Tilgang til personopplysninger på jobb

[Ninen]

En venninne av meg har en jobb der hun har tilgang til noen registre med personopplysninger. Her en dag satt vi og snakket, og hun fortalte at hun hadde søkt opp meg og andre venner i registeret. Til oss som var der, fortalte hun så litt om hva hun hadde funnet. Jeg ble veldig paff og sa vel ikke så mye til det. Men nå i ettertid synes jeg det er ekkelt.

Det jeg lurer på, er om det er vanlig. Ville du søkt opp venner og kjente?

[LilleBille]

Nei - liker ikke vite ting om venner og kjente som de ikke selv forteller meg.

[Gjest Helen Parr]

Dette hørtes ut som brudd på taushetsplikt.

[Ninen]

Ja, jeg synes også det virker som brudd på taushetsplikten. Men vet ikke helt hva jeg kan gjøre med det. Det hadde aldri falt meg inn å gjøre noe sånt, men så begynte jeg å lure på om det var vanlig, at det bare var jeg som var sær...

[Arkana]

Nei, det ville jeg ikke gjort. Jeg har bla. en venninne som har tilgang til strafferegistrene, men de har faktisk ikke lov å sjekke sånn uten videre, og hun sier i allefall at hun aldri har gjort det.

Jeg tenker også at hvis man først er så umoralsk at man misbruker denne tilgangen til informasjon, så bør man tenke litt over konsekvensene av å sitte på mulig forferdelig informasjon som man ikke kan gjøre noe med. Hvordan skal man f.eks. klare å forholde seg til en venn eller kjæreste man vet noe veldig negativt om? Man kan ikke si hva man har funnet, for dette er ulovlig og kan bli anmeldt, men det vil helt klart påvirket forholdet.

[Rosalie]

A) Hun har ikke lov å sjekke opp ting hun ikke har bruk for ifm. jobb

B) Hun har ikke lov til å si noe til andre

Jeg hadde gitt sjefen hennes beskjed, da jeg ser på slikt som meget alvorlig.

[Gjest Gjest]

Hva slags register er det snakk om?

Jeg synes det er stor forskjell på å sjekke opp noen i folkeregisteret og strafferegisteret for eksempel. Dessuten er det ikke sikkert en person har tilgang til alle opplysninger innenfor en bestemt base. Det finnes nemlig begrensede versjoner av de fleste baser med personopplysninger. I folkeregisteret for eksempel, kan man kun ha tilgang til fødselsdato, folkereg. adresse og tidligere adresser, men ikke tilgang til familierelasjoner (hvem du er gift med, hvem barna dine er og lignende).

Dessuten må man huske på at noen personopplysninger faktisk ikke er "hemmelige", som skattelistene er et eksempel på.

Men når det er sagt er det vel i grunn en uting å sjekke opp venner og bekjente på den måten. Både fordi man faktisk misbruker jobbens tilgang og fordi man risikerer å tilskaffe seg opplsyninger som man overhodet ikke har noe med (spesielt da sensitive opplysninger. Med sensitive opplysninger mener jeg først og fremst opplysninger i strafferegisteret, helseopplysninger og lingende.)

[Gjest Frk Åberg]

Nå vet jeg ikke hva slags jobb venninnen din har, og personopplysninger kan ha forskjellig sensitivitet, men det høres uansett ut som et brudd på taushetsplikt at hun fortalte dette til dere. Jeg vet ikke hvor ulovlig det var å sjekke folk hun kjenner, siden det sikkert avhenger av hva det er snakk om, men jeg syns det er rart at hun ikke føler at det er upassende i det minste. Det virker som mange tenker at det er opplagt at en lege eller psykolog har taushetsplikt, men at mange i andre yrker ikke har et like bevisst forhold til dette. Det har f.eks. vært flere tråder her om barnehageansatte som legger ut om navngitte barn, uten å være klar over at de bryter taushetsplikten.

[Gjest Økonom]

Det er kjempevanlig.

Har en god del venner og kjente som jobber i offentlig sektor, som kemnerkontor og fylkesskattekontor. Ettersom jeg har forstått er det helt vanlig at de sjekker opp venner og bekjente, og de som er single sjekker opp nye bekjentskaper. De skal egentlig kunne grunngi hvorfor de har vært inne på en person siden alt blir elektronisk lagret, men jeg tviler sterkt på at dette følges opp i praksis.

[Gjest Gjest]

Det er kjempevanlig.

Jeg har ikke inntrykk av at dette er "kjempevanlig" som du uttrykker det.

Og, ja, jeg jobber i en av etatene du nevner.

Jeg opplever at samtlige kollegaer tar taushetsplikten veldig seriøst. Det ville ikke ramle meg inn å dele eventuell informasjon jeg sitter på.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke inntrykk av at dette er "kjempevanlig" som du uttrykker det.

Og, ja, jeg jobber i en av etatene du nevner.

Jeg opplever at samtlige kollegaer tar taushetsplikten veldig seriøst. Det ville ikke ramle meg inn å dele eventuell informasjon jeg sitter på.

Kanskje jeg heller burde skrevet at det i hvertfall ikke er uvanlig.

Jeg vet at både på kemnerkontoret i Oslo og på fylkesskattekontoret for Oslo og Akershus er det langt i fra uvanlig. Mulig folk ikke prater høyt om det på jobb, men jeg kan love deg at samtlige ansatte i det offentlige ikke tar dette så veldig seriøst.

