Samboerskap og fordeling

[Gjest Gjest_Linda_*]

Jeg og min samboer har nettopp flyttet sammen. men vi er veldig uening i det med matåpenger. vi skal spleise på dette, det er greit. han tjener over dobbelt så mye som meg, det er vi også begge klar over. Han kan til tider være veldig uøkonomisk av seg, og jeg veldig økonomisk. han liker å handle inn store innkjøp på over tusen kroner en gang i uken, og jeg liker mer sånn små handling, og kanskje et stort innkjøp en gang i mnd. Jeg mener at man normalt bruker ihvertfall 6000 kroner på mat i mnd for 2 stk, han mener MAX 4000. jeg kan ikke skjønne dette. hvordan har dere det? Og da KUN på mat og drikke i mnd hvis man spiser/lever normalt. også er det det her med en lønsing på dette, for jeg har ikke så mye penger, og jeg nekter å ende opp i minus hver mnd.

Kanskje vi skulle få oss et kort der en viss sum settes over i mnd fra hver av oss på KUN mat! da finner vi jo rimelig fort ut av hvor mye som går til mat:-)også hva vi må sette over hver mnd. gjør vi ikke? jeg vil ikke ødelegge forholdet ved å krangle om penger. jeg elsker han så høyt.

Er det mulig å få et slikt kort ?

[Gjest Gjest]

6000 kroner er MYE.

Vi setter av 1500 kroner hver på en husholdningskonto, og det holder til mat og andre ting man kjøper i matbutikker. (Hvilket vil si at vi to klarer oss med 3000 kr)

Dessuten er det vel smartere med store innkjøp enn med små, men man trenger som regel å handle litt oftere enn bare én gang i mnd.

[Gjest Gjest_Linda_*]

ok, samboeren min er glad i å spise bra mat, så er vel derfor det blir mye. f.eks var på smart club og handlet for 1200 kroner, var ikke lenger enn 4 dager det. derfor jeg syntes det blir så enormt mye. Og da mener jeg med normalt bra middager hver dag også, det blir jo 200 kroner dagen nesten. syntes 1500 kroner for mat i mnd var veldig lite pr person. hmm...

[Gjest Wildcat]

Kommer litt an på. Vi bruker omtrent 6000 kr i måneden på mat, men vi spiser veldig mye fersk fisk og rent kjøtt, sjelden farseprodukter og halvfabarikata, mye friske grønnsaker, skikkelig brød etc. Pluss litt take away i ny og ne I tillegg er vi rimelig storspiste siden begge trener mye. Har tidligere (som student) fint klart å holde matbudsjettet under 4000 kr per mnd for to pers uten å spinke og spare noe i det hele tatt, bare brukt litt enklere råvarer. Det koker ned til at det dreier seg om prioritering, de fleste jeg kjenner bruker mindre enn oss på mat.

Uansett hvilket "nivå" man legger seg på så er det stort sett alltid mest lønnsomt å planlegge ukas måltider og storhandle en gang i uka, enn å kjøpe inn litt mat hver dag.

[Gjest Samme gjest som innlegg #2]

Poenget (og problemet for mange) er at det ikke er så lett å være bevisst på hva slags mat man kjøper, hvor mye som blir brukt og hvor mye som blir kastet.

Vi er dyktige på å fryse ned mat og kjøpe "et par ekstra" av noe om vi kommer over et tilbud på et eller annet vi 100% sikkert vet vi kommer til å bruke. (Type basisvarer, hermetikk, kjøtt som kan fryses og lignende.)

Vi spiser for øvrig middag hver dag.

Noen av tingene vi gjør:

*Kutter brødet i butikken, fryser det ned og tar opp brødskiver etter behov. Lite brød går til spille.

*Bruker aldri en hel kjøttdeigpakke i matlagingen, skjærer alltid av en liten bit som fryses til senere bruk.

*Kjøper ekstra av noe om vi ser det er billig og som vi vet at vi bruker.

*Benytter oss stort sett av de billigste butikkjedene (Rema, Kiwi, Lidl...)

*Fryser ned middagsrester om det er et helt måltid igjen. Kjekt å ha om man er alene en kveld.

*Er prisbevisste.

[thumbalina]

Vi har gjort det sånn at vi setter over 3000 kr i mnd på et eget "matkort" - et bank acept kort som det ikke er visa på.... dette bruker vi kun på mat... og har et hver som går til samme konto..

vi har ellers gjort det litt "motsatt" av det mange velger.... vi har en felles konto som vi setter inn begges lønning, også setter vi over et visst beløp til personlige penger på hvert vårt visa kort... Resten går til regninger, lån etc.

vi setter over likt beløp til hver av oss, selv om vi tjener forskjellig... dette syns jeg er mest rettferdig fordi begge jobber 100% og legger like mye innsats i jobben vår.. så da syns jeg vi fortjener like mye penger å bruke på bare oss selv.... overtidspenger er utenom, da dette er penger den ene har jobbet ekstra for.. samme med bonusutbetalinger...

det eneste sambo har i mot denne ordningen er at det faktisk er jeg som tjener mest.. og han syns jeg skal ha mer å bruke på selv pga dette..... men det løser vi ved at han får lov å spandere litt på meg av og til.. da får den mannlige stoltheten sitt. =)

[Arkana]

Det er nok veldig varierende hvor mye man bruker på mat alt etter hva man spiser og hvor man handler. Selv bruker vi mellom 5000 og 6000 i mnd på dagligvarehandel og vi er to voksne. Vi handler i velassorterte (og da gjerne dyrere) butikker, kjøper ikke hel- eller halvfabrikata og spiser generelt det vi har lyst på, men det er fullstendig mulig å ha et sunt og variert kosthold for halve prisen også. Det viktigste er jo at dere to blir enige.

[Musc@t]

Småhandling som du kaller det, blir fort dyrere enn å handle inn en eller to ganger i uka, så jeg støtter nok handlemetoden til din samboer.

Ca 4000,- på mat er heller ingen problem å leve på for to voksne.

[Gjest Gjest]

Problemet for dere er vel ikke egentlig å finne ut hvor mye maten dere spiser koster, men snarer hvilket nivå dere skal legge matforbruket på? Hvis samboer ønsker at dere skal spise røkelaks og eggerøre hver frokost, drikke dyre viner og spise ute på restaurant (og dette regnes på matbudsjettet), så synes jeg han burde betale mer enn deg. Hvis du ikke har råd til å leve på den måten og han ønsker det, så bør jo han betale mer.

Jeg husker min eksmann og jeg hadde det sånn da vi var samboere. Han tjente mye mer enn meg, så hvis vi var ute og spiste eller det var noe ekstra vi skulle ha, utenom vanlig standard sunn norsk kost, så pleide han å betale det. Jeg syntes det var greit også, selvom han betalte mer, for det var noe jeg ikke hadde råd til rett og slett. Seinere i livet har vi til tider levd på bare min lønn, så i det lange løp over årene som går, tror jeg sånt jevner seg ut. I dag tjener vi omtrent like mye (men nå er vi skilt, uten at det hadde noe som helst med krangling over matbudsjettet å gjøre altså!)

[Gjest Gjest]

Småhandling som du kaller det, blir fort dyrere enn å handle inn en eller to ganger i uka, så jeg støtter nok handlemetoden til din samboer.

Ca 4000,- på mat er heller ingen problem å leve på for to voksne.

Helt enig! Vi er to studenter som bruker i underkant av 4000,- på mat i mnd. Vi handler for ca 1200-1300kr to ganger i mnd, også har vi noen hundrelapper i bakhånd til ekstra melk, brød, frukt ol dersom vi går tom for disse. Fryser ned både kylling, fisk, kjøttdeig ol. Om noe er på tilbud, kjøper vi inn ekstra av dette, og fryser ned mesteparten. I tillegg til at vi sparer penger på å handle skjeldent, slipper man jo faktisk å dra til butikken flere ganger i uka.

Vi har ofte frisk frukt, spiser masse grønnsaker og lager ordentlig mat, å vi har ingen problemer med vårt matbudskjett

[Lillros]

Vi har gjort det sånn at vi setter over 3000 kr i mnd på et eget "matkort" - et bank acept kort som det ikke er visa på

Hva er det for noe? Jeg har også vurdert å skaffe oss et ekstra bank kort, til matbudsjettet..

[Gjest Gjest_Linda_*]

Takk for svar alle sammen, er enig og uening. når man bor sammen en uøkonomisk fyr som skal ha alt mulig rart så går pengene. jeg har ihvertfall vært i banken og bestillt et slikt kort idag, så da står det jo svart på hvitt hva vi bruker i måneden, og rimelig lett å finne ut av om vi bruker mye eller lite. Jeg tar hans forslag og setter inn 1500 kroner hver til mat. så får vi se hvor fort det forsvinner når han er ute å handler:-) Menn må ha det inn med teskje. de tåler ikke alltid krtikk, skal jo bevare sin stolthet.

[Gjest *småen*]

Er det forresten alle som deler matutgiftene likt?

Jeg synes bare det virker urettferdig. Jeg veier jo nesten halvparten av samboeren min, og spiser betydelig mindre enn han. Jeg er heller ikke så opptatt av å spise kjøtt hele tiden, som han. Jeg spiser også lunsj i kantina på jobben, mens han tar lunsjpakker med seg på jobb (8 smurte brødskiver). +At han kjøper alle dusj/sjampo-sakene i dagligvarebutikker, noe som jeg aldri gjør. Altså, da blir jo hans utgifter "felles", mens mine er bare mine.

Er jeg smålig som tenker sånn? Eller kan jeg forlange å bidra mindre til matutgiftene (vi tjener rimelig likt)? Ser bare at mine matvareutgifter gikk opp i taket etter at vi har flyttet sammen..

[Gjest Gjest]

Vi veide det litt opp mot hverandre.

Han spiste mye og mer av kjøtt og fisk enn jeg gjorde. Han hadde to tenåringer en overnatting i uka og annenhver helg. En var gutt og spiste like mye som faren sin.

Jeg spiste mindre og hadde to småspiste barn som var borte en natt i uka og annenhver helg.

Fant ut at det her jevnet seg ut over tid.

Du kan jo be ham om å betale litt ekstra i måneden i mat. Argumentene har du. Dersom du ser at han bidrar mer på andre områder så hadde jeg bare latt det være.

[Olive]

Vi er studenter og bruker ca. 5000 i måneden på mat. Da kjøper vi alt vi har lyst på - mest ferskvarer og bestandig masse frukt

Handler middag og frukt ca. annenhver dag, men må innom butikken hver dag for å kjøpe brød da mannen her i huset spiser nesten et brød om dagen, og ingen av oss er noe glad i fryste bakevarer.

Vi har aldri vært noe flinke til å fordele utgifter likt, er mer sånn at det ikke spiller noen rolle hvem av oss som drar kortet på butikken, da det sikkert går opp i opp uansett.

Men i det siste har vi funnet ut at vi skal bli mer bevisste på hvor pengene våre blir av så når det kommer penger inn tar vi begge to ut 2500 kr i kontanter som vi legger i en "matlommebok" som vi nå handler med.. Hender jo selvsagt at man tar ting på kortet hvis man er en kjapp tur innom butikken og bare skal ha noe småtteri, men det aller meste blir tatt fra denne lommeboken.

Skal etterhvert få et felles kort, men syns dette var en grei måte å gjøre det på når man kartlegger

[Kptpower]

Fælt så innviklet alle her gjør det da. Vi har felles konto, felles lønninger inn, og bruker av kontoen felles, uten noe spesielt budsjett av noe slag. Så lenge vi har til lånet, og sparer litt med en gang lønningene kommer, synes jeg det ikke gjør noe om vi bruker litt ekstra / litt mindre hver måned på mat.

Slik som nå da grillsesongen kommer for fullt kan vi handle litt finere mat enn i januar f.eks., og da går jo budsjettet opp.

2 voksne er vi, og bruker mellom 3-4000 på maten

[Frey]

Er det forresten alle som deler matutgiftene likt?

Jeg synes bare det virker urettferdig. Jeg veier jo nesten halvparten av samboeren min, og spiser betydelig mindre enn han. Jeg er heller ikke så opptatt av å spise kjøtt hele tiden, som han. Jeg spiser også lunsj i kantina på jobben, mens han tar lunsjpakker med seg på jobb (8 smurte brødskiver). +At han kjøper alle dusj/sjampo-sakene i dagligvarebutikker, noe som jeg aldri gjør. Altså, da blir jo hans utgifter "felles", mens mine er bare mine.

Er jeg smålig som tenker sånn? Eller kan jeg forlange å bidra mindre til matutgiftene (vi tjener rimelig likt)? Ser bare at mine matvareutgifter gikk opp i taket etter at vi har flyttet sammen..

Djiises - hvorfor handler dere ikke da heller det dere spiser selv og har egne hyller i kjøleskap og fryser? Da er du helt sikker på at du ikke betaler noe av hans mat..

Ja, kanskje gikk matbudsjettet ditt litt opp, men hva med strømregningen? Husleien?..

[Gjest Elize]

Vi er samboere. Jeg overfører 6500kr til han som er halvparten av de faste utgiftene våre. I tillegg sparer jeg 5000kr til bryllupet. Ellers så bruker vi til av begge sine lønninger til mat og hva annet som måtte dukke opp. Blir det noe til overs når måneden er slutt så sparer vi det.

[Gjest *småen*]

Djiises - hvorfor handler dere ikke da heller det dere spiser selv og har egne hyller i kjøleskap og fryser? Da er du helt sikker på at du ikke betaler noe av hans mat..

Ja, kanskje gikk matbudsjettet ditt litt opp, men hva med strømregningen? Husleien?..

Det er jo derfor jeg ikke sier noe, og bidrar med halvparten. Jeg vil jo ikke virke kjip og smålig, nei. Husleien og andre utgifter gikk opp, de òg, jeg flyttet jo til 3-roms ifra hybel i kollektiv, også måtte han ha den dyreste og raskeste Internett, osv. Man kan jo si at kvaliteten på min bosituasjon forbedret seg, men jeg har ingen penger igjen lengre, etter at alle fasteutgifter er betalt. Som sagt, vi tjener likt, men han får mye "hjelp" fra foreldrene sine, som han bruker på forskjellige dingser, som dyr sykkel, dyre høyttalere.. Jeg har derimot ingen penger til overs, og har ikke kjøpt klær på flere måneder nå.

Leste også på Aftenposten at menn bruker i gjennomsnitt 500 kr mer på mat pr måned enn kvinner, og tror det stemmer. Og hvis jeg bidro med 500 kr mindre ti mat hver måned, det ville jo blitt 6000 pr år. Men jeg tør nok aldri å ta det opp med ham, uansett.. Jeg bare lurte, hvorfor alle andre synes at det er rettferdig å dele matutgiftene likt, når det er åpenlyst at mannfolk spiser mye mer.

[jacayl]

6000 kr til alt som handles i dagligvarebutikker (mat, drikke, blader, evt. dvd'er, annet utstyr på eks. Obs eller Maxi)

Vi er 2 voksne og 2 barn (8,4). Vi røyker ikke og drikker lite (dette har jo betydning i forhold til forbruket). Vi handler stort når vi kommer over tilbud og husker det.

Vi lever alliekvel godt.