Hjelp

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg tar hjelpepleien som privatist, avlegger eksamen i disse dager, og jobber deltid på sykehjem. Jeg ønsker flere vakter og høyere stilling. Derfor har jeg tenkt mye på å søke ny jobb. Det gjorde jeg for 1 1/2 time siden. Jeg sendte en kortfattet mail til ulike avdelinger. Jeg hadde egentlig ikke store forventninger, bare et håp om at kanskje et par stykker kom til å svare meg. I løpet av den tiden har jeg fått.. to telefoner og to mail - om intervju. Ja, det er supert. Ja, jeg er glad.

Men.. Jeg skal ta med alt jeg har av papirer. Det har jeg. Det er ikke det. Fra før er jeg utdannet tannhelsesekretær. Det er vgs-utdanning (3 år). I løpet av de årene (Fra jeg var 16 - 19 år. Nå er jeg så og si 24. Bursdag snart. Hurra for meg) hadde jeg en del fravær - noe som står på vitnemålet. Det skyldes sosial angst. Jeg tok ikke tak i det på den tiden. Jeg innså vel egentlig ikke at det var det det var, sosial angst. Jeg har jobbet mye med det (gått til psykolog, men ikke nå lenger. Det er 1 1/2 år siden jeg sluttet i behandling), og blitt et "nytt" menneske. Jeg hadde ikke vært i stand til å både jobbe og gå på skole hvis jeg fortsatt hadde sosial angst i den graden jeg hadde det. Jeg kommer kanskje til å leve med det resten av livet, men det hindrer meg ikke lenger. Så.. kan jeg si på et intervju at det er grunnen? Men at jeg har jobbet med meg selv, og som sagt, blitt et "nytt menneske"? "At jeg sitter her på intervju, er ærlig og åpen, og det er også noe jeg kan ta med meg i arbeidet, men med begrensninger. Kommer ikke til å fortelle alt mulig til en pasient/bruker."

Ga det mening? Hva synes dere? Har dere noen tips til meg?

Grugrøss.

Takk.

[California]

Vel, hvis det er noen trøst ble jeg bedt om å ta med vitnemål/karakterutskrift/attester på siste jobbintervjuet jeg ble innkalt til. Jeg har ikke vitnemål, men stresset og tok kopier av alt det andre jeg hadde. De spurte ikke om å få se non ting! Helt på slutten av intervjuet kom jeg på at "jeg har med karakterutskrifter, attester etc hvis ønsker å se på det", men det var visst ikke nødvendig...to uker senere fikk jeg jobbtilbud i posten.

Så de ser ikke nødvendigvis på alle papirene selv om de ber der ta de med! Og du har tross alt fått innkalling til to intervju i løpet av kort tid, hvilket betyr at du/din kompetanse er etterspurt!

[Gjest Gjest]

Takk for svar, California.

Jeg opplevde det samme som deg når jeg var på intervju til den jeg jobben jeg har på sykehjem per i dag. Det var egentlig mer en samtale i form av "Når kan du begynne? I dag? Supert". Så fort gikk det. Det kan være i mangel av folk innenfor omsorgsektoren. Det hadde ikke vært meg imot om det samme hadde skjedd, men det skal vel litt til - når jeg skal på FIRE intervju. Jeg regner med at jeg kanskje får flere svar på mailen jeg sendte også.

Jeg får ta det litt som det kommer, og først og fremst prøve å være ærlig, samtidig som jeg skal by på meg selv slik at de vil se at dette er en person de vil ansette.

Intervju er ikke min greie.

[Noli]

De fleste mennesker har faktisk noen krumspring på CVen, og det har som regel ikke så mye å si så lenge man har en fornuftig forklaring på det. Å si at man har vært syk er en helt ærlig sak, også å si at man er frisk, for folk blir friske. Jeg ville lagt det frem slik du sa, men ikke presisert at du ikke kom til å fortelle det til pasienter - det er en selvfølge at du ikke blander ditt privatliv inn i jobben.

Jeg har også vannvittig mye fravær på vgs, og da det kom opp spm på intervju, sa jeg bare "Jeg hadde det veldig tøft noen år, fordi faren min døde da jeg var 13. Nå har jeg det mye bedre, og hadde ikke vært her i dag om jeg ikke hadde følt meg helt sikker på at jeg kunne utføre den jobben jeg har søkt på."

Jeg fikk mye ros av intervju-mannen for å ha vært så åpen og ærlig om det, og han sa til slutt at "Alle mennesker har begrensninger i en eller annen form, og er man ærlig om det til arbeidsgiver virker det mye mindre skummelt enn om man forsøker å lyve seg fra det."

Lykke til med intervjuene!

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i det andre sier her, samtidig ville jeg muligens ikke sagt så mye konkret om HVA jeg har feilt, uavhengig av psykisk eller fysisk sykdom. Jeg synes det blir litt mye å fortelle før du i det hele tatt vet om du kommer til å få jobben. Men å være ærlig på at du hadde en sykdomsperiode, og at du har kommet deg gjennom den og blitt styrket av erfaringen, ser jeg som positivt å nevne.

Jeg har forresten også hull i cv-en, men har ikke opplevd at folk har spurt. Samtidig må man regne med at de lurer, og hullene kan jo skyldes alt mulig rart, så en må være forberedt på å kunne svare på dette.

Lykke til