Stebarn

[Gjest Gjest_Pia_*]

Det nærmer seg bryllup og i den forbindelse har det dukket opp en del uforutsette utfordringer. Jeg har i et år gått og drømt om den store dagen, dagen som skal dreie seg om meg og min samboer... Trodde jeg. Det viser seg nå når de siste detaljene skal gjennomgåes at min samboer tar det som en selvfølge at hans sønn skal være med på bryllupsbildene og holde tale! Ingen av disse er naturlig for meg overhodet ettersom forholdet mellom meg og stesønn er veldig anstrengt. Stesønnen min har en unik evne til å få meg til å føle meg ubekvem og tilsidesatt og har et enormt behov for til enhver tid å vise meg at det er han og pappa som betyr noe her i verden. Stesønnen min vil gjerne vise seg frem og elsker sin egen stemme og jeg ble ganske satt ut da han sa han skulle holde tale i bryllupet - særlig ettersom vi ikke har noe godt forhold - slik jeg kjenner han blir fokus i en event tale om hvor fantastisk liv han og pappa'n hans har hatt før jeg kom inn i bildet. I tillegg synes jeg det blir for dumt når han også skal være en del av bryllupsfotograferingen. Jeg vet allerede nå at fotograferingen vil bli anstrengt og lite hyggelig - jeg slapper ihvertfall ikke av når han er i nærheten, hvordan skal bildene bli når jeg ikke kan få være meg selv naturlig og avslappet, men være usikker på hva stesønnens neste stikk skal være. Kall meg gjerne egoist, men jeg mener at jeg bør ha det bra på denne viktige dagen! Jeg mener at fokus må være på meg og samboer denne dagen, jeg trenger vel ikke også denne dagen å påminnes at han har vært gift før. Trenger råd for å håndtere situasjonen. Dette er så sårt et tema ettersom blod som kjent er tykkere enn vann.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er denne stesønnen? Bor han sammen med dere?

[Gjest Gjest]

Det høres ut som at du vil få et vanskelig ekteskap..

Din manns sønn er sannsynligvis det viktigste mennesket i livet hans, og jeg skjønner godt hvorfor han vil inkludere ham når han bringer deg inn i familien. Og sannsynligvis er det vanskelig for barnet når pappa'n hans blir glad i noen andre - men han er et barn, og du er voksen.

[Gjest Cascabel]

Er han liten mener jeg at han må bli tatt hensyn til, er han voksen stiller det seg annerledes.

[Gjest Gjest_pia_*]

Hvor gammel er denne stesønnen? Bor han sammen med dere?

Femten

[Rosalie]

Naturligvis skal stesønnen din ha en slik rolle. Huska at han er en meget viktig person i din forlovedes liv - antagelig mye viktigere enn du noen gang kommer til å bli.

[Gjest Gjest_pia_*]

Hvor gammel er denne stesønnen? Bor han sammen med dere?

Han bor hos oss annenhver helg og en dag i uken

[Gjest Gjest]

90% av alle 15-åringer ville blitt en smule atale om de fikk steforeldre. Det bedrer seg om noen år, når hormonene har "gått seg litt til". Og om han er negativ i talen, vil alle som hører på skjønne at det er på grunn av at han er 15, de vil ikke tenke at det er deg det er noe galt med.

Men om han blir utelukket fra bryllupet, og du ikke ellers prøver å ha et vennlig forhold til ham, er sjansen der for at dere aldri vil få et godt forhold, selv ikke etter at han har blitt voksen nok til å få gangsynet tilbake.

[Gjest Gjest_pia_*]

90% av alle 15-åringer ville blitt en smule atale om de fikk steforeldre. Det bedrer seg om noen år, når hormonene har "gått seg litt til". Og om han er negativ i talen, vil alle som hører på skjønne at det er på grunn av at han er 15, de vil ikke tenke at det er deg det er noe galt med.

Men om han blir utelukket fra bryllupet, og du ikke ellers prøver å ha et vennlig forhold til ham, er sjansen der for at dere aldri vil få et godt forhold, selv ikke etter at han har blitt voksen nok til å få gangsynet tilbake.

Ja du har nok rett i det, men synes det kan være litt dumt for stemningen. Vil sitte med gode og varme følelser denne dagen og han vet hvordan han kan såre meg og det er gjerne noe jeg ville unngå denne dagen.

