns behov i mange, mange år.

[Alice Ayres]

Far til 2:

Hva er poenget med innlegget ditt? Å sverte moren til barna dine? Først skriver du dette:

"Jeg husker hvordan begge barna rømte hjem til meg SENT på kvelden når de hadde fått juling pga hennes temperament og på tross av barnas unge alder. De kom gråtende med blåmerker på armer og ben (det er faktisk ikke bare menn som er voldelige)."

For så å følge opp med dette:

"Barn trenger samvær med begge foreldrene selv om foreldrene har sin personlige konflikt gående. Derfor vil jeg fortsette å kjempe for barns rett til samvær med begge foreldrene, uavhengig av bostedsløsning."

Det er jo ikke snakk om en personlig konflikt i dette tilfellet. Det er snakk om å verne barna fra en voldelig mor. Er det en ting jeg er helt sikker på, er det at jeg ikke hadde nølt et eneste sekund med å holde barna mine vekk fra en som slår dem gul og blå. Jeg synes du rører noe veldig i dette innlegget, men jeg antar at det skyldes stor følelsesmessig affekt.

[Far til 2]

Far til 2:

Hva er poenget med innlegget ditt?

...

...

...

Nei. Det er ikke for å sverte moren, men for å fortelle at systemet idag prioriterer at barn skal bo hos mor, nesten UANSETT hva barna opplever. Et system som har praktisert et veldig skjevt fokus.

Jeg forteller hvordan barn blir fratatt samvær med fedre av et system som i 100 år har prioritert mødrenes ønske om å ivareta barn alene, selv om det er på bekostning av barnas ønsker og behov.

Det er flott at det nå kommer en ny lov, men jeg føler meg ganske sikker på at SV og KrF vil si at det er å gå for langt om lovforslaget skal prioritere barna foran mødrene (selv om det ikke vil bli sagt på denne måten).

At jeg har vært i følelsesmessig affekt pga den håndteringen barna har fått hos mor er det ikke tvil om. Heller ikke at jeg er fortvilet over "barnevern" og "meklere" som nedprioriterer barns ønsker og behov til de grader som de har blitt gjort.

Jeg reagerte utvilsomt på et lovverk som tilsa at jeg som far kunne bli tiltalt for kidnapping om jeg hentet barna ihht samværsavtale.

Jeg var fortvilet over å måtte la meg presse for penger for at jeg skulle kunne følge opp barnas soleklare rett til samvær med meg.

Joda. Jeg har vært og er fortsatt følelsesmessig engasjert i mine egne barns behov. Hadde jeg ikke vært dette hadde jeg heller ikke hatt evner til å forstå og ivareta barna. Men jeg vil ALDRI utsette barna for noe tilsvarende selv. Som forelder har jeg opplevd å sitte på begge sider av bordet, og som barn opplevde jeg to likeverdige foreldre (de praktiserte likeverd og felles omsorg). At jeg fortsatt engasjerer meg har basis i at jeg tror at barna selv vil ta skrittet ut og tilgi sin mor en dag. Og da skal ikke jeg stå i veien slik myndighetene gjorde ovenfor barna tidligere.

[MAcy]

Hei Far til 2. Jeg lurer litt på hvordan du kunne få igjen pengen du betalte eksen for ikke å flytte av skattemyndighetene....

[Far til 2]

Det var som nevnt en tilfeldighet.

Jeg var innom et kjøpesenter. Der var det en del jus studenter som hjalp publikum med selvangivelsen. Jeg hadde et spørsmål om noe helt annet, men plumpet ut med spørsmål om dette også. Jeg ble da henvist til en jurist på likningskontoret (som var tilstede sammen med studentene). 3 studenter (kvinner) synes problemstillingen var interesant, og deltok i stor grad i samtalen/møtet med juristen fra likningskontoret.

Det endte med at jeg ble oppfordret til å legge ved dokumentasjon for det jeg hadde betalt og søke refusjon (vedlegg sammen med vanlig selvangivelse). Det var litt mer dokumentasjon enn beløpene, men for at ikke andre skal finne på noe tilsvarende vil jeg ikke beskrive hva slags dokumentasjon dette var. Deretter glemte jeg hele saken.

