Vanskelig 8 åring.?

[Gjest frustrert..]

Har slitt litt med datteren min en stund.

Det er spesielt i legge tider hun ikke vil akseptere at det er natt og lager mye bråk. Det er de siste månedene hun har blitt slik. Hun kan svare frekt og viser liksom ikke samme respekt lenger... Jeg har alltid vært flink til å lese til henne på senga, vi har hatt en avtale om at dersom hun er grei og kan spise kveldsmaten fint og pusse tennene når det er tid for det, så leser jeg.. Tuller hun for mye, så blir det ikke noe lesing !

Vi har også satt opp et skjema til henne der hun kan få stjerner for veldig god oppførsel, eller røde prikker dersom hun IKKE greier å oppføre seg (hun får alltid en advarsel -før en rød prikk) Hva synes dere om dette?

Jeg har også i tillegg til dette skjemaet skrevet ned til henne ting som kan gjøres for å fortjene en stjerne, og motsatt..

Jeg er ikke noen supermamma jeg og tar gjerne imot råd. Jeg føler jo at det er mye bedre å gi ros enn straff, men det nytter ikke.. Jeg har også tro på at det er VI som former barnet, så hva gjør vi feil??? Nå er det slik at jeg jobber nattevakter og da kan hun tulle og styre til 01 på natta !! Mannen hjemme blir ganske frustrert etterhvert og han sier, "nei, jeg gir opp ! det nytter jo ikke å prate til henne"...

Jeg sier til mannen, at vi kan jo hvertfall ikke GI OPP !

Ja - hun er enebarn og kanskje litt bortskjemt, men har aldri vært frekk i munnen og tullet slik før..

Noen gode råd?

[Gjest Gjest_Isabell_*]

Har slitt litt med datteren min en stund.

Det er spesielt i legge tider hun ikke vil akseptere at det er natt og lager mye bråk. Det er de siste månedene hun har blitt slik. Hun kan svare frekt og viser liksom ikke samme respekt lenger... Jeg har alltid vært flink til å lese til henne på senga, vi har hatt en avtale om at dersom hun er grei og kan spise kveldsmaten fint og pusse tennene når det er tid for det, så leser jeg.. Tuller hun for mye, så blir det ikke noe lesing !

Vi har også satt opp et skjema til henne der hun kan få stjerner for veldig god oppførsel, eller røde prikker dersom hun IKKE greier å oppføre seg (hun får alltid en advarsel -før en rød prikk) Hva synes dere om dette?

Jeg har også i tillegg til dette skjemaet skrevet ned til henne ting som kan gjøres for å fortjene en stjerne, og motsatt..

Jeg er ikke noen supermamma jeg og tar gjerne imot råd. Jeg føler jo at det er mye bedre å gi ros enn straff, men det nytter ikke.. Jeg har også tro på at det er VI som former barnet, så hva gjør vi feil??? Nå er det slik at jeg jobber nattevakter og da kan hun tulle og styre til 01 på natta !! Mannen hjemme blir ganske frustrert etterhvert og han sier, "nei, jeg gir opp ! det nytter jo ikke å prate til henne"...

Jeg sier til mannen, at vi kan jo hvertfall ikke GI OPP !

Ja - hun er enebarn og kanskje litt bortskjemt, men har aldri vært frekk i munnen og tullet slik før..

Noen gode råd?

Har det skjedd noen store forandringer i livet hennes den siste tiden? Hjemme eller på skolen? I venninnegjengen kanskje?

Som du sier, dere skal IKKE GI OPP! En kan jo ikke bare gi opp sine barn :rister:

Snakk med henne, lytt til henne og fortsett med belønningssystemet. Det har jeg tro på.

[Gjest Gjest]

Det verste man gjør er i allefall å gi opp. Da lærer jenta at "bare jeg tuller og maser og er frekk lenge nok så får jeg være oppe leeeeenge".

