Jeg vil sterilisere meg!

[gompen]

Jeg skrev om det i en annen tråd også, men synes det hadde vært greit å høre folks synspunkt på dette.

Jeg er 25år, har en sønn på 5 1/2 og en stedatter på snart 5, som kjæresten min har hovedomsorgen for.

Jeg har siden jeg var gravid, hatt problemer med smerter i rygg.

I tillegg har jeg en psykisk diagnose som i praksis fører til at jeg i perioder har depresjoner. Jeg har gått til omfattende behandling for dette, og går på medisiner, så jeg holder det mer eller mindre i sjakk. Om jeg skulle gått gravid hadde ryggen min blitt verre, og jeg måtte ha hatt et opphold i medisinene, noe jeg tror kunne ført til at depresjonene hadde blitt verre.

Jeg føler jeg allerede har nok med å holde styr på 2 barn, jobb, skole og ikke minst: å takle min egen sykdom.

Dette forklarte jeg min lege, som var sterkt imot det og ikke ville anbefale det. Han virket helt sjokkert over at jeg i det hele tatt tok det opp!

Ja, jeg kan bruke annen prevensjon, men jeg har ingen grunn til å proppe kroppen min med hormoner når jeg allikevel aldri vil ha flere barn.

Et annet aspekt er at jeg ble uplanlagt gravid som 20 åring. Jeg ser frem til dagen da barna har flyttet ut og tar ansvar for seg selv, kanskje når jeg er 40? Da skal jeg være en stor egoist og nyte friheten til å gjøre hva jeg vil, uten å måtte ha ansvar for andre enn meg selv.

Så hvorfor er legen min så skeptisk? Jeg ar lagt det frem helt saklig, og føler jeg har medisinsk grunnlag nok for å sterilisere meg!

Jeg forstår ikke hvorfor han reagerte slik?

Hva synes dere om dette?

[Annie]

Ofte forandrer man mening når man blir eldre. Hvorfor ikke ta P-sprøyte? Skjønner argumentet ditt med hormoner, men allikevel...

[Gjest dixie i.i]

Av en eller annen grunn er legene skeptiske til å sterilisere kvinner, særlig yngre kvinner. Vet ikke om det er forsi det ikke er reversibelt eller hva.

Jeg snakket første gang med legen min om det da jeg var i starten av 20 årene, fordi jeg vet jeg aldri aldri kommer til å ville ha lyst på barn, og som deg ikke ser poenget med å proppe kroppen full av piller i 20 år. Etter noen samtaler sa hun at uten medisinsk grunnlag var det 25 års grense på ett slikt inngrep (sikkert bare løgn, men slo meg til " ro" med det) Så ble jeg 25, og tok opp saken på nytt, men legen vil ikke la meg gjøre det. Så nå har jeg byttet lege og håper han vil ta meg på alvor:-)

Ang prevensjon, siden du har fått barn kan du vel få spiral, men det vet du vel:-)

[gompen]

Av en eller annen grunn er legene skeptiske til å sterilisere kvinner, særlig yngre kvinner. Vet ikke om det er forsi det ikke er reversibelt eller hva.

Jeg snakket første gang med legen min om det da jeg var i starten av 20 årene, fordi jeg vet jeg aldri aldri kommer til å ville ha lyst på barn, og som deg ikke ser poenget med å proppe kroppen full av piller i 20 år. Etter noen samtaler sa hun at uten medisinsk grunnlag var det 25 års grense på ett slikt inngrep (sikkert bare løgn, men slo meg til " ro" med det) Så ble jeg 25, og tok opp saken på nytt, men legen vil ikke la meg gjøre det. Så nå har jeg byttet lege og håper han vil ta meg på alvor:-)

Ang prevensjon, siden du har fått barn kan du vel få spiral, men det vet du vel:-)

Det er faktisk 25års grense for sterilisering, så legen din løy ikke. Om man er under 25, må man ha betydelige helsemessige årsaker (som at livet står i fare, man er så syk at man ikke kan ta vare på seg selv) for det, og det tas opp i særskilt nemd som da bestemmer om man får det.