Det er ikke til hensikt å utelukke han fra bryllupet, men jeg vil ikke at det er han som står i fokus denne dagen og samtidig vil jeg ikke gå på vakt for hva det neste er. Han blir sur selv når vi er på ferie og vi spør om han kan ta bilde av meg og samboeren min...hvordan skal han da takle å ikke være midtpunkt under vår bryllupsfotografering og i det hele tatt hvordan skal jeg klare å unngå at han forsurer stemningen under fotograferingen?

[Humleblomst]

Jeg kan faktisk ikke tro at denne mannen vil gifte seg med deg hvis du er så negativ til en så viktig del av ham (hans sønn). Jeg ville aldri klart å gifte meg med en som ikke hadde akseptert mine barn, og jeg har faktisk ikke fått disse barna enda engang. Du virker også sykelig sjalu siden du sier at du "trenger vel ikke også denne dagen å påminnes at han har vært gift før" og i tillegg ikke kan akseptere at din forlovedes sønn også har en viktig plass i livet til din fremtidige mann. Jeg synes du skal finne en måte å bearbeide det som har ført til at du er så sjalu, jeg. Hadde du syntes det var ok om din fremtidige mann ville ekskludere dine barn, hvis du hadde noen?

Angående bryllupet er det eneste jeg synes du kan ha krav på, at dere tar et bilde av bare dere to også. Og det er ikke nødvendigvis det som skal henge på veggen, der synes jeg stesønnen bør være med. Guttungen er redd for at du skal stenge ham ute av livet til faren, og det er nettopp det du gjør. Så klart han motarbeider deg! Så jo mer du motarbeider stesønnen din, jo mer motarbeider stesønnen deg. Så enkelt er det. Og det er du som er den voksne! Dessuten kan jeg love deg at ekteskapet ikke kommer til å vare særlig lenge når du "rynker på nesen" hver gang din stesønn blir nevnt, før eller siden går mannen lei av din barnslige oppførsel, og da går han nok fra deg.

Jeg tror helt oppriktig at hvis du bare hadde sluppet denne gutten inn i livet ditt, hadde han kunnet gi deg mye glede. Men det tar nok litt tid, sånn som det ser ut nå ihvertfall...

[LilleMy28]

Du gifter deg ikke med en mann...., men med en mann som har en sønn, han får du med på kjøpet, sånn er det bare...

[Hønemora]

Forstår situasjonen din e ganske so vanskeli... He sjøl vore/e i samme situasjon, men min bonus son e berre 7 år... Men før når han budde kun annakavr helg me oss, so følte ej de va rimeli anstrengt mylla mej å han. So plutseli en dag skulle han flytte til oss, å forholde vore va ikkje noke å rope hurra for... De heile endte me mykje krangling mylla mej å min kjære.. :gråte:

HELDIVIS!!! Fekk ej litt vett i skallen å fann ut at om ej skal kunne dele live me mannen i mitt liv, so må ej berre prøve å komme i gotone me sonen... He hatt våra krangla, men litt etter litt he forholde våra blomstra....

Vi som he fonne oss ektemake/sambuara/kjærsta me bagasje vil ALDRI komme først i rekka, steike hardt å svelge, men trøsta mej me de at den dagen ej kanskje blir mamma, so veit ej kanskje korleis han føle de....

I dag gler ej mej noke vanvitti til vi 3 skal feire bryllupe, der bonus sonen min he fått den store oppgave me å være ringbærar... Han teke oppgåva seriøst, å han he sagt at pappa må være me na på butikken for å kjøpe diamantring til mej... For de veit han nemli at jente lika :rødme:

Fotografering skal han være me på, utnytta fotografen å lete ho ta bilde ta ta far å son... Blir fint å rammme de inn, å henge den på romme has

Hadde ej vore dej, hadde ej nok svelgt dei store kamelane, prøvd å bli litt meir venn me na, å sjå på de som at du kanskje fe ett bedre/kjekkare bryllupe, å forhåpentli vis ett kjekt liv me ektemann å bonus son

Endret 10. mai 2008 av ainajuli2008

[Gjest Gjest_pia_*]

Forstår situasjonen din e ganske so vanskeli... He sjøl vore/e i samme situasjon, men min bonus son e berre 7 år... Men før når han budde kun annakavr helg me oss, so følte ej de va rimeli anstrengt mylla mej å han. So plutseli en dag skulle han flytte til oss, å forholde vore va ikkje noke å rope hurra for... De heile endte me mykje krangling mylla mej å min kjære.. :gråte:

HELDIVIS!!! Fekk ej litt vett i skallen å fann ut at om ej skal kunne dele live me mannen i mitt liv, so må ej berre prøve å komme i gotone me sonen... He hatt våra krangla, men litt etter litt he forholde våra blomstra....