Når dere har vært veldig flinke til å drive positiv forsterkning, må dere kanskje prøve en annen variant nå? Det er jo sånn at dersom det man gjør ikke virker, må det være et eller annet som er "feil". Metoden med positiv forsterkning funker veldig bra i veldig mange tilfeller, men tydeligvis ikke alltid.

Hos oss er den positive forsterkningen litt mer konkret enn ei liste med stjerner f.eks. Vi har en avtale med 10-åringen om at dersom h*n klarer å legge seg til rett tid uten tull på hverdagene, så får h*n være ekstra lenge oppe i helgene. Dersom ei hel uke om gangen er for langt perspektiv for deres datter kan man ta en dag om gangen. Og belønningen kan være hva som helst. F.eks. kan det bli is til dessert i morgen dersom hun legger seg uten tull. Eller hun kan få bestemme middagsrett (innen rimelighetens grenser). Evt kan belønningen være noe hyggelig dere gjør sammen. Som å dra på svømming, kino el.l.

Belønningen må selvsagt ikke være så stor at dere sliter dere ut eller blir blakke av det. Aller helst burde den være gratis.

Om dette heller ikke hjelper kan det være på tide å prøve negativ forsterkning. Dersom hun ikke legger seg uten tull så mister hun et "gode". F.eks. ikke noe dataspill eller tv-titting som straff.

Det vil nok skape mye skrik og spetakkel, men vil ofte virke veldig effektivt dersom foreldrene holder ut spetakkelet i noen dager. Utholdenhet er stikkordet!

[Gjest Gjest]

Jeg skal ærlig si at jeg ikke har så mye til overs for det systemet du beskriver med stjerner og kryss og sånn. Det har vel å gjøre med at faren min brukte det på meg og bruker det nå på småsøsknene mine har jeg sett, og jeg sliter med endel vonde minner fra da han for eksempel kunne si "Jeg vil ikke ha deg her hvis du skal være sur, da kan du bare dra" (han mente at jeg skulle dra hjem til mamma, jeg var skilsmissebarn. Det var kjipt å føle at jeg ikke var elsket uansett. Det var utrolig lite rom for å ytre sin mening som barn, og ved den minste uenighet ble man innesperret på rommet sitt.

Nå vet jeg ikke hvordan dere er på det andre der, da. Men jeg har nå sett at min far har et system for min fem år gamle bror der han får kryss hvis han blant annet "er grei hele dagen". Jeg syns ikke noe særlig om å forvente av et lite barn at det ALLTID skal være i godt humør, noen ganger må det få rase fra seg også! Og jeg syns heller ikke noe om å belønne god oppførsel med gaver og sånn. Det blir litt feil i mine øyne.

Altså, hva er det de stjernene dere gir henne fører til, og hvordan får hun dem? Jeg syns det er mye bedre med verbal ros hvis man gjør noe bra enn at man for eksempel kan samle poeng til å få noe materielt. Det syns jeg ikke trenger å ha så mye å gjøre med hvordan de oppfører seg egentlig. Skal en unge som er blid og veloppdragen flyte i leker mens en som sliter med aggresjon og atferdsproblemer ikke skal få noe?

Men angående det med leggetider, så blir vel cluet å i hvert fall ikke gi etter, når hun har fått beskjed om at hun skal i seng.. Og det er kanskje lurt å begynne på med blanke ark dagen etter så det ikke utvikler seg dårlig stemning over tid..?

[Gjest Gjest]

Jeg må bare understreke: Jeg syns ikke man skal bestikke barna til å høre etter. De skal ikke legge seg for å få is til middag dagen etter, de skal legge seg fordi de har fått beskjed, og dere kommer til å stå og be dem om det til de hører etter. Da blir det lite vits å tulle og tøyse. De syns jo ikke det er noe gøy at dere står der og passer på de heller.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Takk for svar

forandringer.... :klø: pappen hennes har vært borte i snart 3 mnd (det er hun vant til fra hun var mindre). Hun har sluttet å spørre etter ham for å si det slik. Pappen er ellers mye strengere enn meg, men jeg har ikke tro på hans fremgangsmåte !!

