Ferdigutdannet som 30 åring

[Gjest Treigingen]

Er det veldig unormalt/uvanlig å være ferdig utdannet når man er rundt 30 år?

Jeg er en jente på 23 år som ikke greier å bestemme seg for hva jeg vil utdanne meg til. Og før jeg i det hele tatt tenker på høyere utdannelse, er jeg nødt til å bruke 1 eller 2 år på å ta opp fag fra VGS, siden jeg har for lavt snitt til de fleste studier. Etter dette ser jeg for meg at jeg studerer ved høgskole/universitet i 3 til 5 år. Altså bachelor eller master.

Jeg vil altså ikke være ferdig utdannet før om tidligst 4 år, sannsynligvis nærmere 7 år. Føler meg som litt av en taper når jeg tenker på at jeg "kaster bort" 20årene lenket fast foran en studiepult, mens mange av mine venner allerede har jobb, hus, bil og hele den pakken der liksom...

Er det veldig unormal å være så treig? Vil fremtidige arbeidsgivere synes det er rart at en 30åring er nyutdannet?

[Gjest Gjest_tulla_*]

Kombiner studiene på relevant jobb hele veien, så har du stort pluss foran arbeidsgivere. Modne nyutdannede folk med erfaring foretrekkes, fremfor unge spirer med null erfaring på baken - men som til tross for det faktisk er nyutdannet.

Lykke til.

[Gjest Frk Åberg]

Hvis du tar lang utdanning, som f.eks. en master, så må man jo nødvendigvis i det minste være et stykke uti tjueårene når man er ferdig.

Men det er interessant at du snakker om å "kaste bort" tjueårene foran en skolepult. Man lever da virkelig som student også. Selv om man ikke har hus, barn og bil (som forøvrig ikke er umulig selv om man er student). Jeg har hvertfall ikke opplevd dårlig livskvalitet som student. Mange vil si at man er enda friere som student enn når man jobber, så det er fordeler og ulemper med begge livsformene.

Selv vil jeg forresten bare ha rukket å jobbe tre år i tjueårene, og jeg er ikke spesielt sent ute. De aller fleste av de jevnaldrende i min omgangskrets er i samme situasjon som meg, hvor de enten holder på å gjøre seg ferdig, eller er nettopp ferdig. Noen har akkurat kjøpt seg leilighet, men et fåtall av dem er etablert med barn. Men det er klart man gjerne sammenligner seg med folk man kjenner, og hvis du kjenner mange i tjueårene som er godt etablert og som har jobbet lenge, så skjønner jeg at det føles annerledes.

Men bare så det er sagt, så vet jeg om flere som er ferdig i den alderen du vil være når du er ferdig. Hvis det å ta høyere utdanning er noe du virkelig vil, så er det hvertfall bedre å hoppe i det nå enn å gå og lure i mange år, før du som førtiåring innser at du ikke vil bli lykkelig uten en master- eller bachelorgrad. Om du vil gå videre etter bachelor, er jo uansett ikke noe du trenger å bestemme deg for nå.

Jeg har forresten aldri tenkt tanken at det skal være negativt for arbeidsgiver at man er nyutdannet som trettiåring. Det har jeg vanskelig for å tro.

Endret 19. mai 2008 av Frk Åberg

[Frk. Fie]

Treig?! Slett ikke! Jeg var ferdig med høgskoleutdanning da jeg var 29, hadde riktignok tatt vgs. umiddelbart etter grunnskole og slapp å bruke tid på slikt. Jobba, kosa meg og venta på motivasjon til studier da jeg var i 20-åra!

Mitt inntrykk er at det ikke er noen ulempe å være rundt 30 når man er ferdig med studiet. "Voksne" studenter har mer livserfaring som er verdifull i en læringssituasjon, og fra et arbeidsgiversynspunkt er det ingen fordel å ansette de yngste. Ta i betraktning at jeg jobber i sosialsektoren, og uttaler meg på bakgrunn av dette!

[Gjest Casey]

Er det veldig unormalt/uvanlig å være ferdig utdannet når man er rundt 30 år?