Vi som he fonne oss ektemake/sambuara/kjærsta me bagasje vil ALDRI komme først i rekka, steike hardt å svelge, men trøsta mej me de at den dagen ej kanskje blir mamma, so veit ej kanskje korleis han føle de....

I dag gler ej mej noke vanvitti til vi 3 skal feire bryllupe, der bonus sonen min he fått den store oppgave me å være ringbærar... Han teke oppgåva seriøst, å han he sagt at pappa må være me na på butikken for å kjøpe diamantring til mej... For de veit han nemli at jente lika :rødme:

Fotografering skal han være me på, utnytta fotografen å lete ho ta bilde ta ta far å son... Blir fint å rammme de inn, å henge den på romme has

Hadde ej vore dej, hadde ej nok svelgt dei store kamelane, prøvd å bli litt meir venn me na, å sjå på de som at du kanskje fe ett bedre/kjekkare bryllupe, å forhåpentli vis ett kjekt liv me ektemann å bonus son

Takk for fine ord!

Jeg hadde det også mye lettere da han var 10 og kanskje hadde det vært lettere om vi giftet oss da han var yngre. Det er spesielt det siste året etter han fikk vite om bryllupet at det har blitt virkelig ille. Skal snakke litt med fotografen om han har noen tips i denne situasjonen også..

[Hønemora]

Vil nok tru de pga at han fasktisk e sjalu på dej... På at du no skal gifte dej me na, å kanskje han trur at han ikkje blir vikti i faren sitt liv... Sånn hadde nok muligens ej reagert hadde en av mine foreldre gifta sej...

he far å son aktiviteta som berre dei to e på? Kanskje en litt tabu alder når enn e 15, men de vil kanskje hjelpe på eventuelle sjalusi

[Gjest Gjest_pia_*]

Vil nok tru de pga at han fasktisk e sjalu på dej... På at du no skal gifte dej me na, å kanskje han trur at han ikkje blir vikti i faren sitt liv... Sånn hadde nok muligens ej reagert hadde en av mine foreldre gifta sej...

he far å son aktiviteta som berre dei to e på? Kanskje en litt tabu alder når enn e 15, men de vil kanskje hjelpe på eventuelle sjalusi

De gjør stort sett alt sammen bare de to, når han er hos oss. Vi kan ikke engang gå i butikken alle tre. De reiser også på ferier og helgeturer bare de to nå. Sist vi var på ferie sammen hadde vi en dag der de var sammen og jeg var alene og da dreide resten av ferien seg om den ene dagen de hadde vært sammen bare de to. Men jeg forstår ikke hvorfor han skal oppføre seg slik når jeg ikke er en hindring mellom de. Hvis jeg kommer med forslag til aktiviteter, filmer, kinobesøk, restaurantbesøk...hva det enn skulle være blir jeg alltid nedstemt, hvis faren likevel ønsker at vi skal gjøre noe av det jeg foreslår så blir stesønnen bare sur. Så dette er ikke så lett...

[Jade]

Vi skal ha sønnen vår med på noen av brudebildene. Hvis min forlovede ikke hadde vært barnefaren, skulle han likevel vært med. Men det er bare på noen få. På de fleste skal vi være alene på. Det er trossalt brudebilder, ikke familiebilder. Ikke gå fra fotografen uten å ha tatt bilder av KUN dere to! Jeg synes det er veldig dumt hvis sønnen hans ikke får være med på noen bilder, men ENDA verre hvis mannen din ikke går med på å ta noen (de fleste) med KUN dere to. Og selvsagt skal det kun være dere to på takkekort-bildene.

Jeg synes det er rart at du ikke vil at mannen din sin sønn skal få holde tale. Bare det alene får meg til å tro at du ikke VIL prøve å få det til å fungere mellom deg og stesønnen din. Hadde du likt en evt. steforelder hvis du hadde blitt ekskludert fra bryllupet på den måten? Han er fortsatt barn, du er voksen. Det er ditt og mannen din sitt hovedansvar for å få det til å fungere. Jeg går utifra at mannen din skjønner bekymringene dine, og snakker med sønnen sin om at han ikke må si noe dumt i talen sin.

Hvis faren merker at du ikke liker sønnen hans, så er det kanskje ikke så rart at de to drar på ting alene?

Klart sønnen er glad i faren sin. Klart faren hans er det viktigste i verden for han - og omvendt. Han blir ikke automatisk like glad i deg, og ihvertfall ikke med det samme, midt i den alderen. Ihvertfall ikke når han møter en vegg av sjalusi.

