Jeg vil sterilisere meg!

[gompen]

Svare på deler av inlegget ditt, Nabodama.

Steriliserte jeg meg, ville jeg ikke lenger ha et valg om jeg skulle ønske barn senere.

Det er en del av poenget med at jeg steriliserer meg. Jeg vil ikke ha muligheten til å få flere (biologiske) barn, selv om jeg skulle ønske det senerer. Rett og slett fordi jeg vet at det ønsket kan gjøre meg blind for faktumet at kroppen og psyken min ikke vil klare å håndtere en graviditet, ei heller enda ett barn.

En venninne av meg steriliserte seg for en del år siden, hun var ferdig med barn. Nå har hun møtt en ny mann som ønsker seg barn av hele sitt hjerte, og hun planlegger nå å resterilisere seg.

Jeg vil ikke la min avgjørelse om å ikke få flere barn bli påvirket av om noen andre vil ha barn. Så om jeg på et senere tidsounktbytter partner, må denne ikke ønske seg barn, for jeg vil ikke ha et barn jeg ikke ønsker for å tilfredstille noen andres behov. Aldri. Får litt grøsninger av slike avgjørelser, for å være helt ærlig.

[gompen]

Spør ham.

Eller bytt lege og legg fram problemstillingen på nytt.

Som sagt i tråden om medisinstudenter, leger er mennesker, og mennesker er i sin alminnelighet ikke spesielt anlagte for å vise forståelse.

Det er sant. Ble bare litt satt ut av at han satt der og så helt himmelfallen ut. Så ut som han tenkte "hun kan da ikke MENE det".

[Gjest Lillebøll]

Det er da vitterlig ikke opp til legen om du vil ha barn eller ikke. Snakk om å overkjøre sine pasienter.

Det må da være opp til hver enkelt om man vil ha barn.

[Gjest Gjest]

100 % sikre er vi ikke, men det er ingen. Men jeg tror egentlig ikke at vi samlet sett er mer utsatt eller dårligere rustet til å takle ting enn det gjennomsnittet er. Omgangskretsen vet vi er til å stole på i de merkeligeste situasjoner, og vi har vært ute en vinternatt før. Så vi slipper i det minste den sjokkeffeken mange får når det skjer en bilulykke eller en eller annen smell kommer.

Synd, jeg forstår han. Det er samme sak her. Han kommer ikke til å sterilisere seg, og jeg gir han rett i det. For blir det er brudd mellom meg og samboeren er det langt fra umulig at han finner en ny og da får et "problem" om han er sterilisert.

[Nabodama]

Svare på deler av inlegget ditt, Nabodama.

Steriliserte jeg meg, ville jeg ikke lenger ha et valg om jeg skulle ønske barn senere.

Det er en del av poenget med at jeg steriliserer meg. Jeg vil ikke ha muligheten til å få flere (biologiske) barn, selv om jeg skulle ønske det senerer. Rett og slett fordi jeg vet at det ønsket kan gjøre meg blind for faktumet at kroppen og psyken min ikke vil klare å håndtere en graviditet, ei heller enda ett barn.

En venninne av meg steriliserte seg for en del år siden, hun var ferdig med barn. Nå har hun møtt en ny mann som ønsker seg barn av hele sitt hjerte, og hun planlegger nå å resterilisere seg.

Jeg vil ikke la min avgjørelse om å ikke få flere barn bli påvirket av om noen andre vil ha barn. Så om jeg på et senere tidsounktbytter partner, må denne ikke ønske seg barn, for jeg vil ikke ha et barn jeg ikke ønsker for å tilfredstille noen andres behov. Aldri. Får litt grøsninger av slike avgjørelser, for å være helt ærlig.

Jeg skjønner deg.

Vi to har nok helt forskjellige utgangspunkt for våre tanker om sterilisering.

Endret 27. mai 2008 av Nabodama

[gompen]

Jeg skjønner deg.

Vi to har nok helt forskjellige utgangspunkt for våre tanker om sterilisering.

Ja, det har vi nok. Jeg vil gjøre det av nødvendighet, du ville gjøre det pga at det var praktisk.

Jeg tenker som så, at om jeg mot formodning skulle få et altoppslukende behov for flere barn senere, trenger de ikke nødvendigvis være biologiske. Jeg kan hjelpe andre med et fosterhjem, avlastningshjem. Adopsjon er også en mulighet, selv om jeg tviler sterkt på at jeg vil ønske det. Jeg har dessuten en haug med tantebarn