Jeg fikk først skattepengene på vanlig måte en stund senere (jeg hadde da glemt at jeg hadde levert søknad/elstradokumentasjon). Ca 2-3 måneder ? senere fikk jeg brev fra Overlikningsnemda om at jeg skulle få pengene (beløpet var beskrevet) tilbake. Dagen FØR dette brevet hadde jeg fått en KJEMPESUM inn på konto. Jeg trodde det var feil så jeg turte ikke røre disse pengene. Det viste seg at det var penger fra Overlikningsnemda.

[Honey Bee]

Og jeg vet så ALTFOR GODT: JEG SKAL ALDRI NEKTE DEM SAMVÆR MED MOR, UANSETT NÅR DETTE ØNSKE EVENTUELT KOMMER OPP ! ,

En sånn mor hadde jeg ikke sendt barna mine til uten tilsyn!!!

Skremmende at du mener at samvær skal foregå uansett.

[Far til 2]

...

...

Og jeg vet så ALTFOR GODT: JEG SKAL ALDRI NEKTE DEM SAMVÆR MED MOR, UANSETT NÅR DETTE ØNSKE EVENTUELT KOMMER OPP ! , bl.a fordi jeg så altfor godt husker hvordan de reagerte på for lite tid med meg.

En sånn mor hadde jeg ikke sendt barna mine til uten tilsyn!!!

Skremmende at du mener at samvær skal foregå uansett.

Du leser jo ikke hva jeg skriver.

Jeg mener at samvær skal foregå på barnas premisser. Ikke mine subjektive vurderinger. Derfor VIL JEG IKKE NEKTE BARNA SAMVÆR om de ønsker det.

Idag har de lite samvær. Men dette kan endre seg, og da skal ikke jeg stå i veien.

Det som er skremmende er at du mener at din oppfatning av barnas far (eller mor) er den eneste riktige. Det er kansje på tide at du åpner for den muligheten at du også kan ta feil, og/eller at barnas mening bør bety like mye (eller mer) enn dine subjektive meninger.

[Honey Bee]

Du leser jo ikke hva jeg skriver.

Jeg mener at samvær skal foregå på barnas premisser. Ikke mine subjektive vurderinger. Derfor VIL JEG IKKE NEKTE BARNA SAMVÆR om de ønsker det.

Idag har de lite samvær. Men dette kan endre seg, og da skal ikke jeg stå i veien.

Det som er skremmende er at du mener at din oppfatning av barnas far (eller mor) er den eneste riktige. Det er kansje på tide at du åpner for den muligheten at du også kan ta feil, og/eller at barnas mening bør bety like mye (eller mer) enn dine subjektive meninger.

Så det du sier er at hvis barna dine ønsker å se moren sin som har en voldshistorie,så hadde du tillatt samvær uten tilsyn??Javel....jeg ville krevd tilsyn jeg da,og muligens dokumentasjon på at hun har fått hjelp for problemene sine.

[Far til 2]

Så det du sier er at hvis barna dine ønsker å se moren sin som har en voldshistorie,så hadde du tillatt samvær uten tilsyn??Javel....jeg ville krevd tilsyn jeg da,og muligens dokumentasjon på at hun har fått hjelp for problemene sine.

Etter at jeg overtok omsorgen har ikke moren brukt vold en eneste gang. Nå kan det være mange årsaker til det, men en mulig årsak kan være at hun ikke lenger er like sliten som tidligere og lunta noe lengre. Jeg velger derfor å la barna selv få delta mht å bestemme samværsmengden.

[Gjest Evine]

Er rett og slett sjokkert over at du overlater barna dine til en mishandler Er det virkelig mulig å ha så lite gangsyn?

Om jeg hadde hatt en mann som hadde påført mine barn så mye som et lite blåmerke så hadde han ALDRI fått hatt dem uten tilsyn .. ALDRI!