Ikke hvis en har jobbet (arbeidslivserfaring) ved siden av eller inne i mellom. Hvis en kun har studert fram til fylte 30 er det kanskje litt drøyt, litt avhengig av situasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er dumt, rart eller negativt å begynne å studere i mer voksen alder enn rett etter videregående. Du har bedre mulighet til å være sikker på hva du vil, og du har forhåpentligvis en modenhet, selvstendighet og motivasjon som endel yngre studenter mangler (her generaliserer jeg, det er selvsagt masse kjempebra unge studenter også).

Jeg surret selv endel de første årene etter videregående - riktignok jobbet jeg endel og studerte i perioder (og tok eksamener), men fullførte ikke en utdanning før jeg var 27. Nå når jeg er over 30 og forholdsvis etablert med jobb, ser jeg at alderen i seg selv teller positivt ved noen typer jobb hvor det trengs mer "tyngde" enn andre. Noen slike yrker kan være konsulentjobber, sosial/omsorg (en på 22 vil stort sett ikke få særlig tillit på et sosialkontor), lærerjobber etc. Ikke at man ikke kan få slikt arbeid i ung alder, men mitt inntrykk er at man lettere blir vurdert som egnet om man er litt voksen - og at man kan gå andre veier enn bare skole for å kvalifisere.

Uansett vil jeg absolutt anbefale deg å jobbe ved siden av studiene eller i hvert fall i ferier, og prøve å finne arbeid som kan være relevant og interessant for studievalg (særlig så lenge du ikke studerer).

Jeg synes heller ikke det er å kaste bort 20-årene på å studere, selv om jeg kan skrive under på at tiden plutselig går fort til 30 og vel så det Det er forøvrig ikke umulig eller ugunstig å etablere seg med f eks barn mens man studerer.

[Carebear1]

-

Endret 30. januar 2009 av Melania

[Gjest Treigingen]

Takk for svar.. Det er mulig jeg har et noe snevert syn på hva det er "å leve". For meg er det å leve et godt liv uløselig knyttet til en god inntekt. Alt (vel, nesten alt) jeg vil oppleve og gjøre, koster en del penger.

Jeg kunne ønske det fantes en snarvei til den dagen jeg har eget hus, hage, bil, og ikke minst en inntekt som er god nok til det jeg ønsker meg (reiser osv). Jeg ser for meg at hele studietiden blir ca slik: studere-jobbe-sove-studere-jobbe-sove-studere-jobbe-sove-osv. Litt demotiverende med andre ord, men på en annen side kommer jeg vel ikke utenom det hvis jeg vil få en intressant jobb og god lønn.

Årene jeg har "kastet bort", har jeg brukt på jobbing og hopping av og på diverse studier. Etter mye tenking har jeg til slutt kommet frem til at jeg ønsker å utdanne meg til landskapsarkitekt. Der får jeg brukt kreativiteten min, pluss at jeg får jobbet med planter/natur (noe jeg alltid har ønsket). Lønnen er også fin, noe som er et stort pluss.

Desverre tror jeg det er slik at man MÅ ha mastergrad for å kunne kalle seg landskapsarkitekt. Med kun en bachelor får man neppe mange jobber (eller? noen som vet?)

Hm..

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette innlegget. Må vel bare "skrive fra meg" litt.

Får man kjøpe tålmodighet på boks??

[Gjest Gjest]

Me too, me too... jeg kommer også til å være ferdig som 30-åring

Tror det er viktig å nyte livet litt hver dag, tenke positivt og gleeede seg til man er ferdig og kan ta fatt på de spennende arbeidsoppgavene studiet har kvalifisert deg til

Tenk på alle de spennende menneskene du kommer til å bli kjent med, all den kunnskapen du kommer til å tilegne deg i løpet av studiene, erfaringene du får..

Er du økonomisk kan du helt sikkert få etablert deg i studietiden også, jeg har kjøpt eget-og kommer til å fortsette og nedbetale lån mens jeg studerer. Barn er heller ingen hindring kjære deg, veldig mange studenter får barn og veldig mange sier at de er glad de gjorde det-støtte fra stat og lånekassa, mer fritid enn om man har en fast jobb og mer fleksibilitet gjorde at de følte de hadde mer tid til sitt kjære barn mens de studerte enn de hadde til f.eks barn nr 2 som kom under arbeid.