Jeg har allerede spiral, men ser ikke poenget med å hverken bruke penger eller kroppen min på å fortsette på det.

Endret 27. mai 2008 av gompen

[Rosalie]

Legen kan ikke nekte deg det, da ladersgrensen på selvbestemt sterilisering er 25 år.

Og Annie: Man anbefaler ingen å gå på P-sprøyter lenger. Eller som min forrige lege sa: Eneste lovlige torturmiddelet hun visste om pr dags dato.

[Gjest Gjest]

Med mindre du er i så dårlig form at du er eller er i ferd med å bli umyndiggjort har han faktisk ingenting han skulle ha sagt juridisk. Han kan veilede deg med tanke på andre prevensjonsformer (pessar, spiral, naturlig familieplanlegging, kondom osv) og gi god, og upartisk infomasjon om farene ved inngrepet, men det er ditt valg.

Jeg forstår deg svært godt. Jeg har ikke barn, men er såpass dårlig i perioder at jeg vurderer å sterilisere meg for å kunne sette i gang behandling. For jeg har som deg et sykdomsbilde som sannsynligvis vil ende med medisiner som helst ikke skal kombineres med et svangerskap. Problemet her er at jeg ønsker meg barn, og både jeg og samboeren er skeptisk til å få barn pga min helsetilstand. Typisk catch 22 situasjon med andre ord

Så hva jeg synes? Be om konkrete årsaker til hvorfor han ikke vil anbefale sterilisering, sett deg grundig inn i alle muligheter og alternativer (det har du nok allerede gjort, men det kan ikke understrekes for mye) og bytt lege. Er legen du har nå ekstrem i å motarbeide deg så meld han inn til kommunelegen med henvisning til steriliseringsloven.

Steriliseringsloven

[gompen]

Ofte forandrer man mening når man blir eldre. Hvorfor ikke ta P-sprøyte? Skjønner argumentet ditt med hormoner, men allikevel...

Hvorfor ikke ta P-sprøyte? Fordi, som sagt, jeg vil og kan ikke gå gravid en gang til, og vil være helt sikker på at det ikke skjer. Vil ikke gå gjennom en abort, om jeg skulle ha max uflaks og bli gravid.

Jeg kommer fortsatt til å ha psykisk sykdom, det er en kronisk diagnose, og etter all sannsynlighet fortsatt ryggproblemer. Så hvilke årsaker jeg ikke allerede i dag har, ser jeg ikke at jeg ikke vil ha senere i livet...

[Amalie_85]

Det er ikke bare løgn at de har en grense på 25 år.

Har undersøkt saken en del da jeg vurderer det og.....man kan selvfølgelig ved noen tilfeller få lovt før fylte 25, men det er vist en innmari god grunn for at de skal gjennomføre det. Det er da bare å søke å se hva som skjer

Legen kan jo ikke nekte deg, men fraråde deg

[gompen]

Med mindre du er i så dårlig form at du er eller er i ferd med å bli umyndiggjort har han faktisk ingenting han skulle ha sagt juridisk. Han kan veilede deg med tanke på andre prevensjonsformer (pessar, spiral, naturlig familieplanlegging, kondom osv) og gi god, og upartisk infomasjon om farene ved inngrepet, men det er ditt valg.

Jeg forstår deg svært godt. Jeg har ikke barn, men er såpass dårlig i perioder at jeg vurderer å sterilisere meg for å kunne sette i gang behandling. For jeg har som deg et sykdomsbilde som sannsynligvis vil ende med medisiner som helst ikke skal kombineres med et svangerskap. Problemet her er at jeg ønsker meg barn, og både jeg og samboeren er skeptisk til å få barn pga min helsetilstand. Typisk catch 22 situasjon med andre ord

Så hva jeg synes? Be om konkrete årsaker til hvorfor han ikke vil anbefale sterilisering, sett deg grundig inn i alle muligheter og alternativer (det har du nok allerede gjort, men det kan ikke understrekes for mye) og bytt lege. Er legen du har nå ekstrem i å motarbeide deg så meld han inn til kommunelegen med henvisning til steriliseringsloven.