[Betsy]

Er det virkelig normalt at store barn blir med på bryllupsfotografering når foreldrene eller en av de gifter seg?

Jeg kan forstå at småbarn er med på noen av bildene, men barn helt opp i femtenårsalderen...?

:klø:

[Gjest Gjest_pia_*]

Er det virkelig normalt at store barn blir med på bryllupsfotografering når foreldrene eller en av de gifter seg?

Jeg kan forstå at småbarn er med på noen av bildene, men barn helt opp i femtenårsalderen...?

:klø:

Jeg vet ikke hva som er vanlig...trodde jo ikke dette var et alternativ i utgangspunktet, men som sagt...

Gutten er allerede litt høyere enn faren så det er jo ikke akkurat et lite "barn" på femten det er snakk om. Tar imot råd og tips fra andre.

[estrella]

Eller så kan du gjøre slik som min far og stemor gjorde. De giftet seg i Thailand. Tok med seg småttisene på 3 og 5. Jeg og broder var her i Norge.

Jeg er muligens 18 år, men hun har vært en del av mitt liv i 9 år og det at de gjorde det på den måten, det var bare dårlig gjort.

Så for all del, ikke utelat din forlovedes sønn. Han vil bare bli såret! Men du skriver at du ikke føler deg komfortabel i hans nærvar? Jeg var nok ganske ala din stesønn i begynnelsen med min stemor. Her hadde jeg hatt og broren min hatt pappa helt for oss selv siden han og mamma gikk fra hverandre(da var jeg 2 år), så kommer det plutselig en kjæreste inn i bildet. Hyggelig var hun også! Ikke vandt med barn, men hun prøvde. Jeg var så frekk mot henne. Ikke direkte, men var hun hos pappa så nektet jeg å dra på besøk o.l

Kanskje han føler slik overfor deg? Her kommer du, en hyggelig dame inn i hans pappas liv.

Nå etter 9 år har jeg godtatt det for lenge siden. Men når jeg ble utelatt fra bryllupet ble jeg veldig skuffet. Ikke hold hans sønn utenfor. Ja, han kommer i bryllupet, men la han få holde en tale. La han vise hvor glad han er i faren sin(og deg, selv om han helt sikkert gjør alt for å ikke vise det for tydelig :gjeiper: , man kan ikke være gutt og 15 år å vise slikt). La han få være med på et bilde eller to hvis faren vil det.

[Gjest Gjest_pia_*]

Eller så kan du gjøre slik som min far og stemor gjorde. De giftet seg i Thailand. Tok med seg småttisene på 3 og 5. Jeg og broder var her i Norge.

Jeg er muligens 18 år, men hun har vært en del av mitt liv i 9 år og det at de gjorde det på den måten, det var bare dårlig gjort.

Så for all del, ikke utelat din forlovedes sønn. Han vil bare bli såret! Men du skriver at du ikke føler deg komfortabel i hans nærvar? Jeg var nok ganske ala din stesønn i begynnelsen med min stemor. Her hadde jeg hatt og broren min hatt pappa helt for oss selv siden han og mamma gikk fra hverandre(da var jeg 2 år), så kommer det plutselig en kjæreste inn i bildet. Hyggelig var hun også! Ikke vandt med barn, men hun prøvde. Jeg var så frekk mot henne. Ikke direkte, men var hun hos pappa så nektet jeg å dra på besøk o.l

Kanskje han føler slik overfor deg? Her kommer du, en hyggelig dame inn i hans pappas liv.

Nå etter 9 år har jeg godtatt det for lenge siden. Men når jeg ble utelatt fra bryllupet ble jeg veldig skuffet. Ikke hold hans sønn utenfor. Ja, han kommer i bryllupet, men la han få holde en tale. La han vise hvor glad han er i faren sin(og deg, selv om han helt sikkert gjør alt for å ikke vise det for tydelig :gjeiper: , man kan ikke være gutt og 15 år å vise slikt). La han få være med på et bilde eller to hvis faren vil det.

Ja det synes jeg var trist. Det hadde ikke vært noe alternativ for meg og heller ikke for min samboer.

Det kan jo være jeg kan få ordnet noe slik at han kan være med i begynnelsen eller slutten av fototgrafering, men ikke være tilstede hele tiden slik at vi slipper den litt spente stemningen under hele fotograferingen.

Når det gjelder talen tror jeg kanskje det beste er at forloverne eller toastmasteren kan hjelpe til litt slik at de kanskje kan være med å "styre" stemingningen litt.... vet ikke hvordan, men det er kanskje en bedre løsning enn at jeg gjør noe mer ut av det....