Vi flyttet i jula, men jeg kan ikke tro at det skulle ha noe å si for hun har MYE mer venner her enn der vi bodde før, og hun byttet skole FØR vi flyttet slik at hun skulle bli kjent med klassen..

Hun har god kontakt med jentene på skolen, leker og koser seg.. Ellers er forandringen her hjemme en følge av måten hun oppfører seg på. Vi har vel stått litt mer på for å holde det vi sier,. Mao, det hun sier og gjør får konsekvenser ! Vi må kanskje bare prøve å være enda strengere. Nå har jeg sagt at hun ikke får lov å ha venninner inne resten av uka ! (de pleier nesten alltid å komme hit). En annen konsekvens tidligere var INGEN overnattingsbesøk,. Så var hun snill, så fikk hun lov neste gang det ble aktuelt..

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Jeg må bare understreke: Jeg syns ikke man skal bestikke barna til å høre etter. De skal ikke legge seg for å få is til middag dagen etter, de skal legge seg fordi de har fått beskjed, og dere kommer til å stå og be dem om det til de hører etter. Da blir det lite vits å tulle og tøyse. De syns jo ikke det er noe gøy at dere står der og passer på de heller.

Dersom det du beskriver her ikke funker da? Jeg har nemlig en jente på 8 selv, og hun høres helt lik ut som TS sin datter her.....

Har også prøved med stjerner og belønning, men til ingen nytte... Her er det stort sett ikke problemer med leggetid, men med respekt, frekkhet, folkeskikk osb.... ikke lett dette her...

Dersom jeg bare skulle stått der og sagt fra at det var sengetid så kunne jeg stått til jeg hadde sovnet selv, så det er nok ikke så enkelt for alle.... Denne metoden er vel det alle prøver før de må finne på noe annet...

Jeg syns det er veldig greit å si at dersom du klarer å legge deg uten noe tull i kveld og i morgenkveld, så skal du få bestemme middag på to dager. Ser ikke noe feil i å bestikke barna på den måten. Det er bare sunt for et barn å få føle seg viktig.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Jeg skal ærlig si at jeg ikke har så mye til overs for det systemet du beskriver med stjerner og kryss og sånn. Det har vel å gjøre med at faren min brukte det på meg og bruker det nå på småsøsknene mine har jeg sett, og jeg sliter med endel vonde minner fra da han for eksempel kunne si "Jeg vil ikke ha deg her hvis du skal være sur, da kan du bare dra" (han mente at jeg skulle dra hjem til mamma, jeg var skilsmissebarn. Det var kjipt å føle at jeg ikke var elsket uansett. Det var utrolig lite rom for å ytre sin mening som barn, og ved den minste uenighet ble man innesperret på rommet sitt.

Nå vet jeg ikke hvordan dere er på det andre der, da. Men jeg har nå sett at min far har et system for min fem år gamle bror der han får kryss hvis han blant annet "er grei hele dagen". Jeg syns ikke noe særlig om å forvente av et lite barn at det ALLTID skal være i godt humør, noen ganger må det få rase fra seg også! Og jeg syns heller ikke noe om å belønne god oppførsel med gaver og sånn. Det blir litt feil i mine øyne.

Altså, hva er det de stjernene dere gir henne fører til, og hvordan får hun dem? Jeg syns det er mye bedre med verbal ros hvis man gjør noe bra enn at man for eksempel kan samle poeng til å få noe materielt. Det syns jeg ikke trenger å ha så mye å gjøre med hvordan de oppfører seg egentlig. Skal en unge som er blid og veloppdragen flyte i leker mens en som sliter med aggresjon og atferdsproblemer ikke skal få noe?

Men angående det med leggetider, så blir vel cluet å i hvert fall ikke gi etter, når hun har fått beskjed om at hun skal i seng.. Og det er kanskje lurt å begynne på med blanke ark dagen etter så det ikke utvikler seg dårlig stemning over tid..?

