Spiseforstyrrelsen det snakkes lite om

[Gjest Gjest_Betty_*]

Først av alt: Jeg har ikke noe vondt å si om anoreksi og bulimi. Dette er fæle sykdommer som tar livet av mennesker i verste fall, og gjøre livet deres utrolig vanskelig i beste fall. Det er bra at vi kan snakke stadig mer om anoreksi og bulimi som sykdom, og uten å rakke ned på de som er rammet. Det er ikke "bare å begynne å spise mer". Problemet stikker så mye dypere enn det.

Så over til mitt problem: Jeg har også en spiseforstyrrelse, men den hører jeg aldri noen snakke om. Jeg overspiser. Er alltid sulten.

Legen min anbefaler meg å snakke med næringseksperter som kan fortelle meg hva som er sunt og har få kalorier. Men det VET jeg allerede. Jeg kunne enkelt ha laget en plan over sunne og "riktige" måltider. Jeg kan da lese meg fram til slikt selv. Men det hjelper lite når sulten gnager i magen nesten hele tida. Jeg kan spise meg skikkelig mett, for så å bli sulten igjen et par timer etterpå. Jeg passer på å ikke spise godteri og gatekjøkkenmat, men selv om selve maten min er relativt sunn og grei, så hjelper det lite med de mengdene jeg klarer å få i meg.

Denne overspisingen har gjort meg veldig overvektig. Jeg er ikke et inaktivt sofadyr. Jeg holder meg i aktivitet, men hard intensiv trening orker jeg ikke. I tillegg jobber genene mine mot meg. Det er mye overvekt i familien min, og ingen av oss er naturlig slanke selv om det ikke er snakk om overspising.

Nå er det to timer siden jeg spiste fire skiver brød til frokost. Og jeg er allerede sulten. Før det er gått en time vil jeg antakelig være så sulten at jeg ikke klarer å la være å spise mer.

Jeg blir ofte møtt med holdningen om at "det er jo bare å spise mindre og trene mer", akkurat som anoreksiofre får beskjed om at "det er jo bare å spise mer". Men det er ikke så enkelt, når sulten overmanner en. Dersom du har et normalt forhold til mat, tenk deg følgende situasjon:

Du har ikke fått mat på to døgn. Sulten gnager så det gjør vondt. Foran deg på bordet står alskens gode retter. Men du får ikke lov til å spise. Klarer du å motstå fristelsen? Denne altoppslukende sultfølelsen kjenner jeg flere ganger pr dag, selv om det ikke er lenge siden jeg har spist. Det er vondt. Det er fortvilende. Og jeg blir bare så fryktelig lei meg når folk ber meg vise litt selvdisiplin. :gråte:

Er det noen som har erfart det samme som meg? Noen som har gode råd?

[Wildy]

Det høres ut som min far. Han er oppvokst med en mor som selv kom fra trenge kår, og når hun selv fikk barn var hun veldig opptatt av at de måtte spise godt. All mat skulle spises opp, og hun var i tillegg husmor av den goda, gammeldagse sorten som laget fantastisk god mat. Resultatet var at av fem barn er alle overvektig. Og de har på mange sett og vis tatt med seg et spisemønster videre også til sine barn som innebærer alt for mye mat. Mat er kos, mat er hygge, mat er trøst, mat er tidsfordriv.Min far har alltid vært overvektig, kan masse om kosthold, men klarer ikke å spise midre. Vekten har selvføgelig gjort det vanskelig å være i aktivitet også, så formen er ikke så veldig god akkurat. Han har i perioder gått ned, og da gjerne mye, men kiloene har kommet tilbake med selskap når han har begynt å spise vanlig igjen. Han har aldri lært seg å spise normalt, og sier selv at han er alltid sulten.

Min bror er også kraftig overvektig. Han trener mye og er en bøs kar på alle sett og vis, sterk som en bjørn! Men har har bortimot tredve kilo for mye som han ikke blir kvitt. Og jeg ser at han bruker mat veldig likt som min far.

Selv slet jeg med overvekt fram til tidlig tjueårene. Etter svangerskapene hadde jeg tjue kilo for mye. Brukte et par år på å få de bort, og da først og fremst med å kutte all unødvendig mat og snop, og å trene mye. Selv om jeg er normalvektig nå er vekta noe jeg må følge med på. Jeg legger utrolig fort på meg om jeg skeier ut litt for mye, men tar det også av lett om jeg kjører opp treningen og passer meg litt med maten til vekta er der den skal være igjen. Det er så utrolig lett å legge på seg, men det er mye arbeid med å få av kiloene igjen.

Du sier selv at du vet mye om kosthold og kan sette opp en plan. Og det er nettopp det du må gjøre! Få ned alt du spiser og begynn å regne kaloriinnhold. Hva kan du bytte ut med annen mat som ikke girt like mye kalorier? Hvor ofte må du spise for å ikke være sulten? Små og hyppige måltider er viktig for å slippe å bli så gnagende sulten. Og det er viktig at du gir deg tid til å finne et kosthold og en rytme som er riktig.Det er ikke gjort over natten å forandre matvaner, sett deg små og oppnåelige mål framfor å forandre alt på en gang.

Endret 15. mai 2008 av Wildy