Samboerskap og fordeling

[Gjest Wildcat]

Leste også på Aftenposten at menn bruker i gjennomsnitt 500 kr mer på mat pr måned enn kvinner, og tror det stemmer. (...) Jeg bare lurte, hvorfor alle andre synes at det er rettferdig å dele matutgiftene likt, når det er åpenlyst at mannfolk spiser mye mer.

Jeg fortstår problemstillingen din, men hvis man skal finregne på absolutt alt så blir det jo veldig vanskelig å bo sammen. F.eks så spiser kanskje vi jenter mindre, men til gjengjeld bruker vi kanskje lengre tid i dusjen? Koster det også.

Når det er sagt så synes jeg at om man har felles økonomi så er det en bedre løsning at man sitter igjen med omtrent det samme hver måned på hver sin konto, så får heller den som tjener mer betale en større andel av fellesutgiftene. Kan jo ikke være noe stas for den som tjener mest/har mest penger å se at samboeren/ektefellen sitter igjen med null på konto etter å ha betalt faste utgifter mens en selv kan bruke penger på seg selv?

[Gjest Gjest]

Hadde kjæresten min hvert så kjip at han krevde at vi skulle dele alle utgifter i 2, så skulle jeg såvisst finregnet på at han spiser mer, dusjer lenger (faktisk, er ikke alle jenter som står mer enn 5 min i dusjen) , bruker bil med de utgifter det medfølger, drikker mer øl, spiser mer snop etc. For ikke å snakke om at gutteklær tar større plass i vaskemaskinen. Synes det er helt sært å kalle det felles økonomi når man deler det i 2...

Vi har felles økonomi, men ikke felles konto. Felles økonomi betyr for meg at den som har penger der og da betaler, enkelt og greit, så jevner det seg nok ut over tid. En stund tjente jeg mye mer, nå har jeg blitt student, så han tjener mest. Han kommer til å få på meg mens jeg studerer, og faktisk forventer jeg det, for jeg hadde gjort det samme for ham. (Nei, det er ikke alle som har helse til å jobbe noe særlig ved siden av skikkelige studier).

Min kjære har lite kontroll på økonomien sin, så vi har nå en avtale på at han ikke får kjøpe ting uten å spørre meg. (Da snakker jeg ikke om et blad eller en pakke tyggis, altså).Da blir det også mitt ansvar å ikke misbruke dette, men la ham kjøpe hvis det er økonomisk forsvarlig.

Ellers bruker vi ca 5-6 000 i måneden på mat, men det er da mat ala indrefilet, skalldyr, masse frukt og grønt etc. Nå som vi blir fattigpakk driver vi og tester ut hvor mye vi kan spare på å handle billigere merker etc, men ser at vi uansett vil få et mye mer usunt kosthold hvis vi må bruke mindre penger. Karbonadedeig er nå engang dyrere enn kjøttdeig, knaskerøtter er dyrere enn potetgull etc. Så jeg ser ikke hvordan man skal kunne ha et sunt kosthold bestående av rent kjøtt, fisk og grønnsaker for 4000 i måneden på 2 voksne. Men klart, hvis man regner poteter og kneipbrød for sunn mat...

[Furstina]

Ett par jag känner hade en inkomstrelaterad fördelning.

Han tjänade nästan tre gånger så mycket som henne (han var väldigt högavlönad och hon arbetade deltid i ett lågt betalt yrke). Eftersom de hade delad ekonomi valde DE att fördela den så att han betalade mer av hushållets kostnader än hon.

Hade de betalat lika mycket hade hon inte haft några pengar kvar, och han alla, eller något likande.

Det finns två sätt att räkna ut den relativa kostnaden.

Exempel:

Han tjänar 30.000 i månaden och hon 20.000, och hushållets räkningar är på 20.000

Alt 1; Han betalar 3/5 (12.000) av hushållets kostnader och hon 2/5 (8.000)

Alt 2: Bägge lägger 40% av sin lön (han 12.000, hon 8.000)

Endret 14. mai 2008 av Furstina

[Frk Johansen]

Vi har opprettet en egen konto i banken hvor vi begge har visakort, vi setter inn 2500 hver oss pr mnd, altså har vi 5000 til mat (dekker også tannbørster, vaskemidler etc) Vi har 3 barn annenhver uke i alderen 6,7, og 9 og det går faktisk helt fint!! Dog handler vi mest pp Kiwi men Ica eller Meny når vi skal ha ferskt kjøtt, fisk etc. Er veldig bevisst på å ta all basisen i en av "billigbutikkene", hvis ikke svir det fort på pungen. Frukten er noe bedre kanskje på Ica, i alle fall utvalget, men barna trives godt med epler, pærer, druer og bananer og de får du på Kiwi også!!

[Gjest Gjest]

Hva med å ta alt en tjener inn på en felles konto, slik at mat, husleie/avdrag, klær etc dekkes av felleskontoen. Dere skal ha et koselig liv sammen!

Det andre alternativet som virker mest rimelig er rett og slett å dele alle fellesutgifter på to. Hvis dere ikke ønsker å dele alle utgifter dere har legger dere opp til at den ene bør ha mer penger enn den andre å rutte med.

[FantasDick]

Hos oss finnes det ikke mine og dine penger, vi betaler alt ettersom, hvem som har penger o.l. Hvis èn konto er tom, så er det alltids noe på den andre.

Jeg vet ærlig talt ikke hvor mye vi bruker på mat og dagligvareprodukter, men vi handler for ca. 2500,- èn gang i mnd, og kjøper deretter inn ting som melk, grønnsaker o.l. Brød baker jeg selv. Jeg røyker og han snuser og så drikker jeg en flaske eller to med rødvin i mnd. Dette er ikke regnet i matkostnadene.

[hilli]

Vi setter inn 2000kr hver på felles konto som går til dagligvarer, og det blir som regel alltid tomt siste uken hver måded. Strøm og internett deler vi 50/50 når disse regningene kommer. Bil har vi ikke, og jeg betaler husleie til han. Ellers er mine penger kun mine, og hans penger hans. Jeg legger meg ikke opp i hva han kjøper til seg og omvendt. Dersom en av oss skulle trenge ekstra penger en måned finner vi selfølgelig en løsning på det. Kunne aldri ha ordnet økonomien på en annen måte, jeg trives med å ha kontroll over mine egene penger.

[txt]

Hvor mye en bruker i mnd på mat kommer helt an på hvordan dere velger å spise/kjøpe. Har dere middag hver dag? Kjøper du typisk billige merker? osv.

Vi er begge i full jobb, har middag hver dag, altså kokte poteter til middag man-tors, og litt mer "kosete" mat de 3 dagene i helga. Vi har sjeldent hurtigmat til middag. Jeg regner 6000kr i mnd på mat.

Vi har fordelt felles utgiftene med at jeg betaler og har ansvaret for å handle maten, og han betaler strøm,vann, forsikring osv.

Dermed har jeg skaffet meg Coop medlems&betalingskort, kjempe greit spør du meg! Da bruker jeg dette kun til å handle mat, også får jeg regning i slutten av mnd som jeg betaler første dag jeg får lønning, da vet jeg at de pengene jeg har igjen på lønningen etter mat-regningen er betalt er mine og jeg kan kose meg med de resten av mnd til jeg får ny lønning.

1 gang i uken er jeg på butikken.

Jeg gidder rett å slett ikke å bruke tid på å gå i butikken hver dag eller annen hver dag, har andre ting jeg heller vil bruke tiden min på

Så vit jeg har forstått det, så kan du også få 2 coop betalingskort på samme konto.

http://www.coop.no/ncms.aspx?id=8DD8526A-9...EF-45DCF1F9B8C4

[Sol79]

Er det forresten alle som deler matutgiftene likt?

Jeg synes bare det virker urettferdig. Jeg veier jo nesten halvparten av samboeren min, og spiser betydelig mindre enn han. Jeg er heller ikke så opptatt av å spise kjøtt hele tiden, som han. Jeg spiser også lunsj i kantina på jobben, mens han tar lunsjpakker med seg på jobb (8 smurte brødskiver). +At han kjøper alle dusj/sjampo-sakene i dagligvarebutikker, noe som jeg aldri gjør. Altså, da blir jo hans utgifter "felles", mens mine er bare mine.

Er jeg smålig som tenker sånn? Eller kan jeg forlange å bidra mindre til matutgiftene (vi tjener rimelig likt)? Ser bare at mine matvareutgifter gikk opp i taket etter at vi har flyttet sammen..

Hvis du tenker på den måten, så virker du ikke helt klar for å være samboer og burde kanskje flytte tilbake til kollektivet der du har egen hylle i kjølekskapet som bare du spiser av..

[Gjest men]

Hvis du tenker på den måten, så virker du ikke helt klar for å være samboer og burde kanskje flytte tilbake til kollektivet der du har egen hylle i kjølekskapet som bare du spiser av..