[Far til 2]

Med dagens samværsordning (eller med felles omsorg) kan foreldrene "overvåke" situasjonen og gripe inn om det oppstår problemer. Med tidligere ordning (eneomsorg hvor mor nektet barna å besøke meg) ringte barna de gangene de kunne. Men moren valgte å gjemme den bærbare telefonen slik at de ikke fikk ringt da hun oppdaget dette. I tillegg ble barna trukket i ukepenger om de besøkte meg etter skoletid.

Det værste var imidlertid at "barnevernet" ikke engang undersøkte problemet. Nå er det full åpenhet og barna kan når som helst selv kontakte den de ønsker om de føler seg uttrygge eller av annen årsaker trenger støtte.

Det er tragisk at dagens løsning med eneomsorg støtter en ordning der bostedsforeleder faktisk kan gjøre alle de overgrep som er mulig å gjøre. At meklere også støtter en slik ordning selv om de vet om problemet er rett og slett tragisk.

Så lenge foreldre kan flytte over lange avstander uten omtanke for barnet slik dagens ordning støtter, er handlingene like ille som vold eller andre overgrep fordi situasjonen ikke kan overvåkes.

[Honey Bee]

Altså...overgrep har ingenting med omsorgsløsning å gjøre!!!!!Det kan like fullt ske i hjem hvor barna har gifte/samboende foreldre.Overgrep fra besteforeldre,bekjente,onkler,tanter you name it.Du får det til å høres ut som alenemødre mishandler barna sine.At du har en ustabil eks gjenspeiler overhodet ikke de fleste aleneforeldre.

[Honey Bee]

Tror det er vel så mange hvis ikke fler barn som vokser opp i dysfunksjonelle familier hvor foreldrene er gift.Det er meget mer enn samværsproblematikk som former et barn!!

[Gjest Evine]

Med dagens samværsordning (eller med felles omsorg) kan foreldrene "overvåke" situasjonen og gripe inn om det oppstår problemer. Med tidligere ordning (eneomsorg hvor mor nektet barna å besøke meg) ringte barna de gangene de kunne. Men moren valgte å gjemme den bærbare telefonen slik at de ikke fikk ringt da hun oppdaget dette. I tillegg ble barna trukket i ukepenger om de besøkte meg etter skoletid.

Det værste var imidlertid at "barnevernet" ikke engang undersøkte problemet. Nå er det full åpenhet og barna kan når som helst selv kontakte den de ønsker om de føler seg uttrygge eller av annen årsaker trenger støtte.

Det er tragisk at dagens løsning med eneomsorg støtter en ordning der bostedsforeleder faktisk kan gjøre alle de overgrep som er mulig å gjøre. At meklere også støtter en slik ordning selv om de vet om problemet er rett og slett tragisk.

Så lenge foreldre kan flytte over lange avstander uten omtanke for barnet slik dagens ordning støtter, er handlingene like ille som vold eller andre overgrep fordi situasjonen ikke kan overvåkes.

Så du setter ikke spørsmål ved at du sender ungene dine til en mor som er/har mishandlet dem?

Ved å sende dem dit når du vet hva hun er kapabel til så er du faktisk like ansvarlig selv for de handlinger som måtte oppstå. Jeg hadde gått til sak for å hindre en mishandler å komme i nærheten av mine barn uten tilsyn ..

Har du ikke bilder av barna med blåmerkene?

[Gjest ¤bella¤]

Nå er vel ikke dette en diskusjon om fartil2 sine barn, men en generell diskusjon om at de som ikke er omsorgsfoledre sitter rettsløse om omsorgsforeldere velger å at barna IKKE skal til den andre denne helgen....

Endret 31. mai 2008 av ¤bella¤

[Far til 2]

Så du setter ikke spørsmål ved at du sender ungene dine til en mor som er/har mishandlet dem?

Ved å sende dem dit når du vet hva hun er kapabel til så er du faktisk like ansvarlig selv for de handlinger som måtte oppstå. Jeg hadde gått til sak for å hindre en mishandler å komme i nærheten av mine barn uten tilsyn ..

Har du ikke bilder av barna med blåmerkene?

