Vær helt ærlig

[Gjest ¤bella¤]

Ser gjennom min jobb at de som jobber i barnevernet her jeg bor, stort sett gjør en strålende jobb, og jeg syns det er synd at media aldri fokuserer på det bra de gjør, men det selger vel ikke nok aviser....

[Tiit]

Jeg tror dette er et tema som vekker mange følelser i flere. Det kan være vanskelig å ha noen annen mening om BV enn at de fungerer, eller at de ikke fungerer, og da er denne meningen gjerne gjort opp av personlige erfaringer.

Jeg har en stesønn som har vært under barnevernet fra dag en. Det er dem som har skaffet ham plass i barnehage, noe som er veldig positivt. De har også satt igang ulike tiltak overfor mor og barnet, for at mor skal "lære" å ta seg av ham. Dette er jo også kjempepositivt. Men mor følger ikke opp! Og barnevernet prøver ikke å få mor til å følge opp heller. Når de har satt igang et tiltak, er det på en måte opp til henne om hun vil følge eller ikke. Og det er ikke bra nok!

Mor har hele tiden utøvd omsorgsvikt over barnet, noe som også viser igjen på barnets utvikling, og hennes mor, hennes venner, barnehagen, og barnets familie her har meldt fra om omsorgsvikten. Likevel gjør ikke BV annet enn å sette igang ulike tiltak som ikke blir fulgt opp.

Frustrerende når en fullt oppegående far kunne tatt seg av barnet. I enkelte saker er det uforståelig at BV ikke bruker den makten de er tildelt (andre ganger bruker de den nok over evne).

Vi ønsket å løse dette uten å måtte gå til sak, men ble faktisk oppfordret av familiekontoret til å gjøre det. Gjorde det, og vant klart!

BV fungerer ikke alltid!

Barnevernet har IKKE myndighet til å flytte et barn fra en dårlig fungerende foreldre til den andre. Dersom den andre foreldren er så oppegående, og ser omsorgssvikt hos den andre foreldren, er det foreldrens eget ansvar å gjøre de grep som må til å få barnet til å flytte til seg. Det reguleres av Lov om barn og foreldre, og her har ikke barnevernet noen som helst myndighet.

[Gjest Gjest]

Og så har man alle barna som aldri kommer i kontakt med BV, som burde ha vært det. Men der er det egentlig vanlige folk, helsepersonell, lærere osv. som har en jobb å gjøre, da BV ikke kan være ute i felten på samme måte. De trenger å bli tipset for å kunne gjøre noe.

Problemet er at det i verste fall kan koste en lege eller psykolog jobben hvis de sender inn bekymringsmelding til barnevernet, og barnevernet etter undersøkelser ikke finner noen grunn til bekymring. Helst bør de selv ha sett med egne øyne at barnet f.eks har blitt mishandlet. At et familiemedlem forteller at barnet blir mishandlet og legen/psykologen utfra det er bekymret for at barnet lider, er ikke nok. Når leger og psykologer kjenner til at andre har blitt hengt ut og gransket og kanskje straffet (?), er det kanskje ikke så rart at de venter for lenge før de meder fra, eller ikke melder fra i det hele tatt?

Helsepersonell har opplysningsplikt, men de bruker den alt for sjelden.

Helsepersonelloven § 33:

Opplysninger til barneverntjenesten

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.

Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.

I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html#31

[Zarabi]

Jeg er om noen få dager nyutdannet barnevernspedagog. jeg har gått inn i utdannelsen og videre inn i yrket med den tro at jeg vil gjøre hverdagen til tusenvis av barn mye mye bedre, men at jeg samtidig vil gjøre feilvurderinger i denne prosessen, jeg er bare menneske.

Selvfølgelig er det mye som kunne vært forbedret men samtidig tror jeg også at situasjonen ville vært ekstremt mye værre hvis vi ikke hadde fantes. Barnevernt er hele tiden i forandring og forbedring, og mer enn det syntes jeg ikke vi kan kreve. Dessuten kan ikke barnevernt ha kontroll på alle familier, vi trenger hjelp fra andre instanser og befolkningen ellers.

Å basere sitt syn på barnevernt gjennom det man ser i media blir helt feil. Her hører man bare den ene siden av saken. Foreldrene som går til media befinner seg i en helt ubeskrivelig situasjon og uttrykker sitt sinne og sin sorg som bærer preg av påkjenningen de er igjennom. Jeg sier ikke at alle saker som blir tatt opp i media er saker hvor barnevernet har tatt en korrekt avgjørelse, men måten foreldrene fremstiller barnevernt er preget av denne krisen de befinner seg i.

Endret 23. mai 2008 av Zarabi

[Gjest men]

Problemet er at det i verste fall kan koste en lege eller psykolog jobben hvis de sender inn bekymringsmelding til barnevernet, og barnevernet etter undersøkelser ikke finner noen grunn til bekymring. Helst bør de selv ha sett med egne øyne at barnet f.eks har blitt mishandlet. At et familiemedlem forteller at barnet blir mishandlet og legen/psykologen utfra det er bekymret for at barnet lider, er ikke nok. Når leger og psykologer kjenner til at andre har blitt hengt ut og gransket og kanskje straffet (?), er det kanskje ikke så rart at de venter for lenge før de meder fra, eller ikke melder fra i det hele tatt?

Helsepersonell har opplysningsplikt, men de bruker den alt for sjelden.

Helsepersonelloven § 33:

http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html#31

Hvor har du det fra at en lege eller psykolog kan miste jobben for en bekymringsmelding??

[Gjest Golden Girl]

Jeg er om noen få dager nyutdannet barnevernspedagog. jeg har gått inn i utdannelsen og videre inn i yrket med den tro at jeg vil gjøre hverdagen til tusenvis av barn mye mye bedre, men at jeg samtidig vil gjøre feilvurderinger i denne prosessen, jeg er bare menneske.

Selvfølgelig er det mye som kunne vært forbedret men samtidig tror jeg også at situasjonen ville vært ekstremt mye værre hvis vi ikke hadde fantes. Barnevernt er hele tiden i forandring og forbedring, og mer enn det syntes jeg ikke vi kan kreve. Dessuten kan ikke barnevernt ha kontroll på alle familier, vi trenger hjelp fra andre instanser og befolkningen ellers.

Å basere sitt syn på barnevernt gjennom det man ser i media blir helt feil. Her hører man bare den ene siden av saken. Foreldrene som går til media befinner seg i en helt ubeskrivelig situasjon og uttrykker sitt sinne og sin sorg som bærer preg av påkjenningen de er igjennom. Jeg sier ikke at alle saker som blir tatt opp i media er saker hvor barnevernet har tatt en korrekt avgjørelse, men måten foreldrene fremstiller barnevernt er preget av denne krisen de befinner seg i.

Bare gjør så godt du kan!

Lykke til!

[Gjest men]

Mor har hele tiden utøvd omsorgsvikt over barnet, noe som også viser igjen på barnets utvikling, og hennes mor, hennes venner, barnehagen, og barnets familie her har meldt fra om omsorgsvikten. Likevel gjør ikke BV annet enn å sette igang ulike tiltak som ikke blir fulgt opp.

Frustrerende når en fullt oppegående far kunne tatt seg av barnet. I enkelte saker er det uforståelig at BV ikke bruker den makten de er tildelt (andre ganger bruker de den nok over evne).

Barnevernet har ikke tildelt den makten du tror. De kan ikke velge hvem av foreldrene som skal ha hovedomsorg, men forholder seg til den som har omsorgen. De er også pliktige til å prøve alt av tiltak før en sak om omsorgsovertakelse, og må dokumentere i retten at alle hensiktsmessige tiltak er prøvd ut, selv om det tar lenger tid før barnet får ny familie.

[Gjest Gjest]

Hvor har du det fra at en lege eller psykolog kan miste jobben for en bekymringsmelding??

Her f.eks: http://www.krisesenter.org/kritikk_sakkyndige/atvo1_ano.pdf

[Zarabi]

Bare gjør så godt du kan!

Lykke til!