Steriliseringsloven

Off, forstår at du er i en vanskelig situasjon., med sykdom og ønsket om å få barn. Jeg har jo allerede barn, så jeg vet hva jeg går til om jeg får et til, men hvordan det kommer til å fungere i forhold til din helse er aldri godt å si.

Det er utrolig vanskelig å ikke kunne stille opp og orke alt det man vil gjøre med barna, å ikke strekke til. Om du får barn, er det samboeren din som må ta hovedansvaret, er han klar over det? Hvordan blir hverdagen? Barn krever enormt mye!

Man må veie opp hvor viktig det er å få barn mot hvilke problemer som kan oppstå. Det kan selvfølgelig gå helt bra også. Utrolig hva man får til med støtte rundt seg Håper dere får til en løsning.

Helt off topic her, bare følte for å gi deg tilbakemelding. (send gjerne pm om du trenger å drøfte/snakke om kombinasjonen sykdom og barn)

Ja, legen min er skeprisk, men han sendte en henvisning, jeg vet ikke hva som står i den. Det plager meg litt, vet jo ikke om han skrev jeg ikke var stabil nok til å ta valget osv. Noe som ikke stemmer, jeg er oppegående nok i massevis jeg. Får se hvordan det går... jeg har aldri vært umyndiggjort heller, selv om jeg har vært langt nede psykisk.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg skjønner deg ang. steriliseringen. Hadde litt av det samme når jeg ble sterilisert, og da var jeg over 30. Min historie var at legene hadde frarådet meg å bli gravid en gang til, både av hensyn til barn og meg selv - og ikke minst de barna jeg allerede hadde fått.

Likevel så var legen min tilbakeholdene med å sende henvisning til sterilisering. Men han gjorde det. Og når den først var sendt til sykehuset fikk jeg faktisk sterilisering på medisinsk grunnlag (altså uten egenandelen). Så legene der så problemet mitt.

[Gjest Gjest]

Nei, men som jeg begynner tenke, ingen vet hvordan helsen blir videre i livet. Jeg vet bare i litt større grad enn vanlig hva det er som kan slå meg ut

For å gjøre det komplett, min samboer er sykere enn meg. Jeg er pr dags dato "frisk", men det ligger latent hos meg. Og om det først smeller, så SMELLER det. Men i hverdagen er jeg den friske av oss, han hangler på det jevne og så tar jeg meg mine krasjer når de kommer. Løsningen finner vi nok. Enten bestemmer vi oss for at vi samlet sett er friske nok, eller så blir det sterilisering, eller i verste fall brudd. Barn er enormt viktig for min del, og vi er begge såpass friske at vi fint hadde klart det med en frisk partner. Men sammen er vi dynamitt Vi får se, sannsynligvis ender det med at vi bestemmer oss for å prøve innen 1-2 år, før jeg blir verre. For etter jeg er ferdig med svangerskap/fødsel/amming står jeg mye friere med tanke på det meste av behandling.

Men har du ikke rett til å se en kopi av henvisningen din? Jeg klarer ikke finne noe konkret i sterliseringsloven, men vil tro at innsyn i egen journal også vil omfatte innholdet i en slik søknad.

[Annie]

Og Annie: Man anbefaler ingen å gå på P-sprøyter lenger. Eller som min forrige lege sa: Eneste lovlige torturmiddelet hun visste om pr dags dato.

Såpass

[Rosalie]

Til du psykisk syke med en enda psykere mann: Ikke skaff dere barn! Min bestevenninne hadde en meget psyk mor, som i perioder fungerte helt bra, men som krasjet skikkelig når hun først krasjet. Det som berget min venninne var at hun hadde frisk far og mine foreldre som ekstraforeldre. Jeg unner ingen å ha den bagasjen hun drar med seg resten av livet. Den er utrolig tung... Mor til sin mor fra barnsben av. Slik skal det ikke være.

[Gjest Gjest]

Til du psykisk syke med en enda psykere mann: Ikke skaff dere barn! Min bestevenninne hadde en meget psyk mor, som i perioder fungerte helt bra, men som krasjet skikkelig når hun først krasjet. Det som berget min venninne var at hun hadde frisk far og mine foreldre som ekstraforeldre. Jeg unner ingen å ha den bagasjen hun drar med seg resten av livet. Den er utrolig tung... Mor til sin mor fra barnsben av. Slik skal det ikke være.