Det høres utrolig trist ut at du ikke følte deg elsket men jeg har aldri sagt noe slikt til min datter.. Vi har pratet masse om dette med henne, og jeg har sagt at selv om jeg må kjefte på deg av og til, så er jeg like glad i deg for det!!

Hun kan få en stjerne hvis hun for eksempel har klart å legge seg eksemplarisk en kveld, hvis hun klarer å være snill med katten en HEL dag (nettopp fått oss en liten krabat, stakkars som hun sliter i den), hvis hun rydder rommet sitt - når hun får 10 stjerner så går vi på kino, i svømmehallen eller lignende.. Hun har selv vært med på å lage dette skjemaet og hun forstår på en måte hvorfor vi må ta det i bruk..

Det er klart at et barn ikke alltid kan være i godt humør, og jeg prøver fremfor alt å prate med henne og vise forståelse hvis det er ting hun synes er trist og dumt. har selv fått den oppdragelsen at jeg kunne komme til mamma å prate om ALT, det er bedre du sier det til meg hvis du har gjort/sagt noe dumt enn at det kommer frem senere.. Jeg ønsker også å ha den dialogen med henne..

[Gjest Gjest_Ariane_*]

Jeg må bare understreke: Jeg syns ikke man skal bestikke barna til å høre etter. De skal ikke legge seg for å få is til middag dagen etter, de skal legge seg fordi de har fått beskjed, og dere kommer til å stå og be dem om det til de hører etter. Da blir det lite vits å tulle og tøyse. De syns jo ikke det er noe gøy at dere står der og passer på de heller.

Du har kanskje ikke barn? Evt har barn som ikke tester grenser? Bare lurer

Barn kan synes det er kjempestas at foreldrene står i døra på soverommet og sier "det er leggetid nå" til de blir blå i fjeset. Oppmerksomhet er vanligvis en kjempemotivasjon for å få barn til å oppføre seg uskikkelige.

Man kan selvsagt ikke bestikke barna hver eneste dag til de er 18 og flytter hjemmefra. Men i en periode med slitsomme situasjoner (slitsomme for både barn og voksne) så kan bestikkelser absolutt være veien å gå. I en overgangsperiode. Snart lærer barnet at det er hyggeligere dersom man oppfører seg pent. I begynnelsen kan belønningene komme ofte, etterhvert kan de få lengre perspektiv sånn at belønningene kommer sjeldnere.

Ordene "bestikkelse" og "straff" klinger ofte negativt i mange foreldres ører, men kanskje aller mest hos barnløse som ser for seg en idealisert barneoppdragelse der barna gjør som foreldrene sier av seg selv. Men iblant kan det være nødvendig.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har ikke barn selv. Men jeg har vært barn. Og det å for eksempel skulle bli bestukket, eller å ikke skulle få ha overnattingsbesøk pga noe som skjedde for en uke siden, opplevde jeg som respektløst mot meg selv da jeg var barn. Og jeg ble definitivt ikke enklere å ha med å gjøre av sånne tiltak. Det var typisk faren min som prøvde seg på sånt, mens moren min brukte andre metoder. Mellom han og meg ble det BARE krangling langt inn i tenårene, mens jeg og mamma fikk en mye mer åpen tone.

Jo, også jobber jeg med psykisk utviklingshemmede. Og fra jobben har jeg også inntrykk av at det er viktig å stå på viljen sin fremfor å bestikke. Det vil jeg tro forsterker den negative atferden.

Og om nå barna lager oppstyr for å få oppmerksomhet fra foreldrene og for å teste grenser, så må jo foreldrene vise at grensene ER virkelig satt fast, og du kan gjerne få oppmerksomhet, men den vil være negativ.

[Gjest Gjest]

Har også prøved med stjerner og belønning, men til ingen nytte...