Tusen takk

[Gjest men]

Her f.eks: http://www.krisesenter.org/kritikk_sakkyndige/atvo1_ano.pdf

For det første, er en klage fra Foreningen Menn og Omsorg med ønske om tilbakekallelse av autorisasjonen til en gruppe psykologer bevis for at leger og psykologer kan miste jobben sin dersom barnevernet etter undersøkelser ikke finner grunn til å reagere?

Den gitte klagen gjaldt ikke kun bekymringsmelding som kan være skrevet på spinkelt grunnlag, men utsendelse av taushetsbelagte opplysninger til Krisesenter.

Hør gjerne fra deg hvis noen har mistet jobben for lignende forhold.

[Poison Ivy]

Jeg tror barnevernet gjør så godt de kan, de har en utrolig vanskelig og krevende jobb som er veldig lett og sitte å dømme fra utsiden.

Barnevernet gjør selvsagt også feil, i likhet med alle oss andre.

[Gjest Gjest]

Hør gjerne fra deg hvis noen har mistet jobben for lignende forhold.

Jeg kjenner ikke til noen som har mistet jobben for lignende forhold. Men jeg vet at denne saken langt fra er enestående. Jeg kjenner til at helsepersonell har fått kritikk for lignende forhold. De fleste slike saker publiseres ikke på nettet.

Folk flest er nok ikke klar over hvordan taushetsplikten hemmer leger og psykologer i sitt arbeid for å hjelpe barn som lever i hjem med vold eller omsorgssvikt.

[Gjest Golden Girl]

Jeg kjenner ikke til noen som har mistet jobben for lignende forhold. Men jeg vet at denne saken langt fra er enestående. Jeg kjenner til at helsepersonell har fått kritikk for lignende forhold. De fleste slike saker publiseres ikke på nettet.

Folk flest er nok ikke klar over hvordan taushetsplikten hemmer leger og psykologer i sitt arbeid for å hjelpe barn som lever i hjem med vold eller omsorgssvikt.

Så vidt jeg vet har også lærere i prinsippet taushetsplikt, men plikten til å melde ifra til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt er overordnet taushetsplikten.

[Gjest men]

Jeg kjenner ikke til noen som har mistet jobben for lignende forhold. Men jeg vet at denne saken langt fra er enestående. Jeg kjenner til at helsepersonell har fått kritikk for lignende forhold. De fleste slike saker publiseres ikke på nettet.

Folk flest er nok ikke klar over hvordan taushetsplikten hemmer leger og psykologer i sitt arbeid for å hjelpe barn som lever i hjem med vold eller omsorgssvikt.

Da vet du altså ikke at man risikerer jobben sin på å melde fra heller. Leger har meldeplikt til barnevernet, og kan ikke miste jobben sin for den samme meldingen. Selvsagt må meldingen skrives i god tro, men leger kan tross alt gjøre feilvurderinger som fører til tap av liv uten å miste jobben, det ville forundre meg veldig om det å melde bekymring til barnevernet skulle være en større autorisasjonsfare.

[Gjest Gjest]

Da vet du altså ikke at man risikerer jobben sin på å melde fra heller. Leger har meldeplikt til barnevernet, og kan ikke miste jobben sin for den samme meldingen. Selvsagt må meldingen skrives i god tro, men leger kan tross alt gjøre feilvurderinger som fører til tap av liv uten å miste jobben, det ville forundre meg veldig om det å melde bekymring til barnevernet skulle være en større autorisasjonsfare.

Ja, de har opplysningsplikt. Og jeg er helt enig med deg. Men jeg tror all den støyen enkelte foreldre (fedre?) og foreninger lager rundt dette temaet, gjør terskelen for å melde fra høyere. Det synes jeg er tragisk for de barna som rammes.

Må heller ikke glemme at noen av de som klager på leger og psykologer i slike saker, ikke kan sammenlignes med en oppegående mann som mister kona under en operasjon. Noen av de som kjemper mot leger og psykologer i slike saker er voldelige menn med psykopatiske trekk. De bruker ikke vanlige saklige argumenter og er redelige og ærlige. De manipulerer og lyver. De tar ikke ansvar og går gjene over lik for å få det som de vil.

[Far til 2]

Jeg synes det meste av den kritikken som kommer frem blir tatt personlig opp hos en del debantanter. Argumenter som at "de gjør mye bra", "kritikken i media er urettferdig", etc, etc, vitner om dette. Jeg tror det er på tide at vi innser at barnevernsansatte representerer et gjennonmsnitt av den norske befolkningen mht hvor ofte det gjøres feil. For å forhindre dette må det legges opp til kontroll rutiner som begrenser slike feil.

Jeg antar at ALLE her inne vil innse at de har gjort en eller flere feil i jobben de siste 3 årene. For de fleste medfører dette ingen store problemer fordi konsekvensene er så små. For barnevernet er imdlertid konsekvensene store (kan bli store). Derfor trengs det også kontrollrutiner som plukker opp slike feil.

Men "noen" motarbeider slike kontrollrutiner med alle midler. Hvem skal da ta ansvaret for de feil som oppstår ? Den ansatte som gjorde feil, eller den som motarbeidet kontrollrutinene ?

Jeg mener som sagt at de ansatte i barnevernet representerer et gjennomsnitt av den norske befolkningen mht feil som gjøres i yrkessammenheng, og hvem jeg mener har skylden av de to overnevnte grupper er derfor ganske selvsagt. Spørsmålet er da hvem som sitter som deltagere i de to gruppene. Er det barnevernsansatte i begge gruppene ???

[Myrthel]

Ser utifra svarene her at det er et naturlig skille på hvem som har opplevd barnevernet innpå livet sitt, og de som har lest om barnevernet i media.

Det er klart at de fleste som opplever at barnevernet "tar" deres barn, vil være uenig i den avgjørelsen og føle at barnevernet gjør en dårlig jobb. Den følelsen vil være naturlig, men samtidig sett utenifra være det helt rette for barnet.

Barnevernet vil da ha gjort en bra jobb, men få dårlig kritikk.

Jeg "forsvarte" også barnevernet ofte før - etter negativ mediaomtale, med at alle saker har to sider og at barnevernet har taushetsplikt og ingen mulighet til å forsvare seg.

Etter å ha opplevd flere saker på meget nært hold nå (i jobb sammenheng) - og sett tydelig saken fra begge sider.. skremmer det meg voldsomt hvilken makt en enkelt saksbehandler kan ha. De kan snu en sak rundt, og få det til å virke akkurat slik de ønsker.

Det er ikke vanskelig for en saksbehandler å legge trykk på en liten "ting" - blåse denne opp til noe voldsomt og få alt til å se ut slik de ønsker.

Jeg skulle ønske jeg kunne kommet med detaljerte opplysninger her, men det kan jeg selvsagt ikke gjøre.

Kjenner flere saksbehandlere (gjennom jobben) som bekrefter at de "får det som de vil" - uten problemer.

Det er så ille, at jeg personlig kjente det på kroppen at jeg ALDRI ville bedt barnevernet om hjelp i en vanskelig situasjon. Fordi jeg har blitt så skremt over deres makt.

Selvsagt gjelder ikke dette alle saksbehandlere, de fleste vil jeg håpe og tro gjør en god jobb. Men det som skremmer meg, er at det ikke er flere enn en saksbehandler som trengs for å gjøre en stor avgjørelse.

Og det er nettopp her jeg mener "feilen" ligger. Det burde så absolutt vært noen som hadde dobbelt sjekket en slik avgjørelse, og som ikke jobber i barnevernet og er partiske.

[Tiit]

Jeg kjenner ikke til noen som har mistet jobben for lignende forhold. Men jeg vet at denne saken langt fra er enestående. Jeg kjenner til at helsepersonell har fått kritikk for lignende forhold. De fleste slike saker publiseres ikke på nettet.

Folk flest er nok ikke klar over hvordan taushetsplikten hemmer leger og psykologer i sitt arbeid for å hjelpe barn som lever i hjem med vold eller omsorgssvikt.