Nå vet du svært lite om vår situasjon, og livet vårt generelt. Men jeg er enig, ting hadde vært lettere om det "bare" var en av oss som skranglet. Heldigvis er det ingen garanti for at jeg i det hele tatt blir verre enn jeg er i dag, eller for den slags skyld at gjenomsnittspersonen holder seg frisk. Forskjellen er at jeg i større grad enn normen vet hva som kan skje, og har en bedre mulighet til å legge til rette både for å forebygge og for å ha et system som virker om det oppstår et problem.

[gompen]

Hei

Jeg skjønner deg ang. steriliseringen. Hadde litt av det samme når jeg ble sterilisert, og da var jeg over 30. Min historie var at legene hadde frarådet meg å bli gravid en gang til, både av hensyn til barn og meg selv - og ikke minst de barna jeg allerede hadde fått.

Likevel så var legen min tilbakeholdene med å sende henvisning til sterilisering. Men han gjorde det. Og når den først var sendt til sykehuset fikk jeg faktisk sterilisering på medisinsk grunnlag (altså uten egenandelen). Så legene der så problemet mitt.

Så bra å høre. Håper på å få det samme selv, for jeg vil faktisk gjøre det pga nødvendighet. Kroppen min kan ikke tåle en ny graviditet. Håper jeg får innviglet medisinsk grunnlag.

[gompen]

Nei, men som jeg begynner tenke, ingen vet hvordan helsen blir videre i livet. Jeg vet bare i litt større grad enn vanlig hva det er som kan slå meg ut

For å gjøre det komplett, min samboer er sykere enn meg. Jeg er pr dags dato "frisk", men det ligger latent hos meg. Og om det først smeller, så SMELLER det. Men i hverdagen er jeg den friske av oss, han hangler på det jevne og så tar jeg meg mine krasjer når de kommer. Løsningen finner vi nok. Enten bestemmer vi oss for at vi samlet sett er friske nok, eller så blir det sterilisering, eller i verste fall brudd. Barn er enormt viktig for min del, og vi er begge såpass friske at vi fint hadde klart det med en frisk partner. Men sammen er vi dynamitt Vi får se, sannsynligvis ender det med at vi bestemmer oss for å prøve innen 1-2 år, før jeg blir verre. For etter jeg er ferdig med svangerskap/fødsel/amming står jeg mye friere med tanke på det meste av behandling.

Men har du ikke rett til å se en kopi av henvisningen din? Jeg klarer ikke finne noe konkret i sterliseringsloven, men vil tro at innsyn i egen journal også vil omfatte innholdet i en slik søknad.

Bare husk at om dere begge får en smell samtidig, blir det vanskelig! Har dere et nettverk, familie, venner rundt dere som kan støtte i en knipe? Hva om dere begge blir sykere, så syke at dere ikke klarer barnet alene, har dere da noen som kan ta vare på det/hjelpe til fast? Hva ved brudd, kan en av dere klare å ha barnet alene? Kan du? Er nok en god ide å ta høyde for alt før dere får barn!

Jeg har en kjæreste som selv er syk, medisiner holder ham også stabil. Men vi merker det når vi begge er i like dårlig form. Og jeg hadde ALDRI klart 2 barn helt alene, langt mindre 3! Jeg har hatt 1 alene og det var utrolig vanskelig for meg! Jeg må faktisk ta høyde for at min partner kan bli borte, og det burde du også. Tenk nøye gjennom det.

Jeg har nok rett på å se den, men tenkte ikke helt over det når jeg satt der. Om det blir problemer, at jeg ikke får det på medisinsk grunnlag, får jeg heller ta det da.

[Gjest Gjest]

Vi har venner og famile som er inneforstått med situasjoen ja, og jeg vet jeg i praksis blir alenemor i lange perioder. Han er neppe i stand til å ta hele ansvaret, men vil ha et godt nettverk rundt seg om det blir nødvendig. Men når ønsket om barn er såpass sterkt at jeg i perioder har vurdert å gå fra han så er ikke sterilisering noe jeg vet om jeg "våger" uten å først ha et barn.

Så vi tenker, og tenker, og tenker litt til. Men før eller senere må vi ta et valg, for denne tenkingen er også noe som sliter på sitt vis. Så et år eller to, innen den tid er forhåpentligvis kondomene kastet, enten pga at jeg er sterilisert, eller pga at vi setter alle kluter til

Ja, men om du ikke får den innvilget på medisinsk grunnlag så har du alikevel rett til å få det utført. Problemet er da egenandelen på ca 6.000 kr. For menn er den ca 1200, men det er ingen automatikk i at selv om sterilsering er noe som passer for din del at det passer for hans.

[Nabodama]

Jeg var også inne på tanken på å sterilisere meg, fikk til og med både henvisning og time. Hos meg er det ikke sykdom som var årsak til at jeg ville sterilisere meg, men at jeg følte jeg var ferdig med barn.

Jeg avlyste timen jeg hadde fått, av mange årsaker. Kanskje mest fordi det var så endelig. Steriliserte jeg meg, ville jeg ikke lenger ha et valg om jeg skulle ønske barn senere.

Jeg har aldri angret på at jeg avlyste, selv om jeg heller ikke har vurdert flere barn. Men jeg kan hvis jeg vil, og det er en god følelse for meg, altså det å ha alt intakt:)

En venninne av meg steriliserte seg for en del år siden, hun var ferdig med barn. Nå har hun møtt en ny mann som ønsker seg barn av hele sitt hjerte, og hun planlegger nå å resterilisere seg. Kanskje det lykkes, kanskje ikke, det er ihvertfall verdt et forsøk, mener hun.

Jeg bruker hormonspiral, og det har jeg gjort i mange år. Ja, jeg får hormoner i meg, men det merker jeg ikke noe til, annet enn at jeg ikke har mensen lenger. Heller ikke har jeg humørsvingninger, kviser og annet som følger med en syklus. Legen min sier forresten at mange som er sterilisert faktisk bruker hormonspiral i tillegg, nettopp for å slippe mensen og de plagene som følger med.

For meg har altså hormonspiral vært et veldig greit alternativ til sterilisering. Det er ikke sikkert du ser det sånn, men for meg var sterilisering litt for endelig.

[gompen]

Vi har venner og famile som er inneforstått med situasjoen ja, og jeg vet jeg i praksis blir alenemor i lange perioder. Han er neppe i stand til å ta hele ansvaret, men vil ha et godt nettverk rundt seg om det blir nødvendig. Men når ønsket om barn er såpass sterkt at jeg i perioder har vurdert å gå fra han så er ikke sterilisering noe jeg vet om jeg "våger" uten å først ha et barn.

Så vi tenker, og tenker, og tenker litt til. Men før eller senere må vi ta et valg, for denne tenkingen er også noe som sliter på sitt vis. Så et år eller to, innen den tid er forhåpentligvis kondomene kastet, enten pga at jeg er sterilisert, eller pga at vi setter alle kluter til

Ja, men om du ikke får den innvilget på medisinsk grunnlag så har du alikevel rett til å få det utført. Problemet er da egenandelen på ca 6.000 kr. For menn er den ca 1200, men det er ingen automatikk i at selv om sterilsering er noe som passer for din del at det passer for hans.

For all del, tenk, tenk så lenge at dere er 100% sikre på at dere klarer å ta vare på et barn, for det er en alvorlig ting, som vil forandre livene deres for alltid.

Han vil ikke sterilisere seg, så det kommer ikke til å skje.

[Gjest LW]

Så hvorfor er legen min så skeptisk? Jeg ar lagt det frem helt saklig, og føler jeg har medisinsk grunnlag nok for å sterilisere meg!

Jeg forstår ikke hvorfor han reagerte slik?

Hva synes dere om dette?

Spør ham.

Eller bytt lege og legg fram problemstillingen på nytt.

Som sagt i tråden om medisinstudenter, leger er mennesker, og mennesker er i sin alminnelighet ikke spesielt anlagte for å vise forståelse.