Med tanken på fordommer

[Gjest Lottemor]

Hva jeg ikke lärer om meg selv...huff...

Satt her en dag og begynnte å innse at jeg har mer fordommer enn jeg har turt å innse oven for meg selv,jeg er et dömmende menneske.....

Ikke et onndt menneske tror jeg ,men i mine öyne kansje kynisk og kansje veldig dömmende....

hva har hendt med meg,er jeg så redd for det jeg ikke vil bli at jeg tar avstand fra allt og alle som minner meg om det jeg er redd for å bli?

Jeg har alltid ment selv at jeg er et liberat og aksepterende menneske ,men jeg tok feil.

ikke bare dette med rusmiss brukere og familie misshandling jeg har fordommer mot men også barn....

Tro det eller ei,jeg fattet det ikke med det förste.

Jeg har så höye forventninger og kan ikke se at selv om et barn er "friskt" så er det ikke en liten voksen.

Aksepterer veldig lite og forvennter respekt av barn og yngre mennesker også voksene....

Tror jeg kan virke veldig skremmende for mange ,med mine sterke meninger og min måte og utrykke meg på.

Og for å ikke glemme at jeg blir så ivrig når jeg tror på noe og snakker for det jeg tror på at jeg kan bli tolket som agresiv.

Dette er vel en del av å bli voksen,finne seg selv og läre om seg selv.....og det er ikke alltid det posetive man finner om seg selv ,men også det negative.

Ikke alltid like lett og takle.

Jeg har til og med fordommer mot min mor,allt hun står for og gjör hvordan hun kler seg og hvordan hun har oppdratt oss.

Greit nokk at jeg har fattet forlenge siden at min mor er bare et menneske og på lik linje med alle andre mennesker så har hun feil,men nå er det blitt så mange feil med henne i mine öyne at jeg ikke klarer å ha annet en en overfladisk sammtale med henne .

Om vi har en menings utrykkende sammtale ennder det med konflikt og uenighet og gjerne krangel.

Jeg er prippen ikke sånn på utseende,men på hva som fåregår i hodene på mennesker.

Klarer ikke mennesker som ikke kan svare igjenn når jeg sier noe til dem,mennesker som ikke kan ta kritikk.

Som ikke fatter hva jeg snakker om.

Mennesker som ut i fra meg er dumme,noe jeg ikke har rett å kalle dem höyt ,men gjöre det i hode mitt gjenntatte ganger.....

jeg er en hurrpe om man kan kalle det det.

Jeg er den dama som går på byn og ser arogant ut og det ser ut som om jeg ser ned på alle jeg ser på.

Er ikke sånn,er bare redd å bli en som andre ser ned på....

Kansje derfor jeg heller viser meg sterk,som jeg er ,men det er jo ikke nödvenig å overdrive.

Måler mennesker opp i mot hva de jobber med,selv om jeg ikke har noe yrke og utdanneslse så ser jeg ned på dem som er like still med meg, men det er forskjell i mine öyne for jeg har et mål.

En plan om hva jeg skal bli og hva jeg skal jobbe med.

mennesker uten mål og fremmtidsplaner ser jeg ned på,de som bare driver med stömmen og ikke er sterk nokk å stritte mot.

Allt i allt så begynner jeg å kjenne meg selv,og ja jeg kan jo gjöre noe med det,men vill jeg det???

[*Lillian*]

Og for å ikke glemme at jeg blir så ivrig når jeg tror på noe og snakker for det jeg tror på at jeg kan bli tolket som agresiv.

Dette har jeg også fått høre tidligere, men jeg ser ikke på det som en fordom. Det er heller andre mennesker som ikke skjønner helt vil jeg kanskje si. I en diskusjon som jeg har en sterk mening i (f.eks. rasismediskusjoner og diskusjoner rundt hasj), så kan jeg også bli så ivrig og bastant i mine meninger at andre oppfatter det som at jeg hisser meg opp. Dette har jeg fått høre mange ganger, at jeg hisser meg opp. Men jeg gjør jo ikke det egentlig... Hvis jeg hisser meg opp i en diskusjon er det fordi menneskene jeg diskuterer med er fordømmende i f.eks. de diskusjonene jeg skrev som eksempel... Men dette er ikke å være dømmende som menneske, dette viser bare en diskusjonsglede og iver etter å få frem de meningene du har tro på!

Det første som slo meg da jeg hadde lest innlegget ditt, Lottemor, var at du er utrolig fordømmende ovenfor deg selv!

Jeg tør å påstå at ingen mennesker er uten en eneste fordom! Noen har flere fordommer enn andre, men ingen skal komme her og si at de ikke har en eneste fordom!

Jeg ser på meg selv som et veldig ikke-dømmende menneske (spesielt etter å ha blitt forhåndsdømt av mange mennesker selv), men jeg må likevel innrømme at jeg er dømmende mot visse mennesker jeg også. Jeg er nok dømmende mot dem som tror de er så mye bedre enn andre, overlegne og hovne folk som ser ned på andre.... Men jeg er jo ikke noe bedre selv da, som ser ned på disse...

For meg virker det som om dine fordommer rett og slett bunner ut i usikkerhet. Slik er det for mange mennesker. Man dømmer fordi man er usikker, og - som du selv sier, fordi man er redd for å bli "sånn" selv. Nå som du selv har innsett at du har en del fordommer, DA kan du begynne å jobbe med dem. Prøve å gjøre noe med dine fordommer! Det er først når du innser selv at du har noen fordommer som ikke er særlig bra at du kan gjøre noe med dem!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive... Jeg kan liksom ikke si at "neida, du har ikke mye fordommer", for da vil jeg lyve. Jeg ser jo av hva du skrev at du har noen fordommer du burde jobbe med...

Det eneste jeg egentlig kan si er LYKKE TIL!! Hvis du virkelig går inn for det, så vil du klare å bli kvitt noen av dine fordommer! Vær mer åpen overfor andre mennesker.

Jeg skal innrømme at jeg selv hadde noen flere fordommer tidligere, de var kommet inn gjennom morsmelken for å si det på den måten. F.eks. jeg som kommer fra en liten bygd hvor de ikke var vant til mørke mennesker.. Jeg lærte helt fra jeg var liten at de mørke drev bare med faenskap osv... Narkomane var det ikke synd på, de hadde valgt det selv osv.. Nå som jeg har blitt voksen og kan bestemme selv hva jeg synes, så må jeg si at et av de fineste menneskene jeg noen gang har møtt i hele mitt liv er en som har drevet med narkotika i flere år. På toppen av kaka er dette mennesket mulatt, altså en forelder fra et annet land!!

Poenget mitt: Det går an å gjøre noe med fordommene, bare man vil det selv og faktisk kan se ting fra en annen synsvinkel enn den man er vant til!

Igjen, lykke til med jobbingen!

Lillian