2 barn med 2 forskjellige fedre?

[LilleKylling]

Nå i disse dager er det vel ikke så uvanlig å ha 2 barn med 2 fedre.... det har jeg selv! Nå er jeg gift med faren til den minste da.

Når jeg hadde praksis på føden sa de at det kom stadig oftere damer som fikk barn med både den 3 og den 4 mannen.

Tror ikke du skal bekymre deg for om noen menn vil ha deg mer fordi du har 2 barn med 2 fedre. Det kan jo godt være du finner deg en mann som har barn fra før også...!

Lykke til, håper du finner ut av det!

[Gjest Gjest]

Jeg ville ha tatt abort. 100% sikkert. Ikke fordi det ikke går an å ha barn med flere fedre, men fordi jeg hadde hatt lyst. Det er nok med en liten unge til jeg får stabile forhold rundt meg, og en type jeg vet stiller opp, sånn ville jeg tenkt.

Det er jo lett å si for deg som er mann å slipper å gjennomgå en abort

Ts, gjør det du selv føler er riktig for deg. Å det er ingen krise om barna har forskjellige fedre.

[Gjest Cascabel]

Jeg har to barn med to fedre.

Ikke noe problem, de som vil reagere for bare reagere for min del. Hovedsaken er at de er mine unger, jeg er glade i dem og ville aldri vært dem foruten om de har samme far eller ikke.

[Gjest Gjest]

En annen ting er at det er tøft og gå igjennom et svangerskap alene. Ekstra tungt blir det når du allerede har et lite barn. Det blir ikke lettere når du har født. Jeg har vært der og det første året var utrolig slitsomt. Viktig at du har et nettverk rundt deg og avlastning.

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Hei, var i samme situasjon som deg for snart 9 år siden. Det var grusomt å tenke på å ta abort, løsningen for meg var å unngå å tenke på det til jeg var over 12 uker. Veldig dumt, men kan ikke si jeg angrer i dag.

Da hadde jeg en liten sønn, litt eldre enn den eldste din, og var gravid med en jeg var i et forhold til, som jeg ikke kunne regne med. Det ble slutt kort tid etter fødsel.

Jeg er også fra et lite sted med under 3000 innbyggere, alle kjenner alle osv. Det skal du i hvertfall ikke bekymre deg for.

Klart det er litt tyngre med to barn enn med ett, men det går bra:)

Faren til eldstemann har han regelmessig, mens faren til yngste ikke har sette henne på snart tre år, og knapt nok før det. Han er ute av stand til å ta seg av et barn.

Jeg har hatt flere kjærester etter dette. tror rett og slett menn ikke viker unna fordi man har flere barn. Den siste kjæresten min har jeg hatt i tre år, er forlovet og etablert med han. Han har ingen barn fra før. Men det har hendt seg at jeg har tenkt at det hadde vært bedre om han hadde ett, da visste han litt mer, men ikke noe problem. Nå er vi i ferd med å prøve å få en baby:) Så da får jeg tre barn med tre forskjellige fedre.

Økonomisk har man det veldig greit, så lenge man ikke har en 6-8000 i husleie.

[Gjest Gjest]

Livet er virkelig full av overaskelser - ingen tvil om det. Her er det kun du som kan avgjøre hva som er rett for deg selv. Det er vanvittig tøft å være alenemor - mange behov skal dekkes spesielt når man er alene med to så små barn.

Jeg har selv 4 barn med 3 forskjellige fedre. Har møtt en del løftede øyenbryn pga. dette, og hører til stadighet folk som ikke vet om min situasjon snakker om "løse damer som får barn med en haug med menn" - da blir jeg såret, og føler meg uglesett - selv uten at disse vet om min situasjon. Jeg kommer selv fra et veldig lite sted, der alle kjenner fornavnet på de aller fleste, og nyinnflyttede til kommunen knapt får innpass hos lokalbefolkningen - så jeg VET hvor tøft akkurat det er!! Jeg gjorde kort prosess, og flyttet til Oslo for 8 år siden, og startet på nytt-deilig!! Jeg er nå 36 år.

1.barn: Jeg var 19 og faren 21. Han fant ut at han ikke ville være pappa likevel etter ca. 6 mnd, og stakk - han hadde ingen ønske om samværsordning, og vi har ikke sett ham siden.

2.barn: giftet meg inn i et dårlig ekteskap - "for syns skyld, for å slippe å være alenemor- som til å begynne med virket lovende - mest fordi mannen virket å bry seg om BÅDE barnet og meg. vi fikk et barn, og var gift i 6 år - 6 år jeg aldri får tilbake. Jeg skilte meg fra ham, og flyttet til Oslo.

3. og 4. barn: Da jeg flyttet til Oslo, møtte jeg klodens mest fantastiske mann, og fra vi møtte hverandre, har alt vært riktig. vi har fått 2 barn sammen med 3 års mellomrom, og han har adoptert min første sønn-etter ønske fra sønnen selv, for de forguder hverandre.

For meg, ordnet det seg, men det skulle vært en del valg jeg var foruten. Barna mine er ikke et av de valgene; jeg ville ikke byttet dem bort mot noe.

DRIT I HVA ANDRE MENER om forskjellige fedre eller ikke; dette har de absolutt ingenting med, og om man ikke forstår at det er en GRUNN for å ha den familiesituasjonen, så er de sneversynte, og ikke verdt å bruke tid på.

Lykke til - jeg krysser fingrene for at du velger det som er rett for DEG!! *klem*

[sommerglede]

Jeg ville ha tatt abort. 100% sikkert. Ikke fordi det ikke går an å ha barn med flere fedre, men fordi jeg hadde hatt lyst. Det er nok med en liten unge til jeg får stabile forhold rundt meg, og en type jeg vet stiller opp, sånn ville jeg tenkt.

[sommerglede]

kjære TS.....

jeg håper du vil beholde dette lille herlige nurket som er i magen din..

dette er mer vanlig en man egentlig tror...

tror ikke at drømmemannen din skulle dømme deg etter hvor mange barn du har og med hvem.... er han glad i deg så tar han hele "pakka".....

lykke til og tenk på det lille liv i magen som vil treffe mammaen sin

[:-) anna]

Om du føler at du vil ha barnet, så synes jeg du skal få barnet.

Jeg tror det blir fint jeg. Tenk så fint for barnet du har fra før å få et søsken som er nært i alder.

Hadde jeg kjent deg, hadde jeg ikke sett ned på deg for å få to barn med to forskjellige. Vi lever jo i 2008. Jeg kjenner mange som har barn med to menn, og tanken har ikke slått meg før nå faktisk. (Må tenke etter hvem som har forskjellige fedre til barna sine her nå)

Om noe hadde jeg heller syntes det var trist for deg at du skulle være så uheldig med kjærestene dine at du måtte få barn "alene" to ganger. Også hadde jeg kanskje prøvd å stille litt opp.

Lykke til, samme hva du bestemmer deg for.