Gjest gjestkveld Skrevet 22. mai 2008 #1 Skrevet 22. mai 2008 Det er snakk om to brødre på rundt 30 som bor hjemme hos mor. De har ikke jobbet på 3-4 år, men bare sittet hjemme og spilt dataspill og røyka hasj. De har så og si kuttet kontakten med resten av verden, tar ikke telefon eller åpner døra når noen ringer på. Mor får seg ikke til å kaste dem ut, for de har 'litt problemer', sliter litt med seg selv. Hun forstår på en måte at de trenger hjelp, men tror de trenger litt tid på seg..!! Hun har nå fått seg kjæreste og flyttet til ham. Sønnene bor i huset alene, mor betaler. Mors nye samboer begynner å se seg lei på dette, og sier at hun må se til å kaste dem ut.. Hun mener at hun ikke kan være så slem og kaste ut sine to sønner.. Er det noe positivt i det mor gjør?
absinthia Skrevet 23. mai 2008 #2 Skrevet 23. mai 2008 Hadde jeg vært moren ville jeg forhåpentligvis ha forsøkt å lure dem "tilbake til verden igjen" enten ved å kontakte psykolog eller noe annet. Mulig de ikke ville ha gått til behandling, men da hadde jeg forsøkt å lure verden inn til disse karene, for sånn som denne situasjonen er så er det helt klart at de ikke har det godt.. selv om man godt kan ta dem for å være noen "slasker". Det er jo en god del folk som er avhengige av dataspill. Jeg synes ikke at hun nødvendigvis trenger å kaste dem ut, men kanskje hun kan begynne å kreve husleie og så smått gi dem noen "arbeidsoppdrag" som gjør at de er nødt til å komme seg ut av huset og bort fra dataen. De er jo voksne folk og burde ha klart seg selv, men man føler jo likevel at man må passe på ungene sine, uansett hvor gamle de blir, vil jeg tro. Hadde det vært meg ville jeg nok laget et lite "datakrasj" for å inspirere til litt andre "hobbyer"
Gjest Gjest Skrevet 23. mai 2008 #3 Skrevet 23. mai 2008 Dette er jo åpenbart ikke vanlige "sløve barn" som utnytter sin mor, men mennesker med en eller annen form for psykisk sykdom. Å kaste dem ut helt uten videre ville vært i overkant ubarmhjertig synes jeg. De trenger nok profesjonell hjelp.
Gjest T Skrevet 23. mai 2008 #4 Skrevet 23. mai 2008 Hvordan er denne mammaen, egentlig? Hvordan er pappaen? Høres ut som om de begge lider av sosialfobi, og det at begge to holder seg hjemme, tar jeg som et tegn på oppvekstproblemer. Vold? En av foreldrene veldig kritiske og dominerende? Fortalte dem hva de måtte gjøre? Co-dependency? Her må nok både litt ACT og CBT til for å flytte fjell.
Gjest gjestkveld Skrevet 23. mai 2008 #5 Skrevet 23. mai 2008 Før var den yngste veldig aktiv, med mange venner og ofte midtpunktet i gjengen. Han har en datter som skal begynner på skolen, men viser null interesse for henne. Da hun var på besøk til farmor for ca. 3 år siden, låste han seg bare inn på rommet for å spille.. Det var vel litt stas i begynnelsen, det å slippe å dra på jobb og kunne røyke hasj og spille hele dagen. Det tok ikke lang tid før han sluttet å ta telefonen til kompisene. Et par år etter sluttet også storebroen på jobb. Han så vel hvor greit det var og ikke jobbe.. Bo gratis hjemme og få servert middag hver dag.. Foreldrene skilte seg for et par år siden, og jeg tror ikke de har særlig kontakt med far. Jeg syns mor har latt det gå alt for langt, og tro at de bare trenger litt tid til å finne ut av ting.. De sitter bare hjemme og har muligheten til å tenke og deppe. Hvis hun hadde kastet dem ut, så hadde de vært nødt til å ta litt mer ansvar for sine liv..
mysan Skrevet 23. mai 2008 #6 Skrevet 23. mai 2008 Det er ikke alle gitt å klare og praktisere "tough love", og få disse gutta inn i hjelpeapparatet der de kanskje kan få hjelp. De må dessuten ville det selv. Hun kan neppe tvinge dem verken til psykolog eller annet. Stakkars dame, sier jeg, som ikke kan få ha livet sitt i fred pga voksne barn som ikke vil bli voksne.
The Kitten Skrevet 23. mai 2008 #7 Skrevet 23. mai 2008 Det er snakk om to brødre på rundt 30 som bor hjemme hos mor. De har ikke jobbet på 3-4 år, men bare sittet hjemme og spilt dataspill og røyka hasj. De har så og si kuttet kontakten med resten av verden, tar ikke telefon eller åpner døra når noen ringer på. Mor får seg ikke til å kaste dem ut, for de har 'litt problemer', sliter litt med seg selv. Hun forstår på en måte at de trenger hjelp, men tror de trenger litt tid på seg..!! Hun har nå fått seg kjæreste og flyttet til ham. Sønnene bor i huset alene, mor betaler. Mors nye samboer begynner å se seg lei på dette, og sier at hun må se til å kaste dem ut.. Hun mener at hun ikke kan være så slem og kaste ut sine to sønner.. Er det noe positivt i det mor gjør? Jeg skjønner jo at hun ønsker å hjelpe sønnene sine; men dette blir vel å gjøre de en bjørnetjeneste, eller? Hilsen The Kitten :banantroll:
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå