BDSM som seksualpolitisk retning.

[Gjest sexysadie]

D har vært oppe i forumet tidligere... Er BDSM-utøvere en seksuell minoritet og SMil en seksualpolitisk forening??Hvis jeg skal sammenligne med en annen fraksjon; som meget dyktig og heldig har kjempet i mange år så er d homsene og lesbene, men selv om forskjellen er stor så slår èn ting meg i øynene: De homoseksuelle står fram ved d borgerlige navns nevnelse. Selv de homoseksuelle som leker i lukkede klubber med div alternative fetisjer lyses klubbens bestyrelse ut.

jeg har ikke sett d samme andre steder mht. BDSM.

Hvordan skal folk få mot til å komme seg ut av skapet når de som er ansvarlig i klubb/blad ikke gjør d???

Hva synes dere???

[Gjest sexysadie]

Ich syns dette var latterlicht. Wass som skjer in das soverom' date=' ist parets sak!![/quote']

Hvis du ikke klarer å diskutere på folkvis så kan du la være å poste innlegg.

[Zita]

Er ikke det at BDSM er litt ulovlig og hysj-hysj endel av det som tenner folk mht det?

[Gjest Brunhilde]

Hvis du ikke klarer å diskutere på folkvis så kan du la være å poste innlegg.

Enig med deg sexysadie! Nok er nok - og hvis alle tråder heretter skal inneholde Helgas konstruerte tysk/norsk så melder jeg pass!

For å svare på innlegget ditt...Tja, BDSM er vel ikke regnet som like "stuerent" som det å være homofil? På den annen side startet bevegelsen for homofile under navnet "Det Norske Forbund av 1948" - så en gang i tiden var ikke homofili heller noe man proklamerte høyt og tydelig.

Dessuten ser man jo hva som skjer når folk prøver å diskutere BDSM - enkelte er raske til å hyle opp om "undertrykkelse","vold" og "perverst".

Kanskje vi kan håpe på at vi en gang vil leve i et samfunn hvor enhver form for seksualitet utøvd av VOKSNE mennesker på FRIVILLIG basis blir akseptert.... Hvem vet? Det kan jo skje....

[Gjest sexysadie]

Jeg mener helt klart at SMil er seksualpolitisk.

Vi i miljøet må avmystifisere dette, fordi vi har ikke mye å skjule. D kan jo faktisk komme noe positivt ut av å få forklart omverdenen hva SM er og spesielt hva SM ikke er.

Jeg vet godt at for noen kan d få ubehagelige konsekvenser og bekjenne seg til SM; men d er nok mindretallet.

[Gjest Hersker_k]

Det er et interessant tema du bringer på banen her sexysadie, men jeg er ikke helt enig i at det er naturlig og sammneligne oss med de homseksuelle. Homoseksualitet er uten tvil en seksuell legning, det er ikke alle som mener at SM er en seksuell legning. For min del så definerer jeg min SM interesse som en seksuell legning. Svært manga av de som praktiserer den lette varianten gjør dette som liten "oppiffer" i seksualalivet.

Hvorvidt SMil skal være en sksualpolitisk organisasjon på lik linje med de homoseksuelles organisasjoner er jeg vel mere i tvil om. Så vidt jeg eridndrer så var ikke dette tema da SMil ble stiftet på slutten av 80 tallet. Jeg har selv vært medlem av SMil i en legere periode, men er for tiden utmeldt siden jeg i utlandet. Om jeg melder meg inn igjen når jeg flytter hjem igjen er ikke like sikker på. Det kommer an på SMils utvikling.

Trenger vi et SMil som en seksualpolitisk organisasjon ??? Bli vi SM'ere undertrygt og diskriminert i dagens samfunn. Sist men ikke minst, har vi behov for å vise omverdenen vår seksuelle legning. Jeg for min del vil her svare helt klart nei på disse spørsmålene. For min del så betrakter jeg SMil som en interesseorganisajon som ikke trenger å engasjere seg i seksualpolitiske spørsmål.

Mvh

Knut

[Tusenfryd]

Trenger vi et SMil som en seksualpolitisk organisasjon ??? Bli vi SM'ere undertrygt og diskriminert i dagens samfunn.

Sist men ikke minst, har vi behov for å vise omverdenen vår seksuelle legning.

Det er det jo bare dere som vet. Hver gang temaet er oppe her, er det nok av fordommer og hyling og skriking om fensgling av mishandlere etc. Ikke særlig pent. Nå er det kanskje likevel noen av oss som er mer tolerante enn andre og dermed blir støtt av fordommene på deres vegne, og det er jo ikke noe vits i det heller da...

Om dere har behov for å flashe legningen deres er en helt annen sak.

Men for meg som er venninne av en "av dere" så tror jeg i alle fall at behovet for at de nærmeste i hvert skal vite om dette. Ellers blir vi litt for beskyttende mot voldelige kjærester og sånn - du skjønner...?

Og er det ikke der homsene startet en gang også...? Og mennesker er fortsatt forskjellige - noen homser vil stå for det seksualpolitiske og strutter på KarlJohan i rosa boar og krever likeverd - andre synes det er deilgi å være sammen med kjæresten sin uten at andre trenger bry seg.

Og er ikke vi hetero også slik - noen blir politikere og står på krava, andre sitter hjemme og er glad for det andre oppnår for oss.

[Gjest Anonymous]

Så kom den dagen da også jeg logget meg ut før jeg posta et innlegg…

Det gjorde jeg ikke fordi jeg ikke er villig til å stå fram som SM-er på KG, for det har jeg allerede gjort. Årsaken er kort og greit at jeg har en datter som også er KG-bruker (ikke registrert) og som ikke vil vite detaljer om mitt sexliv. Hun skal spares for det.

Hensyn til barn og familie er viktig for oss alle, kanskje spesielt for SM-ere?

Vi vet, dessverre, at sadomasochister har mista omsorgen for barna sine pga feilaktige oppfatninger om SM i samfunnet. Vi vet også at SM-ere har mista jobbene sine etter å ha stått fram offentlig. Det samme skjedde med homofile i sin tid.

Hvorfor er det slik når så mange av oss på en eller annen måte utøver SM? Minst 30 % leker med binding. Hvor mange som leker med isbiter tør jeg ikke tenke på en gang. Det er nok de fleste. Jeg tør vedde på at alle, absolutt alle, tenner på en eller annen form for SM. SM er nemlig så uendelig mye.

De homofile måtte jobbe lenge for å få lov til å leve ut hele seg. Det er ikke mer enn ca 30 år siden homofili ble avkriminalisert. Sadomasochisme er fortsatt en psykiatrisk diagnose her i landet. DER ligger problemet. I alle fall en viktig del av det. Sadomasochisme er ikke kriminelt. Det er fullt lovlig å leve sadomasochistisk, men jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å skille frivillig SM (safe, sane and consentual som det sies på engelsk, synd vi ikke har et innarbeidet begrep for det på norsk) fra overgrep og vold.

Jeg elsker det min elskede utsetter meg for i SM-sammenheng, men de samme handlingene ville være overgrep dersom de ble utført av hvilket som helst annet menneske. De samme handlingene ville også vært overgrep dersom settingen var en annen, dersom jeg sjøl ikke har gitt klarsignal.

Spekteret innenfor SM er dessuten så ubegripelig bredt. Vi har slike som meg, som kan kalles ”seksuelle SM-ere”. Vi er SM-ere så gode som noen, men begrenser utøvelsen til seksuelle sammenhenger. I den andre enden av spekteret har vi mennesker som ønsker og trenger å leve i et hersker-slave-forhold på heltid, der den som underkaster seg i forholdet overlater alle avgjørelser til den dominante.

Jeg får panikk ved tanken på meg sjøl i et slikt forhold, men respekterer dem som ønsker/velger/kan leve slik. Jeg fikk en gang en mail med ei liste, krav til ”den gode husmor”, henta fra ei lærebok i husstell fra femtitallet. Den lista viste seg å harmonere svært godt med de krava et vennepar av meg hadde utarbeidet for suben i forholdet. Det ga meg et visst perspektiv på hva BDSM kan handle om. For enkelte handler det om noe så enkelt som å like både hard og myk berøring, for andre handler det om å leve ut 50 år gamle kjønnsroller.

Vi trenger en sterk seksualpolitisk forening som kan jobbe for anerkjennelse av SM i samfunnet. Jeg håper SMil kan bli det, nå som organisasjonsstrukturen er fornyet. Men de har et problem:

Hvordan kan SMil bli en sterk seksualpolitisk organisasjon når organisasjonen er basert på anonymitet?

Hvordan kan SMil bli en sterk seksualpolitisk organisasjon så lenge fokuset på sosiale sammenkomster internt er større enn på samfunnskontakt og påvirkningsarbeid?

Hvordan kan en organisasjon der ikke en gang de sentrale tillitsvalgte ønsker/vil/tør å stå fram med navn ha reell påvirkningskraft?

Vi har det samme problemet som de homofile hadde for 30 år sia. Jeg tør påstå at de homofile ikke ville vært der de er i dag dersom vi ikke hadde hatt sterke, modige mennesker som sto fram. Uten ”rikshomser” og ”rikslesber” ville ikke homofili blitt avkriminalisert, og vi ville i alle fall ikke hatt partnerskapsloven.

Det vi trenger er ikke bare SMil,evt andre organisasjoner, vi trenger også ”riks-SM-ere”! Homofile, bifile og heterofile. Vi har ikke akkurat mange av dem. Det er ikke mange som står fram offentlig med fullt navn. Det aner meg at SLM og SMia som er de homofiles SM-organisasjoner har flere medlemmer som er åpne SM-ere. Kanskje ikke så rart. De har allerede åpna ett skap, så da er det ikke slett så vanskelig å åpne ett til?

Jeg skulle ønske vi kunne gå på badestranda sammen med våre elskede uten at folk reagerte på stripete rumpe og prikkete lår. Jeg skulle ønske at vi kunne vise vår dominans og underkastelse offentlig (jeg tenker ikke på scening) uten at folk tok anstøt. Vi er ikke overgripere. Vi er ikke offer. Vi har bare et større spekter av kjerlighetserklæringer enn mange andre mennesker.

[Gjest sexysadie]

Man kan kanskje ikke sammenligne vår kamp med de homoseksuelles men er hver kamp likens?

Jeg tror ikke d er utopiskt at SM en dag ikke vil være gjenstand for skam og mystikk slik d er idag; d må antageligvis ett generasjonsskifte til.

Ikke tror meg sådan at vi skal misjonære men d er godt nok mange merkelige forestillinger om hva SM er rundt om og går.

Jeg kan aldrig la være å blande meg inn i diskusjoner hvis jeg hører feilaktige påstander om S/m.

Den som tier samtykker jo ikke sant....?

Hva skal vi bruke den offentlige aksept til?

Aksepten kan f.eks ligge i at for noen kommer d private til å spille en rolle i d offentlige.

Dvs i f.eks i juridiske saker, hvor ens seksualliv spiller en avgjørende faktor for sakens utfall. D blir jo ikke d samme som at naboen skal vite hva du driver med inne på soverommet.

[Gjest Anonymous]

Ikke tror meg sådan at vi skal misjonære men d er godt nok mange merkelige forestillinger om hva SM er rundt om og går.

Jeg kan aldrig la være å blande meg inn i diskusjoner hvis jeg hører feilaktige påstander om S/m.

Den som tier samtykker jo ikke sant....?

Da er vi i alle fall to her inne :blunke:

Aksepten kan f.eks ligge i at for noen kommer d private til å spille en rolle i d offentlige. Dvs i f.eks i juridiske saker, hvor ens seksualliv spiller en avgjørende faktor for sakens utfall. D blir jo ikke d samme som at naboen skal vite hva du driver med inne på soverommet.

Akkurat! Naboen har ikke noe med noens seksualliv, men så lenge feilaktige oppfatninger får råde kan SM-ere møte en del problem som er utenkelige for ikke-SM-ere.

[Gjest Anonymous]

Problemet den jevne norske mann og kvinne har med BDSM skyldes lite kunnskap om hva BDSM egentlig er.

Man frykter det man ikke kjenner…. Slik har det alltid vært, slik vil det alltid være.

Nøkkelen ligger ikke nødvendigvis i å få 5 SM’ere til å stille på tv og si ” ja jeg liker å slå kona mi på rumpa en gang i blant og hun liker at jeg gjør det”

Nøkkelen ligger i sakelig innformasjon om hva dere faktisk gjør, hvorfor dere gjør det, hva det gir dere osv…

Hver og en av dere må gjerne si at dette er jo innformasjon som er lett tilgjengelig, men som webmaster av ett erotisk nettsted som også omhandler BDSM har jeg erfart at miljøet er svært lukket, stoff som omhandler BDSM blir primært spredd via lukkede fora.

Bladet DUO var greit nok, men leserne hørte stort sett til gruppen som allerede praktiserte denne typen sex, mannen i gata leste aldri bladet.

Synd egentlig, for det var en god del artikler ( SM skolen, Bondage skolen osv) som faktisk kunne vært svært informativt for den jevne norske mann og kvinne.

Når det dukker opp artikler om BDSM på steder som ”vanlige” folk leser, er det gjerne fullt av feil innformasjon.

LEK hadde fks. en nybegynner guide til Bondage for en god stund siden.

I den kom det frem at tørkesnorer er svært godt egnet til å binde med, ett skinn belte er fint å bruke for å slå med, samt at litt blod & tårer hører med i leken.

Dette var en nybegynner guide og selv konfronterte jeg redaktøren med feil innformasjonen i artikkelen, samt at bondage dreier seg om å binde, ikke denge.

Jeg fikk da til svar at representanter for SMil hadde gått igjennom artikkelen og gikk god for alt som sto der.

Er det rart folk ser SM’ere som perverse når det er der det begynner?

Kanskje det kunne vært en ide om dere faktisk forsøkte å spre litt innformasjon om hva som faktisk skjer? Litt om at dere også er vanlige mennesker? Litt om at dere ikke overfaller folk på gata?

På steder hvor det faktisk blir lest av mannen i gata og ikke bare av aktive BDSM utøvere?

Det er i Norge i dag ett par som praktiserer swinging. De oppsøker aktivt media og sørger for at swingers fenomenet kommer frem til den jevne norske mann og kvinne.

Det har stått om de i minst ett norsk kvinne blad og det er flere artikler på vei, blant annet i bladet MANN.

De ønsker ikke at hele Norge skal begynne med swinging, men de ønsker aksept for SIN livsstil.

Ikke ved å stå frem med navn & bilde… men ved å innformere om hva de faktisk gjør.

Lykkes de?

Kanskje ikke med en gang, det er en lang vei å gå…. Men de har i hvert fall begynt.

De homofile brukte mange år… BDSM folket har ikke engang bestemt seg for hva de egentlig ønsker.