Den linken du har lagt ut, er en klage, som vi ikke kjenner utfallet på. Selvsagt er det alltid noen som er ute med kritiske røster når det dreier seg om slike alvorlige forhold. Jeg vil tro at de fleste som har ei klar og begrunnet bekymring for barn ut fra sin profesjon, klarer å stå for denne bekymringen. Opplysningsplikten til barneverntjenesten går foran taushetplikten ved alvorlig bekymring for barn, det er helt klart. Dersom det viser seg at forholdene for barnet gjennom en undersøkelse likevel viser seg til ikke å være så alvolige som bekymingen var i utgangspunktet, har likevel ikke den som meldte gjort noe kritikkverdig. Kun sin plikt etter loven.

Dersom du IKKE melder bekymring dersom det er klare grunner til det, kan du i alle fall risikere å bli stilt til ansvar for det. Det er mange voksne i dag som har hatt vanskelige forhold i oppveksten som ber om innsyn i sine mapper i skole, hos lege, hos barnevern, og det er mulig å få støtte og hjelp i forhold til søksmål dersom de ikke har fått den hjelpen de skulle ha hatt etter loven.

[Tiit]

Ser utifra svarene her at det er et naturlig skille på hvem som har opplevd barnevernet innpå livet sitt, og de som har lest om barnevernet i media.

Det er klart at de fleste som opplever at barnevernet "tar" deres barn, vil være uenig i den avgjørelsen og føle at barnevernet gjør en dårlig jobb. Den følelsen vil være naturlig, men samtidig sett utenifra være det helt rette for barnet.

Barnevernet vil da ha gjort en bra jobb, men få dårlig kritikk.

Jeg "forsvarte" også barnevernet ofte før - etter negativ mediaomtale, med at alle saker har to sider og at barnevernet har taushetsplikt og ingen mulighet til å forsvare seg.

Etter å ha opplevd flere saker på meget nært hold nå (i jobb sammenheng) - og sett tydelig saken fra begge sider.. skremmer det meg voldsomt hvilken makt en enkelt saksbehandler kan ha. De kan snu en sak rundt, og få det til å virke akkurat slik de ønsker.

Det er ikke vanskelig for en saksbehandler å legge trykk på en liten "ting" - blåse denne opp til noe voldsomt og få alt til å se ut slik de ønsker.

Jeg skulle ønske jeg kunne kommet med detaljerte opplysninger her, men det kan jeg selvsagt ikke gjøre.

Kjenner flere saksbehandlere (gjennom jobben) som bekrefter at de "får det som de vil" - uten problemer.

Det er så ille, at jeg personlig kjente det på kroppen at jeg ALDRI ville bedt barnevernet om hjelp i en vanskelig situasjon. Fordi jeg har blitt så skremt over deres makt.

Selvsagt gjelder ikke dette alle saksbehandlere, de fleste vil jeg håpe og tro gjør en god jobb. Men det som skremmer meg, er at det ikke er flere enn en saksbehandler som trengs for å gjøre en stor avgjørelse.

Og det er nettopp her jeg mener "feilen" ligger. Det burde så absolutt vært noen som hadde dobbelt sjekket en slik avgjørelse, og som ikke jobber i barnevernet og er partiske.

I små kommuner kan det være et problem at det gjerne bare fins en enkelt ansatt i bvntj. De fleste kvalitetssikrer seg med å organisere faglig veiledning på enkeltsaker. I kommuner med flere ansatte blir avgjørelser drøftet i saksmøter. De store avgjørelser (plassering mot foreldrenes vilkje/institusjonsplassering med tvang), gjøres i fylkesnemdna, og ikke av den enkelte saksbehandler.

Endret 24. mai 2008 av Tiit

[Gjest Gjest]

Dersom du IKKE melder bekymring dersom det er klare grunner til det, kan du i alle fall risikere å bli stilt til ansvar for det.

Kan jeg bare spørre deg om noe? Mener du legen burde sendt bekymringsmelding til barnevernet hvis legen visste at barnet var vitne til regemessig grov vold i hjemmet? Legen hadde sett skadene og blitt fortalt at det også ble brukt skytevåpen og kniv.