Joda. Jeg har bilder (video opptak). Men ihht "barnevernet" var det galt av meg å dokumentere overgrepene på video, og de ville ikke engang se opptakene (jeg hadde med meg både kamera og videokasett i møte med dem). Dette kan jeg ikke oppfatte anderledes enn at video opptak av mishandling sammen med barnas vitnespyrd (barna ble ikke hørt før for ganske kort tid siden da andre slo alarm) må regnes som tull.

Forøvrig er jeg enig med ¤bella¤ om at denne debatten ikke omhandler mine barn, men en genrell debatt som omhandler samværstrenering. En samværstrenering som veldig ofte er basert på subjektive meninger som har bakgrunn i foreldrenes konflikt. Det dreier seg ofte om å treffe motpartene der det føles værst, og det er gjerne gjennom barna. Jeg innser at jeg ikke skulle fortalt om barna og min situasjon i en tråd som dette, så det bør vi kansje debatere videre i en annen tråd. Det var kun en bekreftelse (ref link i første innlegg) på hvordan mine barn og jeg selv oppfattet situasjonen mht fedres rettigheter til samvær og eventuelt omsorg. Jeg forstår veldig godt mannen det linkes til i hovedinnlegget.

Når samværstrenering kan skje i lovlige former og at samværsforeldre forsøker å oppfylle samværsavtalene kan bli tiltalt for kidnapping, - sier det en del om den rettsikkerheten vi hare i Norge til å oppfylle barns rett til samvær. Det bekrefter også at det ikke er nødvendig med objektive vurderinger som bekreftet samværstrenering (ref politiet), barnevern som nekter å vurdere bevis på barnemishandling, meklere som bevisst/ubevisst forsøker å fremstille loven som om fedre ikke har rettigheter, etc, etc, for å nekte barna samvær. Til og med avdankede psykologer med begrenset oppdatering av egen kompetanse ser bort ifra at barn bør ha rett til utstrakt samvær med fedrene.

Noen så kansje et TV program for noen år siden. Det het "Far på mors måte", og fortalte hvordan en mor hadde drevet samværstrenering gjennom flere år faktisk "fikk lov" til dette. Og alle vet at en mor med lav inntekt (om hun f.eks. har fått ny samboer og er hjemme på deltid) slipper å betale dagsbøter for samværstrenering.

DET ER EN ALVORLIG SYSTEMFEIL I DET NORSKE SAMFUNNET MHT Å IVARETA BARNS RETT TIL SAMVÆR MED SAMVÆRSFORELDRE, OG SPESIELT FEDRE. Den nye loven vil kunne rette på noe, men det blir ikke bra før myndighetene innser at felles omsorg er eneste måten å sikre barn dette samværet på en bedre måte. Hva denne systemfeilen gjør med tusenvis av barn som hvert år mer eller mindre mister det meste av kontakten med samværsforeldre, ser det ut til at myndighetene ikke bryr seg om.

[Gjest Gjest]

Nå er vel ikke dette en diskusjon om fartil2 sine barn, men en generell diskusjon om at de som ikke er omsorgsfoledre sitter rettsløse om omsorgsforeldere velger å at barna IKKE skal til den andre denne helgen....

Det er ikke samværsforeldre (fedre) som er rettsløse. Det er barna som er rettsløse. Barna kan ikke nekte samvær. De kan uttale seg når de er over 7, men de kan ikke bestemme. Jeg er sikker på at det er tusenvis av barn i Norge som annenhver helg eller annenhver uke tvinges til samvær mot sin vilje.

Disse barnas ødelagte barndom får vi først innsyn i om 10-20 år.

[Gjest Evine]

Joda. Jeg har bilder (video opptak). Men ihht "barnevernet" var det galt av meg å dokumentere overgrepene på video, og de ville ikke engang se opptakene (jeg hadde med meg både kamera og videokasett i møte med dem). Dette kan jeg ikke oppfatte anderledes enn at video opptak av mishandling sammen med barnas vitnespyrd (barna ble ikke hørt før for ganske kort tid siden da andre slo alarm) må regnes som tull.