Det blir litt forenklet. Hvis jeg skulle bo sammen med en person som jeg visste var mye mer nøktern i matveien og/eller mer småspist enn meg, og vi skulle dele matutgiftene, ville det da ikke være annet enn rimelig om jeg tilbød meg å betale en litt større del av det månedlige beløpet.

[Nilma]

Det blir litt forenklet. Hvis jeg skulle bo sammen med en person som jeg visste var mye mer nøktern i matveien og/eller mer småspist enn meg, og vi skulle dele matutgiftene, ville det da ikke være annet enn rimelig om jeg tilbød meg å betale en litt større del av det månedlige beløpet.

Hvis det var en venninne kunne jeg i teorien være enig med deg, men når det er snakk om egen samboer/mann synes jeg det virker som smålig flisespikkeri.

Jeg bruker nok mer toalettpapir enn mannen min, men jeg tror neppe han kommer til å forlange at jeg skal betale en større andel av dopapirutgiftene.

[Gjest men]

Hvis det var en venninne kunne jeg i teorien være enig med deg, men når det er snakk om egen samboer/mann synes jeg det virker som smålig flisespikkeri.

Jeg bruker nok mer toalettpapir enn mannen min, men jeg tror neppe han kommer til å forlange at jeg skal betale en større andel av dopapirutgiftene.

Om det er smålig flisespikkeri eller ikke kommer an på hva slags økonomi man har. Er den ene student er det f.eks ikke hyggelig å ha et nøkternt matforbruk for å få penger til andre ting, mens en sponser tirsdagsindrefileten til partneren.

Du bruker neppe så mye toalettpapir i måneden at det kommer i sammenligningsposisjon med å spise langt mer, og velge langt dyrere mat- og drikkevarer, gjør du vel?

[Gjest Gjest]

Takk for svar alle sammen, er enig og uening. når man bor sammen en uøkonomisk fyr som skal ha alt mulig rart så går pengene. jeg har ihvertfall vært i banken og bestillt et slikt kort idag, så da står det jo svart på hvitt hva vi bruker i måneden, og rimelig lett å finne ut av om vi bruker mye eller lite. Jeg tar hans forslag og setter inn 1500 kroner hver til mat. så får vi se hvor fort det forsvinner når han er ute å handler:-) Menn må ha det inn med teskje. de tåler ikke alltid krtikk, skal jo bevare sin stolthet.

Problemet deres er vel at dere ikke har oversikt over hva dere bruker, og har forskjellig oppfatning av hvor mye det er. Det første dere bør gjøre dersom dette er en kilde til uenighet, er å ta vare på kvitteringer og/eller bankutskrifter en måned eller to for å finne ut av forbruket. Det er jo ikke særlig bra hvis dere bruker 6000 og samboern din insisterer på å bare bidra med 2000 fordi han tror dere bruker 4000

Ellers synes jeg fordelingen kommer an på hvordan man er enige om å fordele andre utgifter.

[Sol79]

Det blir litt forenklet. Hvis jeg skulle bo sammen med en person som jeg visste var mye mer nøktern i matveien og/eller mer småspist enn meg, og vi skulle dele matutgiftene, ville det da ikke være annet enn rimelig om jeg tilbød meg å betale en litt større del av det månedlige beløpet.

[Grissini]

Er det forresten alle som deler matutgiftene likt?

Jeg synes bare det virker urettferdig. Jeg veier jo nesten halvparten av samboeren min, og spiser betydelig mindre enn han. Jeg er heller ikke så opptatt av å spise kjøtt hele tiden, som han. Jeg spiser også lunsj i kantina på jobben, mens han tar lunsjpakker med seg på jobb (8 smurte brødskiver). +At han kjøper alle dusj/sjampo-sakene i dagligvarebutikker, noe som jeg aldri gjør. Altså, da blir jo hans utgifter "felles", mens mine er bare mine.

Er jeg smålig som tenker sånn? Eller kan jeg forlange å bidra mindre til matutgiftene (vi tjener rimelig likt)? Ser bare at mine matvareutgifter gikk opp i taket etter at vi har flyttet sammen..

Et klart og rungende JA- du er smålig!

[Gjest *småen*]

Vel, alle synes visst at jeg er kjip, hehe. Men kvinner som tjener mindre og bidrar med mye mindre til felles utgifter - det er greit? Jeg tjener like mye, og bidrar like mye, har ikke penger igjen for å kjøpe klær engang siden vi flyttet sammen og mine faste utgifter gikk til værs, mens samboer kjøper dyre ting til seg selv på pengene han får fra foreldrene, og bruker opp arv han fikk, - og jeg er så smålig, jeg.