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg har også inntrykk av at dette er relativt vanlig. Jeg vet selv om politifolk som advarer venner og familie mot overgripere/voldsmenn i nabolaget, jeg vet om enkelte i andre offentlige etater som hjelper til med å søke opp venner. Enkelte politifolk prater også veldig løst om hvem som ble tatt i kontroll osv.

Nå kjenner jeg flere som jobber som lege/sykepleier, og har inntrykk av at akkurat denne gruppen er de som "snakker" minst.

Jeg er også overrasket over at postansatte kommenterer mye om folks post (med henvisninger til ting som står på kort eller at de nevner at familiemedlemmer er bortreist) og at feks tannlege ansatte kommenterer at feks søstra di var hos oss i går...

Så ja, det er nok mer vanlig når man sjekker litt...

[Gjest Elfrida]

Jeg skjønner at noen faller for fristelsen til å søke opp kjendiser og naboer - men jeg skjønner ikke helt at man går til det skrittet å fortelle andre om det. Det burde vært en logg i systemene slik at man kan se i ettertid hvem som har vært inne og sett dersom informasjon skulle lekke ut. At man forteller venner, bekjente, og enda verre, media, om det man har funnet ut er helt forkastelig, i tillegg til at det er brudd på taushetsplikten.

[Gjest Gjest]

Det burde vært en logg i systemene slik at man kan se i ettertid hvem som har vært inne og sett dersom informasjon skulle lekke ut.

Selvfølgelig blir det logget hvilken bruker som ser på hvilken person.

[Gjest Bolledeig]

En venninne av meg har en jobb der hun har tilgang til noen registre med personopplysninger. Her en dag satt vi og snakket, og hun fortalte at hun hadde søkt opp meg og andre venner i registeret. Til oss som var der, fortalte hun så litt om hva hun hadde funnet. Jeg ble veldig paff og sa vel ikke så mye til det. Men nå i ettertid synes jeg det er ekkelt.

Det jeg lurer på, er om det er vanlig. Ville du søkt opp venner og kjente?

Brudd på taushetsplikt er alvorlig, og det er jo tydelig at hun ikke synes det er problematisk i det hele tatt at hun gjør det heller. Jeg tror jeg ville snakket med henne om det, evt tatt det opp med sjefen hennes. Om det er "vanlig" å gjøre det er faktisk revnende likegyldig, det er ikke noe mer lovlig av den grunn.

[Gjest Gjest]

Jeg har også tilgang til store arkiver i jobben, og må innrømme at når jeg har ærender i mapper som tilhører mennesker jeg kjenner til, så legger jeg merke til innholdet, og en del av mappene inneholder svært private opplysninger.

Jeg har kun en gang snoket i en mappe, og da fikk jeg meg en lærepenge. Jeg kom over en personalmappe som tilhører en bekjent, tenkte "Oi, har han jobbet her? Når var det?", og tok den opp uten å egentlig tenke over at det jeg gjorde var galt. De fleste personalmappene her inneholder bare sånt som nesten alle har, kontrakt, et par egenmeldinger og kanskje et par sykemeldinger, men denne mappen inneholdt følsomme opplysninger om min bekjente, som han sikkert ikke ville satt pris på at noen visste om ham. Jeg syntes det var fryktelig ubehagelig å vite sånt om ham, og vil ikke snoke i mapper flere ganger.

Men jeg tar selvsagt ansvaret mitt alvorlig, og ville aldri fortalt noen om hva jeg vet hverken om dem eller om andre.

[Gjest Gjest]

A) Hun har ikke lov å sjekke opp ting hun ikke har bruk for ifm. jobb

B) Hun har ikke lov til å si noe til andre

Jeg hadde gitt sjefen hennes beskjed, da jeg ser på slikt som meget alvorlig.

Jeg rinngte sjefen til eksen til min tidligere samboer. Hun jobbet i en offentlig etat. Sjekket opp opplysninger om meg, og bruke det for det det var verdt

( egentlig ingenting, men jeg synes det var ekkelt at hun hadde masse opplysninger om meg og foreldrene mine. ) Sjefen hennes spurte meg om jeg ville anmelde forholdet. Det ville jeg ikke, men ville de skulle ta en prat med henne om taushetsplikt. I etterkant angerer jeg på at jeg ikke anmeldte det.

Hadde nok ikke gjort det samme med en venninne.

[Alison]

Det hadde ikke falt meg inn å søke opp venner og kjente. Vi har strenge regler for dette på jobben og det er en selvfølge å følge disse.

Hvis noen leter opp informasjon de har tilgang til på jobben, og i tillegg forteller dette videre, er det alvorlig brudd på taushetsplikten.

[milla-mor]

Jeg har taushetsplikt i 60 år etter jeg slutter i jobben min. Og jeg tar det kjempeseriøst. Har fått mange spørsmål om jobben min, men aldri svart på noe som går utover taushetsplikten. Den har jeg signert, og dermed lovet å holde kjeft.

Jeg sjekker ikke venner og bekjente i noen som helst lister. Offentlige, eller ei. Hvis det er noe jeg bør vite, så får de fortelle meg det.

[Gjest Ada Blûe]

Det burde vært en logg i systemene slik at man kan se i ettertid hvem som har vært inne og sett dersom informasjon skulle lekke ut.

Nå kjenner ikke jeg til noe annet enn pasientjournaler, men når det gjelder det så blir det registrert hvem som er inne og ser på opplysninger. Det er nettopp for å hindre at jeg skal gå inn og skaffe meg opplysninger om pasienter jeg ikke trenger opplysninger om, men kun av nysgjerrighet.