Forøvrig er jeg enig med ¤bella¤ om at denne debatten ikke omhandler mine barn, men en genrell debatt som omhandler samværstrenering. En samværstrenering som veldig ofte er basert på subjektive meninger som har bakgrunn i foreldrenes konflikt. Det dreier seg ofte om å treffe motpartene der det føles værst, og det er gjerne gjennom barna. Jeg innser at jeg ikke skulle fortalt om barna og min situasjon i en tråd som dette, så det bør vi kansje debatere videre i en annen tråd. Det var kun en bekreftelse (ref link i første innlegg) på hvordan mine barn og jeg selv oppfattet situasjonen mht fedres rettigheter til samvær og eventuelt omsorg. Jeg forstår veldig godt mannen det linkes til i hovedinnlegget.

Når samværstrenering kan skje i lovlige former og at samværsforeldre forsøker å oppfylle samværsavtalene kan bli tiltalt for kidnapping, - sier det en del om den rettsikkerheten vi hare i Norge til å oppfylle barns rett til samvær. Det bekrefter også at det ikke er nødvendig med objektive vurderinger som bekreftet samværstrenering (ref politiet), barnevern som nekter å vurdere bevis på barnemishandling, meklere som bevisst/ubevisst forsøker å fremstille loven som om fedre ikke har rettigheter, etc, etc, for å nekte barna samvær. Til og med avdankede psykologer med begrenset oppdatering av egen kompetanse ser bort ifra at barn bør ha rett til utstrakt samvær med fedrene.

Noen så kansje et TV program for noen år siden. Det het "Far på mors måte", og fortalte hvordan en mor hadde drevet samværstrenering gjennom flere år faktisk "fikk lov" til dette. Og alle vet at en mor med lav inntekt (om hun f.eks. har fått ny samboer og er hjemme på deltid) slipper å betale dagsbøter for samværstrenering.

DET ER EN ALVORLIG SYSTEMFEIL I DET NORSKE SAMFUNNET MHT Å IVARETA BARNS RETT TIL SAMVÆR MED SAMVÆRSFORELDRE, OG SPESIELT FEDRE. Den nye loven vil kunne rette på noe, men det blir ikke bra før myndighetene innser at felles omsorg er eneste måten å sikre barn dette samværet på en bedre måte. Hva denne systemfeilen gjør med tusenvis av barn som hvert år mer eller mindre mister det meste av kontakten med samværsforeldre, ser det ut til at myndighetene ikke bryr seg om.

Nå var det du som begynte å skrive om dine barn som ble mishandlet av sin mor .. det var ikke jeg som vred av diskusjonen.

Når det er sagt så må jeg få lov til å si at om det var mine barn som var blitt mishandlet så hadde jeg gått rett til politiet og anmeldt forholdet .. hvorfor i himmelens navn gå til barnevernet? De ville helt sikkert ha blitt koblet inn via politiet. I landet vårt er det heldigvis straffbart å skade sine barn med overlegg .. og jeg må bare til slutt si at jeg ikke skjønner at du tør sende dine barn til en person som har mishandlet dem grovt .. og at du ikke har politianmeldt forholdet.

[Gjest Gjest]

Nå var det du som begynte å skrive om dine barn som ble mishandlet av sin mor .. det var ikke jeg som vred av diskusjonen.

Når det er sagt så må jeg få lov til å si at om det var mine barn som var blitt mishandlet så hadde jeg gått rett til politiet og anmeldt forholdet .. hvorfor i himmelens navn gå til barnevernet? De ville helt sikkert ha blitt koblet inn via politiet. I landet vårt er det heldigvis straffbart å skade sine barn med overlegg .. og jeg må bare til slutt si at jeg ikke skjønner at du tør sende dine barn til en person som har mishandlet dem grovt .. og at du ikke har politianmeldt forholdet.

Hvis det er så ille som han påstår, får han slutte å sutre over at barnevernet ikke gjør noe, og gå til politiet. Barnevernet blander seg ikke i omsorgstvister uansett, og spesielt ikke når den påståtte mishandlingen foregår hos samværsforelder.