Og det er vanskelig å ikke merke stor forskjell i forbruk, da han spiser det dobbelte enn det jeg gjør..

Her er der forresten linken til undersøkelsen, om at enslige kvinner bruker 5500 mindre pr år på mat og drikke og tobakk, enn menn. Men mer på klær..

[Gjest regine ii]

Jeg syns ikke du er kjip, *småen*, men jeg syns du burde ta det opp med samboeren din.

Hvis dine utgifter har gått i været siden dere flyttet sammen, og resultatet er at du ikke har penger igjen - så er det noe som skurrer.

Personlig hadde jeg ikke villet ha det sånn at den andre satt igjen med "ingenting" etter at faste utgifter var betalt. Syns det er rart at samboeren din mener denne ordningen er helt grei - eller ser han det ikke, bl.a fordi du ikke har sagt noe?

I heimen hos oss har vi ennå ikke lagd et skikkelig opplegg for deling av utgifter, men samboeren min er helt klar på at det blir feil når han har masse penger og jeg er blakk....

For vår del har det med mat ikke egentlig vært noe stort tema, vi handler om hverandre, og selv om han spiser mye! mer enn meg, så har jeg et barn + at mannen pga. jobb ofte spiser annensteds. Hittil så føler vel begge at dette går greit, at vi begge bidrar sånn noenlunde likt (uten at jeg helt vet hvor mye i måneden vi faktisk bruker på mat/husholdningsartikler).

[Gjest *småen*]

Syns det er rart at samboeren din mener denne ordningen er helt grei - eller ser han det ikke, bl.a fordi du ikke har sagt noe?

Jeg har ikke sagt noe, nei, men han merket det selv, på sin måte. Han merket ihvertfall at jeg ikke kjøper nye ting til meg selv, og spurte hva bruker jeg opp alle mine penger på? Det lurer jeg selv på.. Som sagt, vi har jo ca samme lønn, og nesten like "faste" utgifter. Men han brukte over 50 000 ifra arven han fikk, i løpet av et halvt år på diverse media-underholdning-ting, pengene som jeg håpet kunne gå til leilighet. Han er slett ikke dum, men det virker som han ikke klarer å se eget forbruk. Han mener han bruker lite penger, siden han sitter igjen med mer av lønna på slutten av måneden, enn jeg.

Må si jeg ble irritert da han kjøpte en dyr sykkel på pengene som han fikk fra mora "for å kjøpe møblene". (men det ordnet seg, jeg fant noe fine, brukte og billige, så det ble ikke så dyrt) Men den siste dråpen var nå, når jeg fant ut at han hadde fått feriepengene tidligere i år, og har allerede brukt de opp på dill og dall.. Så det blir nok ingen reise i år, selv om vi hadde planer om å spare litt penger til sommeren og reise til USA, pratet om det i over ett år nå, og det virket som han var like begeistret for ideen som jeg, men nei da, tydeligvis ikke. Nå er jeg nok sur, og lurer på om jeg skal reise med ei venninne istedenfor, eller vente til neste år. Men dere mener vel at jeg bør legge ut for begge for denne ferien? Bare mine feriepenger blir dessverre uansett ikke nok for USA-ferie for to..

Ja, nå kommer vi til bunn her, og jeg ser at problemet ikke er at typen min spiser mye, hehe.. (Selv om det ville gitt meg litt mer penger å rote med) Men i at han rett og slett ikke har kontroll over hvor mye han bruker.

[Gjest Gjest, gjest]

Ja, nå kommer vi til bunn her, og jeg ser at problemet ikke er at typen min spiser mye, hehe.. (Selv om det ville gitt meg litt mer penger å rote med) Men i at han rett og slett ikke har kontroll over hvor mye han bruker.

Hei du! Jeg vil gi deg en klem fordi det er IKKE lett å bo sammen med en som ikke har kontroll over pengene sine.

Ta vare på deg selv, og kom deg ut av forholdet fortere enn svint om du ser dere ikke blir enig!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde IKKE betalt for ferie for ham i akkurat denne situasjoen. Bruk feriepengene på deg selv. Han har valgt å bruke feriepengene på dill og dall og da må det være hans valg. Ta en tur med en venninne du.

Han høres ut som et ødeland som ikke helt har grep om økonomien. Han sper på forbruket med penger fra foreldrene samt arv. Lurer på hva han gjør når det tar slutt?