Se på http://www.barnimagen.com/forum/messagelist/4799 for debattforum for studerende, gravide kvinner

Lykke til, og husk at dette er en periode i livet ditt som du senere skal se tilbake på å huske som en god tid- gjør ting som gjør deg glad, skaff gode venner, nyyyyt livet og lykke til med studiene! Dette blir knall!

[Colargol]

Du har fått kjempegode svar som jeg er enig i! Ville bare si at jeg også er en "sen" student, har studert noen år uten å klare å bestemme meg. Nå er jeg 26 og driver på med en bachelor innen det jeg er helt sikker på at jeg vil jobbe med senere. Har også planer om å reise et år i mellom OG ta master i tillegg, så det året jeg er ferdig som student er det året jeg fyller tredve.

Når det gjelder økonomi under studietiden så er jo det avhengig om du tar det tid til å jobbe ved siden av studiene og hvor du studerer. jeg har valgt å studere på en høgskole som ligger utenfor de største byene, da sparer man en god del på både bo utgifter og transport. Mange jobber også ved siden av, da ofte i en 30% stilling.

Snakk med banken din og opprett en ny sparekonto og en "boligsparing for ungdom"-konto, og sett inn et fast beløp på f.eks. 200-300,- på hver av dem i mnd. med fast trekk. I tillegg så kan du sette inn større enkeltsummer når du har råd. Det er i allefall det smarteste jeg har gjort!

[Gjest Gjest]

Jeg må innrømme at jeg nesten hadde bedre råd som student enn seinere - eller, selvsagt får man høyere inntekt når man er ferdigutdannet, men utgiftene øker også fort. Mange kjøper seg bolig, og gjerne noe større enn en ettroms. Selv folk jeg kjenner som har forholdsvis god inntekt har hatt det litt trangt som nyutdannete. Jeg reiste mer som student enn jeg har gjort etterpå, men brukte mindre penger på bolig, mat og klær enn jeg gjør nå. Så noen snarvei vet jeg ikke om finnes så lenge det dreier seg om å ha nok penger til "alt"... Det som kan være lurt er å prøve å finne andre gleder enn de materielle, f eks interesse for faget, studentaktiviteter o.l.

[Concertina]

Desverre tror jeg det er slik at man MÅ ha mastergrad for å kunne kalle seg landskapsarkitekt. Med kun en bachelor får man neppe mange jobber (eller? noen som vet?)

For å bli landskapsarkitekt så må du ha 5 år ja (samme som de andre arkitektfagene), tror alle de tre studiene i Norge er bygget opp som et 5-årig studium (altså ikke 3+2 som er vanlig innenfor andre fag).

Jeg studerer et nærliggende fagfelt og synes de siste årene har flydd, er også glad for at jeg har de siste to årene på master (mitt studium er bygget opp med 3+2 år) slik at jeg får tid til å virkelig gå inn i dybden av faget og lære enda mer. De tre første årene var veldig sånn-sånn-sånn, slik at man ikke nødvendigvis får tid til å fordype seg, det gjør jeg heldigvis nå

Lykke til! Hvilken skole er det du helst ønsker å gå på?

[Gjest Treigingen]

Takk. Godt å høre at det er flere i samme båt som meg.

Concertina: Jeg planlegger å gå på Ås (men for å komme inn må jeg skaffe meg ca 13 konkuransepoeng ekstra, så det blir nok minst et år til jeg kan begynne der )

[Concertina]

Concertina: Jeg planlegger å gå på Ås (men for å komme inn må jeg skaffe meg ca 13 konkuransepoeng ekstra, så det blir nok minst et år til jeg kan begynne der )

Har hørt veldig mye bra om Ås både generelt, og om landskapsarkitektstudiet, så det er nok et veldig bra valg Søkte selv på master der, men valgte å gå videre med samme fagområdet som jeg har bachelor i... Og har endt opp med en masteroppgave som krysser veldig inn i landskapsarkitektur, så jeg skjønner godt valg av studium

Jeg er forresten ikke ferdig før jeg er 28,5

[Gjest stud.med]

Er det veldig unormalt/uvanlig å være ferdig utdannet når man er rundt 30 år?

Tror dette er mer vanlig enn uvanlig. Jeg er 27 og straks ferdig med medisinstudiet. Leste en gang at gjennomsnittsalderen på 1 års medisinstudene i Oslo var drøyt 23.

Har tenkt på det i forhold til arbeidsgivere da kvinner i 30 åra fort blir sett på som høyt tikkende biologiske klokker. Men håper det ikke vil bli noe problem, det er tross alt for mange av oss til at de kan ekskludere oss.

[Carebear1]

-

Endret 30. januar 2009 av Melania

[Gjest Gjest]

Har tenkt på det i forhold til arbeidsgivere da kvinner i 30 åra fort blir sett på som høyt tikkende biologiske klokker. Men håper det ikke vil bli noe problem, det er tross alt for mange av oss til at de kan ekskludere oss.

Det er lett å tenke sånn. Samtidig er jeg nå seriøs jobbsøker for første gang på fire (?) år, og foreløpig har jeg fått mer respons på søknadene mine enn jeg gjorde da jeg søkte tidligere. Nå er det jo gode tider og stor mangel på arbeidskraft, men jeg tror også alder og det at jeg har mer erfaring teller positivt i endel relevante jobber. "Alle" kvinner mellom 20-35 + bør vel regnes som potensielle gravide når de får fast jobb, forresten. Men det skal ikke hindre en i å få jobb, og for mange arbeidsgivere er det heller ikke særlig negativt.

[Gjest Gjest]

Jeg var 30 da jeg ble ferdig med utdanningen min (fire år på høgskole). Jeg var langt fra eldst i klassen. Faktisk var jeg vel ganske nøyaktig midt på treet, men omtrent halvparten av klassen yngre enn meg og halvparten eldre. Er slett ikke uvanlig å være 30 før man er ferdig med utdanningen. Faktisk vil jeg anbefale det! Om en tenåring skulle spørre meg om utdanningsråd ville mitt generelle svar blitt: Gå rett på videregående etter ungdomsskolen. Men så tar du deg en pause fra skolen i noen år der du får prøve forskjellige jobber, gjerne en jobb som er relatert til det du kan tenke deg å utdanne deg innen. Erfaring fra arbeidslivet er så utrolig viktig for at man skal klare å velge rett.

Hadde jeg kommet inn på den skolen jeg søkte på etter videregående (til alt hell rotet skolen med papirene mine sånn at jeg ikke kom inn til tross for at karakterene var i orden) hadde jeg stått midt oppi et stort dilemma etterhvert. Jeg begynte nemlig å jobbe istedet for å studere, og da oppdaget jeg at det jeg trodde var drømmejobben var noe som ikke passet for meg i det hele tatt!

[FruLuna]

Jeg er nesten 30 når jeg er ferdig utdannet. Utdanningen jeg holder på med nå er på 7 år, og før jeg begynte på denne, studerte jeg andre ting et par år fordi jeg ikke var sikker på hva jeg ville bli. Men jeg føler ikke det er bortkastet. Faktisk synes jeg det er fint at jeg skal være student noen år til Men det er viktig å tenke at man skal leve mens man studerer også. Jeg føler ikke at det begrenser livet mitt å ikke ha en høy inntekt. Jeg spiser så sunt jeg vil, drikker så mye øl jeg vil, reiser på ferie dit jeg vil og unner meg ekstra innimellom. Jeg har ikke hus og bil, men tenker at det vil komme tidsnok. Heller ikke har jeg penger til å shoppe grenseløst, men føler ikke at det er et savn. Tror ikke jeg ville gjort det uansett.

Så nei, jeg synes ikke du skal tenke noe spesielt på at du fortsatt er student selv om du nærmer deg 30. Jeg tror heller ikke det er så uvanlig. Nyt heller studietiden, kanskje du kommer til å savne den når du har jobbet noen år