Det var vel egentlig det jeg ville fram til.. Jeg tror ikke det nytter så mye. Jeg tror det helle forsterker den dårlige oppførselen, fordi man lærer at man skal få noe hver gang man oppfører seg pent, og at det ikke er en selvfølge. så dermed lærer man også at om man IKKE oppfører seg pent, så kanskje man kan klare å forhandle seg fram til noe.

Dessuten så burde en åtteåring bli tatt med i svømmehallen eller på andre aktiviteter uavhengig av om hun var dårlig til å legge seg for en ukes tid siden. For det er jo unger som sliter med atferdsproblemer, og de fortjener like mye samvær med og oppmerksomhet fra foreldrene sine de også!

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har ikke barn selv. Men jeg har vært barn. Og det å for eksempel skulle bli bestukket, eller å ikke skulle få ha overnattingsbesøk pga noe som skjedde for en uke siden, opplevde jeg som respektløst mot meg selv da jeg var barn. Og jeg ble definitivt ikke enklere å ha med å gjøre av sånne tiltak.

Jeg har også vært barn.

Men jeg reagerte ikke slik som du på denne måten å oppdra barn på. Kanskje vi to er forskjellige? Kanskje vi reagerer ulikt? Oi, kanskje barn i dag også reagerer ulikt?

Jeg tror at løsningen finnes i hvert enkelt barn og hver enkelt forelder. Noe passer for noen, noe passer for andre. Finnes ingen fasitsvar på barneoppdragelse, bare prøving og feiling.

Fint at TS får litt råd om hvilke ting hun kan prøve med sin datter. Noe av det vil forhåpentligvis hjelpe. Men det kan hun ikke vite før hun har prøvd.

[Supraspinatus]

Det er mange bra tips i tv-programmer som supernanny osv.

Du kan jo se på dem og evt adoptere deres metode.

[Gjest Gjest]

For det er jo unger som sliter med atferdsproblemer, og de fortjener like mye samvær med og oppmerksomhet fra foreldrene sine de også!

Selvsagt! Men nettopp derfor tilpasser man oppdragelsen og belønningssystemet etter hva barnet er istand til. En med f.eks. adhd kan ikke møte samme krav som en uten adhd. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan ha et belønningssystem!

[Gjest Gjest]

Jeg har også vært barn.

Men jeg reagerte ikke slik som du på denne måten å oppdra barn på. Kanskje vi to er forskjellige? Kanskje vi reagerer ulikt? Oi, kanskje barn i dag også reagerer ulikt?

Jeg tror at løsningen finnes i hvert enkelt barn og hver enkelt forelder. Noe passer for noen, noe passer for andre. Finnes ingen fasitsvar på barneoppdragelse, bare prøving og feiling.

Fint at TS får litt råd om hvilke ting hun kan prøve med sin datter. Noe av det vil forhåpentligvis hjelpe. Men det kan hun ikke vite før hun har prøvd.

Men nå er det jo tydelig at dette ikke har fungert så langt for ts, så kanskje ts sin datter reagerer litt som jeg gjorde?

[Gjest Gjest]

Men nå er det jo tydelig at dette ikke har fungert så langt for ts, så kanskje ts sin datter reagerer litt som jeg gjorde?

Det du har reagert på er systemet med stjerner for god oppførsel. Andre i tråden har anbefalt andre løsninger som TS ennå ikke har prøvd.

Jeg har bare sett ETT innlegg som har anbefalt TS å fortsette i samme bane uten å prøve noe nytt.

[aftereight]

Jeg anbefaler deg å ta disse problemene på alvor, selv jobber jeg med de ungdommene som har utviklet seg videre fra det du beskriver - og det er flott at du ser at du må gjøre noe nå! Ikke vent for lenge - det kan utarte seg til et punkt hvor du ikke har kontroll!

Hvis du vil lese/undersøke mer omkring dette med belønningssystem og hvordan det skal fungere foreslår jeg at du går til innkjøp av boken "De utrolige årene" av Carolyn Webster Stratton. Denne beskiver på en svært enkel måte metoder å møte barn som viser slik atferd du beskriver. Det er også inngående forklaringer på hvordan belønningssystemet fungerer.

Om du tenker deg litt om, er det for barnet eller for deg de røde prikkene står?Jeg må innrømme at jeg ikke er helt enig i måten du har laget belønningssystemet som du bruker. Det å visualisere for barnet det som går galt (de røde prikkene) vil undergrave det barnet gjør som er bra. For barnet er ofte oppmerksomhet målet, og for å få barnet til å gjenta positiv atferd må du fokusere på denne og i større grad ignorere den negative (selvfølgelig innen rimelighetens grenser!). Dette står svært godt forklart i boken jeg refererer til - den er etter min erfaring verd investeringen (har sett resultater fra arbeid med barn med atferdsvansker)!

Tilslutt vil jeg ønske deg masse lykke til! Husk at hvis ting blir for ille er det mulig å be om hjelp fra barnevernet - de kan stille opp med kompetanse for å hjelpe og støtte barnet ditt. Be om hjelp i tide er mitt råd - du er allerede i gang!

[Mixelite]

Jeg ville ha fortsatt med belønningssystemet, men droppet de røde prikkene. Vi har brukt belønningssystemet her og det har funket, men uten røde prikker. Man kan fort miste motet av for mye rødt, tror jeg. MEN, når det er sagt, så ga jeg beskjed, etter gjentatte advarsler, at flere overskridelser av en bestemt regel nå, så ble det minusprikk(vi strøk en).

Jeg ville også ha sjekket litt mer ut om det kan være noe som plager henne. Selv om det virker som om hun har mange venner og trives godt på nytt sted, _kan_ det jo være noe som plager henne uten at hun setter ord på det. Snakk med henne. "Jeg ser at du har det vanskelig, kanskje jeg kan hjelpe deg hvis du forteller meg om det?" Eller noe i den duren.

Ellers: Konsekvent til Dovre faller. Det vanskeligste av alt, men du så effektivt. Det viktigste der, synes jeg, er å aldri love mer enn man kan holde. Både av positive opplevelser og straff.

Lykke til! Det høres ut som om datteren din har en god mamma.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg sagt at hun ikke får lov å ha venninner inne resten av uka ! (de pleier nesten alltid å komme hit).

Jeg har ikke så sansen for ting som strekker seg over så lang tid, for det fører bare til at man forlenger den dårlige stemningen. En hel uke vil hun nå gå rundt og tenke på dette - er det ikke mye bedre å bli ferdig med det før?

Jeg har ikke barn selv, så jeg har ingen gode alternative ideer, men jeg bare husker at straffer som gikk over lang tid var utrolig demotiverende uten at jeg egentlig lærte noe av det.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Takker for mange svar Kanskje jeg skal droppe de røde prikkene ja.. Jeg har også lest en bok om positiv barneoppdragelse, der det står i fokus å fremheve alt det positive barnet gjør, å gi masse ros fremfor å klage på det negative! Så jeg prøver faktisk dette...

Er kanskje også enig i at det er for lenge , å si at hun ikke får ha venner inne ut uka, men jeg vet bare at hvis jeg sier I DAG så blåser hun i det !

tror også hun har en periode der hun er redd for alt ! Noen hadde pratet om huggorm så da var hun redd for det. Spurte meg før hun la seg ikveld, mamma kan du love at ikke noe skal skje med meg??? Jeg måtte jo bare prate med henne og hun sa at hun var redd noen skulle komme inn vinduet å kidnappe henne.. For noen uker siden sa hun at hun var redd, men hun visste ikke hva hun var redd for.. Da måtte jeg sitte inne med henne til hun sovnet. Jeg så på henne at hun virkelig var redd..

Når jeg tenker meg om... En gutt på skolen hennes døde plutselig nettopp. Kan dette ha sammenheng? Hun hadde ikke så stor kontakt med ham, men allikevel...